This article investigates doctorateness in Norway by evaluating the juridical regulations for doctoral studies at all PhD-awarding universities and university colleges according to the following categories: admission, compulsory training, the PhD dissertation, supervision and evaluation, and completion. Descriptive qualitative document analyses were applied. As such, the article contributes to the growing field of knowledge on the assessment of PhD education. The findings indicate that the majority of the PhD regulations align on several descriptors of doctorateness. However, the article suggests improving the reliability of doctorateness by standardizing and unifying some areas in the regulations.

An investigation of the gender gap in engineering students’ understanding of Newtonian physics has been done. The results indicate a noticeable gender gap, in addition to an effect due to differences in preparation, i.e. physics courses in secondary school. The gender gap after university instruction decreases in the case of a higher degree of preparation, while the gender gap is unchanged or widens for students with a lower degree of preparation after university instruction.

Det er en sammenheng mellom bachelorstudentenes karakterpoeng fra videregående skole og resultater til eksamen i anatomi, fysiologi, biokjemi (AFB). Enkelte studenter med lavere opptakskarakterer enn landsgjennomsnittet oppnådde bedre eksamensresultat enn det nasjonale gjennomsnittsresultatet i AFB for 2016. Hensikten med studien var å undersøke hvordan bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng og gode eksamensresultater i AFB lærte og tilegnet seg emnet. Studien har et kvalitativ forskningsdesign og det ble gjennomført semistrukturerte intervju av 12 bachelorstudenter i sykepleie, som ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Funnene er beskrevet ut fra tre hovedkategorier: A) Relevansen til sykepleieryrket styrker læring, B) tilhørighet har betydning for læring, og C) læring skjer i samarbeid med andre. Vi fant at studentene lærte AFB mer inngående i samhandling med andre studenter. Samlinger på campus er viktig for studenters læring, til tross for at det er stort fokus på fleksible utdanninger og digitale pedagogiske metoder. Selvstendig arbeid kombinert med læring i et sosialt studentfellesskap, oppgis som motivasjonsfaktorer til målrettet arbeid med studiene. Studentene erfarer mestringsforventning, i et miljø som preges av anerkjennelse og samtidig gir opplevelse av tilhørighet. Studentene vektlegger studienes relevans sett i lys av det profesjonsyrket som de utdanner seg til, som en betydningsfull motivasjonsfaktor for læring.

Veiledning som læringsform benyttes både i politiutdanningen og i andre profesjonsutdanninger. Studien denne artikkelen bygger på, undersøker veiledningspraksis blant instruktører for politistudenter på Politihøgskolens øvingssenter. Instruktørenes oppgave er å tilrettelegge for læring samtidig som de er faglige rollemodeller; læringssituasjonene dreier seg om øvelser og arbeid med caser som studentene gjennomfører under veiledning. Datagrunnlaget bygger på observasjon av instruktører og studenter samt analyse av instruktørenes undervisningsplaner og refleksjonstekster. Teorier om mesterlære og modellæring danner grunnlag for analysen. Funnene viser at instruktørene opplever det vanskelig å håndtere rollene som både politi og pedagog. Artikkelen belyser to spenningsforhold: Det ene dreier seg om forholdet mellom pedagogikk og politifaglig mestring – instruktørene ønsker å stimulere studentenes refleksjon samtidig som de vil at studentene skal mestre praktiske ferdigheter. Det andre spenningsforholdet dreier seg om at instruktørene både er praksisfeltets representanter og Politihøgskolens forlengede arm. Dette innebærer at de må håndtere utdanningsinstitusjonens planer og retningslinjer samtidig som de må forholde seg til den faktiske politihverdagen, og disse kan stå i motstrid. Artikkelen belyser dessuten implikasjoner for politiutdanning og for profesjonsutdanning mer generelt.

Bakgrunn: Rammeplan for sykepleierutdanning stiller krav om at studenter skal ha handlingskompetanse. Helsevesen og samfunn forventer kvalitet på omsorg og behandling. Praksisfelleskapet har stor betydning for hvordan studenter opplever praksissituasjonen, og opplevelsene farges av hvordan de ivaretas av kollegaer og samarbeidspartnere. Studentuttalelser tilsier at hjemmesykepleie er aktuelt som fremtidig arbeidsplass, men mange føler seg utrygge og lite rustet til å møte et arbeidsmiljø der de ofte står alene i vurderinger og avgjørelser.

Hensikt: Oppøve studenters mestringsopplevelse ved å gi dem oppgaver og funksjoner som bidrar til større handlingskompetanse i klinisk praksis.

Metode: Fokusgruppeintervju av 35 bachelorstudenter i sykepleie, som deltok i prosjekt legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien

Resultat: Sykepleierstudenters opplevelse av å være delaktig i viktige funksjoner bidrog til et realistisk syn på nødvendig kompetanse i hjemmesykepleien, samt erfaring i tverrfaglig arbeid i helsetjenesten. Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasient skal sikre korrekt informasjon og administrering av pasientens legemiddelbruk. Studiet viser at studenter som får bidra inn i praksisnære prosjekter tar mer helhetlig del i praksisfellesskapet og tar viktige steg mot handlingskompetanse.

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis. Vårt forskningsspørsmål for denne artikkelen er om en Lesson Study-syklus som del av praksis, kan utvikle grunnskolelærerstudenters kompetanse i språkstøttende naturfagundervisningfor klassens mangfold, med et spesielt blikk på minoritetsspråklige elever.Våre funn gir grunnlag for å si at Lesson Study, som en ny tilnærming i universitetspedagogikken, kan utvikle grunnskolelærerstudentenes bruk av og kunnskap om språkstøttende strategier i naturfagundervisningen.Dette fordi Lesson Study-syklusen inkluderer refleksjonsfremmende prosesser som motiverer studentene til å styrke arbeidet med naturfaglige begrep og uttrykk og det kunnskapsteoretiske innholdet som en integrert del av praktiske forsøk. Samtidig erfarte studentene at bruk av mer elevaktive og varierte undervisningsmetoder forbedret interaksjonen i læringsfellesskapet. Totalt synes derfor Lesson Study-syklusen å utvikle studentenes forståelse for betydningen av språkstøttende strategier i naturfagundervisningen slik at læringsprosessen samtidig kan forbedres for alle elever, inkludert de minoritetsspråklige.