I skrivende stund er det to uker siden barnehager, skoler og universiteter i Norge ble stengt for å hindre spredning av covid-19. Selv er jeg halvveis i min karantene etter et lengre forskningsopphold i Melbourne, som måtte avsluttes fire øker før planlagt hjemreise. Det var leit, men et lite offer i disse tider. Nå er det de store, globale bekymringene som opptar oss og som styrer vår atferd. Vi deltar i det som helseministeren kaller for den store dugnaden, vi holder oss hjemme, går tur på steder med lite folk, vi jobber hjemmefra og har kontakt med studenter og kolleger på digitale arenaer. Vi kan ikke stikke innom en kollega som sitter litt lengre ned i gangen for å spørre om noe eller diskutere en sak. Og selv om de digitale hjelpemidlene er gull verdt når disse restriksjonene gjelder, så må jeg innrømme at jeg savner disse episodene med kollegialitet i hverdagen, alt dette som vi tar for gitt – og som vi skjønner verdien av først når vi ikke har det (?). Denne utgaven av UNIPED publiseres først juni, og vi vet ikke hvordan Corona-situasjonen vil være da – ei heller hvilke tiltak vi innretter oss etter på vei inn i sommerferien. Uansett håper vi at denne (digitale) utgivelsen kan være til interesse og inspirasjon for lærere i høyere utdanning, enten vi sitter på våre hjemmekontorer eller fysisk sett er tilbake på institusjonene.

Sandvoll Vee, Løkke og Halvorsen tar utgangspunkt i stortingsmelding 16 i sitt bidrag (Kultur fra kvalitet), der fagfellevurdering og kollegaveiledning initieres som bærende struktur for kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Forfatterne har sett nærmere på eksiterende modeller og drøfter fordeler, ulemper og utfordringer ved ulike praksiser. På basis av denne gjennomgangen gir forfatterne anbefalinger med tanke på hvilke former for kollegial vurdering og veiledning som har størst potensiale til å bidra til økt kvalitet i undervisningen.

Munthes artikkel retter et kritisk blikk mot studiebarometeret, den årlige undersøkelsen til NOKUT, der studenter i høyere utdanning svarer på spørsmål om studiekvalitet. Forfatteren har sett nærmere på spørsmål knyttet til studentengasjement, og drøfter forholdet mellom den informasjonen som fremkommer av studiebarometer opp mot forskning på feltet.

Artikkelen til Egelandsdal gir en historisk presentasjon av hvordan universitetsforelesningen har forandret seg over tid, og hvilken status den har i det 21. århundre. Artikkelen drøfter hvordan studentresponssystemer og responsteknologi kan bidra til å endre og bevare universitetsforelesningen på ulike måter. Forfatteren diskuterer også muligheter og begrensninger relatert til innsamling av kvalitative og kvantitative data gjennom responsteknologi.

De tre siste bidragene tar alle for seg forholdet mellom teoribaserte og praksisbaserte kunnskapsformer i undervisningen, men fra ulike innfallsvinkler og med utgangspunkt i ulike utdanningsprogram. Evensen og medforfattere skriver om sykepleierutdanningen, der obligatorisk deltakelse i undervisning knyttet til teoriemner bestemmes på hver utdanningsinstitusjon og praktiseres forskjellig. På basis av sin kvalitative studie, argumenterer forfatterne for at teori-undervisning har potensiale til å fremme læring og å motivere til aktiv deltakelse. Undervisningen bør imidlertid legge vekt på å vise hvordan teori er relevant for praksis, og det kan være gode grunner for å innføre obligatorisk undervisning i teoriemner, hevder forfatterne. I Kulids artikkel er det lærerutdanning som er i søkelyset, og det hun har fokus på er undervisningsdesign. Med utgangspunkt i sin kvalitative studie argumenterer hun for at undervisningsdesign der studentene må utforske sammenhenger mellom det de jobber med på campus og det de gjør ute i praksis har særlig stor betydning for studentenes profesjonelle utvikling. Kyvik og Gjøsæter drøfter undervisningsmessige utfordringer innen organisasjons- og ledelsesstudier, med særlig vekt på forholdet mellom teoretisk og praktisk orienterte kunnskapsformer. Forfatterne argumenterer for at organisasjons- og ledelsesstudier bør legges opp som refleksive og dialogiske møteplasser innfelt i praktiske sammenhenger.