Vi skriver 2020, og starter UNIPED-året med en utgave med stor bredde, både tematisk og når det gjelder fagområder: de utdanningene som er representert er politi, sivilingeniør, sykepleie og lærerutdanning. Vi har også med en artikkel med et tverrfaglig nedslagsfelt som ser nærmere på retningslinjer ved doktorgradsutdanninger i Norge.

Vi starter denne utgaven med en artikkel som ser nærmere på regler og retningslinjer for doktorgradsstudier i Norge. Burner og medarbeidere har gjennomført en evaluering av hva reglene tilsier når det gjelder tilgang, obligatorisk opplæring, disputas, veiledning, evaluering og gjennomføring. Forfatterne argumenterer for at reliabiliteten ved doktorgradsløpet i nasjonal forstand kan forbedres gjennom en større grad av standardisering og ved å etablere omforente praksiser innen noen deler av regelverket.

Persson rapporterer fra en undersøkelse av kjønnsforskjeller blant sivilingeniørstudenter når det gjelder deres forståelse av sentrale begreper. Resultatene indikerer en forskjeller mellom kjønnene, og analysene viser at dette særlig henger sammen med det grunnlaget som er lagt gjennom undervisning på videregående skole.

Eckblads bidrag ser på veiledning som læringsform, med hovedvekt på erfaringer fra politiutdanningen. Undersøkelsen viser at instruktørene finner det vanskelig å håndtere rollene både som pedagog og politi, og i teksten undersøker forfatteren noen av de spenningene som viser seg i materialet.

Skavern og medarbeidere har gjort en undersøkelse av hvordan bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng og gode eksamensresultater i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) lærte og tilegnet seg emnet gjennom studiet. Studien viser at studentene lærte AFB-fagene mer grundig når de jobbet interaktivt med andre studenter. Kombinasjonen av individuelle studier og gruppearbeid økte motivasjonen blant studentene, det gjorde også opplevelsen av tilhørighet til et miljø og en opplevelse av å mestre.

Nautvik og Røykenes’ bidrag rapporterer fra en undersøkelse av sykepleierstudenters mestringsopplevelse når det gjelder handlingskompetanse i klinisk praksis. Forfatterne konkluderer med at det å være delaktig i viktige funksjoner i virksomheten bidro til et realistisk syn på nødvendig kompetanse i hjemmesykepleien. Erfaring fra tverrfaglig arbeid i helsetjenesten ble også framhevet som spesielt viktig. Forfatterne konkluderer med at studenter som får bidra i praksisnære prosjekter tar mer helhetlig del i praksisfellesskapet og dermed viktige steg mot handlingskompetanse.

Den siste artikkelen i denne utgaven er hentet fra lærerutdanning som kontekst. Sæbø, Egeli og Pereiras artikkel har undersøkt hvorvidt Lesson Study (LS) som metode kunne forbedre lærerstudenters læringsutbytte i praksis i fagene matematikk, naturfag, engelsk og kroppsøving. LS handler opprinnelig om at lærere samarbeider for å forbedre undervisnings- og læringsprosessen; i dette prosjektet var det imidlertid faglærere, lærerstudenter og praksislærere som samarbeidet. Resultatene viste at kunnskaper og ferdigheter knyttet til undervisning økte gjennom bruk av LS, og særlig understrekes det at fokus rettet mot elevenes læringsutbytte ble større.

Godt nytt år, og god lesning!