Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Maktkritiske perspektiver i høyere utdanning?
En undersøkelse av omfang og anvendelse i utvalgte programplaner
Vitenskapelig publikasjon
(side 251-261)
av Åse Røthing og Elisabeth L. Engebretsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan disse ambisjonene kommer til uttrykk i høyere utdanning. Med utgangspunkt i strategiplaner og programplaner fra åtte norske høgskoler og universiteter, drøfter vi hvorvidt og hvordan maktkritiske perspektiver kommer til uttrykk i disse dokumentene. Vi har gjort en undersøkelse basert på elektroniske søk, hvor vi legger vekt på både omfang og innhold. Basert på dette argumenterer vi for at det er lite eksplisitt fokus på gjennomgående maktkritiske perspektiver i utdanningene som sådan, samtidig som det er gjentagende fokus på at studenter skal tilegne seg kritisk tilnærming. Vi anbefaler at maktkritiske perspektiver må adressere maktforhold med intensjon om å forstå, kritisk drøfte, og eventuelt utfordre disse. Dette forutsetter en konkretisering ved at kritiske perspektiver knyttes til for eksempel rasisme eller kjønnsmakt-forhold. Våre søk indikerer at dette ikke er tilfellet i de undersøkte programplanene. Dette indikerer at det betydelige fokuset på kritikk/kritisk i flere av programplanene, ikke eksplisitt knyttes til maktkritiske perspektiver. Trening i kildekritikk eller et uspesifisert fokus på «kritikk», er etter vårt syn ikke tilstrekkelig for å utvikle og utdanne rettferdighetsorientert studenter, medborgere og profesjonsutøvere.

This paper investigates critical perspectives on power and diversity in a selection of strategy plans and study program plans in Norwegian colleges and universities. Critical thinking and teaching aimed at democratizing knowledge production as a principal ambition have often been discussed in conjunction with the elementary school context. In this paper we ask how these ambitions are articulated in the higher education sector in Norway.

Based on a keyword search and content analysis, we argue that there is limited critical focus on power inequalities in the programs as a whole. At the same time there is considerable explicit focus on the need to educate students as critical thinkers, albeit little information on the specifics. More generally, in rhetorical terms we note a predominant use of the term ‘critical’ in the documents, but very little of this is connected to explicit mentions and discussions of power and inequality that would offer substance to and nuance to the stated ambitions. Finally, we suggest that simply training students in critical reading and thinking is not sufficient to educate and develop justice-oriented students, citizens and professionals. Deeper structural engagements with learning and pedagogy are needed.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 262-273)
av Sigrun Wessel Svenkerud, Brit Bolken Ballangrud, Irmelin Drake og Jorun Ulvestad
SammendragEngelsk sammendrag

Vi undersøker hvordan den nye professorrollen oppleves av kvinner som er på vei inn i professorstillinger sett i lys av reformene i universitets- og høgskolesektoren de seneste årene. Betraktningene til de fremtidige kvinnelige professorene avspeiler hva de ønsker å tilføre akademia og gir et innblikk i hvilke muligheter de ser for seg, og om disse vil være bedre tilpasset dem selv og et likestilt samfunn med kjønnsbalanse på professornivå. Gjennom analyse av logger skrevet av deltakere i et kvalifiseringsprosjekt, identifiserer vi rolleforståelse og forventninger til professorrollen. Analysen viser at informantene ser for seg en professorrolle der man samarbeider, gjerne tverrfaglig, og at forskningsledelse står helt sentralt. Vi identifiserer en viss spenning mellom to grunnleggende forståelser i materialet, der én gruppe beskriver professorrollen som en mentorrolle, mens en annen er mer opptatt av prestasjoner og strategiske oppgaver.

In this article, we investigate how women entering professor positions experience the new professor role, and explore how the reforms in higher education might have led to changes in the expectations and practice for professors in academia. By analyzing logs written by participants in a qualification project, we examine the understanding and expectations of the professor role. The analysis shows that the informants anticipate cooperation, preferably interdisciplinary, and they emphasize research leadership. We identify a certain tension between two basic attitudes or understandings in the material, between one group describing the professor role much as a mentor role, while another group are more concerned with achievements and the strategic responsibilities.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 274-289)
av Jannecke Wiers-Jenssen og Elisabeth Hovdhaugen
SammendragEngelsk sammendrag

Fra utdanningspolitisk hold oppfattes studenters tidsbruk i økende grad som en indikator på utdanningskvalitet. Denne artikkelen ser på studieinnsats i høyere utdanning, slik den måles gjennom den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Resultatene viser betydelige forskjeller mellom fagfelt i hvor mye tid studenter bruker på studierelaterte aktiviteter per uke. På noen fag synes normen å være høy studieinnsats, mens andre fag har mange studenter som bruker relativt lite tid på studierelaterte aktiviteter. Omfang av undervisning og fagenes egenart påvirker tidsbruken, det samme gjør studentenes motivasjon og deres opplevelse av forventinger fra underviserne. Tid brukt på lønnet arbeid har imidlertid relativt lite å si for studieinnsatsen. Eksterne forhold, som konkurransesituasjonen på arbeidsmarkedet, kan også ha betydning for hvor mye innsats som legges i studierelaterte aktiviteter. Det er også en rekke metodiske utfordringer knyttet til å måle studieinnsats. Dette understreker at studentenes tidsbruk er et skjørt mål som har sammenheng med langt flere forhold enn kvaliteten på utdanningstilbudet, og som dermed bør tolkes med forsiktighet. 

Students’ use of time is by some considered as an indicator of quality of education. This article studies student effort measured as time spent on studying per week, using data from the Norwegian national student survey (Studiebarometeret). Findings show significant differences in time spent studying between fields of study. The number of hours of teaching students receive, characteristics of the subject field, students' motivation, as well as to what extent they experience high teacher expectations contribute to explaining differences. But external conditions, such as the labour market situation, may also be relevant. However, there are a number of methodological challenges related to measuring study effort. Time spent studying is a delicate measure, which cannot be interpreted as directly corresponding to quality of education. It should therefore be interpreted with caution.

Åpen tilgang
Akademiske skrivesentres rolle i høyere utdanning
– en kartlegging av behovet for opplæring i akademisk skriving blant studenter ved en høyere utdanningsinstitusjon i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 290-307)
av Cathinka Dahl Hambro, Torhild Larsen Skillingstad og Janine Tessem Strøm
SammendragEngelsk sammendrag

Stadig større fokus rettes mot skriving og tekstkyndighet i norsk utdanning, ettersom forskning gjennomført de senere år har vist at studenter i høyere utdanning finner akademisk skriving utfordrende og ønsker bedre opplæring og oppfølging i dette aspektet av utdanningen. I denne artikkelen presenterer vi funn fra en studentundersøkelse gjort i forbindelse med kurs i akademisk skriving i regi av et akademisk skrivesenter ved et fakultet i en norsk høyere utdanningsinstitusjon høsten 2016. Vårt hovedanliggende med undersøkelsen var å finne ut om studentene ved fakultetet opplevde å være tilstrekkelig trygge på akademisk skriving og eventuelt hva de ønsket bedre opplæring og oppfølging i. Vår hovedhypotese har vært at mange studenter ikke erfarer at de får den opplæringen og oppfølgingen de trenger for å oppleve seg trygge på akademisk skriving gjennom studieløpet, og at akademiske skrivesentere derfor potensielt kan fylle en viktig funksjon ved høyere utdanningsinstitusjoner.

Literacy and academic writing receive increasingly more attention in Norwegian higher education, as recent research has demonstrated that students within the higher education system find academic writing challenging and express a desire for better instruction and follow-up on this aspect of their education. In this article, we present results from a survey conducted in connection with a course in academic writing organised by an Academic Writing Centre at a faculty at a Norwegian higher education institution during the autumn of 2016. The primary purpose was to explore whether the students at the faculty felt confident with regard to academic writing, and on what aspects of academic writing they desired more focus and instruction. Our main hypothesis has been that many students do not experience that they receive the necessary instruction and follow-up in order to feel secure and confident when it comes to academic writing, and that academic writing centres therefore potentially have an important role to play at higher education institutions in Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 308-318)
av Einar Mo og Aase Haukaas Gjerde
SammendragEngelsk sammendrag

Det er publisert svært lite forskning om eiendomsmeglerutdanningen. Denne artikkelen gjengir en kvalitativ undersøkelse, hvor eiendomsmeglerfullmektiger og deres prinsipaler ble intervjuet om deres opplevelse av både opplæringen i eiendomsmeglerforetakene og undervisningen ved undervisningsinstitusjonene. Undersøkelsen avdekket at flere av fullmektigene har eller har hatt så lav lønn at de i perioder ikke har hatt nok penger til livsopphold. Som følge av dette har de opplevd til dels stor grad av utrygghet i opplæringssituasjonen, noe som er lite gunstig for læring. Partene uttrykte ellers ulike syn på opplæringen. Fullmektigene ville gjerne ha mer oppfølging, struktur og tilbakemelding, mens prinsipalene syntes de brukte for mye tid på oppfølging og tilbakemeldinger til fullmektigene. Når det gjaldt eiendomsmeglerutdanningen, var partene mer samstemte. De ville ha mindre teori og mer praksisbasert tilnærming til fagstoffet, særlig emner innen salg og kommunikasjon.

Very little research has been conducted on education and traineeships in the realtor profession. This article brings a qualitative study, where both trainee supervisors and realtor trainees were interviewed to discover the experiences and thoughts they have about the education and the trainee period. This research reveals that a number of trainees occasionally have received so little payment that they were not able to provide for themselves. As a consequence, they have experienced a great deal of insecurity in their trainee period, which is not considered favorable for learning. Concerning the trainee period, the parties expressed different views. The trainees desired more follow-up and feedback, whereas the supervisors felt they spent too much time on feedback and following up. Regarding the education, they came up with the same input for improvements, primarily less theory and more experience-based learning, especially in sales and communication.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 319-334)
av Nils Rune Birkeland, David Lansing Cameron, Turid Skarre Aasebø og Marit Wergeland-Yates
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager. Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse rettet mot ABLU-studenter og deres mentorer, og fokusgruppesamtaler med personalet i fire ABLU-barnehager. Et sentralt funn er at ABLU-studiets bidrag til økt kunnskapsdeling i barnehagen først og fremst ligger i studiets kapasitet til å øke studentens kommunikative kompetanse og teoretiske forståelse, samt stimulere til å anvende denne i praksis. Vi finner også at ved å satse mer på opplæring i veiledning av barnehagepersonalet generelt og oppfølging av mentorer spesielt, vil både ABLU-studenten og ABLU-barnehagen kunne få mer igjen for studiet. Våre funn underbygger tidligere forskning som viser viktigheten av ledelsens engasjement og tilrettelegging for at studiet skal kunne ha innvirkning på barnehagen som kunnskapsvirksomhet. Et slikt engasjement krever tydelige strukturer for samarbeid fra utdanningsinstitusjonenes side, for å involvere barnehageledelsen og slik indirekte kunne formidle forventninger om forsterket deltakelse også til øvrige medarbeidere.

The article discusses the results of a mixed-methods study investigating whether workplace-based kindergarten teacher education (ABLU) contributes to improved knowledge sharing ABLU students and their mentors, as well as focus group interviews with the staff in four ABLU kindergartens. The central finding is that the ABLU program’s contribution to increased knowledge sharing in kindergarten lies primarily on its capacity to increase the student’s communicative competence and theoretical insight, as well as stimulating the student’s application of such in practice. We also found that broadly investing in preparing staff for the supervisor role, as well as increasing follow-up of individual mentors, would benefit both the ABLU student and the kindergarten within this area. Our findings support previous research showing the importance of the kindergarten leadership’s commitment towards, and facilitation of, ensuring that the ABLU program impact the kindergarten as a knowledge-based institution. Such involvement requires clear structures for cooperation from the kindergarten teacher training institutions that involve the kindergarten leadership, thereby communicating expectations of enhanced participation to other employees in the kindergarten.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon