Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Studier av høyere utdanning i Norge

En bibliometrisk undersøkelse
Higher Education Studies as a Field of Research in Norway
Forsker 1, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Vi undersøker forskningen i studier av høyere utdanning i Norge ved å bruke data fra vitenskapelig publisering som er registrert i informasjonssystemet Cristin gjennom de seks årene 2011–2016. Med utgangspunkt i disse opplysningene spør vi: Hva er kjønnsbalansen og aldersgjennomsnittet i forskningsfeltet, sammenlignet med pedagogisk forskning generelt og med øvrig norsk forskning? Hvilke institusjoner bidrar særlig til feltet? Er feltet i vekst, relativt sett? Hva er fagprofilen i feltet, hvis vi ser på hvor forskerne ellers publiserer? Publiseres det mer internasjonalt, og er det mer internasjonalt samarbeid, enn i pedagogisk forskning generelt? Undersøkelsen gir også anledning til å se nærmere på 40-årsjubilanten Uniped, som utgir mer enn halvparten av de norske tidsskriftsartiklene som vi her regner til studier av høyere utdanning.

Nøkkelord: bibliometri, vitenskapelig publisering, studier av høyere utdanning, Norge

We study research activities in higher education studies in Norway from a macro perspective using data from scholarly publishing as registered in the national Cristin system during the six years 2011–2016. We compare the field to educational research in general, as well as to Norwegian research in general, answering these questions: What is the gender balance and average age of researchers in the field? Which institutions contribute significantly? Is this an expanding field, relatively? What is the subject profile of the field, in the context of other fields of research where the same researchers contribute in other publications? Is international publishing and collaboration more present in this field than in educational research at large? Our investigation also leads to a closer look at the only Norwegian journal that is specialized in the field, Uniped, which publishes more than half of the articles that we define as within the field of research. The other articles have been published in journals abroad.

Keywords: higher education studies, bibliometrics, scholarly publishing, Norway

Innledning: En bibliometrisk undersøkelse

Hensikten med denne artikkelen er å så langt som mulig å belyse studier av høyere utdanning som forskningsfelt i Norge ved å bruke data fra vitenskapelig publisering som er registrert i informasjonssystemet Cristin gjennom de seks årene 2011–2016. Vi avgrenser forskningsfeltet studier av høyere utdanning ved å identifisere 28 vitenskapelige tidsskrifter som representerer forskningsfeltet og hvor det er artikler fra norske forskere i perioden. Uniped er ett av disse tidsskriftene – det eneste norske – se tabell 2 nedenfor.

Med utgangspunkt i opplysningene fra Cristin, spør vi: Hva er kjønnsbalansen og aldersgjennomsnittet i forskningsfeltet, sammenlignet med pedagogisk forskning generelt og med øvrig norsk forskning? Hvilke institusjoner bidrar særlig til feltet? Er feltet i vekst, relativt sett? Hva er fagprofilen i feltet, hvis vi ser på hvor forskerne ellers publiserer? Publiseres det mer internasjonalt, og er det mer internasjonalt samarbeid, enn i pedagogisk forskning generelt? Slike spørsmål har aldri før vært besvart gjennom en bibliometrisk undersøkelse av studier av høyere utdanning i Norge.1

Kombinasjonen ovenfor av overordnete forskningsstrategiske spørsmål og bibliografiske data fra vitenskapelig publisering er typisk for bibliometriske undersøkelser som gjennomføres i forbindelse med evalueringer. Hensikten med denne artikkelen er ikke å evaluere forskningen. I år foreligger en ny evaluering av norsk utdanningsforskning generelt (The Research Council of Norway, 2018). Den er for generell, både i perspektiv og i bibliometrisk metode, til at den kan si noe om forskningsfeltet studier av høyere utdanning. Men den gir råd om lignende forskningsstrategiske spørsmål som vi nevnte ovenfor. Denne artikkelen vil her kunne gi et mer konkret bilde av forskningsfeltet studier av høyere utdanning i forhold til de samme spørsmålene. Hensikten med artikkelen er dessuten å bidra til å opplyse forskningsfeltet i forbindelse med 40-årsjubileet til Uniped.

I resten av denne innledningen – før vi kommer til svarene på spørsmålene – skal vi forklare hva bibliometri er og hvordan bibliometri er anvendt her.

Vi begynner med et eksempel på bibliometri. I løpet av 40 år har Uniped blitt et viktig tidsskrift for alle som vil sette seg inn i og bidra til forskning som kan fremme kvaliteten på utdanning, læring og undervisning ved norske universiteter og høgskoler. Uniped har i tillegg som målsetting «å ha et omfattende innhold der ulike disipliner og fagfelt er representert.» Oppnår tidsskriftet dette? Her er et eksempel på et bibliometrisk svar (se også tabell 5 nedenfor):

Gjennom de seks årene 2011–2016 publiserte Uniped 152 vitenskapelige artikler som er registrert ved norske forskningsinstitusjoner. Bidragsyterne var 230 ulike forskere. Hvis vi inkluderer disse forskernes øvrige publikasjoner i perioden, i alt 2762 vitenskapelige publikasjoner, dekker de hele fagbredden: Pedagogikk og utdanning (1118 publikasjoner), øvrig samfunnsvitenskap (450), medisin og helsefag (654), realfag og teknologi (402) og humaniora (138). Denne bredden gjenspeiler at studier av høyere utdanning i seg selv er et felt hvor mange fagfelt møtes, og som ikke enkelt kan avgrenses. Dette er et fortrinn fra forskningsfeltets synspunkt hvis det gjelder å være relevant for hele fagbredden i høyere utdanning. Derimot er vanskeligheten med avgrensning et bibliometrisk problem som vi snart vender tilbake til (steg 1 nedenfor).

Bibliometri er ikke bare et sett av metoder som brukes i utredninger om forskning. Det er et internasjonalt forskningsfelt med utspring i biblioteks- og informasjonsvitenskapen for hundre år siden. Forskningslitteratur fikk raskt forrang som undersøkelsesområde fordi vitenskapelig publisering er en del av forskningsprosessen, forekommer i relativt klart avgrensbare formater og er konsentrert i bestemte publiseringskanaler. Bibliometriske studier har lenge vært benyttet i vitenskapssosiologi og vitenskapshistorie. Etter hvert har bruken av bibliometri til administrative og statistiske formål, og til evalueringer og forskningsfinansiering, blitt stadig mer utbredt. I Norge oppdateres bibliometriske indikatorer årlig i Indikatorrapporten (Norges forskningsråd, 2017)2 og Forskningsbarometeret (Kunnskapsdepartementet, 2017)3. Annet hvert år utgir Nordforsk en bibliometrisk rapport (Nordforsk, 20174) hvor innledningen beskriver en mer typisk anvendelse av bibliometri med internasjonale data og siteringsindikatorer enn den anvendelsen av nasjonale data som jeg bruker her.

Det er karakteristisk at det bibliometriske forskningsfeltets internasjonale tidsskrifter, for eksempel Scientometrics, Journal of Informetrics, Journal of the American Association of Information Science and Technology og Research Evaluation, publiserer generelle og anvendte studier om hverandre. Fra Norge kommer det noen ganske få artikler i disse tidsskriftene hvert år. De fleste av dem er fra mitt eget institutt, NIFU, som grunnla norsk bibliometrisk forskning for snart tretti år siden.

For femten år siden fremmet NIFU forslaget til den norske publiseringsindikatoren (Sivertsen, 2003; Universitets- og høgskolerådet, 2004), som snart ble en del av finansieringssystemene for forskning ved universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Den brukes også i finansieringen av universiteter i Danmark og Finland, delvis også i Belgia (Flandern), dessuten lokalt ved en rekke svenske universiteter og ved University College Dublin.

Publiseringsindikatoren i Norge gir ikke bare datagrunnlaget som vi benytter i denne studien, men også et utgangspunkt for avgrensninger og regnemåter. Derfor skal vi si litt mer om publiseringsindikatoren og hvordan vi bruker den.

Som del av finansieringssystemer inngår publiseringsindikatoren i en modell med tre komponenter (Sivertsen, 2016a):

(A) A complete representation in a national database of structured, verifiable and validated bibliographical records of the peer-reviewed scholarly literature in all areas of research;

(B) A publication indicator with a system of weights that makes field-specific publishing traditions comparable across fields in the measurement of ‘Publication points’ at the level of institutions;

(C) A performance-based funding model which reallocates a small proportion of the annual direct institutional funding according the institutions’ shares in the total of Publication points.

I denne studien henter vi data fra komponent A, nærmere bestemt Norsk Vitenskapsindeks (NVI) i informasjonssystemet Cristin, som er datagrunnlaget som inngår i publiseringsindikatoren. Data fra de seks årene 2011–2016 er med i undersøkelsen. 2011 er det tidligst tilgjengelige året med data av god kvalitet fra alle sektorer, mens 2016 i øyeblikket er det senest tilgjengelige året med ferdig registrerte data.

I undersøkelsen bruker vi ikke publiseringspoeng direkte (komponent B). Publiseringspoeng er et mål på forskningsaktivitet som samtidig inneholder insentiver. Det skilles mellom tre publikasjonstyper som gis forskjellig vekt, alt etter om publiseringskanalen er på nivå 1 (normalt nivå) eller 2 (de mest prestisjetunge kanalene). Til vårt formål her trenger vi en enklere og mer nøytral indikator for forskningsaktivitet, som vist i tabell 1:

Tabell 1.

Vekting av publikasjonstyper i publiseringsindikatoren og i denne undersøkelsen.

Publiseringsindikatoren Denne undersøkelsen
Nivå 1Nivå 2Ingen nivåer
Monografi585
Artikkel i periodika og serier131
Artikkel i antologi0,711

Når en publikasjon har mer enn én forfatter, deles den mellom forfatterne ved å bruke kvadratroten av forfatterandelen på samme måte som i den «nye publiseringsindikatoren», som kom i 2016. Grunnen er at denne indikatoren balanserer best mellom ulike publiseringsmønstre i ulike fag (Sivertsen, 2016b). En slik balanse er nødvendig når vi undersøker den tverrfaglige profilen i studier av høyere utdanning i steg 3 (se nedenfor). I steg 1 og 2 er det ikke nødvendig å ta hensyn til flerforfatterskap.

Undersøkelsene skjer i tre steg:

  1. Først avgrenser vi forskningsfeltet Studier av høyere utdanning (HU) ved å foreta et utvalg av de vitenskapelige tidsskriftene som norske forskere har publisert i. Dette utvalget er en delmengde av et større utvalg tidsskrifter som allerede finnes i datagrunnlaget og i organiseringen av publiseringsindikatoren, nemlig Pedagogikk og utdanning (Ped).

  2. Deretter undersøker vi antallet artikler pr. forskningsinstitusjon i de to fagkategoriene med tidsskrifter. Vi er interessert i hvordan forskningsaktiviteten i HU fordeler seg i det norske institusjonslandskapet, også sammenlignet med den mer generelle aktiviteten i Ped.

  3. Til sist foretar vi en mer inngående bibliometrisk analyse ved å undersøke mange forskjellige dimensjoner i et utvidet datasett. For å utvide tar vi utgangspunkt i de samme forskerne som vi identifiserte i steg 2, altså forskere som har publisert i tidsskrifter i HU og Ped. Men nå omfattes alle publikasjonstyper, ikke bare tidsskriftsartikler, og alle fagkategorier i databasen. U-ped sammenlignes både med Ped og med hele databasen, dvs. Alle fag og institusjoner som inngår. Vi sammenligner alder og kjønn blant forskerne, dessuten omfang og vekst i publiseringen, fagprofilen i publiseringen, samt publiseringsmønsteret i en rekke dimensjoner, for eksempel andel bokpublisering, andel publikasjoner på norsk, andel med utenlandske medforfattere og andel på nivå 2.

Til slutt konkluderer vi med en karakteristikk av HU som forskningsfelt fra en bibliometrisk synsvinkel.

Steg 1: Avgrensning av Studier av høyere utdanning

I bibliometri er det vanlig å bruke utvalg av tidsskrifter til å avgrense forskningsfelt. Det finnes mer avanserte bibliometriske metoder, men de kan ikke brukes på de data vi anvender her. I annen statistikk brukes gjerne institusjonstilknytning til å avgrense et forskningsfelt. Men i praksis beveger forskere seg på tvers av faggrenser og institusjoner i sin forskning. Her må vi nødvendigvis starte med et utvalg av tidsskrifter, men gjennom dette får vi et utvalg av forskere som vi kan følge videre på tvers av fag og institusjoner.

NVI-databasen, som vi bruker her, er i utgangspunktet inndelt i 86 fagkategorier. En av disse kategoriene er som nevnt Pedagogikk og utdanning (Ped). Innenfor denne kategorien, som også omfatter vitenskapelig bokpublisering, finnes 490 tidsskrifter som har hatt minst én norsk artikkel i 2011–16.5

Blant dem har vi valgt de 28 tidsskriftene i tabell 2 for å avgrense og representere Studier av høyere utdanning (HU). I dette utvalget har vi ikke tatt med fagdidaktiske tidsskrifter som også dekker andre utdanningsnivåer eller tidsskrifter som er spesialisert på lærerutdanning. Blant de mange tidsskriftene vi ikke tar med, har følgende fem flest artikler i databasen som vi bruker her: Norsk pedagogisk tidsskrift (173 artikler), Acta didactica Norge (114), Scandinavian Journal of Educational Research (98), Spesialpedagogikk (71) og Nordisk barnehageforskning (70).

Tabell 2.

Utvalget av tidsskrifter med artikler fra Norge i 2011–16 som bidrar til å avgrense fagkategorien Studier av høyere utdanning (HU) i denne undersøkelsen.

ISSNTidsskriftArtikler fra Norge 2011–16
1893-8981Uniped152
0018-1560Higher Education28
0307-5079Studies in Higher Education13
2156-8235European Journal of Higher Education12
1358-3883Tertiary Education and Management10
0952-8733Higher Education Policy8
1353-8322Quality in Higher Education8
2212-5574Journal Advances in Higher Education7
0260-2938Assessment & Evaluation in Higher Education6
1571-0378Higher Education Dynamics6
1356-2517Teaching in Higher Education6
1360-080XJournal of Higher Education Policy and Management5
0951-5224Higher Education Quarterly3
2000-7558Högre Utbildning3
1360-144XInternational Journal for Academic Development3
1927-6044International Journal of Higher Education3
1469-7874Active Learning in Higher Education2
0018-2974Das Hochschulwesen. Forum für Hochschulforschung, -praxis und -politik2
0729-4360Higher Education Research and Development2
0851-7762Journal of Higher Education in Africa2
0316-1218Canadian Journal of Higher Education1
1925-4741Higher Education Studies1
1812-9129International Journal of Teaching and Learning in Higher Education1
2225-8973Journal of Academic Writing1
0309-877XJournal of Further and Higher Education1
2191-611XLanguage Learning in Higher Education1
0361-0365Research in Higher Education1
1096-7516The Internet and higher education1
Totalt289

I tabell 2 ser vi at Uniped har 152 artikler i databasen. Uniped er altså ikke bare det mest brukte tidsskriftet i HU, men også det nest mest brukte tidsskriftet i den generelle kategorien Ped.

Selv om vi avgrenser HU til kun 28 tidsskrifter, ser vi av tabell 3 at artiklene i disse tidsskriftene representerer hele 10 prosent av artiklene i de 490 tidsskriftene som definerer den generelle kategorien Ped. Det er 349 ulike forskere som har bidratt til artiklene i HU, og de utgjør 16 prosent av forskerne som har bidratt i den mer generelle kategoriens tidsskrifter. Når vi undersøker de samme forskernes publikasjoner i hele databasen, uavhengig av fagkategorier og publikasjonstyper (her inngår bokpublisering også), finner vi 2762 publikasjoner av de 349 forskerne som har bidratt i kategorien HU. Disse publikasjonene utgjør 19 prosent av alle publikasjoner som forskere i den generelle kategorien Ped har bidratt til.

Tabell 3.

Sammenligning av fagkategoriene HU og Ped hvor den første er delmengde av den andre. Tabellen viser antall artikler i de tidsskriftene som definerer fagkategoriene, dernest antallet forskere bak disse artiklene, og nederst det samlede antall publikasjoner av de samme forskerne, uavhengig av fagkategorier og publikasjonstype (bøker, bokartikler, tidsskriftsartikler).

HU Ped
Tidsskriftsartikler i HU/Ped289 (10%)2921
Forskere i HU/Ped345 (15%)2248
Alle forskernes publikasjoner, uavhengig av fag og type2728 (19%)14723

Hvis man sammenholder andelene 15 prosent og 19 prosent i tabell 3, får man inntrykk av en høyere produktivitet blant forskere som bidrar til HU: Studier av høyere utdanning har høyere andel av publikasjonene enn av forskerne innenfor pedagogikk og utdanning. Vi kommer tilbake til en mulig forklaring ved slutten av steg 3.

Steg 2: Institusjonenes bidrag til tidsskriftene i studier av høyere utdanning

Tabell 4 viser antall artikler som institusjonene bidro til i 2011–16 i utvalget av tidsskrifter som definerer fagkategoriene Ped og HU. Sistnevnte er delmengde av førstnevnte. Denne delmengden vises som prosentandel for hver institusjon. Institusjoner med høyere andeler enn 10 prosent er mer profilerte enn andre i retning av HU.

Universitetet i Oslo er den klart største bidragsyteren til artikler i HU. Av de 79 artiklene kommer 60 artikler, en femtedel av landets bidrag til HU, fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Etter UiO følger Universitetet i Bergen og NIFU (begge med høy profil i kategorien) og NTNU (med lav profil). Her er bidragene mer spredt mellom fakultetene. Ved UiB bidrar Det psykologiske fakultet med 61 prosent av artiklene til den generelle kategorien Ped og 47 prosent av artiklene til HU. Ved NTNU er tallene for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse henholdsvis 59 prosent og 72 prosent. Dette viser at andre faggrupper enn pedagoger bidrar til forskningsfeltet.

Andre læresteder med relativt høy aktivitet og profil er Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold og Høgskolen Stord/Haugesund. Ellers ser vi at tre forskningsinstitutter, særlig NIFU, har relativt høy aktivitet og profil. Instituttsektoren har til sammen elleve prosent av artiklene i HU, men bare fem prosent av artiklene i den generelle kategorien Ped. Et annet særtrekk for HU er at de fire store universitetene har en høyere andel av universitetenes og høgskolenes bidrag til HU (51 prosent) enn til Ped generelt (45 prosent).

Tabell 4.

Antall artikler som institusjonene bidro til i 2011–16 i utvalget av tidsskrifter som definerer fagkategoriene Ped og HU. Sistnevnte er delmengde av førstnevnte, og andelen vises for hver institusjon. Institusjoner med mindre enn 1 artikkel pr. år til Ped er utelatt.

Institusjon Ped HU Andel HU
Universitetet i Oslo7087811 %
Universitetet i Bergen2013115 %
NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning622744 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet353267 %
Høgskolen i Oslo og Akershus263218 %
UiT – Norges arktiske universitet1661911 %
Høgskolen i Sørøst-Norge206157 %
Universitetet i Agder163159 %
Høgskolen i Sør-Trøndelag691014 %
Høgskolen i Østfold67913 %
Høgskolen Stord/Haugesund41922 %
Universitetet i Stavanger18374 %
Høgskolen i Bergen8367 %
Høgskolen i Lillehammer57611 %
Høgskulen i Sogn og Fjordane40615 %
Høgskolen i Gjøvik10660 %
Høgskolen i Ålesund8675 %
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet33412 %
Norges idrettshøgskole28414 %
Agderforskning6467 %
Høgskolen i Hedmark8833 %
Nord universitet5336 %
NLA Høgskolen3638 %
VID vitenskapelige høgskole16319 %
Høgskolen i Harstad18211 %
Oslo universitetssykehus HF15213 %
UNI Research14214 %
Handelshøyskolen BI13215 %
Høgskolen i Narvik7229 %
Høgskulen i Volda5412 %
Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk1119 %
Norges musikkhøgskole10110 %
NTNU Samfunnsforskning AS9111 %
Norges Handelshøyskole8113 %
Universitetssykehuset Nord-Norge HF8113 %
RBUP Øst og Sør6117 %
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning49  
Det teologiske Menighetsfakultet37  
Høgskolen i Nord-Trøndelag30  
Rudolf Steinerhøyskolen17  
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole12  
Høgskolen i Nesna10  
Forsvaret8  
Østlandsforskning AS7  
Forskningsstiftelsen Fafo6  
Høyskolen Diakonova6  
St. Olavs Hospital HF6  
Totalt330133810 %

Steg 3: Publiseringsmønsteret blant forskerne som publiserer i Uniped og innen studier av høyere utdanning

Til sist, i tabell 5, skal vi sammenligne publiseringsmønsteret blant forskerne som publiserer i Uniped og innen høyere utdanning (HU) med forskerne som publiserer innen pedagogikk og utdanning generelt (Ped) og med alle norske forskere som publiserte i perioden 2011–16.

Øverst i tabell 5 ser vi at 230 ulike forskere har publisert i Uniped i perioden. Tar vi med de øvrige 27 tidsskriftene som definerer studier av høyere utdanning (HU) i denne undersøkelsen, får vi 345 ulike forskere. Vi ser at gjennomsnittsalderen og kvinneandelen i disse gruppene er høyere enn i norsk forskning generelt. Men kvinneandelen er lavere enn i det generelle fagområdet pedagogikk og utdanning (Ped).

Vi undersøker deretter de samme gruppene av forskeres samlede publikasjoner i perioden – på tvers av alle fag og tidsskriftsutvalg. Her bruker vi den forenklede publiseringsindikatoren med forfatterandeler som vi forklarte innledningsvis. Forskerne som publiserer i Uniped står totalt sett for 1,6 prosent av den vitenskapelige publiseringen i Norge. For forskerne innen studier av høyere utdanning (HU) er andelen 2,4 prosent.

Forskere som publiserer i Uniped og i tidsskrifter innen studier av høyere utdanning har hatt klart større vekst i publiseringen enn forskerne i Ped generelt og i norsk forskning generelt. Vi har forsøkt å spore årsakene til denne forskjellen i våre data, for eksempel ved å se om det er særlig vekst i enkelte av tidsskriftene, og om enkelte institusjoner særlig har bidratt til veksten. Vi finner ingen klare tegn på dette. Veksten synes å være reell i hele bredden av fagområder og institusjoner som bidrar til HU. Kanskje kan Unipeds egen historie illustrere et mulig grunnlag for å forklare veksten. Tidsskriftets tilblivelse og senere suksess bør kunne forklares ut fra behovet for – og myndighetenes økende krav til – en mer profesjonell og kunnskapsbasert utdanningsledelse og undervisningspraksis innen høyere utdanning. I tidsskriftets historie kan man også se en økende akademisering med større og mer formelle krav til presentasjon og kvalitetsvurdering av forskningsresultater i tidsskriftet. Internasjonalt har også antallet tidsskrifter og konferanser økt.

Tabell 5.

Indikatorer for forskere som publiserer i Uniped og innen studier av høyere utdanning (HU) sammenlignet med forskere som publiserer i pedagogikk og utdanning generelt (Ped) og med alle norske forskere. Antall og andeler publikasjoner er basert på en forenklet publiseringsindikator, se innledningen.

Uniped HU Ped Alle fag
Forskerne
Antall230345224847351
Gjennomsnittsalder5553 53 46
Kvinneandel50 %54 %58 %45 %
Publiseringsomfang (forskernes samtlige publikasjoner)
Publikasjoner (vektet)2491,43675,719127,8154983,7
Andel av all publisering i Norge1,6 %2,4 %12,3 %100,0 %
Vekst i publisering mellom 2011–13 og 2014–1617,7 %13,8 %7,4 %6,3 %
Fagprofil (fordeling mellom fagområder)
Pedagogikk og utdanning40,5 %40,0 %34,8 %4,8 %
Øvrig samfunnsvitenskap16,3 %15,6 %16,7 %15,5 %
Humaniora5,0 %4,4 %9,2 %11,7 %
Medisin og helsefag23,7 %25,4 %26,0 %29,7 %
Realfag og teknologi14,6 %14,6 %13,3 %38,4 %
Sum100,0 %100,0 %100,0 %100,0 %
Publiseringsprofil (andel av alle publikasjoner)
Andel bokpublisering26,4 %30,2 %33,0 %22,1 %
Andel på norsk32,6 %30,1 %31,1 %15,1 %
Andel med kun 1 forfatter23,9 %9,6 %15,0 %8,7 %
Andel med utenlandske medforfattere18,6 %15,8 %16,1 %30,1 %
Andel med tverrinstitusjonell tilknytning32,6 %39,6 %33,7 %38,6 %
Andel på nivå 214,5 %17,2 %15,9 %21,4 %
Andel fra UiB, UiO, UiT og NTNU61,1 %52,2 %44,7 %52,9 %

Når vi ser på fagprofilen (fordelingen av publikasjoner mellom fag) i publiseringsmønsteret til forskerne som publiserer i Uniped og i tidsskrifter innen studier av høyere utdanning (HU), er denne profilen som forventet tverrfaglig, slik vi var inne på innledningsvis. Men den er ikke mer tverrfaglig enn i Ped generelt. Innslaget av Humaniora er relativt lite, mens innslagene av publikasjoner i Øvrig samfunnsvitenskap og Medisin og helsefag er relativt store. På noen parametere er publiseringsprofilen (måten å publisere på) blant forskerne i Uniped og i HU ganske lik den vi finner i Ped generelt. Dette gjelder andelen bokpublisering og andelen publikasjoner på norsk, som begge er høye, og andelen publikasjoner med utenlandske medforfattere, som er lav, sammenlignet med norsk forskning generelt. Men dette mønsteret, som er typisk for mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, kan forklares med fagenes spesifikke samfunnsoppgaver, emner og forskningsmetoder (Sivertsen, 2016c). Forskerne som publiserer i Uniped, HU og Ped har relativt lave andeler på nivå 2. Dette er ikke typisk for humaniora og samfunnsvitenskap generelt, men derimot for høgskolefagenes forskning. Likevel er en høyere andel av publikasjonene fra de fire største universitetene enn i Ped generelt. Alt i alt viser mønsteret noe mer preg av universitetsforskning og naturvitenskapelig publiseringspraksis enn det mønsteret som er typisk ved profesjonsutdanningene ved høgskolene.6 Vi antar at dette er forklaringen på produktivitetsforskjellen som vi fant i steg 1 ovenfor da vi kommenterte tabell 3. Universitetsforskere har mer forskningstid.

Konklusjoner

Studier av høyere utdanning er et forskningsfelt i vekst. Det er jevnt over de mer produktive forskerne som bidrar. Hver tiende vitenskapelige publikasjon innenfor pedagogikk og utdanning generelt er et bidrag til dette forskningsfeltet.

På noen måter har forskningen i studier av høyere utdanning likhetstrekk med forskningen i pedagogikk og utdanning generelt. Det er relativt høy kvinneandel og alder blant forskerne. Det publiseres relativt mye på norsk og i bokform, og relativt lite i samarbeid med utenlandske forskere. Innslagene av annen samfunnsvitenskap og av medisin og helsefag er særlig store når forskerne publiserer på andre områder enn i pedagogikk.

På andre måter skiller forskningen i studier av høyere utdanning seg mer fra forskningen i pedagogikk og utdanning generelt. Det er relativt mer forfattersamarbeid, og det er mer tverrinstitusjonelt samarbeid om publikasjonene. Dessuten har de fire store universitetene og instituttsektoren relativt flere bidrag til feltet.

Litteratur

Damvad Analytics. (2017). Education research in Norway. Statistical analysis of publications and research personnel. København: Damvad.

Frølich, N., Sivertsen, G., Gunnes, H., Røsdal, T., Tellmann, S. M., Olsen, B. M., Næss, T. & Caspersen, J. (2016). Kartlegging av FoU i fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger: En kartlegging av ingeniør-, lærer- og helse- og sosialfagene. NIFU-rapport 2016:31.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Forskningsbarometeret 2017. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nordforsk. (2017.) Comparing research at Nordic higher education institutions using bibliometric indicators. Editor: Fredrik Niclas Piro, NIFU. Policy Paper 4/2017. Oslo: Nordforsk.

Norges forskningsråd. (2004). Norsk pedagogisk forskning. En evaluering av forskningen ved utvalgte universiteter og høgskoler. Oslo: Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd. (2017). Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, 2017. Oslo: Norges forskningsråd.

The Research Council of Norway. (2018). Evaluation of Norwegian education research. Report from the international committee. Oslo: The Research Council of Norway.

Sivertsen, G. (2003). Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner: En utredning for Utdannings- og forskningsdepartementet. NIFU skriftserie 22/2003.

Sivertsen, G. (2016a). Publication-Based Funding: The Norwegian Model. I M. Ochsner, S.E. Hug & H.D. Daniel (Red.), Research Assessment in the Humanities. Towards Criteria and Procedures (s. 79–90). Zürich: Springer Open.

Sivertsen, G. (2016b). A bibliometric indicator with a balanced representation of all fields. I I. Ràfols, J. Mollas-Gallart, E. Castro-Martínez & R. Woolley (Red.), Proceedings of the 21ST International Conference on Science and Technology Indicators (s. 910–914). Valencia: Editorial Universitat Politècnica de València.

Sivertsen, G. (2016c). Patterns of internationalization and criteria for research assessment in the social sciences and humanities. Scientometrics, 107(2), 357–368.

Universitets- og høgskolerådet. (2004). Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Oslo: UHR.

1Tidligere undersøkelser i Norge, som alle er utført på oppdrag fra Norges forskningsråd, dekker enten pedagogisk forskning generelt (Norges forskningsråd, 2004), forskningen i lærerutdanningene (Frølich et al., 2016) eller utdanningsforskning generelt (Damvad Analytics, 2017). Sistnevnte mangler dessuten å skille mellom vitenskapelige og andre publikasjoner, og publikasjonene er uten faginndeling, noe som er en forutsetning for å bruke bibliometri til å opplyse fagpanelene i en evaluering.
2 https://www.forskningsradet.no/prognett-indikatorrapporten/Indikatorrapporten_2017/1254026172832
3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskningsbarometeret-2017/id2571054/
4 https://www.nordforsk.org/no/publikasjoner/publications_container/comparing-research-at-nordic-higher-education-institutions-using-bibliometric-indicators-covering-the-years-1999-2014/view
5En fullstendig liste, rangert først etter nivå og så etter antall norske artikler, er tilgjengelig på nettsiden til Norsk Publiseringsindikator: https://npi.nsd.no/fagfeltoversikt/fagfelt?id=1027
6Denne observasjonen vil kunne endres hvis man også inkluderer tidsskrifter innen fagdidaktikk og lærerutdanning, se steg 2 ovenfor.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon