Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Aktiv læring her og nå, men hva aktiveres for fremtiden?
Dramaturgiske perspektiver på underviserens rolle i meningsskapende undervisningspraksiser
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-103)
av Tove Lafton & Alona Krieken Laski
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker om et dramaturgisk perspektiv kan utvide forståelsen av aktiv læring i høyere utdanning. Både dramaturgen og lærerutdanneren har som arbeidsoppgave å aktivere et faglig innhold slik at handlinger, kommunikasjon, opplevelser og læring igangsettes hos deltagerne. Med utgangspunkt i fortellingsmontasjer utviklet fra dokumentasjon av egen undervisning, diskuterer vi hvordan et dramaturgisk perspektiv kan bidra til å analysere narrativene. Praksis ved og tenkning om studentlæring utfordres, og ideer om hvordan kunnskapsprosesser oppstår i rommet mellom teori, praksis, lærer og student revitaliseres. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner funnene kan ha for universitetspedagogikken, med særlig henblikk til betydningen av å forske på egen undervisningspraksis.

This article examines whether a dramaturgical perspective can lead to a broader understanding of active learning in higher education. The pedagogical and practical task of both the dramaturge and the educator is to transfer specialist content into actions, communication, experiences and learning together with their audiences. Focusing on narratives from our own teaching praxis, we discuss whether or not there is potential in analysing these narratives through the application of a dramaturgical vocabulary. Practices and conceptions of active learning are challenged and renewed at the same time as we revitalise ideas around how knowledge processes arise in the interspace between theory, practice, teacher and student. To conclude, we discuss the implications our findings might have for university pedagogy, with a particular view to the importance of examining one own teaching practices.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-116)
av Steinar Øvreås, Silje Kittilsen, Emilie Elisabeth Foyn-Bruun & Anne-Line Bjerknes
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenteres en studie som undersøker hvordan et kollegialt samarbeidsprosjekt formes og påvirkes av digital teknologi. Studien er et selvstudium gjort av fire lærerutdannere i barnehagelærerutdanningen fra tre forskjellige campuser, som samarbeidet digitalt om å utvikle egen undervisningspraksis. I studien ble erfaringene våre fra det digitale samarbeidet samlet i individuelle refleksjonslogger. Loggene ble analysert med tematisk analyse. Resultatene viser at de digitale plattformene ga en annen og en tettere tilgang til felles tekst som medførte at samskriving i sanntid fordret til refleksjoner, erfaringsdeling og faglige diskusjoner. Gjennom det digitale samarbeidet opplevde deltakerne at den digitale kompetansen deres ble utviklet, selv om digital kompetanse ikke var fokuset for utviklingsprosjektet. Arbeidsformen opplevdes fleksibel, men det var behov for jevnlige nettmøter for å opprettholde motivasjon og fremdrift. Konklusjonen er at kollegialt digitalt samarbeid kan bidra til utvikling av egen undervisnings- og forskningskompetanse og digital kompetanse samt styrke samarbeid uavhengig av geografi. For å stimulere til slikt samarbeid må utdanningsinstitusjoner prioritere og legge til rette for kollegialt utviklingsarbeid gjennom ressurstildeling og gode støttefunksjoner.

This article addresses how digital technology affects collaboration in a collaborative enhancement project carried out with a self-study approach by four instructors in a kindergarten teacher education program. The participants collaborated in developing their teaching and recorded their experiences in relation to digital collaboration in individual reflection logs, which were subsequently analyzed with thematic analysis. The results show that working on the same topics and texts in real time on the digital platforms, initiated professional discussions about teaching and learning. Even though digital competence was not the focus of this project, the participants experienced an increase of their digital competence due to the digital collaboration. The technology gave room for asynchronous collaboration and was perceived as a flexible work process. However, time for online meetings in real-time was necessary to ensure progress and maintain motivation and commitment to the project. We conclude that digital collaboration among educators, can result in increased digital competence, quality of education as well as research competence. We suggest that institutions prioritize and stimulate collegial development work via resource allocation and good support functions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 117-129)
av Therese Garshol Syversen & Anne Skaret
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeid med litteratur er en sentral oppgave for barnehagen, og norsk barnehagelærerutdanning har lang tradisjon for å undervise i barnelitteratur og litteraturformidling. Samtidig eksisterer det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagelærerstudenter utvikler seg som litteraturformidlere. Denne artikkelen undersøker et utvalg barnehagelærerstudenters profesjonelle identitetskonstruksjoner på vei mot litteraturformidlerrollen. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med 16 barnehagelærerstudenter som i sitt femte semester tar et norskfaglig fordypningsemne, utforskes studentenes profesjonelle identitet som litteraturformidlere i et deltakerperspektiv. Sentrale funn er at studentenes profesjonelle identitet kommer til uttrykk gjennom høy oppslutning om fagkunnskap om barnelitteratur og litteraturformidling, noe som muliggjør en ‘grensekryssing’ mellom studiearenaens og praksisfeltets kunnskapskulturer. Videre kommer identitetskonstruksjoner til uttrykk i studentenes verdier, holdninger til og refleksjoner om litteraturformidlingens begrunnelser, bokutvalg og barnelesere. Profesjonelle identitetskonstruksjoner kommer også til uttrykk gjennom studentenes selvoppfatninger knyttet til litteraturformidlerrollen, som blant annet formes av måten studentene opplever at praksisfeltet tar imot og anerkjenner deres nyervervede litterære kompetanse.

Literature promotion is a central part of early childhood education, and Norwegian Early Childhood Teacher Education (ECTE) has a long-standing tradition of teaching children’s literature and literature pedagogy to its students. However, there is little research-based knowledge on how ECTE students develop as literature promoters. This article examines professional identity constructions among a selection of students in ECTE, towards this role.

Through qualitative research interviews with 16 ECTE students who in their fifth semester had chosen an in-depth course in Norwegian, the students’ professional identities are examined in a participatory perspective. The findings show that professional identities are constructed through students’ positive perceptions of professional knowledge on children’s literature and literature promotion, which enables a transfer of knowledge cultures between the study arena and the practice field. Furthermore, identity constructions are evident in students’ values and attitudes concerning the justification of literature promotion, selection of books and child readers. Additionally, professional identity constructions are expressed through students’ self-perceptions as literature promoters, which among other things are shaped by the way the practice field receives and acknowledges the students’ newly acquired competencies in literature.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 130-145)
av Jannecke Wiers-Jenssen
SammendragEngelsk sammendrag

Mange norske studenter tar utdanningen i utlandet. Fra utdanningspolitisk hold er kvalitetshensyn det fremste argumentet for å tilrettelegge for internasjonal studentmobilitet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan studenter som tar en hel grad i utlandet, vurderer ulike aspekter ved kvaliteten på utdanningen, basert på en undersøkelse med mer enn 5000 respondenter. Helhetsvurderingene er i hovedsak svært positive, men det er betydelige variasjoner mellom studieregion og fagfelt. Mest fornøyde er de som studerer i Nord-Amerika og på de britiske øyer, og minst fornøyde er de som studerer i Øst-Europa og i ikke-vestlige land. Det er særlig pedagogisk kvalitet og infrastruktur studentene i Øst-Europa er mindre fornøyde med. Når det gjelder fag, er det de som studerer kunst, arkitektur og psykologi som er mest fornøyde med utdanningen. Variasjoner i grad av tilfredshet kan gjenspeile kvalitetsforskjeller, men også ulikhet i forventninger, tilpasning og motivasjon. De fleste utenlandsstudentene vurderer utdanningen mer positivt enn studenter i Norge, og en av årsakene til dette er at utenlandsstudentene utgjør en selektert gruppe med hensyn til studiemotivasjon.

Many Norwegians undertake higher education abroad. From a policy perspective, quality is the main argument for facilitating international student mobility. In this article we investigate how Norwegian students pursuing a full degree abroad assess the quality of the education, based on a survey with more than 5000 respondents. Overall assessments are very positive, but substantial variations between different regions exist. Students in North America, in the British Isles and in Nordic countries are highly satisfied. Students in Eastern Europe is less satisfied, due to poor rating of pedagogical aspects and infrastructure. Students in non-Western countries are also less satisfied. Variations in student satisfaction reflect perceived differences in quality, but also features of the students, like GPA, social network and motivation. The majority of Norwegian students abroad are more satisfied with their education compared to students in Norway, which is related to that mobile students constitute a select group regarding motivation for studies.

Bokanmeldelse

2-2021, vol. 44

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped har som mål at ulike fagfelt er representert, og tidsskriftet leses av forskere og lærere fra alle disipliner innen høyere utdanning.

Tidsskriftet publiserer artikler og bokanmeldelser på norsk, men aksepterer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Tidsskriftet er eid av Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk og utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

Uniped er et tidsskrift med åpen tilgang (open access) og praktiserer ingen form for artikkelprosesseringsavgift (APC) eller forfatterbetaling. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over publiseringskanaler.

Ansvarlig redaktør

Mariann Solberg (UiT Norges arktiske universitet)

Medredaktører

Ragnhild Sofie Sandvoll (UiT Norges arktiske universitet)

Kristin R. Tholin (Universitetet i Sørøst-Norge)

Helge Strømsø (Universitetet i Oslo)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen

CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2021. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon