Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. Men hvordan kommer disse ambisjonene til uttrykk i høyere utdanning? I artikkelen til Røthing og Engebretsen er det dette spørsmålet som danner fokus. Med utgangspunkt i strategiplaner og programplaner fra åtte norske høgskoler og universiteter, drøfter de hvorvidt og hvordan maktkritiske perspektiver kommer til uttrykk i disse dokumentene. Forfatterne hevder at det er lite eksplisitt fokus på gjennomgående maktkritiske perspektiver i utdanningene som sådan, samtidig som det er gjentagende fokus på at studenter skal tilegne seg kritisk tilnærming i generell forstand. Trening i kildekritikk eller et uspesifisert fokus på «kritikk», er etter forfatternes syn ikke tilstrekkelig for å utvikle og utdanne rettferdighetsorientert studenter, medborgere og profesjonsutøvere. I stedet anbefaler de at maktkritiske perspektiver må konkretiseres ved at kritiske perspektiver knyttes til for eksempel rasisme eller kjønnsmakt-forhold.

Artikkelen til Svenkerud og medarbeidere undersøker hvordan den nye professorrollen oppfattes av kvinner som er på vei inn i professorstillinger. De rapporterer fra en studie som viser spenning mellom to grunnleggende ulike forståelser av professorrollen; en gruppe setter mentorrollen i fokus, mens den andre er mer opptatt av prestasjoner og strategiske oppgaver.

Fra utdanningspolitisk hold oppfattes studenters tidsbruk i økende grad som en indikator på utdanningskvalitet, hevder Wiers-Jenssen og Hovdhaugen i sin artikkel. Denne teksten setter søkelys på studieinnsats i høyere utdanning, slik den måles gjennom den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Resultatene viser betydelige forskjeller mellom fagfelt i hvor mye tid studenter bruker på studierelaterte aktiviteter per uke. Forfatterne understreker at studentenes tidsbruk er et skjørt mål som har sammenheng med langt flere forhold enn kvaliteten på utdanningstilbudet, og som dermed bør tolkes med forsiktighet

Det er mange studenter som strever med akademisk skriving, dette er utgangspunktet for bidraget til Hambro og medarbeidere. Studentene etterspør undervisning og oppfølging på dette aspektet ved utdanningen. I denne artikkelen får vi presentert resultater fra en survey blant deltakere på kurs i akademisk skriving som ble organisert av et akademisk skrivesenter. Undersøkelsen gir holdepunkter for at kurs i akademisk skriving kan være av stor betydning for mange studenter.

Eiendomsmeglerutdanningen er ikke så ofte tematisert i forskningsartikler, og i så måte er Mo og Aase sitt bidrag sjelden vare. Artikkelen gjengir en kvalitativ undersøkelse, hvor eiendomsmeglerfullmektiger og deres prinsipaler ble intervjuet om sin opplevelse av både opplæringen i eiendomsmeglerforetakene og undervisningen ved undervisningsinstitusjonene. Undersøkelsen viser blant annet at flere av fullmektigene har eller har hatt så lav lønn at de i perioder ikke har hatt nok penger til livsopphold. Som følge av dette har de opplevd til dels stor grad av utrygghet i opplæringssituasjonen, noe som er lite gunstig for læring. Ønsket om mindre teori og mer praksisbasert tilnærming til fagstoffet, særlig emner innen salg og kommunikasjon, blir understreket av informantene.

Artikkelen til Birkeland og medarbeidere drøfter resultater fra en studie som undersøkte hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling. Et sentralt funn er at studiets bidrag først og fremst ligger i studiets kapasitet til å øke studentens praktiske anvendelse av kunnskap. Ledelsens engasjement og tilrettelegging for at studiet skal kunne ha innvirkning på barnehagen som kunnskapsvirksomhet blir også understreket som avgjørende.