Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 83-103)
av Tove Sandvoll Vee, Jon Arne Løkke og Lars Rune Halvorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er ifølgje stortingsmeldinga om kultur for kvalitet i høgare utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) ei forventning om at institusjonane i høgare utdanning får på plass system for kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning. Føremålet med denne scoping reviewen er å skaffe oversikt over litteratur som beskriv modellar som finst for gjennomføring av fagfellevurdert undervisning, samt peike på deira fordelar, ulemper og hindringar. Deretter argumenterer vi for ein utvald modell som eignar seg i høgare utdanning. Scoping reviewen er utført ved hjelp av ein femstegsmodell frå Arksey og O´Malley (2005). Resultata indikerer at det er den kollegabaserte modellen for fagfellevurdert undervisning som er best eigna for høgare utdanning. Modellen må tilpassast den institusjonen der han skal nyttast. Modellen må vere fleksibel, frivillig og utviklast frå eit såkalla nedanifrå-og-opp-perspektiv dersom ein skal lukkast med å halde rettleiinga oppe over tid. Lukkast ein med det perspektivet, er kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning ein eigna strategi for å jobba med å forbetre undervisning i høgare utdanning.

According to Report No. 16 (2016–2017), Quality Culture in Higher Education, there is a demand for implementing a system of peer review of teaching and peer mentoring in higher education. The aim of this scoping review is to draw an overview of literature describing existing models of how to perform peer mentoring, whilst pointing to their advantages, disadvantages and challenges. Furthermore, we will argue for a specific model best suited in higher education. This scoping review is performed through a model of five stages, designed by Arksey and O’Malley (2005). The results indicate that peer mentoring combined with a colleague approach is best suited for higher education. In order to succeed with the model over time, it must be adapted to the institution, as well as being flexible, voluntary and developed from a down-and-up-perspective. When implemented correctly, peer review of teaching and peer mentoring is an appropriate strategy for improving teaching in higher education.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-116)
av Elaine Munthe
SammendragEngelsk sammendrag

Studenter i høyere utdanning svarer på spørsmål utviklet av NOKUT hvert år. Denne studien, Studiebarometeret, er blitt et viktig verktøy til bruk i kvalitetsarbeid ved universiteter og høgskoler. I denne artikkelen, undersøker jeg hvordan student engasjement blir målt i Studiebarometeret. Studentengasjement er valgt fordi det er en viktig indikator på studiekvalitet. Det samvarierer positivt med læringsutbytte og deltakelse, og negativt med frafall. I denne artikkelen danner forskning om studentengasjement og om faktorer som kan fremme engasjement et bakteppe for en kritisk vurdering av innholdet i Studiebarometeret. Hovedspørsmålet som belyses er: Kan Studiebarometeret bidra til institusjoners kvalitetsutvikling for å fremme studentengasjement? Delspørsmål er: Hvordan måles studentengasjement i Studiebarometeret, og hva er mulige skritt videre for forskning om studentengasjement?

Each year, students in higher education respond to questions about quality designed by a national agency (NOKUT). The study is called the “Study Barometer” and has become an important tool that is used in quality work in higher education institutions (HEIs). In this article, I investigate how student engagement is dealt with in the Study Barometer. Student engagement has been chosen because this is a central characteristic of quality in HEIs. Engaged students tend to achieve higher outcomes, dropout levels are lower, and they participate more actively in class. It is essential that HEIs have insight into student engagement within and across programmes. In this article, research on student engagement and factors that enhance engagement are presented before the following questions are investigated: Can the Study Barometer contribute to HEI’s work on promoting student engagement? Sub-questions are: How is student engagement measured in the Study Barometer? What can necessary steps forward be for research on student engagement?

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 117-133)
av Kjetil Egelandsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en historisk presentasjon av hvordan universitetsforelesningen har forandret seg over tid, og dens nåværende status i det 21. århundre. Den diskuterer hvordan responsteknologi kan bidra til å endre og bevare universitetsforelesningen på ulike måter og i ulik grad. Gjennom denne diskusjonen drøftes muligheter og begrensninger relatert til innsamling av kvalitative og kvantitative data ved bruk av responssystemer. I tillegg blir muligheter knyttet til undervisningspraksis ved bruk av disse verktøyene utforsket.

The article gives a historical presentation of how the university lecture has changed over time and its current status in the 21st century. It discusses how response technology can contribute to changing and preserving the university lecture in various ways and to various extents. Through this discussion, affordances and constraints related to gathering qualitative and quantitative data with response systems are addressed, and possibilities which are tied to instructional practices with the use of these tools are explored.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 134-145)
av Aud Emelie Evensen, Kari Grande Andresen og Hildfrid Vikkelsmo Brataas
SammendragEngelsk sammendrag

Sykepleierutdanningen i Norge er et treåring bachelorstudium der deltakelse på undervisning i teoriemner bestemmes på hver utdanningsinstitusjon og praktiseres forskjellig. Forskning peker på positiv sammenheng mellom deltakelse på undervisning og nivåer på eksamensresultater. Studien omhandler studenterfaringer med oppmøtekrav og deltakelse på teoriundervisning. Studien var kvalitativ og beskrivende, med tradisjonell innholdsanalyse av individuelle intervjuer med 10 sykepleierstudenter på andre og tredje studieår.

Ved studiestart fremkom ønske om frihet til selv å velge deltakelse på undervisning. Funn viser at etter første studieår så studentene konsekvensene av å delta eller ikke på undervisning. Studentene fremhevet at oppmøte på undervisning har betydning for å lære. Det fremkom progresjon i studentenes forståelse for deltakelse på undervisning og forståelse for institusjonens styring ved bruk av krav om obligatorisk oppmøte. Det er behov for mer kunnskap om studenters undervisningsdeltakelse og kompetansetilegnelse.

Nursing education in Norway is a three-year bachelor’s program in which participation in theory teaching is determined at each educational institution. Research indicates a positive relationship between participation in teaching and levels of exam results. The study deals with student experiences with attendance requirements and participation in theory teaching. The study was qualitative and descriptive, with traditional content analysis of individual interviews with 10 nursing students in the second and third years of study. At the start of the study, a desire for freedom to choose participation in teaching emerged. Findings show that after the first year of study, students saw the consequences of participating or not. Progress was evident in the students’ understanding of participation, and greater understanding of the institution’s governance through the use of compulsory attendance requirements. There is a need for more knowledge about student participation and competence acquisition.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 146-158)
av Marit Kulild
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer eg ein studie der føremålet har vore å utvikla eit undervisningsdesign som kan støtta studentane i deira profesjonelle utvikling. Eit vesentleg element i designet er å tilby studentane kunnskap om og bruk av eit kartleggingsverktøy til registrering av elevane sine reknestrategiar. Designet er utarbeida i samhandling med to kull andreårsstudentar i grunnskulelærarutdanninga, 1.–7. trinn. I arbeidet nytta eg kvalitativ metode; observasjon, fokusgruppeintervju og skriftlege refleksjonar frå studentane. Eit hovudfunn i denne studien tyder på at eit design som vektlegg iterative øvingar som inneheld veksling mellom arbeid på campus og i praksis, kan vera med på å støtta studentane i deira profesjonsutvikling. Eit anna funn er at studentane understreka at øvinga med og bruk av kartleggingsverktøyet genererte data om elevane sine tenkjemåtar som kunne brukast til ei målretta didaktisk planlegging i praksisklassen. Studentane hevda at gjennomføringa gav kunnskap, erfaring og motivasjon til seinare FoU-arbeid. I framtidige studiar kan det vera aktuelt å undersøkja om strukturen og organiseringa av designet kan overførast til andre fagovergripande tema i lærarutdanninga.

In this article, I present a study in which the aim is to develop an educational design that can support the pre-service students in their professional development. An essential element of the design is to provide the pre-service students with knowledge and use of a mapping tool about their pupils’ accounting strategies. The design is prepared and developed in collaboration with fifty teacher training students in their second year of primary and lower secondary TE. In my research, I use qualitative methods: observation, a focus group interview and written reflections from the PSTs. One main finding in the study suggests that a design that emphasizes iterative exercises which involve exchange between work on campus and in practicum can help support the students in their professional development. Another finding is that the students emphasized that practicing and using the mapping tool generated data on the pupils’ thinking modes that could be used for a targeted didactic planning in the practicum. The students claim that the exercise in question provided knowledge, experience and motivation for later R&D work. In future studies it may be relevant to examine whether the structure and organization of the design can be transferred to other cross-disciplinary topics in TE.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 159-170)
av Åge Svein Gjøsæter og Øyvin Kyvik
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter undervisningsmessige utfordringer relatert til å gjøre organisasjons- og ledelsesstudier innenfor høyere utdanning til arenaer for utvikling av praksisaktører, som reflekterte ledere og medarbeidere innenfor organisatoriske kontekster. Drøftingen relateres til tekhne og phronesis som praktisk orienterte og theoresis og theoria som teoretisk orienterte kunnskapsformer, samt til underviser, studenter og anvendelseskontekst som elementer i undervisningsprosessene. Artikkelen illustrerer at utvikling av praksisaktører fordrer undervisningsarenaer som legger til rette for utvikling av theoria som ny innsikt i handlingsmønstre, kompetanse og dyktighet tilpasset organisatoriske anvendelseskontekster. Det læringsutbytte en som student har, avhenger dessuten av om en student har erfaringskunnskap og/eller tilgang til en anvendelseskontekst hvor ny innsikt kan tas i bruk. Implikasjoner for organisasjons- og ledelsesstudier som refleksive og dialogiske møteplasser innfelt i praktiske sammenhenger konkretiseres og problematiseres.

The objective of the article is to elaborate pedagogic and didactical challenges related to using organization and leadership studies as arenas for developing practitioners as reflective leaders and collaborators within organizational contexts. The elaboration refers to tekhne and phronesis as practically oriented forms of knowledge, theoresis and theoria as theoretically oriented forms, and to students, educators and the practice context as elements in pedagogic and didactic processes. The article illustrates that the development of reflective practitioners requires arenas allowing for the development of theoria in the form of new insights in behavioral patterns, competence and abilities grounded in organizational practice contexts. The learning outcome as a student will in addition depend on the student’s prior work experience and/or access to a practice context where new insights may be applied during the studies. Implications for management studies as reflective and dialogue-based arenas embedded in practical contexts are elaborated and critically debated.

2-2020, vol. 43

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (Universitetet i Oslo)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (Universitets- og høgskolerådet)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (Universitetet i Tromsø) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (Universitetet i Bergen)

Kristin R. Tholin (Høgskolen i Sørøst-Norge)

Leif Hokstad (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Vegar Moen (Universitetet i Stavanger)

Thomas de Lange (Universitetet i Oslo)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Lumina Datamatics

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2020. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon