Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Velferdstjenestenes vilkår
Nasjonal politikk og lokale erfaringer
Cecilie Høj Anvik , Johans Tveit Sandvin , Janne Paulsen Breimo & Øystein Henriksen (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 11)
av Cecilie Høj Anvik, Johans Tveit Sandvin, Janne Paulsen Breimo og Øystein Henriksen
Åpen tilgang
1. Velferdstjenestenes vilkår
– nasjonal politikk og lokale erfaringer
(side 13-27)
av Cecilie Høj Anvik, Hilde Berit Moen og Janne Paulsen Breimo
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapittelet gir en oversikt over tema og innhold i boken Velferdstjenestenes vilkår – nasjonal politikk og lokale erfaringer. Her redegjøres for bokens bakgrunn, formål og oppbygning. Kapittelet introduserer forskningsprosjektet som boken bygger på, hvor den norske velferdsmodellens tilstand og utfordringer belyses gjennom empiriske innblikk i situasjonen i lokale velferdstjenester. Kapittelet skisserer også hvordan forskerne som står bak boken, har jobbet med de ulike studiene og analysene som boken er fundert på. Avslutningsvis presenteres en oversikt over bokens øvrige 12 kapitler.

The chapter provides an overview of the book’s presented themes and the content of this book which is titled ‘Welfare services – National Policies and Local Experiences’. The chapter presents the background, as well as the purpose and the structure of the book. The book presents the ‘state-of- the art’ of the Norwegian welfare model, in addition to experienced challenges. Also, the chapter outlines methods used and analysis undertaken by the involved researchers that have contributed to the volume. Finally, an overview of the 12 chapters is presented.

Åpen tilgang
2. Den norske og nordiske velferdsmodellen
– kjennetegn og utfordringer
(side 28-41)
av Johans Tveit Sandvin, Halvard Vike og Cecilie Høj Anvik
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet presenteres et overgripende bilde av innhold og utviklingstrekk i den norske velferdsmodellen. Vi beskriver sentrale grunntrekk, som mekanismer for sosial utjevning, tjenesteintensitet og kommunenes sentrale rolle. Vi drøfter også utviklingstrekk i modellen som på flere områder har likhetstrekk med endringer vi har sett i andre europeiske velferdsstater. EU har på 2000-tallet vist ambisjoner om å utvikle en mer aktiv velferdspolitikk, bl.a. i erkjennelse av at innstrammings- og aktiveringspolitikken fra 1990-tallet hadde uheldige effekter. Vi argumenterer for at det som i EU er blitt kalt den «sosiale investeringspolitikken», med en viss referanse til den nordiske modellen, har en annen grunnfilosofi enn den nordiske modellen er fundert på.

This chapter provides an overarching description of the content and development of the Norwegian welfare model. We describe some of the basic features of the model, such as mechanisms to promote social equality, the service intensity and the central role of municipalities. We also discuss developments in the model, which in several areas show similarities with changes that have occurred also in other European welfare states. In the 2000s, the EU has shown ambition to promote a more active welfare policy, reflecting the recognition that the austerity and activation policy of the 1990s had adverse effects. We argue that what has been called in the EU the “social investment policy”, with some reference to the Nordic model, has a different philosophy than the one underlying the Nordic model.

Åpen tilgang
(side 42-66)
av Ingrid Fylling og Carina Henriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Kommunale tjenester for barn og unge har lange tradisjoner og er sammensatt av flere elementer. Det er et høyt prioritert politikkområde og har generert økte ressurser de siste 20 år. Statlig politikk for barn og unge uttrykker at kommunale tjenester som er rettet mot å støtte barn og unge, bør samarbeide tett for å sikre skreddersydde tjenester og forebyggende tiltak. Analysene våre i dette kapittelet viser imidlertid noen hovedtrekk ved kommunale tjenester for barn og unge, som kan sees på som hindringer for et nært samarbeid: Intensivering og spesialisering innen tjenestene på grunn av stadig mer kompliserte livssituasjoner for barn og ungdom, så vel som lokalisering og kommunale organisasjonsmodeller, ser ut til å representere hinder for et tett samarbeid.

State policies for children and young people state that municipal services which are aimed at supporting children and young people should cooperate closely in order to secure tailored services and preventive measures. However, our analyses in this chapter show three main features of municipal services for children and young people, which might be seen as hindrances to close cooperation. Intensification and specialisation within the services due to ever more complicated life situations for children and youth, as well as localisation and municipal organisation models, seem to represent obstacles to close cooperation.

Åpen tilgang
4. Tjenester til personer med utviklingshemming
– i spenningen mellom ny og gammel omsorgsideologi
(side 67-89)
av Johans Tveit Sandvin og Cecilie Høj Anvik
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet omhandler kommunale tjenester til mennesker med utviklingshemming. I kapittelet drøfter vi tilstand og utfordringer i denne tjenesten, slik det rapporteres fra kommunene selv. Datamaterialet er basert på individuelle intervjuer med ledere og ansvarlige tjenesteytere knyttet til denne tjenesten, i to norske kommuner. Informantene beskriver en tjeneste som sliter med ressursknapphet og med rekruttering av kvalifisert personell. Studien bekrefter bildet som tegnes i andre studier, av en omsorg som preges av kollektive boformer med lite rom for valgfrihet, individuell tilpasning og samfunnsdeltakelse, men studien avdekker også økende spenninger mellom den tradisjonelle omsorgen og krav om selvbestemmelse og autonomi. Analysen peker også mot risikoen for at det siste kan anvendes som begrunnelse for rasjonalisering i omsorgen.

The chapter concerns municipal services for people with intellectual disabilities. It discusses the conditions and challenges in these services as reported by the municipalities themselves. The chapter is based on individual interviews with managers and professional service workers in this particular service in one small and one larger municipality in Norway. Interviewees describe a service that struggles with scarce resources and difficulty in recruiting trained professionals. The study confirms the picture drawn in other studies of a service characterized by collective housing with little room for individuality, choice and social participation, but the study also reveals growing tensions between traditional care and increasing demands for self-determination and autonomy. The analysis points at the risk that the latter may be used as a legitimation for further rationalization of services.

Åpen tilgang
5. Flyktningtjenesten
– et grenseløst tjenesteområde
(side 90-108)
av Berit Irene Vannebo og Janne Paulsen Breimo
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet diskuterer vi hvordan tjenesteytere som jobber med tjenester til flyktninger, erfarer de rammene de jobber innenfor. Datamaterialet er basert på individuelle intervjuer med personer som jobber i kommunal flyktningtjeneste og tilgrensende tjenester i to kommuner som begge har lang erfaring med bosetting av flyktninger. Våre analyser viser at flyktningtjenesten opplever utfordringer med hensyn til hvordan de styres, den rollen de har som mekler mellom flyktninger og andre tjenesteytende instanser, samt den grenseløsheten tjenesten opplever og som tjenesteyterne selv er med på å forsterke.

In this chapter we discuss how providers working with refugee services experience the conditions under which they work. The chapter is based on analyses of individual interviews with providers working in municipal refugee services and in other services aimed at refugees. The municipalities have extended experience with refugee settlement. Our analyses show that the municipal refugee services experience challenges related to how they are governed, the role they are charged with and take on as a mediator between refugees and service providers, and the lack of boundaries that exists concerning a division of responsibility and organization of tasks between services.

Åpen tilgang
(side 109-129)
av Guro Wisth Øydgard, Hilde Berit Moen og Linda Sjåfjell
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet viser og diskuterer tilstand og utfordringer i kommunale tjenester innen psykisk helse, sett fra et tjenesteyterperspektiv. Sentrale temaer er kommunenes organisering av tilbudet, hvilke spenninger tjenesten rommer, og hvordan tjenesteyterne håndterer disse i sin arbeidshverdag. Sentrale funn peker på knapphet på ressurser, organisering og prioritering som premissleverandører for tjenesteyternes arbeidshverdag. Tjenesteyterne i førstelinjen ivaretar en rekke funksjoner overfor brukerne, i en tjeneste kjennetegnet av relasjonelle særtrekk.

This chapter displays and discusses state and challenges of municipal mental health services, as experienced by service providers. Important questions are how the municipalities organize the services, fields of tension that occur, and how service providers handle these in everyday work. Key findings point at scarcity of resources, specific organizational aspects and prioritizing as contributory to the service provider’s everyday work. Front-line service providers describe performing a variety of functions in a service characterized by distinctive relational features.

Åpen tilgang
(side 130-150)
av Jorid Krane Hanssen og Øystein Henriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet omhandler hvordan tjenester innen den kommunale rusomsorgen utføres av kompetente og engasjerte fagfolk og av mellomledere som synes å opptre som buffere mellom systemkrav og det faglige arbeidet. Tjenestene er imidlertid sårbare, både på grunn av ressursmangel innenfor et tjenestefelt hvor politiske ambisjoner og tjenestebehov synes å øke, og en kultur som innebærer forventninger om at det er et individuelt ansvar å imøtekomme behovene og strekke ressursene.

The chapter deals with how substance abuse services within the municipal are performed by competent and committed professionals and by middle managers who seem to act as buffers between system requirements and professional work. However, the services are vulnerable both because of a lack of resources within a field where the political ambitions and the needs seem to increase, and a culture that entails expectations for a personal responsibility to meet the needs and stretch the resources.

Åpen tilgang
8. Tjenester til hjemmeboende eldre
– tilstand og utfordringer
(side 151-170)
av Bente Vibecke Lunde og Jill Beth Otterlei
SammendragEngelsk sammendrag

Et viktig mål for hjemmebaserte omsorgstjenester i norske kommuner er å yte tjenester slik at eldre mennesker kan bo hjemme så lenge som mulig. Vi har intervjuet ansatte i omsorgstjenesten i to kommuner om tilstand og utfordringer på feltet. Denne artikkelen viser at organisering av tjenesten etter bestiller-utfører-modellen fungerer som en buffer for de ansatte mot ønsker og krav fra brukerne i det daglige arbeidet. Det gjøres et ganske omfattende avgrensningsarbeid i omsorgstjenesten for å håndtere ressursknapphet, som kommer til uttrykk på flere måter. Videre forventes det at eldre må flytte til en mer praktisk bolig dersom hjelpebehovet blir stort. Statlige mål om likeverdige tjenester uavhengig av hvor eldre bor, blir ansett som urealistisk.

An important objective for home-based care services in Norwegian municipalities is to provide home-based care services so that elderly people can live in their home as long as possible. We have interviewed employees at home-based care services in two municipalities about conditions and challenges in their daily work. This article shows that organizing the home-based service according to the purchaser-provider organization serves as a buffer for the employees in their daily work towards wishes and demands of the elderly. Extensive delineation work is often required to manage resource scarcity and is done in different ways. Furthermore, it is expected that the elderly will need to move to a more practical home if the need for assistance increases. The Government`s objectives about equal services, regardless of where the elderly live, are considered unrealistic.

Åpen tilgang
(side 171-191)
av Asgeir Solstad
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet handler om forvaltning av inntektssikring som del av velferdsstaten. Oppmerksomheten rettes særlig mot Nav, og hva denne organiseringen betyr for slike ytelser og tjenester. Nav skulle gi flere arbeid og effektivisere forvaltningens virksomhet gjennom sammenslåing av organisasjoner, sentralisering av saksbehandling, ny bruk av IKT og fokus på rådgivning og oppfølging. Kapittelet er ikke en evaluering av hvor godt Nav har lyktes i å nå disse målene, men drøfter hvilken betydning Nav-reformen har hatt for sikring av tjenester knyttet til inntektssikring, blant annet basert på erfaringer fra små Nav-kontor.

This chapter is about income security as part of the welfare state. Particular attention is paid to the establishment of the Norwegian Labour and Welfare Administration (Nav) from 2006, and to what this meant for the management of income security schemes. The Nav-reform should provide more jobs for people outside working life, and streamline the administration’s activities through the merger of organizations, centralization of case management, new use of ICT and focus on counselling and follow-up on users. The aim of this chapter is not to evaluate the extent to which Nav has succeeded in achieving these goals, but rather to discuss how the reform has affected the services related to income security, based partly on experiences from small Nav offices.

Åpen tilgang
(side 192-212)
av Guro Wisth Øydgard og Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet viser vi hvordan den politiske utviklingen av mål og idealer for brukermedvirkning på individ- og systemnivå kan betraktes i en rettighets-, konsument- og samproduksjonsdiskurs. Vi ser deretter på hvordan målene om brukermedvirkning har manifestert seg og blitt implementert i den norske velferdspolitikken, med utgangspunkt i erfaringene til tjenesteyterne i de kommunale tjenestene som er utforsket i de foregående kapitlene.

This chapter shows how discourses of user involvement on an individual- and system level, has developed through a rights-based, consumer- and co-creative discourse. Drawing on the previous chapters in this book, we discuss how the ideals and goals has been implemented in context of welfare policy, based on the experiences of employees in the municipal services.

Åpen tilgang
(side 213-235)
av Heidi Haukelien
SammendragEngelsk sammendrag

Implementering av velferdsteknologi innen helse- og omsorgstjenestene har gjennom de siste 20 år fått stadig større betydning og oppmerksomhet både som politisk ambisjon, praktisk erfaring og som forskningsfokus. I dette kapittelet gjennomgås sentrale politiske dokumenter vedrørende velferdsteknologi, samt empiriske artikler, hovedsakelig fra en norsk kontekst der eldre hjemmeboende mennesker er målgruppen. Implementering av velferdsteknologi krever stor grad av fleksibilitet, kunnskap og arbeidsinnsats fra de førstelinjeansatte – noe som ofte viser seg å være undervurdert i prosjektplanleggingen. Flere forskere setter også spørsmålstegn ved om teknologien faktisk bidrar til ressurssparing, eller om det skjer en oppgaveforskyvning over på pårørende og ansatte i førstelinjen.

Over the last twenty years, implementation of health technology in elderly care has become increasingly important both as political ambition, practical reality, and as a research topic. This chapter presents a review of key political documents on health technology as well as empirical research on the use of such technology in the context of service provision to home-dwelling elderly people. Although in some contexts, health technology offers great opportunities for improving efficiency and quality of the care services, it also generates unintended consequences in terms of new tasks, new needs and new responsibilities.

Åpen tilgang
(side 236-256)
av Ingrid Fylling, Øystein Henriksen og Berit Irene Vannebo
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet sammenfatter vi analysene fra de syv tjenesteområdene, og identifiserer sentrale mønstre på tvers av delstudiene som kan si noe om tilstanden i den norske velferdsmodellen. Vi ser på noen overordnede temaer som viser til spenninger innenfor tjenestene vi har studert: forholdet mellom ressurser og tjenestebehov, kjennetegn ved tjenestenes brukere og hvordan disse former tjenesteinnhold og organisering av tjenestene, og forholdet mellom kompetanseutvikling, ulike arbeidsformer og yrkesroller i ulike tjenester.

In this chapter we cross-analyse the findings from the various case studies looking for key patterns which help us understand the current state of the Norwegian welfare model. We examine some overarching themes which all reveal key challenges within services: the relationship between resources and the need for services, key characteristics of service users and how these shape the content and organization of services, and the relationship between professional skills, practice-based logics, and professional roles among service providers in various services.

Åpen tilgang
(side 257-274)
av Halvard Vike, Johans Tveit Sandvin og Cecilie Høj Anvik
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet drøfter bokens sammenbindende analyser i forhold til sentrale kulturhistoriske utviklingstrekk og de verdier og kjennetegn som forbindes med den norske og nordiske velferdsmodellen. Den norske velferdsmodellen har – som andre velferdsmodeller – i økende grad blitt påvirket av internasjonale politiske strømninger. Samtidig er ikke denne påvirkningen like merkbar i Norge som i andre land, i alle fall ikke for majoriteten av befolkningen. Vår studie tyder på at dette henger sammen med kommunenes vedvarende evne til å kompensere for strukturelle endringstrekk. Betingelsene for det er imidlertid under sterkt press i dag.

This chapter discusses the findings presented in this book in relation to central cultural-historical developments and the values and characteristics associated with the Norwegian and Nordic welfare model. Like other welfare models, the Norwegian welfare model has been increasingly influenced by international political trends. At the same time, this influence is not as noticeable in Norway as in other countries, at least not for the majority of the population. Our study suggests that this is linked to the municipalities’ continuing ability to compensate for structural changes. However, the conditions for this ability are today under intense pressure.

Denne boka utforsker velferdstjenestene slik de ser ut nedenfra - fra ståstedet til de som leverer og produserer tjenester lokalt i kommunene. Erfaringer fra tjenesteytere og mellomledere om vilkårene for å yte gode velferdstjenester har i liten grad vært gjenstand for samfunnsvitenskapelig analyse tidligere, og boken gir et forskningsbasert bidrag til debatten om hvordan kommunene skal innfri de mange forventningene som rettes til velferdsstatens tjenester, både ovenfra ‒ fra politikerne, og nedenfra ‒ fra borgerne.

Det er gjennomført separate delstudier på seks tjenesteområder: tjenester til sårbare barn og unge, tjenester til personer med utviklingshemming, flyktningtjenester, psykisk helsearbeid, rusomsorg og eldreomsorg. Vi har vært opptatt av å fange tjenestenes egendynamikk og særpreg. Samtidig har måten den empiriske studien er designet på, gjort det mulig å sammenligne og identifisere endringstrekk og utfordringer som går utover og på tvers av det enkelte politikk- og tjenesteområde.
Cecilie Høj Anvik

Cecilie Høj Anvik er førsteamanuensis i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Hun har ph.d. i sosialantropologi. Anvik forsker på utsatte grupper i velferdsstaten, særlig innenfor feltene unge i sårbare overganger, institusjonsbasert eldreomsorg, funksjonshemming og samhandling.

Johans Tveit Sandvin

Johans Tveit Sandvin er professor i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet. Han har publisert bredt innenfor områdene sosialpolitikk og forskning om funksjonshemming, medborgerskap og deltakelse.

Janne Paulsen Breimo

Janne Paulsen Breimo er professor i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Hun har ph.d. i sosiologi. Hennes forskningsinteresser dreier seg om organisering av velferdstjenester, spesielt innenfor barnevern, rehabilitering, arbeidsinkludering og flyktningtjenester.

Øystein Henriksen

Øystein Henriksen er dosent i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Han har ph.d. i sosiologi. Henriksen arbeider med forskning innenfor rusfeltet og forebyggende arbeid samt forholdet mellom teori og praksis i sosialarbeiderutdanningene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon