Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 1-2)
av Anne Line Wittek
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-18)
av Tony Burner, Eva Bjerkholt, Andre V. Gaathaug, Synne Kleiven og Tone Marte Ljoså
Sammendrag

This article investigates doctorateness in Norway by evaluating the juridical regulations for doctoral studies at all PhD-awarding universities and university colleges according to the following categories: admission, compulsory training, the PhD dissertation, supervision and evaluation, and completion. Descriptive qualitative document analyses were applied. As such, the article contributes to the growing field of knowledge on the assessment of PhD education. The findings indicate that the majority of the PhD regulations align on several descriptors of doctorateness. However, the article suggests improving the reliability of doctorateness by standardizing and unifying some areas in the regulations.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-32)
av Jonas R. Persson
Sammendrag

An investigation of the gender gap in engineering students’ understanding of Newtonian physics has been done. The results indicate a noticeable gender gap, in addition to an effect due to differences in preparation, i.e. physics courses in secondary school. The gender gap after university instruction decreases in the case of a higher degree of preparation, while the gender gap is unchanged or widens for students with a lower degree of preparation after university instruction.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 33-44)
av Hege Skavern, Sevald Høye og Liv Skomakerstuen Ødbehr
SammendragEngelsk sammendrag

Det er en sammenheng mellom bachelorstudentenes karakterpoeng fra videregående skole og resultater til eksamen i anatomi, fysiologi, biokjemi (AFB). Enkelte studenter med lavere opptakskarakterer enn landsgjennomsnittet oppnådde bedre eksamensresultat enn det nasjonale gjennomsnittsresultatet i AFB for 2016. Hensikten med studien var å undersøke hvordan bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng og gode eksamensresultater i AFB lærte og tilegnet seg emnet. Studien har et kvalitativ forskningsdesign og det ble gjennomført semistrukturerte intervju av 12 bachelorstudenter i sykepleie, som ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Funnene er beskrevet ut fra tre hovedkategorier: A) Relevansen til sykepleieryrket styrker læring, B) tilhørighet har betydning for læring, og C) læring skjer i samarbeid med andre. Vi fant at studentene lærte AFB mer inngående i samhandling med andre studenter. Samlinger på campus er viktig for studenters læring, til tross for at det er stort fokus på fleksible utdanninger og digitale pedagogiske metoder. Selvstendig arbeid kombinert med læring i et sosialt studentfellesskap, oppgis som motivasjonsfaktorer til målrettet arbeid med studiene. Studentene erfarer mestringsforventning, i et miljø som preges av anerkjennelse og samtidig gir opplevelse av tilhørighet. Studentene vektlegger studienes relevans sett i lys av det profesjonsyrket som de utdanner seg til, som en betydningsfull motivasjonsfaktor for læring.

Previous research has revealed significant associations of students’ performance in anatomy, physiology and biochemistry (AFB) exams with their grades from upper secondary education. However, in 2016, some students with low admission points still obtained better exam results than the national average for AFB. The aim of this study was to investigate how nursing students at bachelor level who had low admission points, but then showed good performance in AFB, learned this topic.

The study had a qualitative, descriptive research design. Data collected through semi-structured interviews with 12 students attending a bachelor course in nursing were analysed using content analysis.

Findings: (a) the relevance of the topic to the nursing profession, strengthens the motivation for learning; (b) belonging is important for learning; (c) learning takes place through interaction with others.

Conclusion: The students learned AFB more thoroughly through the interaction with other students. Physical gatherings with all students are important for students’ learning, despite the fact that there is a great focus on flexible education and digital pedagogical methods. Individual study combined with group-work motivates students. Environments characterized by sense of identity and belonging support experiences of mastery among students. The emphasis on professionalism throughout the study path is a meaningful factor that stimulates motivation for learning.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 33-44)
av Kjersti Eckblad
SammendragEngelsk sammendrag

Veiledning som læringsform benyttes både i politiutdanningen og i andre profesjonsutdanninger. Studien denne artikkelen bygger på, undersøker veiledningspraksis blant instruktører for politistudenter på Politihøgskolens øvingssenter. Instruktørenes oppgave er å tilrettelegge for læring samtidig som de er faglige rollemodeller; læringssituasjonene dreier seg om øvelser og arbeid med caser som studentene gjennomfører under veiledning. Datagrunnlaget bygger på observasjon av instruktører og studenter samt analyse av instruktørenes undervisningsplaner og refleksjonstekster. Teorier om mesterlære og modellæring danner grunnlag for analysen. Funnene viser at instruktørene opplever det vanskelig å håndtere rollene som både politi og pedagog. Artikkelen belyser to spenningsforhold: Det ene dreier seg om forholdet mellom pedagogikk og politifaglig mestring – instruktørene ønsker å stimulere studentenes refleksjon samtidig som de vil at studentene skal mestre praktiske ferdigheter. Det andre spenningsforholdet dreier seg om at instruktørene både er praksisfeltets representanter og Politihøgskolens forlengede arm. Dette innebærer at de må håndtere utdanningsinstitusjonens planer og retningslinjer samtidig som de må forholde seg til den faktiske politihverdagen, og disse kan stå i motstrid. Artikkelen belyser dessuten implikasjoner for politiutdanning og for profesjonsutdanning mer generelt.

Supervision is a form of learning in police education and in other programmes of professional studies. This article is based on a study of instructors’ supervision of police students. The instructors’ task is to facilitate learning simultaneously with being professional role models; the learning situations are exercises and cases that the students carry out under supervision. The data consists of observation of instructors as well as the instructors’ plans and ‘reflection notes’. The analysis is based on theories of apprenticeship and modelling. The findings show that the instructors find it difficult to handle the roles of both police officer and pedagogue. The article elucidates two areas of tension: The first revolves around the relationship between pedagogics and mastery of policemanship. The instructors want to stimulate reflection and mastery by the students of practical skills. The second revolves around the instructors being both representatives of the practice field and the extended arm of the Police University College. They do not formally represent the practice field, but the findings show that loyalty to the police work is strong and can stand in contradiction to the plans of the college. The article elucidates implications for police education and for programmes for professional studies in general.

Åpen tilgang
«Nei, det nytter ikke å fortelle meg det, jeg må oppleve det selv…»
Sykepleierstudenters opplevelse av deltagelse i prosjekt om legemiddelhåndtering under praksisstudiet
Vitenskapelig publikasjon
(side 58-69)
av Kjellaug Tvedt Nautvik og Kari Røykenes
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Rammeplan for sykepleierutdanning stiller krav om at studenter skal ha handlingskompetanse. Helsevesen og samfunn forventer kvalitet på omsorg og behandling. Praksisfelleskapet har stor betydning for hvordan studenter opplever praksissituasjonen, og opplevelsene farges av hvordan de ivaretas av kollegaer og samarbeidspartnere. Studentuttalelser tilsier at hjemmesykepleie er aktuelt som fremtidig arbeidsplass, men mange føler seg utrygge og lite rustet til å møte et arbeidsmiljø der de ofte står alene i vurderinger og avgjørelser.

Hensikt: Oppøve studenters mestringsopplevelse ved å gi dem oppgaver og funksjoner som bidrar til større handlingskompetanse i klinisk praksis.

Metode: Fokusgruppeintervju av 35 bachelorstudenter i sykepleie, som deltok i prosjekt legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien

Resultat: Sykepleierstudenters opplevelse av å være delaktig i viktige funksjoner bidrog til et realistisk syn på nødvendig kompetanse i hjemmesykepleien, samt erfaring i tverrfaglig arbeid i helsetjenesten. Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasient skal sikre korrekt informasjon og administrering av pasientens legemiddelbruk. Studiet viser at studenter som får bidra inn i praksisnære prosjekter tar mer helhetlig del i praksisfellesskapet og tar viktige steg mot handlingskompetanse.

Background: The curriculum for nursing education requires that students have competence to act. The health service and the society expect quality in care and treatment. The community of practice is of great importance for how the students experience the practice, and the experiences are colored by how they are mentored by colleagues and collaborators. Several nursing students express interest in working in home care nursing after graduation, but many feel insecure and not sufficiently prepared to meet the responsibility.

Purpose: Develop students’ experiences of mastery by involvement in tasks and functions that contribute to greater operational competence in clinical practice.

Method: Focus group interview of 35 bachelor students in nursing participating in a project about medication management in home nursing.

Result: Nursing students' experience of involvement in important functions contributed to a more realistic view of the necessary competence in home nursing, and experience in multidisciplinary work in health services. Medication co-ordination is a method where health professionals, in co-operation with patients, have to ensure correct information and administration of patients’ medication. The study shows that students who contribute to practical projects take a more holistic part of the practice community, hence, take important steps towards competence to act as nurses.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-80)
av Aud Sæbø, Elisabeth Egeli og Unni Puntervold Pereira
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis. Vårt forskningsspørsmål for denne artikkelen er om en Lesson Study-syklus som del av praksis, kan utvikle grunnskolelærerstudenters kompetanse i språkstøttende naturfagundervisningfor klassens mangfold, med et spesielt blikk på minoritetsspråklige elever.Våre funn gir grunnlag for å si at Lesson Study, som en ny tilnærming i universitetspedagogikken, kan utvikle grunnskolelærerstudentenes bruk av og kunnskap om språkstøttende strategier i naturfagundervisningen.Dette fordi Lesson Study-syklusen inkluderer refleksjonsfremmende prosesser som motiverer studentene til å styrke arbeidet med naturfaglige begrep og uttrykk og det kunnskapsteoretiske innholdet som en integrert del av praktiske forsøk. Samtidig erfarte studentene at bruk av mer elevaktive og varierte undervisningsmetoder forbedret interaksjonen i læringsfellesskapet. Totalt synes derfor Lesson Study-syklusen å utvikle studentenes forståelse for betydningen av språkstøttende strategier i naturfagundervisningen slik at læringsprosessen samtidig kan forbedres for alle elever, inkludert de minoritetsspråklige.

This article presents findings from the research project Teachers as Students, TaaS (2012–2015) at University of Stavanger. The main aim was to explore if and how Lesson Study could improve student teachers’ learning outcomes when doing school praxis. Our research question for this article is whether a Lesson Study cycle, as part of the ordinary praxis, can develop the teacher student’s competence in language-supportive natural science teaching for class linguistic diversity. The findings give reason to believe that Lesson Study may contribute to developing the student’s use of and knowledge about language-supportive strategies in natural science teaching. This because the Lesson Study cycle includes reflection-supportive processes that motivate students to improve the pupil’s work with science concepts and expressions and the knowledge-theoretical content as an integrated part of practical experiments. Moreover, the students experienced that through the Lesson Study cycle they developed a more detailed structure in their teaching by using more pupil-active and varied teaching methods; further that this improved the interaction in the learning community. In total it seems like the Lesson Study cycle developed the students’ understanding of language-supportive strategies in teaching. If so, the learning process for all pupils, included minority language pupils, may be improved.

1-2020, vol. 43

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (Universitetet i Oslo)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (Universitets- og høgskolerådet)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (Universitetet i Tromsø) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (Universitetet i Bergen)

Kristin R. Tholin (Høgskolen i Sørøst-Norge)

Leif Hokstad (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Vegar Moen (Universitetet i Stavanger)

Thomas de Lange (Universitetet i Oslo)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2020. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon