Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vi kan lykkes i realfag
Resultater og analyser fra TIMSS 2015
Ole Kristian Bergem , Hege Kaarstein & Trude Nilsen (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
(side 11-21)
av Ole Kristian Bergem, Hege Kaarstein og Trude Nilsen
Open access
(side 22-44)
av Ole Kristian Bergem
Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. De skårer signifikant høyere enn jevnaldrende elever i de andre nordiske landene og plasserer seg blant de beste i Europa. På ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. De skårer signifikant høyere enn jevnaldrende elever i de andre nordiske landene og plasserer seg blant de beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevers prestasjoner i matematikk karakteriseres som middels gode i et europeisk perspektiv. Det er særlig svake prestasjoner i emneområdet Algebra, som her trekker gjennomsnittsskåren ned. Både på 5. og 9. trinn viser norske elever at de har meget høy kompetanse innenfor emneområdet Statistikk. I Norge er det ingen kjønnsforskjeller i matematikk på de aktuelle trinnene. Trend for Norge, basert på resultater fra 4. og 8. trinn, viser ingen signifikant endring fra 2011 til 2015 for 4. trinn, men elevene på 8. trinn har hatt en signifikant framgang i matematikk i denne perioden.

SUMMARY

Norwegian 5th grade students are among the top performers in mathematics in Europe. Their mathematic score is significantly higher than what is found in the other Nordic countries. The performance of the Norwegian 9th grade students is at an intermediate level in a European perspective, particularly due to low scores in Algebra. Both the 5th graders and the 9th graders demonstrate very high competence in the content domain «Data Display». There are no gender differences in mathematics in Norway in any of the grades. The trends for Norway in mathematics for the period 2011 to 2015, based on 4th and 8th grade achievements, reveal no significant changes for the 4th graders, but a significant positive development for the 8th graders.
Open access
(side 44-63)
av Ole Kristian Bergem
I naturfag presterer norske elever godt på 5. trinn og middels godt på 9. trinn, sett i et europeisk perspektiv. Norske elever har høyest kompetanse i geofag (5. og 9. trinn), mens de presterer ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

I naturfag presterer norske elever godt på 5. trinn og middels godt på 9. trinn, sett i et europeisk perspektiv. Norske elever har høyest kompetanse i geofag (5. og 9. trinn), mens de presterer svakest i henholdsvis fysikk/kjemi (5. trinn) og biologi (9. trinn). Det er ingen kjønnsforskjeller i naturfag i Norge på de aktuelle trinnene. Trenden for naturfagprestasjoner på 4. trinn har vært positiv i perioden 2003–2015. På 8. trinn presterer elevene på samme nivå i 2015 som i 2003. Det er ingen signifikante endringer i prestasjoner hverken på 4. eller 8. trinn i den siste fireårsperioden (2011–2015).

ABSTRACT

In a European perspective, Norwegian students perform well in 5th grade, and at an intermediate level in 9th grade in science in TIMSS 2015. For both grades the highest score is in Earth Science. The lowest scores are found in Physics/Chemistry (grade 5) and Biology (grade 9). There are no gender differences in science in Norway. It has been a positive trend in achievement for 4th grade students in the period 2003–2015. Students in 8th grade perform at the same level in 2015 as in 2003. There are no significant changes in achievement scores neither for 4th graders nor 8th graders in the last four year period (2011–2015).
Open access
(side 63-77)
av Hege Kaarstein og Trude Nilsen
I TIMSS måles tre aspekter av elevenes motivasjon for matematikk og naturfag: selvtillit, indre og ytre motivasjon. Som i mange av de andre deltakerlandene i TIMSS 2015, synker også de norske ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

I TIMSS måles tre aspekter av elevenes motivasjon for matematikk og naturfag: selvtillit, indre og ytre motivasjon. Som i mange av de andre deltakerlandene i TIMSS 2015, synker også de norske elevenes motivasjon for begge fag fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. I Norge er det flere elever som rapporterer om høy motivasjon (selvtillit og indre motivasjon ) for naturfag, enn det er for matematikk. Spørsmål knyttet til elevenes ytre motivasjon var bare inkludert på ungdomstrinnet, og her rapporterer elevene om høyest ytre motivasjon for matematikk. Når vi deler på kjønn, er det flere norske gutter enn jenter som rapporterer om høy motivasjon for begge fag og det gjelder alle tre motivasjonsaspektene. Analysene viser at elevenes motivasjon (spesielt elevenes selvtillit) påvirker deres prestasjoner i begge fag og at sammenhengen mellom motivasjon og prestasjoner er sterkest på ungdomstrinnet.

SUMMARY

Three aspects of student motivation in mathematics and science are measured in TIMSS: self-confidence, intrinsic and extrinsic motivation. As in many of the participating countries in TIMSS 2015, the Norwegian students’ motivation in both subjects decreases with age. Norwegian students’ self-confidence and intrinsic motivation are higher in science than in mathematics. Boys have higher motivation than girls in both mathematics and science. The analysis shows that students’ motivation, self-confidence in particular is positively related to their achievement in mathematics and in science. The relation between students’ motivation and achievement is stronger for the oldest students.
Open access
(side 78-96)
av Trude Nilsen
Skolemiljø defineres i dette kapitlet ut fra 5 dimensjoner: læringsmiljø, orden, trygghet og fravær av mobbing, skoleledelse og elevers følelse av skoletilhørighet. TIMSS-dataene viser at Norge, i både et nordisk ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

Skolemiljø defineres i dette kapitlet ut fra 5 dimensjoner: læringsmiljø, orden, trygghet og fravær av mobbing, skoleledelse og elevers følelse av skoletilhørighet. TIMSS-dataene viser at Norge, i både et nordisk og internasjonalt perspektiv, har et svært bra skolemiljø. Norge skårer høyere på alle indikatorer knyttet til skolemiljø i 2015 enn i 2011. Våre analyser indikerer at kvaliteten på skolemiljø har relativt sterk sammenheng med elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag. Særlig viktig er orden, trygghet og fravær av mobbing og elevers opplevelse av skoletilhørighet. Men også læringsmiljø og skoleledelse har positiv sammenheng med elevenes faglige prestasjoner.

SUMMARY

In this chapter school climate is defined through five dimensions: learning climate, order, safety and absence of bullying, school leadership, and students’ sense of school belonging. The TIMSS data show that Norway, both in a Nordic and an International perspective, has a very good school climate. Norway scores higher on all aspects of school climate in 2015 compared to 2011. Our analysis indicates that school climate has a relatively strong relation to student achievement in mathematics and science. The school climate aspects that are related to performance are: order, safety and absence of bullying and students sense of school belonging. In addition, learning environment and school leadership are positively related to student achievement.
Open access
(side 97-119)
av Hege Kaarstein, Trude Nilsen og Sigrid Blömeke
Elevene som deltar i TIMSS 2015, undervises av lærere med forholdsvis lang erfaring. Svært få av disse lærerne mangler formell lærerutdanning. Det er omtrent like mange elever som undervises av lærere ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

Elevene som deltar i TIMSS 2015, undervises av lærere med forholdsvis lang erfaring. Svært få av disse lærerne mangler formell lærerutdanning. Det er omtrent like mange elever som undervises av lærere med fagspesialisering som uten fagspesialisering. Dette gjelder både i matematikk og naturfag. Lærerne trives med å være lærere og føler seg forholdsvis trygge både faglig og fagdidaktisk sett. Analysene av sammenhenger i dette kapitlet er foretatt på data fra 9. trinn, naturfag. Her viser det seg at lærernes faglige og fagdidaktiske trygghet har en sterk sammenheng med deres undervisningskvalitet, som igjen henger sammen med elevenes prestasjoner i naturfag.

SUMMARY

Norwegian students in TIMSS 2015 are taught by teachers with relatively long teaching experience. Few teachers lack formal teacher education, and there is an equal distribution of teachers with specialization in mathematics and science and teachers who have other types of specializations. Most teachers find their job satisfying and both mathematics and science teachers express confidence in their teaching (although the confidence of mathematics teachers is a bit higher). Relational analysis shows that teachers’ subject specific confidence is strongly related to their instructional quality which again is positively related to their students’ science achievement in 9th grade.
Open access
(side 120-136)
av Ole Kristian Bergem, Trude Nilsen og Ronny Scherer
Undervisningskvalitet måles og analyseres i dette kapitlet gjennom de fire dimensjonene 1) god klasseromsledelse, 2) støttende lærer, 3) tydelige intensjoner og 4) faglige/kognitive utfordringer. Data hentes fra elevspørreskjemaet hvor det er 5-7 spørsmål knyttet ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

Undervisningskvalitet måles og analyseres i dette kapitlet gjennom de fire dimensjonene 1) god klasseromsledelse, 2) støttende lærer, 3) tydelige intensjoner og 4) faglige/kognitive utfordringer. Data hentes fra elevspørreskjemaet hvor det er 5–7 spørsmål knyttet til hver av disse dimensjonene. Analysene indikerer at undervisningskvalitet har positiv sammenheng med norske elevers faglige prestasjoner og motivasjon i matematikk både på 5. trinn og 9. trinn. I tillegg fant vi at god klasseromsledelse har positiv sammenheng med elevenes faglige motivasjon.

SUMMARY

In this chapter quality of instruction in mathematics is measured and analyzed through the four dimensions 1) classroom management, 2) supportive climate, 3) clarity of instruction and 4) cognitive activation. The data were drawn from the student questionnaire, which contains 5–7 items for each dimension. Our analysis indicates that quality of instruction is positively assosiated with student achievement in mathematics both in 5th grade and in 9th grade. Additionally, classroom management has a positive relation to motivation.
Open access
(side 137-157)
av Trude Nilsen og Merethe Frøyland
Norske elever på 5. og 9. trinn rapporterer positivt på lærernes undervisningskvalitet. Undervisningskvalitet har sterk sammenheng med elevenes motivasjon og prestasjoner. Spesielt er utforskende metoder og klasseromsdiskusjoner positivt assosiert med elevers prestasjoner ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

Norske elever på 5. og 9. trinn rapporterer positivt på lærernes undervisningskvalitet. Undervisningskvalitet har sterk sammenheng med elevenes motivasjon og prestasjoner. Spesielt er utforskende metoder og klasseromsdiskusjoner positivt assosiert med elevers prestasjoner. Norske elever på ungdomstrinnet har svært få undervisningstimer i naturfag sammenliknet med de fleste andre land. Antall timer i naturfag har sammenheng med elevers prestasjoner. Elever på barnetrinnet mangler både utstyr til eksperimenter og laboratorium, og dette har negative konsekvenser for undervisningen, ifølge rektorene.

SUMMARY

Norwegian 5th grade and 9th grade students report that their teachers have high instructional quality. Instructional quality is strongly related to motivation and performance. Especially inquiry and classroom discussions are positively associated with performance. Norwegian students in lower secondary school receive very few hours of science instruction as compared to most other countries. Instructional time is related to students’ performance. Students in 5th grade lack both equipment for conducting experiments and laboratories, and according to the principals this has negative consequences for the science instruction.
Open access
9 Hjemmebakgrunn
En likeverdig skole
(side 158-172)
av Trude Nilsen og Ole Kristian Bergem
I dette kapitlet undersøkes tre mål på likeverd: variasjon i prestasjoner, kompetansenivå og ulikheter knyttet til sosial, geografisk og etnisk tilhørighet. Resultatene viser at det er større forskjeller på prestasjoner ...
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

I dette kapitlet undersøkes tre mål på likeverd: variasjon i prestasjoner, kompetansenivå og ulikheter knyttet til sosial, geografisk og etnisk tilhørighet. Resultatene viser at det er større forskjeller på prestasjoner mellom klasser, og sterkere sammenheng mellom SES og prestasjoner, på 5. enn på 9. trinn. Det å ofte snakke norsk hjemme har kun sammenheng med prestasjoner i naturfag, og relasjonen er noe sterkere på 5. trinn enn på 9. trinn. På 9. trinn er det en positiv sammenheng mellom befolkningstettheten i skolens område og lærernes utdanning og elevenes prestasjoner. Videre viser resultatene at på 5. trinn kan lærernes utdanningsnivå og faglige og fagdidaktiske trygghet redusere betydningen av elevers hjemmebakgrunn for deres prestasjoner. Dette var ikke signifikant på 9. trinn. Resultatene for 9. trinn viser at skoleledelsens fokus på læring kan redusere betydningen av elevers hjemmebakgrunn. Lekser, derimot, kan øke betydningen av elevers hjemmebakgrunn på 9. trinn.

SUMMARY

In this chapter three measures of equity are investigated: 1) variance in performance, 2) competence levels and 3) equity depending on social, geographical and ethnical factors. The results show that there are lager performance differences between classes and a stronger relation between SES and achievement in 5th grade than in 9th grade. Speaking Norwegian at home is related to performance in science only, and the relationship is somewhat stronger in 5th grade than in 9th grade. In 9th grade, there is at positive relation between population density in the schools neighborhood, teachers’ education and student achievement. Further, the results show that teachers’ educational level and confidence in teaching, may reduce the importance of students’ home background for their achievement in 5th grade. This finding was not significant for 9th grade. The results for 9th grade, show that the school leadership’s emphasis on learning may reduce the importance of students’ home background. Homework, on the other hand, may increase the importance of students’ home background.
Open access
(side 178-199)
av Trude Nilsen og Hege Kaarstein
Open access
(side 201-202)
Open access
(side 203-206)
TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. TIMSS gjennomføres både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Gjennom spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foresatte (bare på barnetrinnet) samles det inn informasjon om elevenes læringskontekst. Dette gjør det mulig å undersøke sammenhenger mellom bakgrunnsfaktorer og elevenes læringsutbytte.

Denne boka inneholder analyser av data fra TIMSS 2015-undersø-kelsen. Norge deltok med elever fra 4., 5., 8. og 9. trinn. I analysene som presenteres i denne boka, belyses blant annet følgende:
  • Er det fortsatt en positiv utvikling i norske elevers prestasjoner i realfag?
  • Hvordan presterer norske elever i matematikk og naturfag sammenliknet med elever i de andre nordiske landene?
  • Hvordan kan undervisningskvalitet måles, og hvordan er sammenhengen mellom lærernes undervisningskvalitet og elevenes læringsutbytte?
  • Hva karakteriserer norske realfagslæreres kompetanse?
  • Hvilke sammenhenger finnes mellom lærerkompetanse, undervisningskvalitet og elevenes læringsutbytte?
  • Hvilken betydning har lekser og lærernes faglige kompetanse for likeverd i skolen?
  • Hvilke aspekter ved skolemiljøet har betydning for elevenes læringsutbytte?
Ole Kristian Bergem, Hege Kaarstein og Trude Nilsen ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) ved Universitetet i Oslo er redaktører av boka. Øvrige bidragsytere er Sigrid Blömeke og Ronny Scherer fra CEMO (Centre for Educational Measurement, UiO) og Merethe Frøyland fra Naturfagsenteret.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon