Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 175-186)
av Ann-Mari Lofthus
SammendragEngelsk sammendrag

Hvorfor skal vi være åpne om det vi mislykkes med, når det er suksesshistoriene som ønskes? Følelse av skam og utilstrekkelighet følger hverandre tett, men det er lite snakk om det i akademia. Aldri har det vært så mange som tar en doktorgrad i Norge, men bak disse tallene ligger det også mye revisjonsarbeid og avvisninger. Rask gjennomstrømning og effektive studieløp ser ut til å være nøkkelen til en vellykket akademisk karriere, selv om motgang også er en del av dannelsesreisen. Jeg benytter autoetnografisk metode for å belyse opplevelsen av å ikke lykkes på første forsøk. Ved å bruke meg selv og mine erfaringer er intensjonen å belyse et fenomen mange snakker om, men synes det er vanskelig å innrømme åpenlyst – hvordan kan en faglig underkjennelse utløse en identitetskrise. Men, disse utfordringene gir også dypere kunnskap og forståelse på flere plan i livet.

Why be open about our failed attempts, when it is success stories we want? Failing brings about feelings of inadequacy and shame in us – feelings that are closely linked but hardly mentioned in academy. We experience an all-time high in submitting PhD theses in Norway, but behind the figures there are a lot of revisions and rejections. Fast production of outputs and successful courses of study seem to be the key for a successful academic career even though hardship also should be part of the academic sense of decorum. I am using autoethnography to investigate the experience of not succeeding in the first attempt to submit a doctoral thesis. My intention is to openly talk about not succeeding by means of using my personal experiences. I want to ask: a) How can the experience of rejection in academia set off an identity crisis? and b) How can such challenges afford profound knowledge and understanding in all areas of life?

Research publication
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-204)
av Jan Fredrik Hovden og Ole J. Mjøs
Sammendrag

What do the PhD candidates think of their supervisors’ supervising styles? What practices do they see as characteristic of their primary supervisors, and how does this compare to their own preferred style of supervision? And how is this linked to satisfaction with their supervisors and optimism for their thesis work? Using data from a web survey of 337 candidates at the Faculties of Law, Natural Sciences, Psychology and Social Sciences at the University of Bergen, the article explores these themes via principal component analysis to look for common elements in their answers, and via regression analysis to study how these answers are linked to various characteristics of the supervisors and the PhD candidates. The study finds some differences between the faculties and suggests some factors that are related to feelings of inadequacy in the supervisors and pessimism for their work on the thesis.

Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 205-222)
av Magnus Åberg, Maria Hedlin og Caroline Johansson
SammendragEngelsk sammendrag

Kroppslig kontakt är ett vardagligt inslag i förskoleverksamhet. Fysisk beröring kan ske i situationer som blöjbyten, hälsnings- och avskedssituationer, för att avstyra bråk, för att förebygga olyckshändelser, för att ge tröst, likväl som i mer planerade lärandesituationer som till exempel massageaktiviteter eller rörelselekar. I sådana vardagliga situationer skapas och återskapas normerade gränser för vad som uppfattas som lämplig respektive olämplig beröring.

Den här artikeln söker besvara två forskningsfrågor: 1) Hur konstrueras normer om beröring i förskollärares utsagor om vardagshändelser i förskolan? 2) Hur kan dessa utsagor förstås i relation till de normerade perspektiv på beröring som uttrycks genom förskolans och förskollärarutbildningens tidigare och samtida styrdokument? För att besvara forskningsfråga 1) har 40 semistrukturerade intervjuer genomförts med yrkesverksamma och blivande förskollärare. För forskningsfråga 2) har en dokumentanalys av förskolans och förskollärarutbildningens tidigare och samtida styrdokument genomförts. Studien visar att synen på den fysiska kontakten mellan förskollärare och barn har förändrats. Analysen av styrdokument visar att beröring under 1970-talet sågs som en pedagogisk resurs för lärarna, medan fokus idag i högre grad läggs på värnandet om barnens kroppsliga integritet. Hela denna spännvidd återfinns också i de synsätt på beröring som uttrycks av dagens nyutbildade och erfarna förskollärare.

Physical contact is common in preschools. It can e.g. occur in diaper changes, greeting rituals, conflicts, accident prevention, or to offer consolation. Physical contact can be a part of planned activities as massage or movement play. In such everyday situations normalised boundaries separating appropriate from inappropriate touch are construed, sustained, and challenged.

This article seeks to answer two research questions: 1) How are norms on touch construed through preschool teachers’ narratives of everyday activities in preschool? 2) How can these narratives be understood in view of the normalised perspectives on touch expressed in current and previous national preschool policy documents? Q1 is answered by means of an analysis of 40 semi-structured interviews with preschool teachers and preschool teacher students. For Q2 a document analysis has been conducted of national policy documents for preschool and preschool teacher training.

The study shows that norms governing physical interaction in preschool have changed. The document analysis reveals that during the 1970’s touch was held to be a pedagogical resource for teachers, while today touch is viewed more from a risk avoidance perspective. Today’s experienced and newly graduated preschool teachers adhere to not one of these views, but the entire spectrum.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 223-234)
av Rannveig Svendby
SammendragEngelsk sammendrag

Forskning fra studenter med funksjonsnedsettelser sitt perspektiv tyder på at denne studentgruppen får mangelfull tilrettelegging fra fagansatte i høyere utdanning. Denne kvalitative studien tar utgangspunkt i fagansattes perspektiv, og utforsker deres erfaringer med å undervise studenter med funksjonsnedsettelser. Målet er å undersøke om – og i så fall hvorfor – fagansatte gir mangelfull tilrettelegging, og hva fagansatte trenger for å gjøre undervisningen tilgjengelig for et større studentmangfold. Studien er eksplorativ, bruker en fenomenologisk tilnærming og intervju som metode. Funnene tyder på at fagansatte gir mangelfull tilrettelegging fordi de har lite kunnskap om mangfold, tilrettelegging og inkluderende undervisning. Studiedeltagernes bevissthet om studentgruppenes behov, og deres evne til å tilrettelegge, vokste frem over tid gjennom interaksjoner med enkeltstudenter. Studien anbefaler at fagansatte får grunnleggende opplæring i mangfold, tilrettelegging og inkluderende undervisning tidlig i sin undervisningskarriere. Dette bør implementeres som en del av fagansattes obligatoriske kurs i pedagogisk basiskompetanse ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det vil gjøre fagansatte bedre rustet til å møte studentmangfoldet – og øke tilgjengeligheten til høyere utdanning.

Research from the perspective of disabled students suggests that this group of students does not receive sufficiently tailored support from lecturers in higher education. This qualitative study takes the perspectives of lecturers as its point of departure and explores their teaching experiences with disabled students. The aim is to explore if – and if so, why – lecturers do not offer appropriately tailored support, and what lecturers require to make their teaching accessible to a greater diversity of students. Explorative in nature, the study takes a phenomenological approach and uses interview as the method. Findings suggests that lecturers offer insufficiently tailored support because they lack knowledge about diversity, tailored support and inclusion strategies. The study participants’ knowledge about the needs of the student groups, and their ability to offer sufficiently tailored support, grew over time through interactions with individual students. The study recommends that lecturers receive basic training in diversity, tailored support and inclusion strategies early in their teaching careers. This should be integrated as a part of lecturers’ obligatory course in basic pedagogical competence at all institutions of higher education. This will equip lecturers to better encounter the diversity of students – and increase the accessibility of higher education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-246)
av Bjørg Christiansen, Vigdis Holmberg, Torunn Erichsen og André Vågan
SammendragEngelsk sammendrag

Helsepedagogikk er et sammenfattende begrep for læring, veiledning og undervisning av pasienter som hjelp til å mestre sykdom og fremme helse. Helsepedagogiske ferdigheter fremtrer i læreplaner til bachelorutdanningene i ergoterapi, sykepleie og fysioterapi. Basert på funn i en kvalitativ studie diskuterer artikkelen hvordan helsefagstudenter fra disse utdanningene erfarer sammenhengen mellom teoretisk undervisning og helsepedagogiske ferdigheter i praksisstudier. Selv om helsepedagogiske tema ble belyst i den teoretiske delen av utdanningen, savnet studentene mer sammenheng og forankring av helsepedagogiske ferdigheter i kliniske studier. Studien viser at bachelorutdanningene i ergoterapi, sykepleie og fysioterapi bør styrke sammenhenger (koherens) mellom teoretiske og praktiske læringsaktiviteter i denne tematikken. Artikkelen avslutter med å vise til behov for videre forskning.

Health education is regarded as a concept for learning, counseling and teaching of patients that enable them to cope with illness and improve their health. Thus skills in health education is part of the curriculum of baccalaureate degree programs within nursing, as well as physical and occupational therapy. From findings in a qualitative study the article discusses how health care students experience the coherence between theoretical studies of health education and development of pedagogical skills during practical studies. Although topics within health education are addressed in the theoretical part of their education, the students asked for more coherence and anchoring of key pedagogic skills during clinical studies. The study shows that the bachelor programs in occupational therapy, nursing and physiotherapy should strengthen the coherence between theoretical and practical learning activities in this theme. At last the article points to needs for further research.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 247-259)
av Karen Irene Lysberg, Heidi Sivertsen, Britt Karin Støen Utvær og Halvor Hoveid
SammendragEngelsk sammendrag

Studier i selvregulerende læring og læringsstrategier blant bachelorstudenter i sykepleie er ofte knyttet til anvendelse av ny teknologi og omfatter i hovedsak kvantitative studier. Selvregulert læring er i mindre grad utforsket gjennom kvalitative studier. Fremtredende trekk ved selvregulert læring er autonomi. Hensikten med studien er å utforske selvregulerende læring og læringsstrategier hos bachelorstudenter i sykepleie i første år i utdanningen. For å belyse tema og problemstilling er kvalitativ metode brukt med 64 informanter. Spørreskjema med åpne spørsmål er benyttet for innsamling av data. I analysearbeidet er det brukt fenomenologisk analysemetode med systematisk tekstkondensering modifisert av Malterud (2017). Studien viser at selvregulerende læring uttrykkes gjennom indre og ytre reguleringer som «ansvarlighet», «kliniker» og «tilhørighet». Læringsstrategier kommer til uttrykk gjennom å fastsette mål, utvikle selvstendighet, ha kontroll og systematiske/strukturerte arbeidsrutiner samt unngåelse. Studien indikerer at læring i sykepleiefaget er autonome prosesser som omfatter både indre og ytre reguleringer og ulike læringsstrategier.

Studies of self-regulated learning for students in the Bachelor of Nursing Program is related to new technology and includes principally quantitative studies. Studies in these groups are in lesser degree studied through qualitative studies. Autonomy is the prominent feature of self-regulating learning. The aim of the study is to explore self-regulating learning and learning strategies for nursing students. The qualitative method is used with 64 informants. A questionnaire with open questions is used for data collection with systematic text condensation, based on the phenomenological method modified by Malterud (2017). The analysis indicates that self-regulating learning consist of intrinsic and extrinsic regulations, expressed as: “responsibility”, “clinician” and “relatedness”. Learning strategies are weight of goal, independence and control, systematic/structure and working skill. Procrastination or avoidance is also a learning strategy.

Research publication
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 260-274)
av Gerd Hilde Lunde, Anne Bakke og Kristina Areskoug-Josefsson
Sammendrag

Background: Sexual health is a new and important area for social educator students, relevant for research and pedagogical development.

Integration of ongoing research projects when teaching scientific theory can improve students’ subject-related skills, expertise in research methodology, and assessment of research results.

Problem: The triple aim of this pilot project was to test research-oriented teaching, enhance learning about sexual health, and to explore the validity of the SA-SH-Ext questionnaire.

Theoretical Approach: Using research-oriented teaching when teaching novel topics such as sexual health presents opportunities to deepen reflections on both research methodology and social educator students’ attitudes towards addressing sexual health with users.

Method: Integration with theoretical education of the research project was carried out alongside testing of face validity and content validity, as well as group discussions with social educator students. A teaching session on sexual health was also conducted. The results from the survey were presented to the students afterwards.

Results: The students appreciated the research-oriented teaching, the results showed educational needs concerning sexual health, and were useful for the psychometric development of SA-SH-Ext.

Conclusion: The pilot project shows promising findings both regarding the students’ learning outcome, and the validation of SA-SH-Ext, but must be followed up by additional research.

3-2020, vol. 43

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (Universitetet i Oslo)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (Universitets- og høgskolerådet)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (Universitetet i Tromsø) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (Universitetet i Bergen)

Kristin R. Tholin (Høgskolen i Sørøst-Norge)

Leif Hokstad (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Vegar Moen (Universitetet i Stavanger)

Thomas de Lange (Universitetet i Oslo)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2020. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon