Spørsmålet er ett av flere som drøftes i denne utgaven av UNIPED. I den første artikkelen rapporteres det fra en studie der man har kartlagt faktorer som påvirker frafall. Haugom og medarbeidere fokuserer spesielt på hvilke effekter (1) ulike former for sosial integrasjon/tilhørighet og (2) studentenes evne til å sette seg mål og forplikte seg til å nå dem, har på sannsynligheten for å falle fra. Resultatene viser liten eller ingen effekt fra de ulike formene for sosial integrasjon mellom studenter, men at god sosial integrasjon med faglig ansatte ved høgskolen kan medføre lavere sannsynlighet for å falle fra. Man fant også en sterk effekt på frafall fra variabelen som ser på studentenes evner til å sette seg mål og forplikte seg til å nå dem.

Den neste artikkelen følger opp den samme tematikken. Grunnene til at studenter slutter, er mange og varierte, hevder Herrmann og medforfattere. Variasjonen er også stor med tanke på hvordan man forsker på dette fenomenet. Den empiriske studien dette bidraget bygger på, har undersøkt korrelasjon mellom studentenes oppfattelse av undervisnings- og læringsmiljø og deres beslutning om å fortsette studiene eller slutte. Bidraget gir verdifull innsikt for design av studieprogram.

I artikkelen til Gray og Martinussen presenteres en undersøkelse av lærerstudenters tidsbruk. Undersøkelsen viser at studentene i gjennomsnitt jobber over 35 timer studierelatert og over 40 timer totalt sett per uke. Resultatene samsvarer relativt godt med resultatene fra Studiebarometeret. Forfatterne diskuterer imidlertid hvorvidt NOKUT burde trukket inn flere aktiviteter enn det de nå gjør, som studierelaterte.

Artikkelen til Jakhelln og Lund tar opp veiledning som utfordring i den nye 5-årige masterutdanningen for grunnskolelærere. Studiens datamateriale er i hovedsak fra møter i et profesjonelt læringsfellesskap hvor lærerutdannerne diskuterte erfaringer fra egen veiledningspraksis. Masterveiledningen var utfordrende for lærerutdannerne, noe som kom til uttrykk både som individuell og kollektiv usikkerhet. Usikkerheten skyldes lærerutdannernes ulike erfaringer og bakgrunner, samt fraværet av en felles kunnskapsbase om masterveiledning.

Tema for artikkelen til Grønvold og Fransson er utdanning av fengselsbetjenter. Den norske fengselsbetjentutdanningen har stått i en særstilling i Europa, både når det gjelder lengden på utdanningen på den ene siden og vekten på miljøarbeid på den andre. Begrepet miljøarbeid er imidlertid ikke et entydig begrep. Artikkelen løfter fram hva miljøarbeid i fengsel er for studentene, og hvordan miljøarbeid helt konkret gjøres.

Artikkelen til Krumsvik og medarbeidere rapporterer fra en casestudie der man har undersøkt ansikt-til-ansikt-undervisning og fjernundervisning på ph.d.-nivå. Mer spesifikt har forfatterne sett på hvordan «flipped classrooms», formativ vurdering og fjernundervisning som designkomponenter i undervisning, har potensiale til å øke kvaliteten på undervisning. Basert på sin empiriske undersøkelse konkluderer forfatterne med at ph.d.-kandidatene utviklet en bedre forståelse, og at de erfarte et godt læringsutbytte med kombinasjonen av de tre komponentene.

Raaheim og Nysveen skriver også om «flipped classrooms» i sin artikkel. Forfatterne rapporterer fra en undersøkelse fra et internasjonalt kurs på masternivå i produktutvikling og design. Studentene var overordnet sett meget godt fornøyd med undervisningsopplegget. Spesielt ble det vektlagt hvor nyttig det var med dialog mellom lærerne og studentene og også med feedback fra lærerne. Studentene verdsatte dessuten at studieopplegget var fleksibelt og at undervisningsopplegget var godt forberedt.

Pahr og Borges artikkel retter søkelyset mot bachelorstudentens læring gjennom å medvirke i et samarbeidsprosjekt mellom en høgskole og et døgnbemannet bofellesskap i kommunalt psykisk helsearbeid. Prosjektet hadde fokus på å kvalitetssikre studentenes relasjoner og samhandling med beboerne om daglige aktiviteter. Studien viser at bruk av et konkret spørreskjema bidro til å trygge studenten i dialogen med beboer og var et godt verktøy i studentens personlige læringsprosess.

God lesning!