Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 223-225)
av Mariann Solberg
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 226-238)
av Inger Therese Øvrum & Siv Merethe Kapstad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi universitetslæreres erfaringer med å utvikle og iverksette et teknologiintensivt prosjekt i UH-sektoren. Det rettes et særlig fokus mot hvilke spenninger, relasjoner og mekanismer aktørene støter på i arbeidet med utvikling og utprøving av et helhetlig læringsdesign der digitalisering inngår som en viktig del. Analysen av prosjektdokumentene viser at forholdet mellom ulike praksiser aktualiseres og kommer under press fordi digitalisering krever utstrakt flerfaglig samarbeid på tvers av ulike kompetansemiljøer. Et slik samarbeid nødvendiggjør en utvidet forståelse for prosjektets hvem, hva og hvordan. Universitetslæreren har en sentral rolle i dette arbeidet. Kunnskap om hva det innebærer å utvikle og vedlikeholde teknologiintensive prosjekter, er viktig i arbeidet med økt digitalisering i UH-sektoren.

In this article, we examine university teachers’ experiences of developing and implementing a technology-intensive project in higher education. A special focus is placed on the tensions, relationships and mechanisms that the actors encounter in the work of developing and testing a learning design in which digitalization plays an important part. Analysis of project documents shows that the relationship between different practices is actualized and comes under pressure because digitalization requires extensive multidisciplinary collaboration across different competence clusters. Such a collaboration necessitates an expanded understanding of the project’s who, what and how. The university teacher has a central role in this work. Knowledge of what it means to develop and maintain technology-intensive projects is important when dealing with increased digitalization in higher education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 239-247)
av Yngve Røe, Michael Rowe, Nina B. Ødegaard & Tone Dahl-Michelsen
Engelsk sammendrag

Despite efforts to increase the implementation of active teaching and learning in higher education, teaching approaches based on information transfer are still dominant. The slow adoption has been attributed to reluctance on the part of teachers. Active digital pedagogies, such as the flipped classroom, transfer the responsibility for learning to the students, thus challenging the traditional role of the teacher. The purpose of this study was to investigate how flipped classroom supervision is aligned with conceptions of teaching among teachers working in undergraduate physiotherapy education. Data were collected through a focus-group interview with three teachers who had recently participated in flipped classroom supervision and were analysed using qualitative thematic analysis. Supervision in the flipped classroom was viewed mostly positively by the physiotherapy teachers interviewed. The less defined teaching role and the increased social interaction constituted the most radical departure from their previous experiences in traditional teaching environments. The teachers found that the teaching and learning environment enhanced the quality of students’ work. There was no indication that the student-centred pedagogies conflicted with the teachers’ conceptions of teaching and learning. The findings do not support the idea that the existing teaching culture represents a barrier to technology-supported education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 248-261)
av Linn Terese Bern, Nefise Özkal Lorentzen & Marte Nordanger
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien fokuserer på studenters egne opplevelser av hvordan omleggingen fra fysisk til digitalt mediert undervisning preget læringsrommet i høyere utdanning under covid-19-pandemien. Studien bygger på seks dybdeintervjuer utført ved Høgskolen i Innlandet høsten 2020, og utforsker i hvilken grad digitalt mediert undervisning som følge av covid-19-pandemiens smitteverntiltak, påvirker forutsetningene for læring gjennom deltakelse. Med utgangspunkt i forskning på digital pedagogikk og teori om læring som deltakelse avdekker analysene tre ulike narrativer om digitalt mediert undervisning under pandemien: opplevelse av økt deltakelse, forvandling fra deltakende til passiv og taus, men også oppfatninger av egen deltakelse som upåvirket. Videre viser analysene at temaene synlighet og tid går igjen i narrativene og har forklaringskraft for hvordan mulighetene for deltakelse i det digitale klasserommet oppleves. Funnene antyder at deltakelse i digitalt mediert undervisning innebærer en ny type kompleksitet og følger andre spilleregler enn tradisjonell klasseromsundervisning. Vi argumenterer for at en bevissthet omkring hva som påvirker deltakelse og interaksjon i digitalt mediert undervisning, er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.

On 12 March 2020, all higher education in Norway was redirected onto digital platforms and communication programs overnight to prevent further spread of the Covid-19 virus. During the academic year of 2020–2021, large student groups received all or part of their teaching through digital tools. This transition forced teachers and students to reorient and change their practices from meetings in classrooms and auditoriums to engagement in digital rooms. The present study focuses on students’ experiences with digital teaching during the early phases of Covid-19 and how the abrupt transition from physical to digital teaching affects learning opportunities in higher education by studying students’ own narratives on digital teaching. The study draws on six in-depth interviews collected in autumn 2020 and explores the impact of digitally mediated teaching on learning through participation. The analysis reveals that there is no single shared narrative of digitally mediated teaching; rather, while some students are being silenced by the digital room, others’ narratives emphasize new opportunities to interact and participate. Experiences related to visibility and time represent recurring topics in the narratives and we argue that these two factors capture important aspects of obstacles and opportunities for participation in the digitally mediated classroom.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 262-273)
av Sølvi Anne Eide Lunde & Merete Røthing
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn

Faglege retningsliner forventar at sjukepleiarar har kompetanse i å kommunisere med born. Få studentar får praksis i sjukepleie til born. Studien undersøkte sjukepleiestudentar si læring i kommunikasjon med born etter undervisning og alternativ praksis i barnehage og på bamsesjukehus.

Metode

Studien baserer seg på eit kvalitativt studiedesign med datainnsamling i fokusgruppeintervju med fem sjukepleiestudentar etter tredje semester i bachelorstudiet. Analysemetode er systematisk tekstkondensering.

Resultat

Presenterte funn er Læringsaktivitetar til nytte eller bry? Uklar studentrolle i praksis og Læringsutbytte. Studentane auka læringsutbytte i kommunikasjon med friske born og det å forstå born som pårørande ved alvorleg sjukdom i familien. På bamsesjukehus erfarte studentar at born dei kjende, haldt avstand når dei møtte studentane i uniform. Studentane sakna erfaring med sjuke born for å oppnå naudsynte læringsutbytte.

Drøfting, konklusjon og implikasjonar for praksis

Sjukepleiekompetanse, Sjukepleie til born i familiekontekst og Tverrfagleg samarbeidslæring er drøfta. Ei framtidsretta sjukepleieutdanning må ha større fokus på born med helseutfordringar og born som pårørande for å oppnå naudsynt sjukepleiekompetanse. Dette krev utvikling av nye pedagogiske metodar for sjukepleiestudentar i læring med born og praksis med bruk av simulering, digitale og interaktive ressursar. Tverrfagleg samarbeidslæring mellom sjukepleie- og barnehagelærarstudentar kan forbetre læring i praksis.

Background

Professional guidelines expect nurses to master communicating with children. Few students get practice in pediatric nursing. The study examined nursing-students’ learning in communication with children after teaching and alternative practice in kindergarten and teddy-bear hospital.

Method

The study is based on a qualitative design, with datacollection in a focus-group interview with five nursing-students after third semester in their bachelor’s degree. Analysis-method is systematic text-condensation.

Results

Findings are Learning-activities for benefit or bother? Unclear studentrole in practice and Learning-Outcomes. The students increased learning-outcomes in communication with healthy children and to understand children with serious illness in the family. In teddy-bear hospital students experienced that children they knew kept their distance when meeting students in uniform. The students missed experience with sick children to achieve learning-outcomes.

Discussion, conclusion and implications for practice

Nursing competence, Nursing for children in a family-context and Interdisciplinary-collaborative learning are discussed. A future-oriented nursing-education must have a greater focus on children with health-challenges and children as relatives to achieve the necessary nursing-competence. This requires the development of new pedagogical methods for Nursing-students in learning with children and practice as simulation, digital and interactive resources. Interdisciplinary-collaborative learning between nursing- and kindergarten-teacher students can improve learning in practice.

Åpen tilgang
Profesjoner i samspill
Studentrefleksjoner fra deltakelse på tverrprofesjonelle seminardager om barn og unges velferd
Vitenskapelig publikasjon
(side 274-286)
av Ellen Dahl Gundersen, Torunn Alise Ask, Kristian Leonard Melby, Camilla Herlofsen, Anne Karin Vikstøl Olsen & Arne Breistein
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer studenters refleksjoner fra deltakelse på tverrprofesjonelle seminardager i studieåret 2018–2019. Universitetet i Agder arrangerer årlige seminardager for første-, andre- og tredjeårsstudenter fra pedagogiske og helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger, med samarbeid rundt barn og unge som gjennomgående tema. Formålet med studien var å få kunnskap om studenters refleksjoner fra seminardeltakelse basert på spørsmål om emosjonell påvirkning, opplevd relevans og behov for mer kunnskap. Studien hadde et kvalitativt design, med innsamling av data fra tre tverrprofesjonelle studentgrupper (en fra hvert studieår). Datamaterialet på totalt 887 utsagn ble analysert tematisk, inspirert av den refleksive tilnærmingen til Braun og Clarke. Funnene viste at førsteårsstudentene fikk bekreftelse og inspirasjon knyttet til eget studievalg, og en økt oppmerksomhet mot profesjonssamarbeid. Andreårsstudentene uttrykte en økt forståelse for kompleksiteten i tverrprofesjonell oppfølging av barn og unge med sammensatte behov. Tredjeårsstudentene formidlet en økt bevissthet rundt ansvaret knyttet til yrkesutøvelse og økt motivasjon for profesjonssamarbeid. Samlet sett indikerer funnene at en gjentakende deltakelse på seminardager med samhandling gjennom gruppeaktivitet kan gi betydningsfulle bidrag til studentenes læringsprosesser for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid. Dette understøtter viktigheten av å videreutvikle tverrprofesjonell samarbeidslæring i utdanningssammenheng.

The article presents students’ reflections on participating in interprofessional seminars in 2018–2019. The University of Agder arranges annual seminars for first, second and third-year students from pedagogical, health and social work education programs, with interprofessional collaboration in child and youth welfare as a recurring theme. The aim of this study was to gain knowledge of students’ reflections from seminar participation based on three questions related to emotional impact, perceived relevance, and the need for further knowledge. The study had a qualitative design with data collection from three interprofessional student groups (one group for each academic year). The data material consisted of 887 statements and was analyzed thematically, inspired by the reflective approach of Braun and Clarke. First-year students communicated reassurance and inspiration about their educational choice. They also emphasized the importance of interprofessional collaboration. Second-year students expressed better understanding of the complexity of interprofessional collaboration when working with children and youth with compound needs. Third-year students conveyed an increased awareness of responsibility related to professional practice as well as motivation for interprofessional collaboration. The findings indicate that repeated participation in seminars with interaction through group activities can make significant contributions to students’ learning processes in terms of developing competence in interprofessional collaboration. This supports the importance of prioritizing further development of interprofessional education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 287-298)
av Kristine Hjelle
SammendragEngelsk sammendrag

Skikkethetsvurdering i barnehagelærerutdanningen skal sikre at personer som utgjør en fare for barns liv og helse, ikke blir uteksaminert til yrket. Det er et behov for klarere vurderingskriterier. Målet med denne artikkelen er å belyse hva skikkethet hos barnehagelærerstudenter handler om. Datagrunnlaget ble samlet inn gjennom dybdeintervjuer med tre institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering ved ulike høyskoler og universiteter i Norge. Deretter ble datamaterialet bearbeidet og analysert tematisk, noe som resulterte i fem temaer: 1) forventninger om hva slags innhold studentene skal ha tilegnet seg, 2) evnen til å inngå i relasjoner, 3) selvinnsikt og empati som grunnleggende forutsetninger for skikkethet, 4) en evne og vilje til endring som grunnlag for å utdanne seg og 5) profesjonsutøving som faglig og personlig kompetanse. Gjennom diskusjonen av funnene, Klafkis teori og tidligere forskning konkluderer studien med tre punkter som belyser skikkethet i barnehagelærerutdanningen. Det første er at studentenes selvinnsikt og empati knyttes til pedagogisk kunnskap, barnehagens samfunnsmandat og det å utøve profesjonelt skjønn. Videre må studentene ha en evne og vilje til å gå inn i pedagogiske relasjoner og å anvende profesjonelt skjønn. Siste punkt i konklusjonen er at studentene må ha en evne og vilje til å tilegne seg pedagogisk kunnskap og være kritiske til egen profesjonsutøving.

Suitability assessments in kindergarten teacher education (ECEC) can serve as a gatekeeper to stop those who may pose danger to the life and development of children from entering the profession. There is a need for clearer criteria within suitability assessments. The aim of this article is to contribute knowledge that can strengthen the understanding of suitability assessments in ECEC. Data is collected through in-depth interviews with three institutional managers at three higher education institutions in Norway. Thematic analysis was utilized to analyze the collected data and resulted in five themes: 1) expectations of content that students should acquire 2) ability to establish relationships 3) self-insight and empathy as a basic prerequisite for suitability 4) to change as a fundamental characteristic of education, and 5) professional practice as a professional and personal competence. Through the discussion of findings, Klafki’s theory and previous research, the study concludes with three points that shed light on suitability in ECEC. The first is that students’ self-insight and empathy are linked to pedagogical knowledge, the kindergarten’s social mandate and professional judgement. Furthermore, students must have the ability to establish and maintain pedagogical relationships and to make professional judgements. The last point is that students must have the ability to acquire pedagogical knowledge and to be critical of their own practice.

4-2021, vol. 44

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser kvaliteten på utdanning, læring og undervisning ved universiteter og høgskoler. Vitenskapelige artikler er i hovedsak teoretiske eller empiriske. I tillegg publiseres bokanmeldelser av nye og relevante bøker.

Uniped har som mål at ulike fagfelt er representert, og tidsskriftet leses av forskere og lærere fra alle disipliner innen høyere utdanning.

Tidsskriftet publiserer artikler og bokanmeldelser på norsk, men aksepterer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Tidsskriftet er eid av Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk og utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

Uniped er et tidsskrift med åpen tilgang (open access) og praktiserer ingen form for artikkelprosesseringsavgift (APC) eller forfatterbetaling. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over publiseringskanaler.

Ansvarlig redaktør

Mariann Solberg, Professor, UiT Norges arktiske universitet

Medredaktører

Ragnhild Sofie Sandvoll, Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Kristin R. Tholin, Dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Helge Strømsø, Professor, Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Ingrid Karin Fossøy, Dosent emerita, Høgskulen på Vestlandet

Frode Olav Haara, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Leif Martin Hokstad, Dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Robert Isaksen, Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Thomas de Lange, Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Kristine Ludvigsen, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Yngve Troye Nordkvelle, Professor, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonskomité

Aud Aasen

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen

CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2021. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon