«Læringsutbytte» er et mye brukt begrep i norsk høyere utdanning. Opdal hevder i sin artikkel at selv om begrepet anses å være av særlig viktighet i utdanningssystemet, er det uklart hva «læringsutbytte» betyr. Forslag spenner fra læringsutbytte i betydningen «lærers plan for en partikulær undervisningstime» til læringsutbytte i betydningen «utvikling av studenters kunnskaps-, ferdighets- og kompetanseregister». Opdal går så langt som til å karakterisere diskursen rundt læringsutbytte som et terminologisk minefelt. Forfatteren argumenterer for at grunnen til læringsutbyttes «minefelt-status» er at vi i liten grad skiller mellom ulike språknivåer. Artikkelen problematiserer den uklare begrepsbruken, men foreslår også veier ut av minefeltet.

Østrem og Hanssen tar for seg emneplaner for studier i høyere utdanning i sin artikkel. Emneplaner uttrykker seg på intensjonsnivå og angir bl.a. formuleringer om innhold sammen med pensumlister. Det rapporteres fra en studie der emneplaner for videreutdanning innen veiledning for lærere har blitt analysert. En summativ innholdsanalyse viser at det er gjennomføring av veiledning sammen med kommunikasjon og samspill som blir vektlagt i planene. Hva veiledningen skal handle om kommer lite til syne, og det samme kan sies om faglig innhold. Veiledning i seg selv ser ut til å dominere innholdet i planene uten vekt på arbeidets retning og kvalitet. Forfatterne retter et kritisk blikk på hva slags veiledning som bidrar til profesjonsutvikling hos lærere.

Sando og medforfatterne skriver om barnehagelærerutdanningen, og setter søkelyset på arbeid i studentgrupper som er en svært vanlig arbeidsform både i barnehagelærerutdanningen og i mange andre utdanninger. Samtidig som ordningen med studentgrupper har et stort potensiale for å stimulere læring, er konflikter og samarbeidsproblemer vanlig forekommende. En veileder kan hjelpe studentgruppa til å utnytte det potensialet som ligger i ordningen hevder forfatterne. Veilederens rolleforståelse blir til i møtet med studentgrupper. Basert på en intervjuundersøkelse konkluderes det med at en systematisert ordning for kollegaveiledning vil kunne bidra til at veilederne blir tryggere i sin rolle, noe som igjen kan virke positivt for studentens læringsutbytte.

Ved universiteter og høgskoler tar ledelsen og støtte- og utviklingsmiljøer ulike grep for å motivere fagansatte til å utforske digitale teknologiers pedagogiske potensialer. Dette danner utgangspunktet for artikkelen til Aagaard og medforfattere. De rapporterer fra en studie der man har undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert. Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon.1

For å forberede nyutdannede IT-kandidater til deres fremtidige yrkeskarriere er det avgjørende å gi studentene relevant og realistisk erfaring i løpet av utdanningen hevder Giannakos og medforfattere i den neste artikkelen. Det er mange elementer i tillegg til ren programvareutvikling som er viktige i denne sammenheng, deriblant prosjektledelse, teambygging, kommunikasjon, sporing av fremdrift og programvare-estimering og –planlegging. Prosjektbasert læring tilbyr flere metoder for tilegning av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig innen «reelle prosjekter for virkelige kunder». I artikkelen presenteres en klassifisering av hvordan prosjektbasert læring kan implementeres ut over de enkelte kurs i utdanningen.

Til slutt i denne utgaven av UNIPED presenterer vi en artikkel som behandler måleinstrumenter som er utviklet for å kartlegge læring. Å forkorte måleinstrumenter kan gjøre instrumentene mer anvendelige, men kan også påvirke måleegenskapene deres hevder Bonsaksen i denne artikkelen. Det rapporteres fra en studie som undersøkte måleegenskapene til den forkortede norske versjonen av Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) i et utvalg ergoterapistudenter. Lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke direkte sammenhenger mellom studentenes skåringer på skalaene og deres gjennomsnittlige eksamenskarakter i studiet. Forfatteren konkluderer med at de forkortede skalaene i den norske ASSIST har tilfredsstillende måleegenskaper og representerer en anvendelig måte å vurdere studenter i norsk ergoterapiutdanning med henblikk på deres tilnærminger til læring.

God lesning!