Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 151-153)
av Mariann Solberg
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 154-164)
av Ragnhild Johanne Rensaa
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer hva ingeniørstudenter gjør når de lærer lineær algebra. Arbeidet inngår i et pågående forskningsprosjekt om læring, og grunnlagsdataene for artikkelen ble samlet inn ved at studentene besvarte et obligatorisk spørreskjema der spørsmålet om hva de gjør når de lærer lineær algebra, ble stilt som et åpent spørsmål. Dataene representerer derfor studentenes egne ord om hva de gjør, og svarene er analysert med bruk av tematisk analyse. Resultatene er gitt i form av fremkomne temaer med tilhørende koder og er eksemplifisert for å vise hva studentene vektlegger og hvilke sammenhenger som finnes mellom aktivitetene. Resultatene gir en systematisk informasjon om ingeniørstudentenes aktiviteter i læringsprosessen, noe som kan være til hjelp i utviklingen av undervisningen i lineær algebra spesielt og i matematikk generelt.

This paper discusses what engineering students do when learning linear algebra. It is part of an ongoing research project on learning, and the data for the paper has been collected as students responded to a compulsory questionnaire, asking what they do when they learn linear algebra as an open question. The data therefore represent the students’ own words about what they do, and the answers are analysed using thematic analysis. The results show the emerging themes with associated codes, and examples are provided to show what students emphasise when they learn and which connections there may be between activities. The results provides information about which activities engineering students consider important in the learning process, which can be of help when developing the teaching style for linear algebra in particular and mathematics in general.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-177)
av Per A. Straumsheim, Mikael J. Sømhovd, Linn M. Engebretsen & Eva Danielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Formål: I denne studien oversatte og prøvde vi ut tre tilbakemeldingsskjemaer for veiledning. Vi undersøkte grunnleggende psykometriske egenskaper og nytten de har for norske psykologer i spesialisering og deres veiledere.

Metode: Vi rekrutterte 56 veiledere og 105 veilander for en en utprøvingsperiode på fire måneder. I tillegg til å bruke skjemaene svarte de også på en spørreundersøkelse om bruken i veiledningsarbeidet.

Resultat: Tilbakemeldingsskjemaene hadde sammenlignbare og tilfredsstillende egenskaper i forhold til de engelskspråklige versjonene. Et flertall rapporterte at skjemaene var nyttige i veiledningsarbeidet.

Konklusjon: Tilbakemeldingsskjemaene har akseptable psykometriske egenskaper og oppleves som nyttige av mange. Vi anbefaler bruk av skjemaene i veiledningssammenheng og for å akkumulere data for videre validering.

Purpose: In this study we translated and tried out three feedback forms developed for supervision. We assessed basic psychometric properties and subsequently perceived usefulness for Norwegian psychologists during supervision for their specialist authorization.

Methods: We recruited 56 supervisors and 105 supervisees for a four months trial period. In addition to the using the feedback forms, they were subsequently prompted to answer a survey about their use.

Results: The feedback forms had satisfactory internal consistency comparable to the originals. Most participants reported that the feedback forms were useful in the supervision.

Conclusion: The feedback forms had acceptable psychometric properties and were considered useful. We recommend using the forms in supervision and to accumulate more data for further validation.

Research article
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 178-189)
av Rie Hjørnegaard Malm & Lena Håkansson
Sammendrag

This article explores how students are positioned to participate in an Arctic Geology course, what challenges students meet and how developing the course might mitigate these. By analysing the decisions made in the course design, we show how the course creates specific spaces for student learning and specifically how the course challenges the students’ understanding of fieldwork practice. Fieldwork is an important arena for learning key concepts in geology, for the initiation into the community of practice and the disciplinary identity. The study therefore analyses the pre-, syn- and post-fieldwork components and uses the framework of Threshold Concepts to discuss the students’ experiences. The independent data collection in the field stands out as challenging for students because they are encouraged to postpone interpretations to the post-fieldwork projects. This analysis informs the discussion on the course development process and we present strategies for developing the course further. The complex interplay between the intention of the course, the function of each component and the students’ space for participating are all considered. The article thereby contributes with a detailed case study of the teaching development process within higher education.

Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 190-200)
av Fride Flobakk-Sitter & Ingunn Dahler Hybertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Internasjonalisering har en sentral plass i høyere utdanning, både i politiske og institusjonelle dokumenter. Internasjonaliseringskonseptet er derimot knyttet til en del uklarheter, særlig med tanke på den pedagogiske dimensjonen. Artikkelen presenterer internasjonaliseringsagendaen i norsk utdanningspolitikk og utfordringer for gjennomføringen av internasjonaliseringsagendaen på studieprogramnivå. Studiens bidrag er å beskrive utviklingen av internasjonalisering slik det er fremstilt i policydokumenter, og drøfte hvordan den politiske agendaen imøtekommer den pedagogiske dimensjonen. Artikkelen er basert på en dokumentanalyse som viser at oppmerksomheten rettes mot hva internasjonalisering er, samt generelle argumenter for hvorfor internasjonalisering er viktig i høyere utdanning. Mindre omtalt er hvordan internasjonaliseringsagendaen kan utvikles og gjennomføres i praksis ved studiestedene, her omtalt som den pedagogiske dimensjonen.

Internationalisation is high on the agenda in higher education, both in political and institutional documents. However, the concept of internationalisation is shrouded in ambiguities, in particular when it comes to the pedagogical dimension. This article presents the internationalisation agenda in Norwegian educational policy and challenges to the implementation of internationalisation at the level of study programs. The contribution is to describe the development of internationalisation as it is presented in policy documents and discuss how the political agenda meets the pedagogical dimension. The article is based on a document analysis showing that the attention is focused towards on what internationalisation is, as well as general arguments for why internationalisation is important in higher education. Less attention is given to how the internationalisation agenda can be developed and implemented in practice at the institutions, here described as the pedagogical dimension.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-211)
av Kirsten Elisabeth Thorsen & Pål Lundberg
SammendragEngelsk sammendrag

Styringsdokumenter for grunnskolelærerutdanning på masternivå legger vekt på utvikling av studentenes profesjonelle FoU-kompetanse. I denne studien, som inngår i et større prosjekt om profesjonell lærerkompetanse, stiller vi spørsmål om hvordan grunnskolelærerstudenter tidlig i utdanningen forstår FoU-dimensjonen i utdanningen, og hvilken betydning FoU har for dem som studenter og framtidige lærere. Studien viser at studentene forstår FoU-begrepet som teori, forskning og forskningsmetoder, men at utdanningen ikke ser ut til å vektlegge U-en i FoU og heller ikke hjelper studentene til å koble F og U. Studentene gir uttrykk for selvbevissthet og et personlig engasjement for læreryrket, og artikkelen peker avslutningsvis på betydningen av kobling mellom studentenes gryende læreridentitet og FoU-aktiviteter i utdanningen.

Management documents for primary school teacher education at master’s level emphasize the development of students’ professional R&D competence. This study, which is part of a larger project on professional teacher competence, investigates how, early in their educational process, student teachers understand the R&D dimension in their education and what significance R&D has for them as students and future teachers. The findings show that the students perceive the concept of R&D as theory, research and research methods and further that the educational program does not seem to emphasize the D in R&D, nor does it support the students in seeing connections between the R and the D. The students express self-awareness and a personal commitment to the teaching profession, and the article concludes by pointing out the importance of the link between the students’ growing teacher identity and R&D activities in the educational program.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 212-222)
av Åsmund Husabø Eikenes
SammendragEngelsk sammendrag

Ferdigheiter innan forskingsformidling er viktig for både forskarar og studentar, og undervisning i formidling skal gi studentane praktiske kunnskapar og rom til å utvikle ein identitet som formidlar. Læringa skjer i ein sosial kontekst, og omgrepet praksisfellesskap er relevant for å forstå meir av korleis undervisning i formidling kan støtte studentanes identitetsutvikling.

I dette SoTL-prosjektet (Scholarship of Teaching and Learning) har eg gjennomført ein tematisk analyse av 28 refleksjonsnotat som viser at studentane har lært å ta i bruk skriveverktøy og fått trening i kritisk lesing, og vidare at dei overfører erfaringane til akademisk arbeid og har fått sjølvtillit til å meistre framtidige utfordringar. Tolka i lys av rammeverket praksisfellesskap viser funna at studentane høyrer til i fellesskapet gjennom aktiv deltaking, gjennom fantasi og ambisjonar for framtida, og gjennom eit ønske om å bidra til endring og utvikling av feltet. Arbeidet løftar fram praksisfellesskap som eit pedagogisk rammeverk som støttar studentane til å lære det praktiske formidlingsarbeidet samtidig som dei lærer å bli formidlarar.

Skills in science communication are important to scientists and students, and in addition to learning the craft, students should also develop an identity as science communicators. The learning occurs in a social context, and the term community of practice is relevant to understanding more about how teaching science communication can support student learning and identity.

In this SoTL (Scholarship of Teaching and Learning) project, I have performed a thematic analysis of 28 reflection notes showing that students learn to use writing tools and be critical readers, as well as transfer their new skills to academic work and gain confidence to face future challenges. Viewed as a community of practice, the students belong to the community in various ways, through engagement, imagination and alignment (Wenger, 1998). The work highlights community of practice as a pedagogical principle to support students to learn both practical skills in science communication, as well as how to become a science communicator.

3-2021, vol. 44

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Vitenskapelige artikler er i hovedsak teoretiske eller empiriske. I tillegg publiseres bokanmeldelser av nye og relevante bøker.

Uniped har som mål at ulike fagfelt er representert, og tidsskriftet leses av forskere og lærere fra alle disipliner innen høyere utdanning.

Tidsskriftet publiserer artikler og bokanmeldelser på norsk, men aksepterer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Tidsskriftet er eid av Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk og utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

Uniped er et tidsskrift med åpen tilgang (open access) og praktiserer ingen form for artikkelprosesseringsavgift (APC) eller forfatterbetaling. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over publiseringskanaler.

Ansvarlig redaktør

Mariann Solberg, Professor, UiT Norges arktiske universitet

Medredaktører

Ragnhild Sofie Sandvoll, Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Kristin R. Tholin, Dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Helge Strømsø, Professor, Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Ingrid Karin Fossøy, Dosent emerita, Høgskulen på Vestlandet

Frode Olav Haara, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Leif Martin Hokstad, Dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Robert Isaksen, Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Thomas de Lange, Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Kristine Ludvigsen, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Yngve Troye Nordkvelle, Professor, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonskomité

Aud Aasen

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen

CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2021. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon