I dette kapittelet skal vi se på hvordan dere kan komme i gang med hver av fasene. Her presenterer vi råd, tips og refleksjonsspørsmål som kan være nyttige underveis. UtVite-modellen er et verktøy for redesign av eksisterende utstillinger, men fase 1–3 kan også brukes når dere skal designe helt nye utstillinger. I dette kapittelet vil vi legge vekt på redesign av eksisterende utstillinger.

Før dere begynner med fase 1, kan det være lurt å gjennomføre en spørreundersøkelse internt på egen institusjon for å identifisere hva de ansatte mener er en god interaktiv utstilling. Resultatene bør presenteres for personalet (gjerne anonymt), slik at dere sammen kan identifisere hva som er felles og interessant i mangfoldet av synspunkter. Les dere så opp på kapittel 1 i håndboken og diskuter innholdet. Etter at alle har lest kapittelet, vil det være en fordel om dere investerer tid i å reflektere over ett eller flere av disse forslagene til refleksjonsspørsmål:

  • Hva er forskjellene mellom UtVite-modellen og måten vi jobber på i dag?

  • Hva er likt mellom UtVite-modellen og måten vi jobber på i dag?

  • Hvilke faser i UtVite-prosessen tror vi kommer til å bli krevende, og hvorfor?

  • Hvilke tanker gjør vi oss rundt mandatet vårt (Forskningsrådet, 2016)?

  • Hva tenker vi om det sosiokulturelle læringssynet?

Fase 1 – hvordan definerer dere mål?

Fase 1 handler om å begynne med slutten. Når dere er ferdig med fase 1, skal dere både sitte igjen med a) et klart formulert mål for hva dere ønsker at publikum skal ha med seg etter besøket, og b) hvilke tankeprosesser dere ønsker skal aktiveres hos publikum.

I kapittel 2 så vi eksempler på hvordan manglende eller vage mål hindrer interaktivitet hos publikum, og hvor avgjørende det er for kvaliteten at disse er klart definert. Erfaringene fra formidlerne ved de åtte vitensentrene viste at det å bli enige om målet og å koble relevante og produktive tankeprosesser opp til målet er et tidkrevende og avgjørende suksesskriterium. Det viktig å sette av nok tid til arbeidet og drøftingene som skal gjennomføres i fase 1.

Begynn med å velge ut én installasjon i en utstilling. En hel utstilling kan fort bli omfattende og for stort å håndtere når dere skal bli kjent med UtVite-modellen. Bruk litt tid i utstillingene når publikum er til stede, og vurder gjerne flere installasjoner før dere bestemmer dere. La så mange som mulig i gruppen komme med forslag til hvilke installasjoner som kan egne seg som objekt for UtVite-modellen. Lytt og diskuter begrunnelsene for forslagene. Hvorfor er nettopp denne installasjonen interessant? Deltakerne i denne boken valgte en installasjon som de mente hadde behov for redesign, som de ikke var helt fornøyd med. Et annet kriterium kan være at det er en installasjon dere mener er viktig å beholde, slik at det er viktig at den blir så god som mulig. Når dere har bestemt hvilken installasjon dere ønsker å forske på, diskuterer dere følgende:

  • Hva ønsker vi helt konkret at publikum skal ta med seg etter å ha besøkt denne installasjonen?

  • Hvordan ønsker vi at utstillingen skal kommunisere dette med publikum? Hvilke tankeprosesser vil være nyttige å stimulere for å oppnå målet?

Gjennom disse spørsmålene vil dere komme fram til hva dere ønsker at installasjonen skal bidra med, men ikke nødvendigvis hva den faktisk bidrar med. Gjennom fase 2 vil dere identifisere hvor stor avstand det er mellom det dere ønsker, og det som faktisk skjer.

Hjelpespørsmål til fase 1

Å skulle definere mål og hva dere ønsker med installasjonen eller utstillingen kan være krevende, ikke minst fordi det finnes så mange ulike tilnærminger. Det finnes dessuten mange ulike kategorier av mål som kan være nyttige å se nærmere på for å strukturere samtalen. For å systematisere ulike muligheter har vi forsøkt å kategorisere noen alternativer i en liste dere kan velge mellom. Listen er på ingen måte uttømmende og har bare til hensikt å hjelpe til med å sette prosessen i gang.

KategorierHjelpespørsmål
Holdningsmål Hva ønsker vi at publikum øker eller utvikler interesse for (spesielle holdninger og etiske perspektiver)?
Kunnskapsmål Hva ønsker vi at publikum skal utvikle dypere forståelse eller få dypere innsikt i? Har vi ett eller flere faglige kunnskapsmål som vi ønsker at publikum skal utvikle en dypere forståelse for eller få dypere innsikt i?
Har vi et mer sammensatt kompetansemål som vi har hentet fra læreplanen for grunnskolen, som vi ønsker at publikum skal involvere seg i?
Nyttige tankeprosesser for å oppnå målet Hvordan hjelper installasjonen/utstillingen til at publikum oppnår dypere forståelse? Har vi én eller flere tankeprosesser som vi ønsker at skal bli aktivert hos publikum? Hvilke tankeprosesser ønsker vi skal bli aktivert hos publikum?
Ferdighetsmål Har vi et mål som handler om å gi publikum praktisk erfaring i ulike ferdigheter? Ønsker vi at publikum skal diskutere? Ønsker vi at de skal argumentere? Ønsker vi at de skal få øvelse i å tenke kritisk?
Bevissthetsmål Har vi et mål som handler om å utvikle publikums bevissthet, interesse og engasjement for en spesiell sak eller et spesielt fenomen? Hva ønsker vi at publikum skal være bevisst på når de forlater modellen/utstillingen?
Andre mål Det finnes mange ulike typer mål. Det er bare å finne sin egen kategori og utarbeide et konkret mål ut fra denne.

Når dere har drøftet og reflektert over målet, kan det være nyttig å sammen se nærmere på selve formuleringen av målet, slik at nyanser og uklarheter blir tydeliggjort. Her er to hjelpesetninger som kan hjelpe til med å starte prosessen.

FASE 1Definisjon av målet vårt (med setningsstartere)
MÅL Målet vårt er at publikum skal …
Tankeprosesser For at publikum skal … (målet) … ønsker vi å aktivisere følgende tankeprosesser hos publikum: …

Når dere har identifisert et konkret mål og definert hvilke tankeprosesser dere mener er nyttige, vil det være lurt å ta en siste realitetssjekk. Som vi så i flere av eksemplene i kapittel 2, kan målene bli altfor ambisiøse og urealistiske. Hvordan er det med målet deres?

Dersom det er vanskelig å komme fram til relevante tankeprosesser, kan dere la dere inspirere av formidleren i kapittel 2, der Brit kobler noen konkrete handlinger til tankeprosessene. Kanskje har dette også å gjøre med det samme som vi så i formidlernes eksempler: mangel på erfaring og trening. Vi vil foreslå at dere gjør som formidlerne i videreutdanningsstudiet: at dere går veien gjennom å trene på å kjenne igjen tankeprosessene hos hverandre, for så å observere dem hos publikum. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere om dere kan komme tilbake til denne avgjørelsen etter at fase 2 er gjennomført, hvis dette er første gang dere skal gjennomføre UtVite-modellen. Første gang vil man naturlig nok mangle erfaring med å kjenne igjen tankeprosesser, og som vi så av formidlernes eksempler, kan dette være en krevende øvelse de første gangene. Det er ingenting i veien for å komme tilbake til dette punktet etter at dere har gjennomført fase 2 og 3, men det er viktig og avgjørende at de er identifisert før dere går i gang med fase 4.

Fase 2 – hvordan observerer dere?

Målet med installasjonen/utstillingen er nå kjent for dere. De aktuelle tankeprosessene som dere ønsker å observere og forventer å se og høre hos publikum, er både identifisert og formulert. Skulle dette imidlertid være første gang dere går i gang med UtVite-modellen, vil dere naturlig nok mangle erfaringer både med å kjenne igjen tankeprosessene og med å vurdere kvaliteten på dem, slik vi så hos formidlerne i eksemplene vi la fram i kapittel 2. Mange nybegynnere vil kunne finne det hensiktsmessig å la erfaringene med tankeprosessene vokse med dere gjennom hele fase 1, 2 og 3, og i stedet vente med å formulere denne delen av målet til dere går i gang med fase 4. En myk start kan også være å observere om det finnes hinder for tankeprosessene. Her kan listen på slutten av kapittel 2 være til hjelp.

Før dere går i gang med observasjonsarbeidet, vil det være nyttig å ha diskutert noen elementer på forhånd – for eksempel:

  • Hvem ønsker dere å observere? Velg ut noen få elementer – ikke alt, for da kan det bli for komplekst.

  • Hva ønsker dere å observere? Diskuter hvorfor det nettopp er dette dere har behov for å observere. Begrunn prioriteringene slik at alle har en felles forståelse av hvorfor dette er viktig.

  • Har dere hentet inn samtykke fra de involverte (se håndtering av personopplysninger i kapittel 1)?

  • Spør dere selv om observasjonene gir dere tilstrekkelig med informasjonen? Vil det være nødvendig med flere metoder? Hva er tilstrekkelig for at dere oppnår en meningsfull analyse i fase 3?

Hjelpespørsmål til fase 2

Som en oppstarthjelp har vi systematisert ulike elementer som er viktige å huske på i denne fasen. Listen er ikke uttømmende, men har til hensikt å hjelpe til med å sette prosessen i gang. Listen er strukturert ut fra erfaringene med formidlerne som deltok i UtVite-studiet, på bakgrunn av utfordringene de møtte på underveis. Ved å gå gjennom hjelpespørsmålene nedenfor vil dere kunne sikre at observasjonene dere sitter igjen med i etterkant, er gode og meningsfulle nok til å jobbe videre med i analyseringen i fase 3.

HuskelisteHjelpespørsmål
Valg av verktøy Hvilke av observasjonsverktøyene vil gi oss relevant innsikt og kunnskaper om hvorvidt modellen virker slik vi ønsker (jf. målet med modellen)?
Publikum som ressurs Hvordan bruker vi publikum som ressurs i observasjonene? Bør vi invitere fokusgrupper inn for å oppnå bedre dybdeforståelse av funnene? Hva hvis publikum ikke snakker sammen og interaksjonen mellom installasjon og publikum er taus? Hvordan kan vi hente informasjon fra publikum? Bør vi invitere spesielle målgrupper til observasjonen, eller holder det med tilfeldig publikum?
Rammefaktorer Hvilke observasjonsverktøy er det realistisk å ta i bruk i vår institusjon? Hva må vi kjøpe inn? Hva trenger vi opplæring i? Hvem kan hjelpe oss med å ta i bruk de best egnede observasjonsverktøyene? Hvor bør kameraet stå for å få optimalt utbytte av observasjonen. Er lydkvaliteten på kamera god nok? Hører vi detaljene i hva publikum sier? Har vi husket å teste ut observasjonsverktøyene før vi går i gang?
Fremdrift Hvilke tillatelser må vi hente inn? Hvem organiserer det? Hvem av oss gjør hva og når? Hvordan lagrer vi dataene? Når skal vi si oss ferdig med datainnhentingen/observasjonene? Hvem følger opp framdriftsplanen?
Sammenfatning Hvem av oss samler inn alle datafunn og observasjoner, og sammenfatter en presentasjon av resultatene?

En viktig del av fase 2 er sammenfatningen til slutt. Det er viktig å understreke at dette er ikke en analyse, men bare en sammenfatning. Funnene som er gjort gjennom ulike observasjonsverktøy, gjøres klar, slik at de kan gjøres tilgjengelig for alle som skal delta i neste fase, analysefasen.

Fase 3 – hvordan kan dere analysere?

Dere skal nå se utstillingen gjennom publikums øyne. Til denne fasen vil dere trenge personer som er gode på systematikk og struktur, og som kan sikre at gruppen samlet driver kritisk tenkning og samlet sett ikke går seg vill i tilfeldig synsing. Som vi så i kapittel 2, opplevde formidlerne denne fasen som den mest krevende. Det er imidlertid viktig å huske på at formidlernes erfaringer ble gjort i en studiesituasjon hvor formidlerne skulle gjennomføre alle de fire fasene av UtVite-modellen alene, og ikke kunne støtte seg på andre ansattes personlige styrker og egenskaper. I en reell situasjon vil deltakerne ha mange flere bidragsytere i eget vitensenter å spille på. Det er også viktig å legge merke til at formidlernes strev først og fremst gjaldt den første gangen, og at det i virkeligheten handlet mest om usikkerhet og mangel på trening og erfaring. Dette må man forvente og ha toleranse for de første gangene. Etter hvert som modellen tas mer i bruk, vil tryggheten øke og usikkerheten reduseres.

For å kunne analysere og reflektere vil dere trenge en god og tydelig oversikt over funnene deres. Å starte en analyse og felles drøfting der bare enkelte av deltakerne sitter med oversikt over funnene, øker risikoen for at analysene baseres på personlige erfaringer og individuelle preferanser fremfor generelle og allmenngyldige analyser av publikums erfaringer. Før dere kan gå i gang med analysen, må dere derfor systematisere og strukturere observasjonene. Om dette gjennomføres skriftlig eller muntlig, er opp til dere. Det viktige er at alle funn er tydelige og forståelige for alle som skal delta i analysearbeidet.

Før dere bestemmer dere for hva dere skal se spesielt på, eller fordyper dere i funnene, kan det være nyttig om alle får se alle observasjonene (transkripsjoner, filmer, lydopptak osv.) enten sammen eller individuelt. Når dere møtes for å analysere, må dere vurdere hvilke analyseverktøy som fungerer best for dere og deres observasjoner. Dere klarer ikke analysere alt og må bli enige om ett avgrenset område. Se kapittel 1 for oversikt og beskrivelse av ulike analyseverktøy.

De som etter hvert oppnår erfaring med UtVite-modellen, vil merke at den har ulike nivåer av refleksjoner. For å oppnå god kvalitet i analysen er det viktig at dere stopper opp underveis og tar en sjekk av om deltakerne opplever analysen som konstruktiv og meningsfull. Som vi så i eksemplene i kapittel 2, er det flere utfordringer dere kan møte på, som må håndteres. De ulike analyseverktøyene, som vi presenterte i kapittel 1, har på ulike måter styrker for å hindre at disse utfordringene oppstår. Kanskje har analysen beveget seg inn i et blindspor. Da kan det være lurt om gruppen hever blikket og vurderer å gå tilbake til kapittel 1 for å se om oppmerksomheten er på rett sted, og om noen av analyseverktøyene som presenteres, kan være aktuelle å gå i gang med. Kanskje oppdager dere at diskusjonen holdes utenfor det som er viktig i UtVite-modellen. Kanskje domineres analysen av for få bidragsytere. Her kan transkribering, forskerspørsmål, koding og perspektivsirkelen på ulike måter bidra til å skape konstruktiv framdrift i prosessen.

Som vi så gode eksempler på i UtVite-prosjektet, kan det være krevende å analysere sammen med andre, av flere grunner. Vi tenker forskjellig og bruker ulik tid på å tenke forskjellige, korte og lange tanker. Vi forstår ord og begreper forskjellig, og vi tolker publikums adferd og utsagn ulikt. For å redusere forvirring og misforståelser til et minimum vil et skriftlig dokument, som alle kan ha foran seg, gjøre arbeidet enklere og klarere for alle. Som vi så i kapittel 2, problematiserte Brit kvaliteten på de besøkendes tankeprosesser gjennom å studere nyanser i transkriberingene sine. Her så vi et godt eksempel på hvor viktig det er å utforske om publikums tankeprosesser er knyttet til å forstå hvordan installasjonen skal brukes, eller om de er knyttet til det naturfaglige målet for installasjonen. Et slikt dokument kan gjøres gjennom å lage en oversikt i en tabell over funn eller ved å transkribere deler av observasjonen. Å transkribere tar tid, og bør overlates til én eller to i gruppen før dere starter arbeidet med å analysere funn i observasjonene.

Som vi også så i UtVite-prosjektet, kan det være komplisert å få tak i innholdet i barns dialoger. Dere må være forberedt på at det kan bli utfordrende både å få med seg og kjenne igjen tankeprosesser og læringseffekter hos ulike publikumsgrupper. Av erfaring er det enklere med voksne publikummere.

Vær forberedt på at når dere setter i gang observasjon, kan det hende at publikum ikke er i dialog med noen, og at installasjonen verken inviterer til kritisk tenkning, dialog eller læring. Dere har kanskje få eller ingen observerte tankeprosesser og lurer på hvordan dere da skal analysere videre. Her kan eksemplene til formidlerne hjelpe dere. I oppsummeringen av fase 3 i kapittel 2 ser vi at ulike faktorer knyttet til installasjonens «hands-on»-fase kan utgjøre betydelige hindre for læring. Oppdager publikum installasjonen? Forstår de hva de skal gjøre? Motiverer installasjonen publikum til å bli værende og utforske? Klarer installasjonen å holde på publikum? Fungerer det tekniske? Gir publikum opp og går videre? Alle disse faktorene handler om installasjonens «hands-on»-fase. Hindre her vil hindre at «minds-on»-fasen aktiveres, og dere vil observere få eller ingen tankeprosesser hos publikum. Kanskje er det her dere skal fokusere i analysen. Kanskje det er her dere i neste fase vil finne løsningsalternativene som vil kunne aktivere tankeprosessene dere er på jakt etter hos publikum.

Kanskje ønsker dere å studere teori og forskning som støtte i analysearbeidet. Mange opplever at det er enklere å oppdage sammenhenger i analysearbeidet ved å se til teori og forskning. I litteraturlisten bak i håndboken vil dere finne henvisninger til relevant litteratur, for eksempel forskningstidsskriftet Visitor Studies. Mange vil finne blogginnlegget til Betty Brennan, The Five Powers of Exhibit Design, interessant. Samtidig vil vi anbefale boken Fostering Actice Prolonged Engagement (APE), som er utviklet av vitensenteret Exploratorium i San Fransisco, som en god begynnelse for de fleste. Boken har som mål å identifisere hvordan man kan skape «rike» modeller som skaper engasjement hos publikum. Bak i litteraturlisten vil dere finne flere referanser til relevant litteratur.

Som en hjelp til å sette i gang refleksjon og analyse har vi laget en liste over ulike tilnærminger som kan være aktuelle for analyse av deres observasjoner.

Hjelpespørsmål til fase 3

KategorierHjelpespørsmål
Dialog og refleksjon Hvordan kommuniserer publikum med hverandre? Hva snakker de om? Hvilke refleksjoner aktiviseres hos publikum?
Tankeprosesser Hvilke tankeprosesser ser vi i aktivitet hos publikum? Hvilke nivåer er tankeprosessene på? Ser vi overfladiske nivåer, eller ser vi mer dypere nivåer av tankeprosesser? (Eksempel: Undrer de seg over hvordan modellen virker, eller undrer de seg over naturfaglige spørsmål?)
Interessante funn Ser vi noe spesielt eller interessant i funnene våre, som overrasker oss? Hvorfor det? Hva i våre observasjoner gjør at vi kan si det?
Adferd og bevegelser Hvordan beveger publikum seg mot og rundt modellen mens de holder på? Hvordan oppfører publikum seg i interaksjon med installasjonen?
Tid Hvor lang tid bruker publikum på installasjonen/modellen? Hvordan holder modellen på publikums oppmerksomhet? Holder installasjonen på publikums oppmerksomhet lenge nok?
Kvalitet Hvordan fungerer modellen/utstillingen? Fungerer den godt, mindre godt eller ikke i det hele tatt? Hvorfor det? Hva i våre observasjoner gjør at vi kan si det? Forstår publikum raskt nok hva de skal gjøre? Fullfører publikum interaksjonen, eller gir de opp underveis?
Forsking og teori Hva trenger vi av teori og forskning for å støtte analysene våre? Hvor kan vi finne støtte eller tips og råd i forskningen knyttet til våre funn i observasjonene? Hvilken sammenheng er det mellom våre vurderinger og teori om utstillinger?
Dokumentasjon Hvordan kan vi dokumentere våre funn og vurderinger, slik at de kan være nyttige både for oss, samarbeidspartnere og andre?
Tekst Hvordan fungerer tekstene i installasjonen? Hvordan bruker publikum tekstene vi har valgt og plassert ut?
Refleksjon Hva bør vi beholde? Hvorfor det? Hva bør endres eller justeres? Hvorfor det? Bruk tid på å begrunne og reflektere sammen, og skap en atmosfære og prosess som slipper et mangfold av perspektiver og synspunkter fram på bordet.

Fase 4 – hvordan gjøre redesign?

I denne fasen vil dere trenge personer som er løsningsorienterte, praktiske og som har evnen til å samle kreative forslag og tanker i konkrete skisseforslag. Fase 4 er en praktisk, konkret og skapende fase som mange vitensenteransatte er godt kjent med og trives med. Husk at det er helt avgjørende at kreativiteten henger tett sammen med konklusjoner fra fase 3, som igjen bygger på observasjoner i fase 2 og hensikt og mål i fase 1. Dette vil kreve struktur og fasilitering. Kreativiteten bør fasiliteres og struktureres slik at målet nås.

Som vi så i formidlernes eksempler i kapittel 2, var spennet i behov for endringer stort. Noen installasjoner viste seg å behøve betydelige endringer, mens andre bare behøvde små justeringer. Et av eksemplene viste at det noen ganger er best å rive en installasjon, mens andre eksempler viste at det vitensenteret opprinnelig antok var en installasjon som fungerte dårlig, i realiteten var en installasjon som bare behøvde små justeringer for å fungere optimalt.

Hvis dere vil prøve ut metodikken Future Workshop, anbefaler vi dere å gi en i staben ansvar for å sette seg godt inn i metoden, for så å få ansvaret for å strukturere og sikre at metoden blir fulgt fra begynnelse til slutt. Alternativt kan dere invitere inn en ekstern konsulent som kan drive dere gjennom Future Workshop eller en tilsvarende designprosess.

Det er ingenting i veien for å gjennomføre denne fasen på egne premisser, slik mange er vant til med samskapende designprosesser internt. I kapittel 1 og 2 tar vi for oss de ulike fasene i FW og beskriver hvordan våre deltakere brukte metoden. Kort oppsummert inneholder FW disse stegene:

  1. Forberedelsesfasen

    • Finn en klar problemformulering.

  2. Kritikkfasen

    • Generer og samle kritiske punkter.

    • Strukturer punktene i tematiske grupper.

    • Evaluere, konsentrere og prioritere.

  3. Fantasifasen

    • Varm opp med fantasiøvelser (rollespill, historiefortelling osv.).

    • Vend kritikk til det motsatte – altså ideer.

    • Generer ideer.

    • Analyser gode ideer.

    • Registrer alt i en idébank.

  4. Iverksettingsfasen

    • Evaluer de registrerte ideene.

    • Formuler ideene med eksakte ord.

    • Velg ut og prioriter de beste ideene.

    • Lag en handlingsplan for gjennomføring.

Poenget med denne fasen er å identifisere og finne fram til nye løsninger, skape et nytt design og sammen kreere et redesign av installasjonen, slik at målet og hensikten med installasjonen blir virkeliggjort. Så enkelt og så krevende!