Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (KD 2017) anbefaler et krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger. Dette markerer et gjennomslag i utviklingen av pedagogisk opplæring for universitetslærere som ble initiert på 1960-tallet. Hvorfor ble opplæring i universitetspedagogikk introdusert i Norge og andre land på denne tiden? Hvordan ble kursene etablert ved institusjonene? Hva kjennetegner kursvirksomheten over tid? Artikkelen er basert på gjennomgang av litteratur som belyser etablering og utvikling av universitetspedagogikk og analyse av dokumenter knyttet til universitetspedagogikk ved et større universitet. Et case viser trekk ved utviklingen av universitetspedagogiske kurs ved det samme universitetet over femti år. Artikkelen beskriver bakgrunnen for etablering av pedagogiske kurs for universitetslærere generelt og hvordan kursenes organisering, bærende ideer og evaluering har utviklet seg over tid. Videre drøftes lærernes oppfatninger om kursdeltakelse i lys av tidsbruk, akademisk frihet og perspektiver på undervisning i eget fag. Konklusjonen peker på at kursvirksomheten bør sees i sammenheng med andre universitetspedagogiske aktiviteter som konsultasjoner og forskning. Resurser bør stilles til rådighet slik at aktivitetene kan utvikles videre og sammen bidra til å styrke institusjonenes læring, undervisning og kvalitetskultur.