Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 125-138)
av Ida Aurlien, Kari Myren Bjørnsrud, Erik Haugom og Christer Thrane
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan utvalgte faktorer påvirker sannsynligheten for å falle fra sitt første påbegynte studieløp i høyere norsk utdanning. Vi fokuserer spesielt på hvilke effekter (1) ulike former for sosial integrasjon/tilhørighet og (2) studentenes evne til å sette seg mål og forplikte seg til å nå dem, har på sannsynligheten for å falle fra. Vi kontrollerer også for andre forhold som har vist seg viktig i tidligere forskning på frafall i høyere utdanning. Analysene er gjennomført på data samlet inn via en spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved Høgskolen i Lillehammer (nå en del av Høgskolen i Innlandet) våren 2016. Resultatene viser liten eller ingen effekt de ulike formene for sosial integrasjon mellom studenter, men at god sosial integrasjon med faglig ansatte ved høgskolen kan medføre lavere sannsynlighet for å falle fra. Vi finner også en sterk effekt fra variabelen som ser på studentenes evner til å sette seg mål, og forplikte seg til å nå dem, på frafallet. I tillegg viser resultatene at mange av funnene fra tidligere norsk og internasjonal forskning støttes i vår studie.

The objective of this paper is to examine how various factors affect the probability of students dropping out from higher education before completing a degree. We focus particularly on what effects (1) various forms of social integration, and (2) the student’s ability to set– and commit to goals, have on the probability of students dropping out. We also control for other variables from previous research. The analyses are carried out on data obtained from a survey among former students at Lillehammer University College (now Inland Norway University of Applied Sciences) during the spring of 2016. Our results show little, or no, effect from the various measures of social integration among the students, but that a good social integration with faculty induces a lower probability of dropping out. We also find a strong effect from the variable which measures the student’s abilities to set and commit to goals on the probability of dropping out. Additionally, we find support for much of the findings from previous Norwegian and international research in this study.

Åpen tilgang
Are leavers different from stayers?
Dropout and students’ perceptions of the teaching–learning environment
Vitenskapelig publikasjon
(side 139-156)
av Anna Bager-Elsborg, Kim Jesper Herrmann, Rie Troelsen og Lars Ulriksen
Sammendrag

Dropout causes are varied, as is the way in which they are researched. In this paper, we study the correlation between student perceptions of the teaching–learning environment and dropping out by investigating the interaction between students and the teaching–learning environment before the students make the decision to stay or leave. Survey data from 4,339 students at a major research-intensive Danish university combined with administrative data were analysed, and the results point to two main differences between stayers and leavers. First, students who later decided to leave university found their courses to be less interesting and less relevant compared to the experience of the students staying, and second, students with a high academic self-efficacy belief are less at risk of dropping out of their university studies. A methodological strength of the study is that student perceptions were measured when the students were all still enrolled. This reduces the risk of the leavers’ perception being affected by their decision to leave.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-167)
av James Gray og Geir Martinussen
SammendragEngelsk sammendrag

Undersøkelser av studenters tidsbruk har oftest foregått ved at studentene ved et mer eller mindre tilfeldig tidspunkt i året har blitt bedt om å anslå sin gjennomsnittlige arbeidstid per uke, gjeldende for hele året. En slik måte å undersøke på har metodiske svakheter: det er vanskelig for studentene både å huske dette i ettertid og å anslå hvordan det blir i resten av studieåret. For å unngå slike svakheter ba vi i vår undersøkelse lærerstudenter føre logg over arbeidstiden sin i utvalgte uker. Vi undersøkte på denne måten i to årskull i grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn, GLU1–7, over ett år. Våre resultater tyder på at lærerstudenter i gjennomsnitt jobber over 35 timer studierelatert og over 40 timer totalt sett per uke. Vi har også sammenliknet våre data med data fra Studiebarometeret (www.studiebarometeret.no), der NOKUT om høsten ber studentene oppgi antatt gjennomsnittlig arbeidstid. Våre resultater samsvarer relativt godt med resultatene fra NOKUT, men vi diskuterer blant annet hvorvidt NOKUT også burde trukket inn andre aktiviteter som studierelaterte.

Norwegian studies of students’ workload have most often been conducted by asking students at a more or less arbitrary point in the year to estimate their average workload per week for the whole year. Such a method has weaknesses: it is difficult for students to remember their workload in retrospect, and to estimate how it will be in the rest of the academic year. To avoid such weaknesses, we have asked the students in our study to log their hours in a diary for selected weeks. We studied two cohorts of pre-service primary teachers over the course of an academic year. Our results indicate that pre-service teachers work over 35 hours on their studies and over 40 hours in total per week. We have also compared our data with data from the Norwegian national student survey (www.studiebarometeret.no), where each autumn the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) asks students to give an estimate of their average workload per week. Our results correspond well with the results from NOKUT, but we also discuss whether NOKUT’s definition of study activities is too narrow.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 168-179)
av Rachel Jakhelln og Torbjørn Lund
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar opp veiledning som utfordring i den nye 5-årige masterutdanningen for grunnskolelærere. Studiens datamateriale er i hovedsak fra møter i et profesjonelt læringsfellesskap hvor lærerutdannerne diskuterte erfaringer fra egen veiledningspraksis. I studien trekker vi veksler på internasjonal lærerutdanningsforskning og profesjonsteori. Masterveiledningen var utfordrende for lærerutdannerne, noe som kom til uttrykk både som individuell og kollektiv usikkerhet. Usikkerheten skyldes lærerutdannernes ulike erfaringer og bakgrunner, og fraværet av en felles kunnskapsbase om masterveiledning. Hva som er implikasjonene av en forskningsbasert lærerutdanning med masteroppgave er fortsatt uklart og vil være en felles utfordring for norske lærerutdannere de kommende årene.

This study emphases challenges in supervision in the newly reformed Norwegian five-year Master’s program in teacher education. Empirical findings from a professional learning community focusing on supervision on the Master’s thesis is analyzed and discussed. The study exploits international research on teacher education and professional theory. The supervision entailed both individual and collective uncertainty for the teacher educators. The diversity in experiential and professional background and the lack of a common knowledge base among the teacher educators strengthen the results. To examine the implications of the Master’s thesis will be a common challenge for Norwegian teacher educators in the years to come.

Åpen tilgang
Møter i mellomrommet
En studie blant høgskolekandidater i straffegjennomføring om deres forståelse av miljøarbeid i fengsel
Vitenskapelig publikasjon
(side 180-193)
av Marit Grønvold og Elisabeth Fransson
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske fengselsbetjentutdanningen har stått i en særstilling i Europa, både når det gjelder lengden på utdanningen og gjennom miljøarbeid som en sentral metodisk tilnærming. Begrepet miljøarbeid er imidlertid ikke entydig, men er hentet utenfra og gitt ulikt innhold til ulike tider i utdanningen, samtidig som det praktiseres ulikt i norske fengsler. I artikkelen spør vi hvordan studentene i dag snakker om miljøarbeid og hvordan de knytter miljøarbeid til sine møter med innsatte. Datamaterialet bygger på en kvalitativ studie bestående av individuelle samtaler og fokusgrupper med studenter over en periode på et og et halvt år. Med utgangspunkt i Erving Goffmans rammebegrep (Goffman 1974, s. 8–11) analyserer vi studentenes bilder og deres historier om møter med innsatte. Artikkelen løfter fram hva miljøarbeid i fengsel er for studentene og hvordan miljøarbeid helt konkret gjøres. Artikkelen er et bidrag til høgskoledidaktikk i straffegjennomføring.

The Norwegian education for prison officers holds a unique position within Europe, both because of its comprehensiveness and because it uses milieu work as a central, methodological approach. However, the term milieu work does not have a clear definition. It is a term adopted from other fields of study, and different features have been attributed to it at different times throughout the education’s history. Milieu work is also practiced differently in the different prisons in Norway. In this article, we ask how current students talk about milieu work and how they make connections to milieu work in their meetings with prisoners. The data material comes from a qualitative study comprising of both individual conversations and focus groups with students over a period of 18 months. Using Erving Goffman’s concept of framing as a starting point, the students’ images and stories of meetings with prisoners are analysed. The article raises the issues of what milieu work in prison means to the students, and how milieu work is put into practise. This article is a contribution to the academic field of college didactics within the correctional services.

Åpen tilgang
Face-to-face and remote teaching in a doctoral education course
Using flipped classroom, formative assessment and remote teaching to increase the teaching quality of a literature review course
Vitenskapelig publikasjon
(side 194-214)
av Rune Johan Krumsvik, Lise Øen Jones, Kjartan Leer-Salvesen, Kjetil Laurits Høydal og Fredrik Mørk Røkenes
Sammendrag

This case study examines face-to-face and remote teaching in a doctoral education course and ask if flipped classroom, formative assessment and remote teaching increase the teaching quality of a literature review course. To be able to answer the research question, design-based research (DBRC, 2003) and case study (Yin, 2009) were used as a research-pedagogical design and methodological framework. The selection of informants is based on purposeful selection (Maxwell, 2005) where one group of PhD candidates (n = 24) situated at the University of Bergen and one group of PhD candidates (n = 12) situated at Volda University College, were selected. The study indicates that the PhD candidates enhanced their understanding of literature review throughout the PhD course, they appreciated the course design, and the quality of their academic papers and their survey feedback indicated that they had a good learning outcome from the course. Despite some methodological limitations, this study shows that advanced video conferencing systems in combination with a well-prepared teaching design have several positive outcomes and can be used as a starting point for a more large-scale study. The study shows, despite former mixed experiences with remote teaching, that student participation via several campuses did not necessarily lead to poorer quality and poorer learning outcome for these PhD candidates in this case study. However, the case study also shows the need for more large-scale research which will give a more nuanced and thorough understanding of how we can increase the teaching quality of remote teaching as part of the training component in the PhD.

Åpen tilgang
Studentaktiv læring
Erfaringer fra et kurs i produktutvikling og design
Vitenskapelig publikasjon
(side 215-234)
av Arild Raaheim og Herbjørn Nysveen
SammendragEngelsk sammendrag

Ulike studier som har analysert erfaringer med omvendt undervisning (flipped classroom) viser til dels sprikende resultater. Noen studier viser at studentenes engasjement, motivasjon og læringsutbytte øker med innføringen av omvendt undervisning, mens andre studier viser at studenter trives best med et mer tradisjonelt undervisningsopplegg. Denne studien beskriver erfaringer med omvendt undervisning fra et internasjonalt masterkurs i produktutvikling ved Norges Handelshøyskole, med vekt på studentenes tilbakemeldinger. Studentene er gjennomgående positive til undervisningsopplegget og trekker frem mulighetene for dialog og tilbakemelding, fleksibilitet innenfor klare rammer, og god planlegging som spesielt positivt.

A number of studies have investigated the effects of the flipped classroom technique on students’ engagement and learning outcome. Where some studies show positive effects on students’ engagement, involvement and learning outcome, others fail to show the same positive results. One crucial element seems to be the way students are prepared for the transition, from a traditional lecture-based course to the flipped classroom technique. In this paper we present students’ feedback and experiences from flipped classroom at an international master course in ‘Product development and design’ at NHH Norwegian School of Economics. Overall, students’ responses are favourable, rating the opportunity for dialogue and feedback from teacher, a flexible structure and good planning as some factors of success.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-245)
av Ingun Pahr og Lisbet Borge
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelyset mot bachelorstudenters læring gjennom å medvirke i et samarbeidsprosjekt mellom en høgskole og et døgnbemannet bofellesskap i kommunalt psykisk helsearbeid. Prosjektet hadde fokus på å kvalitetssikre studentenes relasjoner og samhandling med beboerne om daglige aktiviteter.

Hensikten med studien var å undersøke studentenes erfaringer med å anvende et spørreskjema i dialogen med beboerne for å kartlegge deres daglige aktiviteter. Vi ønsket også å undersøke hvordan bruken av spørreskjema kunne bidra til læring for studentene.

Studien har en kvalitativ tilnærming og et beskrivende og utforskende design. Datagrunnlaget er 144 refleksjonsnotater skrevet av totalt 18 sykepleiestudenter over en praksisperiode på åtte uker. Hver student samarbeidet med 1–2 beboere hver. Totalt 33 beboere deltok i samhandlingen. Refleksjonsnotatene er analysert gjennom en beskrivende temasentrert analysemetode.

Funnene blir presentert i to hovedtemaer: Spørreskjemaet som et virkemiddel for trygg samhandling og relasjonsbygging, og spørreskjemaet som et virkemiddel for økt bevissthet og læring. Diskusjonen tar utgangspunkt i Kolbs modell for erfaringslæring. Studien viser at bruk av et konkret spørreskjema bidro til å trygge studentene i dialogen med beboerne og var et godt verktøy i studentenes personlige læringsprosess.

The article describes bachelor student´s learning by participation in a collaborative project between a university college and residential homes in mental health. The project focused on assuring the quality in the student´s relationship and interaction with residents in daily activities.

The purpose of this study was to examine the student´s experiences of using a questionnaire in the dialogue with residents, to help them to participate in everyday activities. We also investigated how this could contribute to the student´s learning

The study has a qualitative and a descriptive, explorative design. The data is from 144 student´s reflection papers written by a total of 18 students over a period of eight weeks. Each student cooperated with 1–2 residents. A total of 33 residents participated. The reflection papers are analysed through a descriptive thematic method of analysis.

The results are presented in two main subjects: The questionnaire as a tool for safe cooperation and relationships, and the questionnaire as a tool for increased awareness and learning. The discussion is based on Kolb’s model of experience learning. The project shows that use of a structured questionnaire contributed to the student´s dialogue with the resident and was a useful tool in the student´s learning process.

2-2019, vol. 42

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (UiO)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (UHR)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (UiT) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (UiB)

Kristin R. Tholin (HSN)

Leif Hokstad (NTNU)

Vegar Moen (UiS)

Thomas de Lange (UiO)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2019. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon