Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vold i nære relasjoner
Forståelser, konsekvenser og tiltak
Kristin Skjørten , Elisiv Bakketeig , Margunn Bjørnholt & Svein Mossige (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 11-12)
av Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige
Åpen tilgang
(side 13-29)
av Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige
SammendragEngelsk sammendrag

I dette innledende kapittelet presenterer vi noen sentrale utviklingstrekk på feltet vold i nære relasjoner. Målsettingen er å vise at dette er et felt i bevegelse – som også er bokens røde tråd. Over tid har vi fått en mer pluralistisk forståelse av volden. Det har også vært en stor økning i hjelpetiltak og en bevegelse fra frivillig arbeid mot offentlig styring av tiltakene. I tillegg har vi fått mer oppmerksomhet på forebygging og kontroll. Gjennom bokens kapitler presenteres ny forskning som belyser denne utviklingen på voldsfeltet.

This introductory chapter presents the developments in the changing field of violence in close relationships, a leitmotif in the book. Over time, we have gained a more pluralistic understanding of the violence. It has also been an increase in aid measures, as well as a movement from voluntary work towards public running of services. Moreover, there has been an increased focus on prevention and control. New research, shedding light on this development, is presented through the chapters of this book.

Del I Forståelser, konsekvenser og omfang av vold
Åpen tilgang
(side 33-48)
av Margunn Bjørnholt
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet diskuterer hvordan ulike måter å forstå og måle vold i parforhold på har konsekvenser for kunnskapsproduksjon, politikk og samfunnets håndtering av volden. Hvordan man forstår volden, vil ha konsekvenser for hvilke fagmiljøer og sosiale grupperinger som tar ansvar for og involveres i arbeidet mot vold, og for fordeling av ressurser. Kapitlet argumenterer for at vold i parforhold fortsatt bør forstås som et likestillingsproblem, samtidig som også andre perspektiver, som helseperspektiv og rettslige perspektiver er viktige.

This chapter discusses how different ways of understanding and measuring violence have consequences for knowledge production, politics and society’s handling of violence. Different understandings influence which professions and social groups that take responsibility for and are involved in the work against violence and the allocation of resources. The chapter argues that intimate partner violence should be seen as a gender equality problem, while other perspectives, including a health perspective and a legal perspective are also important.

Åpen tilgang
(side 49-66)
av R. Elise B. Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Erfaringer og syn på kvinnelig omskjæring endres fra å se på det som et nødvendig inngrep som bekrefter tilhørighet og identitet, til en erfaring av kjønnslemlestelse som et destruktivt og smertefullt overgrep ved migrasjon til Norge. Denne endringen drives frem av en gjenopplevelse og refortolkning av smerten ved omskjæring. Samtidig bremses denne endringen av sosiale forventninger til praksisens kulturelle mening knyttet til kvinners dyd og ærbarhet. Disse sosiale forventningene og praksisens kulturelle mening fører til motstand mot et kirurgisk inngrep som kan minske konsekvensene av omskjæring.

Experiences and perceptions of female genital mutilation/cutting change with migration to Norway, from a necessary procedure confirming identity and belonging, to destructive and painful abuse. The change is driven by a recollections and reinterpretation of the associated pain. This change is however obstructed by social expectations concerning the cultural values underlying the practice, concerning women’s virtue. These expectations result in a resistance to reparative surgeries that can alleviate many consequences of the practice.

Åpen tilgang
(side 67-85)
av Malin Pedersen Kvaale og Svein Mossige
SammendragEngelsk sammendrag

Selvskading blant unge med søkelys på dem som har volds- eller overgrepserfaringer, er tema for kapitlet. Det er basert på et kvalitativt datamateriale, hva unge selv forteller om egen selvskading. Det finnes få kvalitative studier av egenopplevd selvskading blant ungdom. I denne studien ser vi at selvskadingen er knyttet til vanskelige livserfaringer, og at den bidrar til en form for affektregulering. Mange av de unge opplever en hjelpeløshet overfor ytre omstendigheter som vold, mobbing eller konfliktfylte nære relasjoner og indre uhåndterlige tanker og følelser. Studien støtter opp om sammenhengen mellom opplevd vold og selvskading påvist i flere studier.

We explore self harm among young people exposed to violence or sexual abuse. The study is based upon qualitative data where young people narrate about their self harm. Few qualitative studies about this topic have been done. The self harm is connected to difficult experiences and has an important function as affect-regulation. The study lends support to an association between exposure to violence and self harm.

Åpen tilgang
(side 86-104)
av Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth
SammendragEngelsk sammendrag

Ved å ta utgangspunkt i seksuell vold som en sentral del av vold i parforhold tydeliggjør kapitlet kjønnsdimensjonen i partnervold. Gjennom et møte mellom normative forståelser av etiske seksuelle relasjoner og kvinners erfaringer med et spekter av seksuell vold utvikles en typologi for å begrepsfeste og fordype forståelsen av seksuell vold i parforhold. Teorier som begrepsfester seksuell vold i andre kontekster og relasjoner, viser seg fruktbare for å forstå vold i parforhold som kjønnet fenomen.

By focusing on sexual violence as a central part of intimate partner violence (IPV), this chapter elucidates the gender dimension of IPV. Through a meeting between normative understandings of ethical sexual relations and women’s experiences, a typology is developed to conceptualize and deepen the understanding of sexual violence in intimate relations. Theories that conceptualize sexual violence in other contexts and relationships proved helpful in understanding IPV as a gendered phenomenon.

Åpen tilgang
(side 105-123)
av Svein Mossige og Lihong Huang
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet ser vi på forekomsten av ungdoms utsatthet for flere ulike negative erfaringer som vold og overgrep. Internasjonalt foreligger det noe forskning om dette temaet, mens vi i Norge vet relativt lite om hvilke erfaringer ungdom har med å være utsatt for flere ulike typer alvorlige hendelser. Mange begreper anvendes i forskningslitteraturen om det at barn og unge har blitt utsatt for mer enn én form for vold: poly-viktimisering, multi-viktimisering og kumulativ viktimisering hvor poly-viktimisering er det vanligste. Vi har valgt å bruke begrepet reviktimisering. Et viktig funn i studien var at vi så en betydelig økning i rapportering av angst og depresjon for hver form for utsatthet som kommer i tillegg til den eller de belastningene som gjelder fra før. For hver ny erfaring med belastende hendelser blir et individ mer sårbart for å bli gjenstand for nye skadelige hendelser og for å pådra seg ytterligere mentale helseproblemer.

The term multiple victimization indicates that different victimization types tend to co-occur. The term is relatively new but has been found to be relevant due to its emphasis on cumulative trauma showing that there is a strong and linear relationship between poly-victimization and mental health over both the short and long term among adolescents. In this study we found that the prevalence of poly-victimization among Norwegian youth is comparable to that found among youth in other western countries. The study also confirmed the linear relationship between the prevalence of poly-victimization and the level of mental health problems For each new experience of adversities there was a significant increase in the level of reported mental health problems.

Åpen tilgang
(side 124-140)
av Astrid Sandmoe
SammendragEngelsk sammendrag

Studien om vold mot eldre viste at mellom 5 og 7 % hadde voldserfaring det siste året, og at utøver var i nær relasjon i ni av ti tilfeller. Personer utsatt før 65 år hadde en betydelig risiko for å bli utsatt også i alderdommen. Det var klar sammenheng mellom utsatthet for vold, helse og funksjonsnivå.

The study of violence against elderly showed that between 5 and 7 % had experienced violence in the last year and that perpetrator was in close relationship to the elderly in nine out of ten cases. Those exposed before 65 years had a significant risk of revictimization. There was a clear correlation between exposure to violence, health and level of functioning.

Del II Hjelp og kontroll
Åpen tilgang
(side 143-158)
av Ingrid Smette, Anja Bredal og Kari Stefansen
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet belyser vi hvilke roller sivilsamfunnet har hatt i framveksten av «voldsfeltet» fra midten av 1970-tallet og fram til i dag. Mens kamprollen var utpreget i starten, ser vi i dag et tett samarbeid mellom sivilsamfunnet og myndighetene og en høy grad av konsensus om problemforståelser og hva som er gode løsninger. Samforståelsen gir legitimitet og kraft til arbeidet for å bekjempe volden og hjelpe utsatte, men kan samtidig være hemmende for kritikk og nytenkning.

The chapter explores the role of NGOs and the civil sector in the development of public policies against violence in close relationships from the 1970s until today. While activism characterized the first phase, the present policy field is characterized by extensive collaboration between the civil sector and the state and a high degree of consensus in terms of problem definitions and ideas about good solutions. This gives legitimacy and power to the anti-violence work, but may also impede new thoughts and initiatives.

Åpen tilgang
(side 159-177)
av Tonje Gundersen og Camilla Vislie
SammendragEngelsk sammendrag

Personer med funksjonsnedsettelser har opp mot tre ganger så høy risiko for å utsettes for vold sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig er det færre som henvender seg til hjelpeapparatet, og volden synes vanskeligere å oppdage. I dette kapitlet viser vi hvordan det å ha en funksjonsnedsettelse kan innebære individuelle barrierer mot å oppsøke hjelp. Vi ser også på betydningen av strukturelle barrierer i form av manglende kunnskap og oppmerksomhet om problematikken i hjelpetjenesten. Vi diskuterer hvordan slike barrierer kan reduseres, slik at voldsutsatte med funksjonsnedsettelse kan få et likeverdig tilbud.

People with disability have a greater risk of being victims of violence compared to the general population. However, fewer seek help and the violence seems harder to uncover. Possible reasons for this is the topic of this chapter. We shed light on two main reasons, one is how having a disability may represent an individual barriers for seeking help, and the other is how ignorance and lack of knowledge in help services become a structural barrier. We discuss hos such barriers can be reduced in order to achieve equal services.

Åpen tilgang
(side 178-194)
av Lotte C. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet ser jeg nærmere på det som må kunne betegnes som en ny profesjonell praksis innenfor voldsarbeid, nemlig barnehusrådgiveres arbeid i saker som kommer til barnehus. Jeg foreslår å begrepsfeste rådgivernes arbeidspraksis som mellomromsarbeid. I det legger jeg en spesielt kontekstsensitiv måte å arbeide på som dreier seg om å kompensere for hull og mangler i det tilbudet barnet har og får, for å bedre ivaretakelsen og skape sammenheng mellom instansene og tiltakene barnet må forholde seg til etter en politianmeldelse.

This chapter looks at the working practices of clinical social workers, working as advisors at Norwegian children’s houses/Barnahus. In order to describe the content and meaning within the working practices I observe, I suggest the term ‘interstitial work’. Interstitial work refers to a way of working where the purpose is to identity and compensate for gaps and shortcomings in the system the child must deal with after a police report, in order to improve the care and to create a connection between the different instances and measures.

Åpen tilgang
(side 195-214)
av Kristin Skjørten
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapittelet handler om domstolenes bruk av tilsyn ved samvær. I foreldretvister om samvær med barn aktualiseres spørsmål om tilsyn blant annet i saker der det er risiko for at barn kan utsettes for skade eller fare ved samvær, eller der foreldre har behov for veiledning under samvær. Gjennomgang av rettspraksis for lagmannsrettene viser en markant økning i bruk av tilsyn. Hva kjennetegner saker hvor retten fastsetter tilsyn ved samvær, og hvordan begrunnes dette?

This chapter will focus on the courts’ use of the legal provision of supervised contact with children in cases of parents’ disputes. In such disputes about contact with children the question of supervision is made relevant when the child is at risk of being harmed, or when the parents are in need of guidance during contact with the child. A review of legal practice from the Courts of Appeal shows a significant increase in the use of supervision. What characterizes cases in which supervision in contact with the child is decided? And how is it justified?

Åpen tilgang
(side 215-232)
av Yngvil Grøvdal
SammendragEngelsk sammendrag

Tittelen på politiets kampanje Hvor lite skal du finne deg i? og informasjonen om kampanjen antydet at politiet er et lavterskeltilbud for samlivsproblemer. På kampanjens hjemmeside var imidlertid oppmerksomheten rettet mot alvorlig vold. Målet med kampanjen var å få flere til å anmelde vold i parforhold, men lite tyder på at målet ble nådd. Utfordringene ved å anvende en informasjonskampanje i denne sammenhengen, skyldes ikke minst at vold i parforhold er et komplekst sosialt problem.

At first sight the police campaign Where do you draw the line? appeared to present the police as a low-threshold service for love-relation problems. However, on the campaign homepage attention was drawn to serious violence. The authorities aimed to make more people report intimate partner violence to the police, but this goal does not seem to have been achieved. The result indicates that the impact of information campaigns on complex social problems like intimate partner violence is questionable.

Åpen tilgang
(side 233-250)
av Jane Dullum
SammendragEngelsk sammendrag

Beskyttelsestiltaket besøksforbud ble innført i norsk rett i 1995. Formålet med bestemmelsen er å beskytte særlig ofre for vold i nære relasjoner mot vold, trusler og trakassering. Kapittelet viser at måten besøksforbudsbestemmelsen praktiseres og håndheves av påtalemyndigheten på, fører til at bestemmelsen på flere områder ikke fungerer i tråd med lovgivers intensjoner. Kapittelet peker på noen grunner til at det er slik.

The Norwegian measure Protection order was introduced in Norwegian law in 1995. The purpose of the provision is to protect victims of domestic violence from violence, threats and harassment. The chapter discusses to what extent the provision works in line with the legislator’s intentions, and the eventual reasons for eventual deficiencies in police practices.

Åpen tilgang
(side 251-269)
av Elisiv Bakketeig og Jane Dullum
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet belyser hvordan voldsutsatte stiller seg til spørsmålet om straff av utøver, og hvilken betydning fornærmedes innstilling kan ha for rettsapparatets behandling av saken. Relasjonen mellom partene, men også storfamilien fremstår som viktige påvirkningsfaktorer for utsattes innstilling. Den totale bevissituasjonen i saken fremstår som viktigere for utfallet enn den utsattes innstilling til straff av utøver. Dataene er et underutvalg av 23 straffesaker om partnervold anmeldt i 2014 og inngår i en større studie.

This chapter address the victims’ attitude related to prosecution of the defendant and what influence this might have for the case in the penal system. The relationship between the parties but also with their extended families seems to be important influential factors regarding the victims’ attitude. The total evidential situation seems to be more important for the case outcome than the attitude of the victim. The data enclose a subsample of 23 criminal cases of domestic violence reported in 2014 and is part of a larger study.

Åpen tilgang
(side 270-286)
av Mia Cathrine Myhre, Frode Syringen og Else-Marie Augusti
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien kartla helse og traumesymptomer hos 75 barn og unge som hadde opplevd vold og seksuelle overgrep og kom til oppfølging ved Statens Barnehus Oslo. Vi fant at mange hadde fysiske og psykiske symptomer og dessuten andre traumeerfaringer i tillegg til den aktuelle politisaken. En systematisk kartlegging kan gi grunnlag for videre oppfølging i barnehuset, råd og anbefalinger til foreldre og hjelpeapparatet rundt barna, og for mer presise henvisninger til rett hjelpeinstans.

This study assessed health and trauma symptoms in 75 children and adolescents who have experienced violence and/or sexual abuse, and admitted such experiences in police interviews. Physical and sexual abuse experiences were associated with somatic and mental health symptoms. Experiences of other potential traumatic events in addition to the current case were common. A systematic assessment of abused children can provide a valuable foundation for future follow-up.

Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som:

Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem?

Hva er seksuell vold i parforhold?

Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte?

Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp?

Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg?

Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av
vold i nære relasjoner?


Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister?

Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt?

Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet?

Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse?

Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.

Kjøp papirutgaven her (print on demand)
Kristin Skjørten

Kristin Skjørten (f. 1958) er forsker I ved NKVTS og professor II ved Institutt for offentlig rett, UiO. Skjørten har utgitt flere bøker og en rekke artikler innen barnerettslige, rettssosiologiske, familiesosiologiske og kriminologiske emner.

Elisiv Bakketeig

Elisiv Bakketeig (f. 1966) er cand.jur. og dr.philos. i kriminologi, er forsker ved NOVA, OsloMet og leder NOVAs voldsprogram med Stefansen og Bredal. Bakketeig har forsket på hvordan velferds- og rettssystemet håndterer vold og overgrep i en årrekke.

Margunn Bjørnholt

Margunn Bjørnholt (f. 1958), forsker I, NKVTS, forsker på vold i parforhold, likestilling og migrasjon. Aktuelt arbeid: Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference? Journal of Gender-Based Violence, med O.K. Hjemdal.

Svein Mossige

Svein Mossige (f. 1949), professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er også forsker ved Nova. Utdannet psykolog og dr.psychol. fra Universitetet i Oslo. Har gjennomført flere forskningsprosjekter om vold og seksuelle overgrep, om omfang, ytringsformer, forståelse og håndtering, og innen pediatrisk psykologi. Svein Mossige er spesialist i klinisk psykologi med klinisk erfaring fra terapeutisk arbeid med barn, ungdom, familier og voksne.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon