10.1 Innledning

I dette kapitlet vil vi oppsummere det vi anser for å være de aller viktigste funnene fra våre analyser av TIMSS 2015-dataene. Vi har valgt å fokusere på et begrenset antall temaer, og disse vil bli drøftet i fire delkapitler, hvor temaene følger nivåene i figur 10.1¹Denne figuren er identisk med den som ble presentert i kapittel 1.12.. Delkapitlene vil handle om 1) Elevenes læringsutbytte, 2) Skolemiljø og skoleledelse, 3) Lærere og deres undervisning, og 4) Elevenes hjemmebakgrunn og likeverd i norsk skole.

Figur 10.1 Modell for våre analyser i denne boka.

10.2 Læringsutbytte: prestasjoner og faglig motivasjon i TIMSS 2015

I tabell 10.1 har vi sammenholdt resultatene i matematikk og naturfag for Norge og referanselandene i TIMSS 2015, for begge populasjoner. Som tabell 10.1 viser, presterer norske elever i populasjon 1 på et høyt nivå i realfagene. Særlig er resultatene i matematikk svært gode. Her skårer de norske elevene signifikant høyere enn elevene i alle referanselandene, bortsett fra England. Også for naturfag i populasjon 1 er resulatene for Norge gode. De norske resultatene for populasjon 2 kan karakteriseres som middels bra i et europeisk perspektiv. I matematikk skårer de norske elevene signifikant bedre enn de svenske, men ikke signifikant forskjellig fra England og USA. I naturfag skårer de norske elevene signifikant svakere enn elevene i alle de aktuelle referanselandene.

I PISA, som måler elevenes kompetanse i matematikk, naturfag og lesing på 10. trinn, har de norske resultatene i naturfag og matematikk ved de siste undersøkelsene vært i underkant av gjennomsnittet for OECD-landene (Kjærnslie & Olsen, 2013). At norske elever på ungdomstrinnet skårer middels bra i realfag i et europeisk perspektiv, er derfor godt dokumentert. Elevenes motivasjon på alle fire trinn i TIMSS 2015 er høy i et internasjonalt perspektiv, men synker kraftig fra 4. til 9. trinn. Sett i lys av de gode resultatene som nå er presentert for barnetrinnet, kan det derfor synes å være en stor utfordring for norsk skole å forsøke å styrke elevenes læringsutbytte i realfagene på ungdomstrinnene. I de neste delkapitlene vil vi presentere funn fra våre analyser som viser faktorer som henger sammen med økt læringsutbytte.

10.3 Skolemiljø og skoleledelse – sammenhenger med prestasjoner

Under det øverste nivået i figur 10.1, som her kalles Skole-/institusjonsnivå, fant vi at skolemiljø har positiv sammenheng med elevenes læringsutbytte. Resultatene av analysene indikerer at et godt læringsmiljø og høy grad av trygghet og orden har positiv sammenheng med elevenes læringsutbytte i realfag, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Skoletilhørighet og fravær av mobbing har størst betydning for gode prestasjoner i realfag på 9. trinn. Rektors utdanning, som inngår i dimensjonen skoleledelse, viste seg å ha en positiv sammenheng med prestasjoner på skolenivå på 9. trinn, men ikke på 5. trinn²At noen faktorer henger sammen med gode prestasjoner på bare ett av trinnene, kan ved første øyekast virke litt merkelig. Her er det imidlertid verdt å merke seg at vi bare rapporterer funn som oppfyller strenge krav til signifikansnivå. Dermed kan vi ende opp med å rapportere at en bestemt faktor bare har positiv sammenheng med prestasjoner på for eksempel 9. trinn, og ikke på 5. trinn.. Våre funn tyder videre på at så godt som alle aspekter av skolemiljø har blitt bedre i norsk skole i perioden 2011–2015. TIMSS viser at Norge nå er et av landene med best skolemiljø av alle landene som deltar i denne studien.

10.4 Lærere og deres undervisning – sammenhenger med læringsutbytte

Neste nivå i figur 10.1 inneholder konstruktene lærerkompetanse og undervisningskvalitet. Analysene utført i kapittel 6 viser at læreres fagspesialisering i naturfag og faglig og fagdidaktisk trygghet som lærer har en sterk og positiv sammenheng med deres undervisningskvalitet. I kapittel 7 og 8 fant vi så at undervisningskvalitet har en signifikant og positiv sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon i matematikk og naturfag. Elever som har lærere som har en god klasseromsledelse, som opptrer støttende, som er klare og tydelige i sin undervisning og gir elevene faglige/kognitive utfordringer, tenderer til å ha bedre læringsresultater enn elever som ikke har slike lærere. I naturfag er det lite forskning på sammenhenger mellom undervisningskvalitet og prestasjoner internasjonalt, og så godt som ingenting er tidligere gjort på dette feltet i Norge³Unntaket er små casestudier.. Våre resultater viser at god undervisningskvalitet synes å være svært viktig for elevers læringsutbytte i både naturfag og matematikk.

10.5 Elevenes hjemmebakgrunn – likeverd i norsk skole

Et robust funn innenfor utdanningsforskning er at hjemmebakgrunn har sterk sammenheng med elevers faglige prestasjoner (Hansen & Munk, 2012; OECD, 2012; Sirin, 2005; White, 1982). Et viktig mål for norsk skole er å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene, det vil si redusere betydningen av hjemmebakgrunn for læring. I stortingsmelding 28 (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 5), som generelt har fått god oppslutning fra alle politiske partier i Norge, uttrykkes dette slik:

Resultatene fra TIMSS 2015 viser at det ikke er kjønnsforskjeller i realfag i Norge, hverken på barnetrinnene eller ungdomstrinnene som inngår i studien. Imidlertid viser analysene av TIMSS 2015-data at det er signifikante sammenhenger mellom sosioøkonomisk status (SES) og prestasjoner både på 5. og 9. trinn⁴Sammenhengen mellom SES og prestasjoner var sterkere på 5. enn på 9. trinn, og variasjonen i prestasjonene på klassenivå er større på 5. enn på 9. trinn.. Det vil derfor være interessant å undersøke hvilke faktorer som kan bidra til å svekke betydningen av hjemmebakgrunn (SES) for elevenes prestasjoner.

10.6 Vi kan lykkes i realfag!

TIMSS 2015-dataene viser at det på mange områder jobbes godt i norsk skole. Vi vil spesielt trekke fram dataene om skolemiljø som viser at både elever, lærere og rektorer rapporterer om høy grad av trygghet, orden og trivsel i norsk skole. Selv i et nordisk perspektiv kommer Norge her svært godt ut. Trygghet og trivsel er en viktig forutsetning for læring, og dette fundamentet synes å være solid i Norge. Våre funn viser også at lærerens kompetanse, faglige og pedagogiske trygghet og undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læring. Kort sagt er gode lærere svært viktige for å kunne lykkes med å heve elevers læringsutbytte. Det har vært satset mye på å øke realfaglæreres kompetanse de siste årene. Ut fra våre funn er det all grunn til å fortsette denne satsningen.