Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 1-3)
av Mariann Solberg
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-16)
av Astrid Wevling, Inger Hjelmeland & Heidi Kristine Grønlien
SammendragEngelsk sammendrag

Kliniske ferdigheter er avgjørende for utvikling av operasjonssykepleiers kompetanse, men økte effektivitets- og produksjonskrav i spesialisthelsetjenesten kan representere en utfordring for studentenes ferdighetstrening og mestringstillitt. En høy mestringstillitt øker motivasjon, kognisjon, pågangsmot, interesse og initiativ til handling, noe som gir større mulighet for å lykkes. En kvantitativ pilot studie ble utført for å undersøke potensielle fordeler ved bruk av instruksjonsvideoer i læringsprosessen av kliniske prosedyrer og deres bidrag for å bedre mestringstilliten til studenter innen videreutdanning i operasjonssykepleie. Fem instruksjonsvideoer med kliniske prosedyrer laget av faglærere, var tilgjengelig for studentene gjennom hele studiet. I analysen benyttes deskriptiv statistikk ved oppsummerte størrelser og en 2-tailed Spearman’s rho for å måle korrelasjoner mellom variablene. Studentene opplevde at videoene gjorde de bedre forberedt til klinisk praksis og resultatet viste en signifikant sammenheng mellom hvor hyppig videoene ble benyttet og variablene som måler mestringstillit. Gitt begrensninger for å øve kliniske prosedyrer kan video være en godt egnet læringsressurs I læring av kliniske prosedyrer og har et potensiale til å fremme mestringstillit hos studenter. Antallet studenter gir begrensninger i studiens overførbarhet.

Clinical skills are important in developing the surgical nurse’s expertise. Increased efficiency and production demands in the hospital healthcare can represent an obstacle for skills training and self-efficacy for students in the post-graduate program for surgical nursing. A high degree of self-efficacy increases motivation, cognition, courage, interest and initiative, which again may raise the success rate in clinical skill development. A quantitative pilot study was conducted to investigate potential benefits from the use of instructional videos in the learning process of clinical skills development, and their contribution to the student’s self-efficacy. Five instructional videos containing clinical procedures, produced by the main teacher, were available for the students throughout the study period. Data management and analysis were performed using descriptive statistics at summarized sizes, and a 2-tailed Spearman’s rho to measure correlations between variables. The study revealed a significant correlation between how often the videos were viewed and the students’ self-efficacy. In addition, the students reported an increase in clinical skill development. Given the limitations of practicing clinical procedures, video can be a well-suited learning resource in learning clinical procedures and has the potential to promote student’s self-efficacy. The number of students imposes limitations regarding the transferability of the study.

Åpen tilgang
Samtaler som stimulerer til språkutvikling
En studie av språkmakkertilbudet ved OsloMet – storbyuniversitetet
Vitenskapelig publikasjon
(side 17-30)
av Kari Mari Jonsmoen
SammendragEngelsk sammendrag

I 2018–2020 prøvde OsloMet – storbyuniversitetet ut et språkmakkertilbud for studenter med et annet førstespråk enn norsk. Tilbudet har som mål å fremme andrespråkstudentenes ferdigheter i norsk og dermed stimulere til økt læringsutbytte, likeverd og forståelse blant studentene. En språkmakker er en studentmentor som andrespråkstudenten kan praktisere norsk med, diskutere ulike språksituasjoner med, og stille spørsmål om norsk språk og uttale til. Den 12.03.2020 stengte universitetet lokalene på grunn av koronapandemien, og studentene måtte gjennomføre språkmøtene digitalt.

I denne studien undersøkes det hvilke temaer andrespråkstudentene og språkmakkerne retter oppmerksomheten mot i språkmøtene. 154 loggførte språkmøter i perioden 01.01.2020–14.05.2020 og svarene fra språkmakkerne på et spørreskjema ved slutten av prosjektet er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatet fra innholdsanalysen viser at studentene snakker om temaer hentet fra hverdagen, media og studiet i språkmøtene. De arbeider med grammatikk og uttale. I tillegg til språktrening og økt metaspråklig bevissthet, får de i språkmøtene noen å snakke med om studiene og den norske kulturen. Samtidig viser studien at studentparenes refleksjon rundt språklæringsstrategier bør styrkes.

Språkmakkerne har gode erfaringer med digitale språkmøter, og de anbefaler digitale språkmøter også i fremtiden ettersom slike møter gjør tilbudet mer tilgjengelig for andrespråkstudentene.

In 2018–2020 a language-mentoring program for students was trialed at Oslo Metropolitan University. The aim was to improve the second-language students’ skills in Norwegian, and thereby increase their learning outcome, as well as encourage equality and understanding among the students. The students’ language sessions started out as physical meetings, but were moved online due to the coronavirus pandemic.

A study was conducted to explore issues with which the mentees and mentors were preoccupied. In total, 154 language sessions were reported by the students in written logs in the period 1.01.2020–14.05.2020, and the mentors’ responses to a questionnaire at the end of the project were analyzed using a qualitative content analysis. In the language sessions, the students dealt with issues from everyday life, media and their studies, as well as Norwegian grammar and pronunciation. Findings reveal that the language sessions represent an invaluable place to discuss Norwegian culture and questions concerning the studies. The findings also reveal that the students’ reflections on language-learning strategies should be emphasized.

The digital language sessions led to a more accessible mentoring program, and are recommended by the mentors for the future.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 31-42)
av Jette Elsborg Foss, Else Berit Steinseth, Anne Kjersti Myhrene Steffenak & Reidun Hov
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Praksisveilederrollen i sykepleierutdanningen beskrives med stort arbeidspress og manglende tid til veiledning. Praksisveilederne beskriver at de er dårlig forberedt for veilederrollen og har lite kjennskap til målene og innholdet i studentenes undervisningsplaner. De savner et tettere samarbeid med lærere fra utdanningene. Det er gjennomført få studier om praksisveilederrollen for tannpleiere.

Studiens hensikt: å beskrive opplevelsen av praksisveilederrollen i sykepleier – og tannpleierutdanningen før og etter gjennomført praksisveilederutdanning.

Metode: Dataene er samlet inn ved oppstart, ved endt praksisveilederutdanning og et år etter. Deltakerne er sykepleiere og tannpleiere fra tre klasser på utdanningen i perioden 2011 til 2015. Det er brukt et modifisert spørreskjema fra tidligere studier. Dataene er analysert med innholdsanalyse.

Resultatene: viser at praksisveilederne opplever en styrket kompetanse som kan beskrives med tre kategorier og seks underkategorier: 1) veiledningskompetanse, med underkategoriene læring og veiledningsmetoder, 2) motivasjon til å være veileder, med underkategorien praksisveilederens egen profesjonelle utvikling og 3) veiledningsrammer, med underkategoriene tid, samarbeid og studenter.

Konklusjon: Studien viser at videreutdanning i praksisveiledning bidrar til at praksisveiledere opplever økt trygghet, tydelighet og kompetanse i veilederrollen. Dette kan bidra til økt kvalitet i utdanningen av sykepleiere og tannpleiere, og dermed økt kvalitet i yrkesutøvelsen.

Background: Preceptors in nursing education have described their role as being one of great work pressure, lack of time for supervision, and being poorly prepared for their preceptor role with little knowledge of the goals and content in curricula. They miss closer collaboration with teachers from universities/university colleges. There is a lack of studies on the preceptor role of dental hygienists.

Purpose: To describe perceptions of their preceptor role in the education of nurses and dental hygienists before and after completing a course in clinical supervision.

Method: Data were collected at the beginning, at the end, and one year after completing the course. Participants are nurses and dental hygienists from three classes from 2011 to 2015. A modified questionnaire from previous studies has been used. Data is analyzed using content analysis.

Results: show that the preceptors experience enhanced competence described in three categories and six subcategories: 1) Competence in supervision within the subcategories learning and supervision methods. 2) Motivation to be a supervisor within the subcategory preceptor’s professional development and 3) Frames for supervision within the subcategories time, collaboration, and students.

Conclusion: The study shows that education of preceptors in the education of nurses and dental hygienists contributes to their experiences of being more secure, clear and competent in their role. This might contribute to quality in the education of nurses and dental hygienists and thereby quality in professional practice.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-59)
av Kirsten Sivesind & Elisabeth Hovdhaugen
SammendragEngelsk sammendrag

I dag er det nærmest en selvfølge å be studenter om å gjøre obligatoriske oppgaver underveis i et studieløp. Likevel er det forsket lite på hvordan studentene erfarer å arbeide med denne typen oppgaver. Denne artikkelen presenterer et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet var å utvikle ny kunnskap om hvordan arbeidet med obligatoriske oppgaver kan muliggjøre danning. Vi prøvde ut forskjellige oppgavetyper i et bachelorstudium i pedagogikk. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse og fire gruppeintervjuer undersøkte vi studentenes erfaringer og vurderinger. Den første oppgaven var utgangsorientert ved å presisere hva arbeidet skulle munne ut i. Den ba studentene om å lage en Pecha Kucha i form av en PowerPoint-presentasjon med både tekst, bilder og lyd. Den andre oppgaven var i større grad inngangsbestemt. Den innebar å analysere et utvalg høringssvar relatert til en utdanningspolitisk sak og fokuserte på innholdet. Begge oppgavene la vekt på undersøkende arbeidsformer. Funnene tilsier at studentene erfarte den andre oppgaven som mest meningsfull. Studentene satte pris på den faglige innrammingen og den konkrete hjelpen de fikk. Oppgaven ga større rom for å studere en sak i dybden. Undersøkelsen illustrerer problemer med å innføre en ny oppgavesjanger, der både formatet og oppfølgingen har implikasjoner for studentenes erfaringer.

Today, it is common practice to ask students to do compulsory assignments during a study course. Nevertheless, little research has been done on how students experience working with compulsory assignments. This article presents a research and development project that tried out different types of assignments in a bachelor’s study in education. Based on a survey and four group interviews, we examined students’ experiences. The first task was output-oriented by specifying what to produce. We asked the students to create a Pecha Kucha in terms of a PowerPoint presentation which included text, images, and sound. The second task was to a greater extent input-oriented. It involved analysing the content of a selection of consultation responses related to an educational policy issue. Both assignments emphasized enquiry-based methods. The findings indicate that the students experienced the second task as the most meaningful. The students appreciated the academic framing and the concrete help they received and confirmed that this assignment provided possibilities to study a case in depth. The research project uncovered difficulties when introducing a new assignment genre, where both format and follow-up activities have significant implications for the ways in which student experienced their work.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 60-74)
av Eugene Guribye, Gro-Renee Rambø, Aslaug Kristiansen, Claire Vaugelade Berg, Bente V. Hellang, Åse Haraldstad & Elisabet S. Hauge
Sammendrag

The transitions between the statuses of pupil, student teacher and professional teacher remain some of the most fundamental challenges for student teachers. Teacher education programs emphasize that students should become equipped with competences to cope with change and adhere to career-long learning. In this study, we make use of inquiry-based learning (IBL) and qualitative data collected from student teachers at three different departments at a university in Norway to investigate how student teachers reflect on these transitions. The findings suggest the need to assist the students in engaging in a dialogue between theory and practice in relation to these transitions, and that IBL cannot be developed hermetically at the university without a close dialogue with the practice field.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 75-89)
av Siv Sønsteby Nordhagen, Anne Grethe Kydland, Fred-Morten Solbakken, Ingeborg Rustad, Martha H. Høvik & Solveig Struksnes
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Praksisstudier utgjør fra 30–50 % av læringsaktivitetene i bachelorstudier innen helse- og sosialfagene. Praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen har felles ansvar for å samarbeid om tilrettelegging av et læringsmiljø for studentene som gir mulighet for å oppnå læringsutbyttene. Både helsesektoren og universitets- og høgskolesektoren på nasjonalt nivå etterspør tekniske løsninger for å øke relevans, kvalitet og effektivitet i samhandlingen mellom partene i forbindelse med praksisstudier.

Hensikt: Å styrke kvalitet og effektivitet i vurderingen av sykepleiestudenter i praksisstudier.

Metode: Inspirert av aksjonsforskning, med reelt gjensidig samarbeid mellom helseinstitusjonene og utdanningsinstitusjonene. Utvalget var studenter, veiledere og kontaktlærere ved seks sykehusavdelinger. Elektronisk studentvurdering (ESV) ble utviklet og prøvd ut gjennom fire praksisperioder i spesialisthelsetjenesten.

Resultater: ESV kan gi økt kontinuitet i studentveiledningen, skape større grad av felles forståelse for vurderingsgrunnlaget og tilrettelegge for hensiktsmessig tidsbruk i forbindelse med praksisstudier. Stort potensiale for kvalitetsutvikling av praksisstudier ligger i muligheten ESV gir for kontaktlærers regelmessige oppfølging av student og veileder.

Konklusjon: For å utnytte ESVs potensiale fullt ut er lederforankring i både utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen viktig for å sikre engasjerte og aktive studenter, veiledere og kontaktlærere. Mulighetene er store for å videreutvikle ESV for bruk i kommunehelsetjenesten og for andre profesjonsutdanninger med praksisstudier i sitt program.

Practice placement makes up 30–50% of the learning activities in bachelor’s degree programs in health and social sciences. The practice placement and the educational institution have a shared responsibility to facilitate a learning environment for the students. Both the health services and the educational institutions at national level demand technical solutions to increase relevance, quality and efficiency between the parties in relation to the nursing student’s practice placement.

Purpose: To strengthen quality and effectiveness in assessment of nursing students during their practice placements.

Methods: Inspired by action research. The sample included students, preceptors and contact teachers at hospital wards in the specialist health services.

Results: ESV can provide increased continuity in student counselling, create a greater degree of common understanding of the foundation of assessment, and facilitate appropriate use of time within the practice placement.

There is great potential for development in the quality of practical placements, which ESV provides through the contact teacher’s regular follow-up of students and preceptors. There are major opportunities for further developing the ESV for use in the community care services, and for other professions with practice placement in their curriculum.

1-2021, vol. 44

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (Universitetet i Oslo)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (Universitets- og høgskolerådet)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (Universitetet i Tromsø) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (Universitetet i Bergen)

Kristin R. Tholin (Høgskolen i Sørøst-Norge)

Leif Hokstad (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Vegar Moen (Universitetet i Stavanger)

Thomas de Lange (Universitetet i Oslo)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2021. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon