Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Studentsentrerte perspektiver og tiltak i høyere utdanning
Et forskningsbasert innspill til kvalitetsarbeid i praksis
(side 5-8)
av Crina Damşa og Thomas de Lange
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-26)
av Crina Damşa og Thomas de Lange
SammendragEngelsk sammendrag

This contribution proposes student-centred learning environments (SCLEs) as an instrumental notion for teachers and institutions in higher education. SCLEs are viewed as spaces for learning that enable students to address unique learning interests and needs, to meet institutional requirements as well as engage with knowledge, resources, tools, or people in order to learn. To clarify the notion, the article problematizes the idea of student centrality and discusses key assumptions following perspectives to learning that emphasize students’ responsibility, when also being provided with the necessary guidance and support in the process. The article identifies a set of principles to be considered when designing such learning environments in higher education. Two examples of course designs in software engineering and legal education are examined and discussed in an attempt to illustrate how these principles are employed in these two contexts. By accounting for the fact that SCLEs can cater, foster and support student learning, the article makes a case that such environments need to be carefully crafted. Ultimately, this contribution provides a toolbox for teachers and higher education programmes in higher education, which could be employed to enhance the quality of teaching and learning.

I denne artikkelen diskuteres hvordan betegnelsen student-sentrerte tilnærminger kan utvides til å inkludere perspektiver og prinsipper som også fanger opp utviklingen av mer helhetlige studentsentrerte læringsomgivelser (SCLEs). Ved å lansere et slikt kontekstuelt fokus ønsker vi både å poengtere viktigheten av å tenkte mer helhetlig rundt kvalitetsarbeid, og hvordan dette kan komme til nytte i praktisk utvikling av undervisnings- og læringskvalitet. Betegnelsen læringsomgivelser fremhever her betydningen av kontekstuelle rammer som må til for å skape gode læringsmuligheter for studentene, der vi tar hensyn til både studentenes forutsetninger, interesser, behov og institusjonelle og faglige krav, og hvordan disse faktorene bør samspille for å utvikle gode læringsmiljøer. Artikkelen diskuterer også prinsipper som kan gi retning til hvordan slike læringsomgivelser kan designes og hvilke føringer dette medfører for lærere og undervisningsledere i praksis. For å illustrere disse prinsippene, trekker artikkelen inn to eksempler fra jus og dataingeniørfag, der både praktiske utfordringer og mulige løsninger drøftes i lys av de prinsippene artikkelen lanserer.

Åpen tilgang
Skal vi la pasienten døy?
Sjukepleiarstudentar sine erfaringar med å handtere utfordringar i simulering
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-40)
av Odd Rune Stalheim og Yngve Nordkvelle
SammendragEngelsk sammendrag

Historisk har opplæring i sjukepleie vore tufta på ein tradisjonell modell for læring der praksis vert utført i situasjonar nært knytt til røynda. Teknologiske nyvinningar som simulering har endra dette. Simulering har den føremona at den kan førebu studentane på verkelege hendingar og støtta omsetjinga av teori til handling i trygge tilhøve. Forsking viser at simulering gir meir tid og høve til å konsentrera seg om det som elles berre er mogeleg å læra i komplekse og realistiske situasjonar.

Denne artikkelen byggjer på ein del av prosjektet «Quality of Norwegian Higher Education 1 » og undersøkjer nærare studentar sine erfaringar med simulering som ein studentaktiv læringsform. Empirisk er artikkelen tufta på intervju og observasjon av studentar som viser at ei vellukka simulering er avhengig av at fagpersonell handterer forventa og uventa situasjonar under sjølve prosedyren, som til dømes spørsmål av typen «skal vi la pasienten døy». Samstundes må fagpersonell ha evne til kritisk gjennomgang i etterkant av aktiviteten, noko som ofte vert rekna som det mest effektive og krevjande elementet med tanke på læringsutbytet. Studentane er nøgde med læringsmetoden, men framhevar tydinga av verkelege erfaringar og oppfylging undervegs. Fylgjeleg reknar dei simulering meir som god teoriundervising enn som ei erstatning for røynda.

Historically, training of nursing has been based on a traditional apprentice model where practice is performed in real-life situations. Technological innovations such as simulation has changed this. Simulation has the advantages that it prepares students for real-life experiences and assists them in translating theory to actions in safe conditions. Research shows that simulation leaves more time and opportunities for students to concentrate on what else is only possible to learn in realistic real-life situations.

The study is part of the project «Quality of Norwegian Higher Education» 2 and studies students' experiences with simulation as a student-active learning method. The study is based on interviews and observations of students.

The success of simulation depends on a faculty that master the number of expected and unexpected situations during the procedure, such as the question: «Shall we let him die?» Simultaneously, must professionals be able to critically review the activity afterwards, which is often recognized as the most effective and demanding element when it comes to learning outcome. Students are satisfied with the method, but emphasize the necessity of real experiences and guidance along the way. As a result, they consider simulation more as fine theory lessons, rather than a substitute of reality.

Åpen tilgang
Deltaker eller tilskuer?
En casestudie om vilkår for deltakelse og samarbeidslæring i et nettbasert masterprogram i økonomi og ledelse (MBA)
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-59)
av Trine Fossland og Cathrine Edelhard Tømte
SammendragEngelsk sammendrag

Nettstudier, her forstått som distribuert undervisning tilrettelagt via internett, er et stadig mer aktuelt tema innen høyere utdanning. Det økte antallet nettstudenter har flere årsaker: fremveksten av nye studentgrupper, nasjonal satsning på «livslang læring», nye kunnskapsbehov i arbeidslivet, samt behov for tettere samarbeid på tvers av institusjoner og landegrenser. På tross av økt etterspørsel, vet man fortsatt lite om de komplekse vilkårene for samarbeidslæring i nettbaserte studier. Med utgangspunkt i observasjon og intervjuer med studenter og lærere i en nettbasert MBA og et teoretisk rammeverk om hvordan teknologi kan tilrettelegge for samarbeidslæring, stilles følgende forskningsspørsmål: hvordan tilrettelegges det for studenters deltakelse og samarbeidslæring i en nettbasert MBA? Funnene avdekker at en rekke komplekse forhold ved selve undervisningsdesignet, lærestedets organisering og tilrettelegging er avgjørende for deltakelse og samarbeidslæring. Våre funn peker på en rekke spesifikke utfordringer universitet- og høgskolesektoren må ta hensyn til i sin videre satsning på nettbaserte studier generelt og voksne studenter i jobb spesielt.

Online courses, here understood as distributed online teaching, are increasing within higher education. The rising number of online students is due to several reasons the emergence of new student groups as part of countries’ lifelong learning policies; the need for diverse study formats to provide new knowledge needs within the workforce, and support mergers in higher education institutions with a requirement for cross-campus collaboration. Nevertheless, this development has so far been scarcely explored from the research side, when it comes to highlighting the complex conditions for collaborative learning in online contexts. Based on observations and interviews with students and teachers in an online MBA and a theoretical framework that addresses technology’s role as facilitating collaborative learning, the following research question is posed: How is students’ participation and collaborative learning facilitated in an online MBA? The findings reveal a complexity of aspects linked to the online teaching design in where the organization and facilitation of the course are crucial for students’ participation and collaboration. Our findings highlight distinct challenges for higher education institutions when developing new online courses for specific groups of students, such as adult students.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 60-73)
av Rachelle Esterhazy og Øyvind Fiksen
SammendragEngelsk sammendrag

Portfolio-based designs are among the most popular student-centered approaches in higher education. While the pedagogical literature typically provides generic advice on ideal portfolio-based designs, there is little empirical data on how such designs are developed over time and what design decisions teachers take in response to challenges in practice. This article provides an empirical account of a three-year design cycle of a portfolio-based ecology course at a Norwegian university. It investigates how the design changed over the years and how these changes related to the challenges the teacher met during the enactment of the course. To that end, a thematic analysis of course plans, evaluations, and interviews with the designing teacher was conducted. The findings show how the teacher introduced, removed, and (re-)configured different course components in order to address challenges related to the limited coherence between portfolio items and organized class meetings, and students’ limited engagement with the disciplinary knowledge. Thereby, the course design gradually evolved from a portfolio-based design towards a hybrid design combining portfolio, traditional exam and team-based learning. This study illustrates that portfolio-based designs have great potential but no guarantee to support students in active engagement with knowledge; and that teachers need to actively maintain their student-centered focus in their designs by responding flexibly to the emerging challenges.

Emneplaner basert på mappevurdering er blant de mest populære student-sentrerte tilnærmingene i høyere utdanning. Mens den pedagogiske litteraturen gir flest generelle råd om hvordan mappevurdering bør implementeres, er det forsket lite på hvordan emneplaner basert på mappevurdering utvikles over tid og hvilke utfordringer dette kan innebære i praksis. Denne artikkelen gir en empirisk beskrivelse av et treårig utviklingsarbeid av et mappe-basert emne i økologi ved et norsk universitet. Studien undersøker hvordan emneplanen ble endret gjennom disse tre årene og hvilke justeringer selve vurderingsformen utløste i formingen av hele emnet. Metodisk er studien basert på tematiske analyse av emneplaner, emneevalueringer samt intervjuer med læreren. Funnene fra analysen viser hvordan læreren gjennomgående har måttet bearbeide ulike emnekomponenter for å skape sammenheng mellom mappeelementer, undervisning, og arbeidsmåter som oppfordrer til aktiv bruke fagkunnskaper i mappearbeidene. Dermed utviklet emneplanen seg gradvis fra et rent mappe-basert kurs mot en hybrid-løsning der mappevurdering kombineres med tradisjonell eksamen og teambasert læring. Studien illustrerer at mappevurdering har et klart positivt læringspotensial, men at dette krever aktiv tilpasning av lærerkreftene underveis. Metoden er derfor ikke i seg selv en garanti for å lykkes med implementering av student-sentrerte arbeidsmåter.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 74-90)
av Heidi Hyytinen, Anne Haarala-Muhonen og Milla Räisänen
SammendragEngelsk sammendrag

Self-regulation and self-efficacy beliefs are essential factors for university students’ performance and academic success. Surprisingly, little is known about how these aspects are related to students’ experiences of the teaching-learning environment. This study examines the relationship between self-regulation, self-efficacy beliefs, experiences of the teaching and learning among master’s level law students (n=103) at a new course of legal methodologies (3 ECTS). Three different student groups with remarkable differences in self-regulation were detected. The groups differed in terms of their experiences of the teaching and learning environment, such as the relevance of this master’s level course, as well as their descriptions of learning outcomes. Self-regulated students saw the teaching-learning environment in a mostly positive way, and they were able to elaborate their learning outcomes. However, there were no connections between the groups and self-efficacy beliefs. This study suggests that students’ self-regulation should be taken into account when considering student-centred learning and teaching in higher education. Once there is an awareness of differences between students, pedagogical practices can be modified to suit the needs of those students who may or may not already have a more developed ability to regulate their learning processes.

Selvregulering (self-regulation) og oppfatninger om egen mestringsevne (self-efficacy) anses som viktige faktorer når vi skal forklare studenters læring og prestasjoner i høyere utdanning. Det vi midlertid vet overraskende lite om er hvordan studentenes selvregulering og mestringsopplevelse utarter seg i forhold til hvordan de opplever sine undervisnings og næringsomgivelser. Fokuset i denne artikkelen er å analysere hvordan dette forholdet mellom selvregulering, opplevd mestringsevne og læringsomgivelser utspiller seg for jus-studenter på et masterkurs (n=103) i en finsk utdanningskontekst. Analysen i studien viser at det utkrystalliserer seg tre ulike studentgruppering med til dels svært ulike selv-reguleringstrekk og oppfatninger om egen mestringsevne, og hvordan de beskriver sitt læringsutbytte. Funnene tyder her på at selvregulerte studenter gjennomgående oppfatter sine læringsomgivelser på en positiv måte, og at de i disse omgivelsene så seg i stand til å videreutvikle sitt læringsutbytte. Konklusjonen vi trekker fra studien er at denne innsikten i hvordan studenter opplever muligheten til selvregulering i et læringsmiljø kan gi oss verdifull informasjon om hvordan vi kan utvikle og tilrettelegge læringsomgivelser for ulike studentgrupper ut fra deres spesifikke forutsetninger og behov.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 91-105)
av Bjørn Stensaker, Mari Elken og Peter Maassen
SammendragEngelsk sammendrag

Utdanningsledelse har blitt fremmet som et viktig tiltak for å øke kvalitet i norsk høyere utdanning, men det har vært relativt begrenset kunnskap om hva utdanningsledelse på studieprogramnivå består av. Studieprogramledere har en viktig funksjon i koordineringen av det faglige arbeidet i studieprogrammene, de er koblingspunktet mellom pedagogisk arbeid i studieprogrammene og den organisatoriske konteksten studieprogrammene opererer innenfor. Artikkelen bruker data fra et spørreskjema blant norske studieprogramledere (N=551) ved 33 læresteder som ble gjennomført i 2016. Denne artikkelen ser på relasjonen mellom organisatoriske strukturer og rutiner og hvordan studieprogramledelse utøves. Artikkelen ser på lederrollens formalisering og forankring, ansvarsområder, samt måten kvalitetsarbeid samordnes på. En sentral konklusjon i artikkelen er at fordelingen av administrativt og faglig ansvar skaper flere spenninger for studieprogramledernes hverdag. I konklusjonen argumenteres det for at studieprogramledelse er en aktivitet rammet inn av en rekke administrative krav, forventninger og rutiner. For å sikre at studieprogramledere faktisk kan utøve sin lederrolle må derfor institusjonene kritisk vurdere hvordan utvikling av studieprogrammers drift organiseres.

Educational leadership has been promoted as an important means to enhance quality in Norwegian higher education. Yet, there is limited insights into what educational leadership on study programme level entails. Study program leaders have an important role in coordinating the academic work in the study programmes where they are a connection point between pedagogical work and the organizational context in which study programmes operate in. The article builds on data from a questionnaire among Norwegian study programme leaders (N 551), carried out in 2016 at 33 higher education institutions. The article examines the relation between organizational structures and routines and how study programme leadership is enacted. The article examines the level of formalization of leadership roles, distribution of authority and how quality work is coordinated. A key conclusion from the article is that the distribution of academic and administrative authority creates a number of tensions for study programme leaders work. In the conclusion, it is argued that study programme leadership is embedded in a context of administrative demands, expectations and routines. To assure that study programme leaders can in fact exercise their leadership capacity, institutions need to critically examine the organization of the development and maintenance of study programmes.

1-2019, vol. 42

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (UiO)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (UHR)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (UiT) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (UiB)

Kristin R. Tholin (HSN)

Leif Hokstad (NTNU)

Vegar Moen (UiS)

Thomas de Lange (UiO)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2019. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon