Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
«Blind» klagesensur ved Universitetet i Oslo
Pålitelig og rettferdig eller et steg i feil retning?
Vitenskapelig publikasjon
(side 340-354)
av Vidar Gynnild
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen beskriver og analyserer virkningene av «blind» klagesensur ved Universitetet i Oslo. Før 01.08.14 hadde de nye sensorene ved sensurklage tilgang til resultatene fra ordinær sensur, mens denne muligheten ble tatt bort da «blind» klagesensur ble tatt i bruk fra og med høsten 2014. Undersøkelsen er gjennomført med utgangspunkt i registerdata for to ulike perioder, før og etter at «blind» klagesensur ble innført. Undersøkelsen viser at klagetilbøyeligheten har økt over tid, uavhengig av sensurordning. Samtidig har «blind» sensur ført til større avvik og større spredning sammenliknet med ordinær sensur. Nyordningen har samtidig ført til en jevnere fordeling mellom endringer i positiv og negativ retning. Norsk Studentorganisasjon var en sentral pådriver for innføring av «blind» klagesensur på nasjonal basis. De ønsket med dette en større grad av likebehandling, og dermed en mer rettferdig vurderingsordning. Denne undersøkelsen viser at nyordningen neppe har vært til studentenes gunst.

This study explores the effects of “blind” grade appeals processes at the University of Oslo. Prior to August 1 2014, examiners in charge of appeals processes were granted full access to all information related to ordinary grading; however, this was changed when “blind” appeals procedures were mandated by the Ministry in 2014. The study draws on register data from two different periods, before and after the introduction of “blind” appeals. The analysis confirms that the frequency of appeals has increased over time, unaffected by procedures. However, “blind” appeals resulted in increased discrepancies compared with grades awarded during the ordinary grading processes. At the same time, the new appeals procedures have resulted in a more even distribution of grade changes both in positive and negative directions. The Norwegian Student Association was a driving force to adopt “blind” appeals procedures across all higher education institutions. This study confirms that this decision has not been in the best interest of students in terms of generally achieving improved grades.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 355-367)
av Yngve Benestad Hågvar
SammendragEngelsk sammendrag

Mange frafallsstudier av høyere utdanning er kvantitative analyser av omfattende bakgrunnsdata. Men for å få vite hvorfor studentene faktisk slutter, må vi spørre dem. Denne casestudien bidrar til den kvalitative frafallsforskningen ved å undersøke hvorfor studentene slutter på et tradisjonelt prestisjetungt studium som journalistutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Materialet er kvalitative intervjuer med 15 av de 18 studentene som ikke fullførte første studieår i 2017/2018. Analysen viser at omtrent halvparten sluttet av grunner utenfor universitetets kontroll. Den andre halvparten sluttet hovedsakelig fordi studiet ikke var som de trodde; de var uforberedt på profesjonsperspektivet og syntes det ble det for mye og for utfordrende aktiv læring. Mange ønsket å skrive kreativt istedenfor å lage nyheter. Rotete organisering og nedgangstider i bransjen var supplerende, men ikke avgjørende årsaker. For å motvirke frafallet bør utdanningen allerede ved studiestart diskutere med studentene hvordan den prosessorienterte pedagogikken skiller seg fra den prestasjonskulturen mange er vant til fra skolen – og lærerne må følge opp dette i responsgruppene. Det er også viktig med tydelig informasjon om gangen i studieløpet, så studentene ser at det blir mer kreativ skriving etter hvert. I rekrutteringsmaterialet må utdanningen framheve at studentene først og fremst utdannes til rollen som nyhetsjournalist.

Studies of dropping out from higher education are often quantitative big-data analyses. To find out why the students really leave, however, we need to ask them. The present case study contributes to the qualitative drop-out research by exploring why students leave a prestigious study such as the journalism education at OsloMet – Oslo Metropolitan University in Norway. The material consists of qualitative interviews with 15 of the 18 students who did not finish their first year of study in 2017/2018. The analysis shows that about half of the students left because of reasons beyond the university’s control. The other half left mainly because the study differed from what they had expected. They were not prepared for the professional perspective and found the active learning forms too comprehensive and demanding. Many wished to pursue creative writing instead of making news. Disorganized teaching and hard times in the media business were contributing but not decisive factors. To prevent dropouts, the education should explicitly talk with new students about how the process-oriented pedagogy differs from the performance-oriented culture many of them are used to from school. When recruiting, the education should emphasize that the students are trained into the role as a news journalist.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 368-380)
av André Vågan, Finn Daniel Raaen, Nina B. Ødegaard, Liv-Grethe K. Rajka og Sidsel Tveiten
SammendragEngelsk sammendrag

Helseprofesjonene møter i økende grad pasienter, brukere og pårørende som trenger kunnskap om hvordan de kan leve best mulig med langvarige helseutfordringer. Det mangler imidlertid studier av hvordan læreplanene for helseprofesjonsutdanningene imøtekommer behovene i helsetjenesten for helsepedagogisk kompetanse. I denne artikkelen undersøker vi hvordan helsepedagogikk fremtrer i læreplaner til bachelorutdanningene i ergoterapi, sykepleie og fysioterapi. En summativ innholdsanalyse viser at det er en manglende sammenheng mellom læreplandokumenter på ulike nivå (ramme-, program-, og emneplaner) og mellom didaktiske kategorier som mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer. Artikkelen avslutter med å vise til behov for videre forskning.

Increasingly, the health professions encounter patients, users and carers in need of knowledge of how to manage a life with long-term health conditions. There is however a paucity of research on how the curriculum for bachelor programs accommodate the needs of health services for health education competence. In this article we investigate how health education subjects appear in the curriculum for bachelor programs in occupational therapy, nursing and physiotherapy. A summative content analysis shows a lack of coherence between different levels of the curriculum and between didactic categories. Finally, the article points to needs for further research.

Åpen tilgang
Språklige minoriteter i auditoriet (SmiA)
Utfordringer, håndtering og muligheter
Vitenskapelig publikasjon
(side 381-399)
av Elisabeth Selj
SammendragEngelsk sammendrag

Universitetene rekrutterer aktivt bofaste studenter med minoritetsspråklig bakgrunn samt internasjonale studenter. Også mange fra den siste gruppa studerer på norsk, og uten noe særskilte støtteformer forventes det ordinær studieprogresjon. Gjennom samtaler i tre fokusgrupper utforsker denne studien hvilke utfordringer disse studentene erfarer med det å ta fagstudier på norsk ved Universitetet i Oslo, og hvilke erfaringer noen faglærere fra ulike fakulteter har med studentene.

Både internasjonale og bofaste studenter pekte på betydelige språklige og tekstlige utfordringer og opplevde at læreren spilte en avgjørende rolle for deres forståelse, trivsel og akademiske suksess. Ikke minst var det enighet om hva gode lærere gjør. Samtidig fikk vi innsikt i lokale undervisningspraksiser med stort sprik. Enkelte lærere strekker seg langt for å imøtekomme behov hos alle, og kan fortvile på vegne av enkeltstudenter med særlige språkproblemer, mens andre kan være pragmatisk innstilt. Analysen viser at håndteringen av mangfoldet er overlatt til den enkelte lærer, uten noen føringer, særskilte ressurser eller kvalifikasjonskrav.

Essensen i analysen sammen med referanse til faglitteratur og offentlige dokumenter danner til slutt i artikkelen utgangspunkt for en skisse med mulige universitetspolitiske og pedagogiske implikasjoner. Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn har et kjent driv som universitetet skulle ha gode muligheter til å bygge videre på.

Norwegian universities actively recruit international students and resident students with a linguistic minority background. Most of these students study in Norwegian. Without receiving any particular support during their subject studies, they are expected to follow an ordinary study progression. Through conversations in three focus groups, this study explores the challenges that these students experience. It also explores what experiences university lecturers from different subject areas have with these students.

Both the international and the resident students specified considerable linguistic and textual challenges, and experienced that teachers played a crucial role in their understanding, well-being and academic success. There was also agreement concerning what good teachers do. At the same time, we gained insight into differences in local teaching practices. Some teachers make a great effort to meet the needs of all students, and may despair on behalf of students with special language problems, while others may have a more pragmatic attitude. The analysis shows that managing this diversity is left to the individual teacher, without any guidance, special resources or qualification requirements.

At the end of the article, the essence of the analysis, together with reference to literature and public documents, form the basis of an outline of potential policies and pedagogical implications within the university.

Åpen tilgang
Kulturell kapital og akademisk integrering
Studenter med innvandrerbakgrunn forteller om sine erfaringer med norsk utdanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 400-414)
av Ragnar Arntzen og Odd Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien er høgskolestudenter med migrasjonsbakgrunn intervjuet to ganger om sine erfaringer med norsk utdanning. I det første intervjuet fortalte studentene om sine utdanningserfaringer fra opprinnelseslandet og møtet med norsk utdanning. I det andre intervjuet var informantene ferdige med høgskolestudiene og på vei ut i arbeidslivet, og da handlet samtalene om å se tilbake på den historien de hadde fortalt tre år tidligere, om erfaringene med å være student i en norsk høgskole og veien ut i arbeidslivet. Formålet med intervjuene var å synliggjøre og drøfte migrasjonsstudenters egne perspektiver når det gjelder kulturell kapital og akademisk integrering. I artikkelen drøftes opplevelsen av tilhørighet og hvordan studentene har opplevd å bli verdsatt som ressurser i læringsmiljøet. Samtalene viser at migrasjonsstudentene gjerne investerer ekstra innsats for å lykkes i utdanningssystemet, men at de ofte trenger mer støtte enn majoritetsstudenter i overgangsfaser i utdanningsløpet. Studentene forteller om positive erfaringer med både undervisning, medstudenter og studentrollen i Norge. Ingen av dem hadde imidlertid opplevd at deres kulturelle kapital var blitt trukket inn i undervisningen. Våre informanters erfaringer med norsk utdanning kan derfor sies å være mer preget av ensidig tilpasning (assimilering) enn av akademisk integrering.

In this study, university college students with migrant background have been interviewed twice about their experiences with Norwegian education. In the first interview, the students spoke about their educational experiences from their home countries and their meeting with the Norwegian education. In the second interview, the students had finished their studies and were on the way into the labour market. In the latter interview, the students looked back on the history they had told three years earlier, experiences about being a student in a university college and getting a job. The purpose of the interviews was to highlight migrant students’ own perspectives on cultural capital and academic integration. In the article, we discuss the experience of affiliation and how the students have experienced being appreciated as resources in the learning environment. The conversations show that the migrant students are willing to invest an extra effort to succeed in the educational system, but that they often need more support than majority students in transitional phases in the educational programs. The students have positive experiences with both education, fellow students and the student role in Norway. None of them have however experienced that their cultural capital has been used in the teaching. The students’ experiences with Norwegian education can therefore be said to be characterized more by unilateral adaption (assimilation) than by academic integration.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon