Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Transformativ læring
Hva er det, og hva kan det bidra med i lærerstudenters kompetanseutvikling?
Vitenskapelig publikasjon
(side 384-400)
av Ida K. R. Hatlevik
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen gis en litteraturreview av forskningsartikler publisert i Journal of Transformative Education. Reviewens analytiske formål er å utvikle innsikt om hvordan transformativ læring innrammes og hvilken kunnskap som er generert, samt drøfte hvilke implikasjoner dette kan ha for lærerutdanningen. Funn fra ni empiriske studier av bruk av transformative læringsaktiviteter i lærerutdanning viser at slike aktiviteter kan bidra til å fremme kritisk refleksjon rundt egen og andres profesjonsutøvelse, til endring i undervisningssyn og til økt sosial bevissthet rundt elevers læreforutsetninger og lærerens og skolens oppgave. På bakgrunn av disse funnene argumenteres det for at transformativ læring kan fremme studenters utvikling av profesjonsrelatert praktisk klokskap og læreridentitet. Videre indikerer funn fra reviewen at lærerstudenters mestring av grunnleggende undervisningsferdigheter, studentaktive læringsformer, mulighet til å gjøre egne erfaringer og opplevd relevans av innhold i transformative læringsaktiviteter, er viktige momenter å ta hensyn til dersom en i lærerutdanningen skal lykkes med å engasjere studentene i en transformativ læringsprosess. Imidlertid er det behov for videre forskning som undersøker bruk av transformative læringsaktiviteter i norsk lærerutdanning og forskning som sammenligner transformativ læringsteori med andre læringsteorier.

This article provides a literature review of research articles published in the Journal of Transformative Education. The analytical purpose is to provide knowledge of what characterizes transformative learning, how this type of learning can contribute to students’ professional competence development and the implications that can be drawn for teacher education. Findings show that transformative learning can promote critical reflection on professional practice. More specifically, transformative learning can lead to change in perception of teaching and learning, increase social awareness about how diversity issues affect students’ learning, and change student teachers’ attitudes regarding the role of the teachers and schools and their obligations towards the students and society. On the basis of these findings it is argued that transformative learning can promote their development of professionally related practical wisdom and identity as a teacher. Furthermore, to successfully engage students in a transformational learning process, students’ mastering of basic teaching skills is an important prerequisite, and important factors to take into account are practical experiences, student active learning methods and perceived relevance. However, there is a need for further research that examines the use of transformative learning activities in Norwegian teacher training and research, that compares transformative learning theory to other learning theories.

Open access
Fra undervisningskunnskap i matematikk til kjernepraksiser
– endringer i grunnskolelærerutdanningens matematikkfag
Vitenskapelig publikasjon
(side 401-411)
av Reidar Mosvold, Janne Fauskanger og Kjersti Wæge
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker endringer i tilnærmingen til matematikkfaget i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene fra 2010 til 2017. Mens retningslinjene fra 2010 hadde fokus på at grunnskolelærerstudentene skulle utvikle undervisningskunnskap i matematikk, ser det i retningslinjene for de nye femårige grunnskolelærerutdanningene ut til å være et sterkere fokus på at grunnskolelærerstudentene skal få opplæring i å utføre noen sentrale deler av matematikklærerarbeidet. En slik dreining fra undervisningskunnskap i matematikk til kjernepraksiser i matematikklærerarbeidet gjenspeiler en tilsvarende dreining av fokuset i den internasjonale forskningen på lærerutdanning. I denne artikkelen analyserer vi læreplantekstene og endringene i disse, før vi diskuterer mulige implikasjoner for grunnskolelærerutdanningen med utgangspunkt i eksempler fra et pågående forskningsprosjekt.

This article investigates changes in how mathematics is described in the national guidelines for primary and lower secondary teacher education from 2010 to 2017. Whereas the guidelines from 2010 emphasized the development of mathematical knowledge for teaching, the guidelines for the new five-year teacher education programs seem to focus more on preparing student teachers to carry out core components of the mathematical work of teaching. Whereas the focus in teacher education has shifted from mathematical knowledge for teaching to core practices in the work of teaching mathematics, a similar shift of focus can be observed in the international research literature on teacher education. In this article, we analyze the national guidelines and the changes that have been made in these, before we use exemplary data from an ongoing research project to discuss potential implications for initial teacher education.

Open access
«… gikk ut i praksis som en ny og bedre utgave av meg selv»
Studenterfaringer med en fagovergripende temauke om danning i grunnskolelærerutdanningene
Vitenskapelig publikasjon
(side 412-424)
av Tjalve Gj. Madsen og Bodil Kjesbo Risøy
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen vil vi presentere og diskutere hvordan vi ved Høgskolen i Bergen (HiB)1 har arbeidet med studentenes danning i andre året av grunnskolelærerutdanningene (GLU). Betydningen av studentenes profesjonelle danning blir fremhevet i forskrifter og stortingsmeldinger, samtidig som studentene i liten eller ingen grad opplever at dette er et eksplisitt tema i undervisningen. Denne teksten er et bidrag i diskusjonen om hvordan vi kan konkretisere arbeidet med danning i GLU. Teksten vil argumentere for et danningsperspektiv i lærerutdanningen som er åpent og dynamisk og som bygger på at profesjonelle prosesser utvikles gjennom begrepsutvikling, handling og refleksjon.

Vår overordnede problemstilling har vært: På hvilken måte kan en temauke om menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap bidra til å utvikle studentenes forståelse av begrepet danning og egen danningsprosess? HiB har i 6 år gjennomført «Danningsuker» for samtlige 2. klassestudenter i GLU. Problemstillingen i denne teksten blir diskutert på bakgrunn av studentevalueringer og fokusgruppeintervju fra Danningsuken 2016.

Forfatterne har på ulike måter vært involvert i og hatt ansvar for uken.

In this article, we will present and discuss how we have worked with the students’ formation in the second year of teacher education at NNN. The importance of the students’ professional formation is highlighted in regulations and official policy-documents, even though the students have barely experienced that this is an explicit theme in their education. This text is a contribution to the discussion regarding how we can concretize the work with student formation in teacher education. The text will argue for a formation-perspective in teacher education which is open and dynamic and builds on the idea that professional processes develop through concept-awareness, actions and reflections. Our main research question has been: How can a thematic week about human rights and democratic citizenship contribute to the understanding of the concept “formation” and the students’ professional formation processes? NNN has arranged “Formation Weeks” since 2010 for all second-year students on the campus. Our research question in this text is discussed on the basis of student-evaluations and focus-group interviews from “The Formation Week 2016”.

The authors have in different ways been involved in and been responsible for arranging “The Formation Week”.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 425-440)
av Marit Ulvik og Kari Smith
SammendragEngelsk sammendrag

Mens læreres profesjonelle utvikling jevnlig har blitt behandlet i forskningslitteraturen, er interessen for lærerutdanneres utvikling av nyere dato. Å være lærerutdanner beskrives som en kompleks rolle der en både skal fungere som praktiker og forsker. Ingen er utdannet for oppgaven, og mye av jobben må læres underveis. Lærerutdanneres profesjonelle utvikling blir desto viktigere. Samtidig er det få studier som sier noe om hva denne utviklingen kan bestå i. Denne artikkelen presenterer og diskuterer den norske delen av en internasjonal survey som handler om lærerutdanneres profesjonelle utvikling. Undersøkelsen inneholdt spørsmål med både kvantitative og kvalitative svaralternativ, og målet med studien var å lære mer om lærerutdanneres behov og muligheter for profesjonell læring. Våre funn viser at lærerutdannere gjerne vil utvikle seg, men til tross for ulike erfaringer og kunnskaper uttrykker de først og fremst behov for å utvikle forskningskompetanse. De synes å leve opp til nasjonale og institusjonelle forventninger der det er publikasjoner som betyr noe både ved ansettelse og opprykk. Dette medfører at det blir mindre oppmerksomhet rettet mot undervisningsdelen av jobben. Mangel på tid er det største hinderet for å kunne utvikle seg profesjonelt.

While the research literature frequently focuses on teachers’ professional development, interest in teacher educators’ development has only recently emerged. Being a teacher educator is described as complex because of the double role of being a researcher as well as a practitioner. There is no formal education for teacher educators, they must learn on the job. Consequently, professional development becomes important, however, there are few studies related to the issue. This article presents and discusses the Norwegian part of an international survey about teacher educators’ professional development. The survey consisted of questions with quantitative and qualitative response alternatives, aiming to learn more about teacher educators’ needs and possibilities for professional development. The findings reveal that in spite of different experiences and knowledge, teacher educators first and foremost want to develop their research competence. They seem to meet national and institutional expectations where mainly publications count when it comes to employment and promotion. Consequently there is less attention towards the teaching part of the job. Lack of time is the main hindrance to professional development.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 441-451)
av Marit Allern, Mari Wolff Skaalvik og Anita Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Vitenskapelig ansatte i høyere utdanning skriver for å formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en studie om et skrivekurs over et år for universitetslektorer. Prosessen synliggjør utvikling av et praksisfellesskap gjennom kurset og peker på ulike barrierer mot skriving som måtte brytes i prosessen. For grupper av ansatte som har undervisning som sin primære aktivitet, er det krevende å utvikle kompetanse for akademisk skriving om og for undervisning og utdanning. Lojaliteten hos universitetslektorene som deltar i kurset ligger generelt i undervisningsoppgavene, og en endring ser ut til å skje langsomt. Fra et overordnet perspektiv er akademisk skriving et bidrag til profesjonell kompetanseutvikling (academic development) og skriving er en forutsetning for det forventede utviklingsarbeidet ansatte skal gjøre i studieprogrammene. Artikkelen peker fremover mot en karrierevei med pedagogisk merittering og konkluderer med at denne typen praksisfellesskap kan være et bidrag til kvalitet i høyere utdanning.

Academic staff in higher education publish to present results from research and developmental work. This article reports from an empirical study on a year-long writing course for lecturers. The process tells about a gentle development of a community of practice during the course, a tool to cultivate an engagement through a joint activity that also gives insight into writing barriers that the participants had to overcome. For groups of lecturers who have teaching as their primary activity, it is challenging to develop a competence as an academic writer focusing on teaching and learning. The loyalty among lecturers in this project seems to be with the teaching duties, and cultural change happens slowly. From an overall perspective, the writing course contributes to academic and professional development. Writing is a prerequisite to the anticipated developmental work that lecturers are supposed to do in the study programs. The article calls attention to a possible career path based on educational development and concludes that this type of a community of practice may be a basis for educational development in higher education.

Open access
Feltbasert undervisning
Kan digital teknologi og innsikt i studenters foretrukne læringsmetoder gjøre feltbasert undervisning bedre?
Vitenskapelig publikasjon
(side 452-468)
av Kristiane Midtaune, Jakob Bonnevie Cyvin, Jiri Panek og Jan Ketil Rød
SammendragEngelsk sammendrag

Feltkurs er en av de viktigste aktivitetene for studenter i feltbaserte disipliner som geografi, biologi, geologi, arkitektur, fysisk planlegging med mer, da trening av observasjonsevne er avgjørende for forståelse av slike fag. Dessverre medfører mangel på forkunnskaper, lite ressurser og store studentgrupper at undervisningen passiviserer heller enn aktiverer studentene. Mer studentaktive arbeidsformer er derfor ønskelig i feltbasert undervisning. Studentenes foretrukne læringsmetoder påvirker motivasjon og læringsutbytte, og er av stor betydning når nytt fagmateriell skal utvikles. Vi har derfor gjennomført spørreundersøkelse og fokusgrupper for å undersøke studenters foretrukne læringsmetoder og oppfattelse av feltkurs, dets forarbeid og etterarbeid. Våre funn viser at studentene er komfortable med passiviserende undervisning, men også at de er positive til bruk av mange ulike læringsmetoder. Med utgangspunkt i undervisningsprinsippene i akronymet KAMPVISE reflekterer vi over mulighetene for å innføre digitale verktøy i feltbasert undervisning, og ser på hvordan dette kan støttes med teori om kombinert læring, omvendt undervisning samt ønsker fra studentene selv om variert undervisning.

A field course is one of the most important activities for students in field-based disciplines such as geography, biology, geology, architecture, physical planning, etc., since the ability to observe is essential for understanding such subjects. Unfortunately, lack of prior knowledge, little resources, and large numbers of enrolled students make students passive, rather than active, during field-based education. More student-activating learning methods are therefore desirable in field-based learning. Students’ preferred learning methods affect motivation and learning outcomes and are of great importance when developing new teaching materials. We have therefore conducted a survey and focus group interviews to study students’ preferred learning methods and perception of field courses, their preparation and post-work. The results show that the students are comfortable with traditional teaching, but also that they are positive to use a variety of different learning methods. Based on the teaching principles of the acronym KAMPVISE, we reflect on the possibilities of introducing digital tools in field-based teaching and looking at how this can be supported by the theory of blended learning, flipped education and the students’ wishes for varied teaching.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 469-483)
av Ola Bratås, Thor Olaf Albriktsen, Ulrika Eriksson og Kjersti Grønning
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Bachelorutdanninger i sykepleie har brukt betydelige ressurser i implementering av simulering. En simulator (dukke) etterligner et menneske i ulik grad, kalt low-, medium- og high-fidelity. Forskning viser at simulering øker studentenes kognitive ferdigheter, men det er uklart om simulering gir større tilegnelse av kunnskap enn andre undervisningsmetoder.

Hensikt: Å undersøke om medium-fidelity simulering ga større tilegnelse av kunnskap enn ferdighetstrening (low-fidelity simulering) blant sykepleierstudenter.

Metode: En randomisert kontrollert studie med 150 studenter fordelt til ferdighetstrening (n=74) eller simulering (n=76). I en kunnskapstest ble tilegnelse av kunnskap målt gjennom identifisering, prioritering og iverksetting av sykepleietiltak ut fra ABCDE-algoritmen (primært utfallsmål), og systematisk kommunikasjon ved bruk av ISBAR-prinsippet (sekundært utfallsmål).

Resultat: Uavhengige t-tester viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt kunnskap om ABCDE-algoritmen etter intervensjonene (0.13, CI: –0.53–0.79, p=0,693). Tilsvarende resultater gjaldt for ISBAR. Parete t-tester fra baseline til etter intervensjonene viste en statistisk signifikant økning av ABCDE totalskåre innad for simulering (+1,15, p<0,001) og ferdighetstrening (+1.35, p<0,001) med moderate effektstørrelser på henholdsvis 0.57 og 0.60. Tilsvarende resultater gjaldt for ISBAR.

Konklusjon: Simulering gir ikke større tilegnelse av kunnskap enn ferdighetstrening blant sykepleierstudenter. Ettersom simulering krever større lærerressurser enn ferdighetstrening, bør den undervisningsmetoden som er minst ressurskrevende benyttes.

Background: Bachelor degree programs in nursing have used considerable resources in implementing simulation. A simulator (mannequin) mimics a human to varying degrees, called low-, medium- and high-fidelity. Research shows that simulation increases students’ cognitive skills, although is unclear whether simulation provides greater knowledge acquisition than other teaching methods.

Purpose: To investigate whether medium-fidelity simulation provided greater knowledge acquisition than skill training (low-fidelity simulation) among nursing students.

Methods: 150 students were randomized to skill training (n=74) or simulation (n=76). In a knowledge test, the acquisition of knowledge was measured through identification, prioritization and implementation of nursing interventions based on the ABCDE-algorithm (primary outcomes) and systematic communication using the ISBAR-principle (secondary outcomes).

Results: Independent t-tests showed no statistically significant difference between the groups regarding knowledge in the ABCDE-algorithm after the interventions (0.13, CI: –0.53–0.79, p=0,693). Similar results were for the ISBAR. Paired t-tests from baseline to post-intervention showed statistically significant increase in the ABCDE within simulation (+1.15, p<0,001) and skill training (+1.35, p<0,001), with moderate effect sizes of 0.57 and 0.60, respectively. Similar results were for the ISBAR.

Conclusion: Simulation does not provide greater knowledge acquisition than skill training among nursing students. As simulation requires more teachers than skill training, the least resource-intensive teaching method should be used.

4-2018, vol. 41

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (UiO)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (UHR)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (UiT) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (UiB)

Kristin R. Tholin (HSN)

Leif Hokstad (NTNU)

Vegar Moen (UiS)

Thomas de Lange (UiO)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: 10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2018. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon