Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 280-297)
av Kari Smith, Katja Hakel & Kristin Skjeldestad
SammendragEngelsk sammendrag

Profesjonell utvikling for ansatte i høyere utdanning er i stor grad knyttet til karriereutvikling. I Norge er det to karriereløp innenfor akademiet: dosentstigen og professorstigen. Universitetslektorer som ønsker å kvalifisere seg til førstelektorer skal dokumentere kompetanse av samme kvalitet og omfang som en doktorgrad, men av ulikt innhold.

Artikkelen presenterer en studie ved NTNU som undersøker universitetslektorenes ønsker og behov i sin profesjonelle karriereutvikling. Data ble samlet ved en survey med lukkete og åpne spørsmål til NTNUs universitetslektorer.

Mesteparten av respondentene sier de ønsker en karriere innenfor dosentstigen, men de etterspør et strukturert opplegg for å kvalifisere seg til førstelektor med konkret kunnskap om opprykksprosessen, retningslinjer og kriterier for opprykk og støtte fra leder. Implikasjoner av funnene er relevant for NTNU-ledelsen, men også for andre universitet og høyskoler. Artikkelen argumenterer også for tydeligere nasjonale kriterier for kvalifisering i dosentløpet.

Professional development for employees in higher education is largely linked to career development. In Norway, there are two career paths within the academy: the docent ladder and the professor ladder. University lecturers who wish to qualify as senior lecturers must document competence of the same quality and scope as for a doctoral degree, but of different content.

The article presents a study from NTNU that examines university lecturers’ requests and needs in their professional career development. Data were collected in a survey with closed and open questions sent to NTNU’s university lecturers.

Most of the respondents say they want a career in the docent ladder, but they miss a structured plan to qualify as a senior lecturer. More specifically, they seek information about specific knowledge of the promotion process, guidelines and criteria for promotion, and support from the leadership. Implications of the findings are relevant to NTNU’s decision makers, but also to other universities and colleges. The article also argues for clearer national criteria for qualification for those who choose the docent ladder.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-311)
av Eirik Bjorheim Abrahamsen, Jon Tømmerås Selvik, Vegard Moen & Jan Terje Kvaløy
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt det er sammenheng mellom studentaktiv undervisning og studentenes motivasjon, og videre, hvorvidt det er sammenheng mellom studentenes motivasjon og studentenes oppfatning av de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på studentenes arbeid. Analyse av tilbakemeldinger fra 1732 studenter ved Universitetet i Stavanger, samlet inn til Studiebarometeret i 2018, viser at det er en tydelig positiv sammenheng mellom studentaktiv undervisning og studentenes motivasjon. Det er også identifisert en tydelig og positiv sammenheng mellom studentenes motivasjon og studentenes oppfatning av de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på studentenes arbeid.

In this study, we investigate whether there is a relationship between student-active teaching and students’ motivation, and furthermore whether there is a relationship between students’ motivation and their perception of the academic staff’s ability to give constructive feedback on students’ work. Analysis of feedback from 1732 students at the University of Stavanger, collected for the 2018 Study Barometer, shows that there is a clear positive relationship between student-active teaching and student motivation. A clear and positive relationship between students’ motivation and students’ perceptions of the academic staff’s ability to give constructive feedback on students’ work has also been identified.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 312-330)
av Anita Nordeng Jakobsen, Lisbeth Mehli & Sunniva Hoel
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning er avhengig av kontakt med arbeidslivet, men like viktig er det å ruste studenten til en fremtid preget av livslang læring. I tillegg til fagkunnskap er arbeidsgivere opptatt av de generiske ferdighetene. Denne studien utforsker hvorvidt bruk av filmatiserte case utviklet i samarbeid med matbransjen kan bidra til at et emne som matmikrobiologi oppfattes som mer relevant for arbeidslivet av studentene. Hensikten var å trekke bransjens mikrobiologiske utfordringer inn i emneundervisningen. I tillegg ble det undersøkt om omleggingen bidro til økt studentmotivasjon og læring. For å frigi tid til caseundervisning ble en del forelesninger filmatisert for selvstudium. Studentene var gjennomgående positive til opplegget med omvendt klasserom, og de var spesielt fornøyde med fleksibiliteten som filmatiserte forelesninger gir. Casene ble oppfattet som relevante for arbeidslivet, og undervisningsformen bidro til at flere møtte forberedt enn til tradisjonelle forelesninger. Hovedutfordringen i opplegget var at studentene ble usikre på casenes relevans for emnets læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsform. Tydelige forventningsavklaringer er avgjørende for å sikre høy studentdeltagelse og at studentene møter forberedt til caseundervisningen. Omlegging av undervisningen bidro til signifikant bedre akademisk prestasjon enn tidligere år.

Employability in higher education is dependent on its connection to working life; however, equipping students for a future of lifelong learning is of equal importance. In addition to professional knowledge, employers are concerned with generic skills. This study explores whether students perceive a course in food microbiology as more relevant for working life, which applies digital cases developed in collaboration with the industry. The aim was to introduce the food industry’s microbiological challenges into classroom teaching. In addition, it was assessed whether the course design contributed to increased motivation and learning. A flipped classroom approach was chosen and some of the lectures were filmed for self-study. The students were consistently positive about the course design and were particularly pleased with the flexibility of video lectures. The cases were perceived as relevant to working life and the teaching methodology resulted in students being better prepared prior to teaching compared to traditional lectures. The main challenge was that students became uncertain about the cases’ relevance to the course learning outcome and assessment. Thus, clear and expressed expectations on the students are crucial to ensure high student attendance. The new course design contributed to significantly better academic performance than previous years.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 331-343)
av Kari Høium, Laila Blaalid & Christine Tørris
SammendragEngelsk sammendrag

Veiledningsferdigheter kan variere og påvirker læringsutbytte for studenter i deres helsefaglige praksis. Målet med studien er å undersøke praksisveilederes erfaringer med en manualbasert veiledningsguide. Spørreskjema og fokusgruppeintervju er benyttet i denne «Mixed method»-studien. Resultatene viser at manualen fasiliteter veiledningsferdigheter og gjør praksisveilederne mer kompetente i sin veilederrolle.

Counselling skills may vary and inflect on college students’ learning outcome in healthcare practice. The aim of the study is to investigate clinical supervisors’ experiences of a manual-based counselling guide. Questionnaires and focus-group interviews were used in this Mixed Methods study. The results revealed that the manual facilitated the clinical supervisors’ counselling skills, making them more competent in their counselling role.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 344-355)
av Marianne Maugesten & Monica Nordbakke
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom refleksjonsnotater og i fokusgruppeintervju undersøker vi i denne studien hva forståelse innebærer for grunnskolelærerstudenter i matematikk, og hvordan denne forståelsen utvikles. Studien er del av et større prosjekt om studieintensive tiltak som har effekt på læring. For studentene er forståelse knyttet til å kunne forklare for andre, lytte, ta til seg og bearbeide andres forklaringer og tilbakemeldinger, vise ulike framgangsmåter og ulike representasjoner samt å anvende kunnskapen i nye situasjoner. For å oppnå forståelse er samarbeid og kommunikasjon av betydning, men også at studentene tar i bruk egne strategier. Strategier kan være å gjøre oppgaven flere ganger, dele opp oppgaven, gå i dybden av lærestoffet og bruke flere representasjoner. Det kommer også fram at oppgavetypen er en faktor for å oppnå forståelse. Oppgavene må være utfordrende nok og ta i bruk tidligere kunnskap.

In this study, we investigate what understanding means for teacher students (grade 5–10) in mathematics, and how this understanding can be developed through reflection notes and in focus-group interviews. The study is part of a larger project on study-intensive measures that have an effect on learning. For the students, understanding is related to being able to explain to others and listening, taking in and processing other people’s explanations and feedback, demonstrating different approaches and representations, and applying the knowledge in new situations. In order to gain understanding, collaboration and communication are important, as well as the students employing their own strategies. Examples of this are doing the assignment several times, dividing the assignment, going into the lesson in-depth, using multiple representations. It also emerges that the type of task is important for understanding. The tasks must be challenging and apply previous knowledge.

4-2020, vol. 43

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (Universitetet i Oslo)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (Universitets- og høgskolerådet)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (Universitetet i Tromsø) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (Universitetet i Bergen)

Kristin R. Tholin (Høgskolen i Sørøst-Norge)

Leif Hokstad (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Vegar Moen (Universitetet i Stavanger)

Thomas de Lange (Universitetet i Oslo)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2020. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon