Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Språk på tomgang?
Om «læringsutbytte» i norsk høyere utdanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-105)
av Pål Anders Opdal
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen analyseres læringsutbytte i et semantisk perspektiv, som ord, begrep og fenomen. Med utgangspunkt i bruken av «læringsutbytte» i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, leder analysen i retning av at ordet «læringsutbytte» er tvetydig og uttrykker to distinkte begreper, nemlig «læringsmål» og «læringsresultat». Det argumenteres for at disse betydningene bør holdes fra hverandre ved forskjellig navn. En konsekvens av analysen er at det er uklart hvilke fenomener vi mener å omtale når vi sier «læringsutbytte». En annen konsekvens er at «læringsutbytte» ikke uttrykker det samme begrep som det engelske uttrykket «learning outcome», som det er en oversettelse av. I forlengelse av analysene diskuteres det mulige didaktiske konsekvenser av bruk av «læringsutbytte» i norsk høyere utdanning. Det argumenteres for at læringsutbytte forutsetter målnedbryting, alternativt baklengs planlegging som didaktiske prinsipper, og at dette må kommuniseres til vitenskapelig ansatte, de som er satt til å undervise «utbyttebasert».

The paper is a semantic analysis of the word “læringsutbytte” (Eng.: learning outcome). It discusses “læringsutbytte” as both a word, a concept and a phenomenon. Starting from the use of the word in the Nasjonalt kvalifkasjonsrammeverk [Norwegian National Qualification Framework], the analysis in the paper indicates that “læringsutbytte” is an ambiguous term and expresses two distinct concepts, viz. ‘educational intention’ and ‘learning outcome’. I argue that these concepts should be kept separate by being given distinct names. “Læringsutbytte” does not fulfil this task. In consequence of the analysis, I argue that it is unclear what we are talking about when we say “læringsutbytte”. A further consequence is that “læringsutbytte” does not express the same concept as “learning outcome”, but that something is lost in translation. As a ramification of my analyses, I discuss which didactical consequences the use of “læringsutbytte” will have for Norwegian higher education. I argue that using “læringsutbytte” didactically presupposes the principles known as curricular alignment and backwards planning. These principles must be communicated to scientific staff in the Norwegian HE-area, those given the job of teaching “outcome-based”. They are not obvious.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 106-119)
av Sissel Østrem og Brit Hanssen
SammendragEngelsk sammendrag

Emneplaner for studier i høyere utdanning uttrykker seg på intensjonsnivå og angir bl.a. formuleringer om innhold sammen med pensumlister. I denne studien er emneplaner i videreutdanning for lærere som skal utdanne seg til å bli veiledere for nyutdannede kolleger gjort til gjenstand for undersøkelse. En summativ innholdsanalyse viser at det er gjennomføring av veiledning sammen med kommunikasjon og samspill som blir vektlagt. Hva veiledningen skal handle om og den faglige tematikken kommer lite til syne. Når veiledning i seg selv ser ut til å dominere innholdet i planene uten vekt på arbeidets retning og kvalitet, spør vi om denne rasjonaliteten vil fremme veiledning som bidrar til profesjonsutvikling hos lærere.

Program plans for higher education express purpose and intentions and consist of texts about content together with lists of literature. In this study, the object of research is program plans for educations aiming at qualifying teachers for becoming mentors for newly qualified colleagues. Summative content analysis shows that mentorship together with communication and relationship between mentor and mentee gets attention, while content in mentoring is scarcely addressed. When mentorship seems to dominate the plans without concern for quality in work, we ask if this rationality will foster mentorship that contributes to professional development.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-132)
av Ole Johan Sando, Marianne Pehrson og Marit Heldal
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeid i studentgrupper er en sentral læringsform i barnehagelærerutdanningen og skal være en arena for faglig utvikling og trening til senere arbeid i team i barnehagen. Samtidig som ordningen med studentgrupper har et stort potensielt læringsutbytte, er konflikter og samarbeidsproblemer vanlig forekommende. En veileder kan hjelpe studentgruppa til å utnytte det potensialet som ligger i ordningen. I denne artikkelen rettes fokuset mot veilederens rolleforståelse i møte med studentgrupper. For å belyse dette, ble det gjennomført fokusgruppeintervju med fire veiledere for studentgrupper på en barnehagelærerutdanning. Resultatene viser at rollen som veileder for studentgruppene er omgitt av til dels betydelig usikkerhet. Denne usikkerheten omfatter blant annet graden av nærhet til studentene i studentgruppa, oppfølgingen av det faglige arbeidet og rollen ved konflikter i studentgruppa. En systematisert ordning for kollegaveiledning for veilederne kan være et tiltak som vil kunne bidra til at veilederen blir mer trygg i sin rolle, noe som igjen kan virke positivt for studentens læringsutbytte.

Organization of students into learning groups is a key learning method in early childhood teacher education. Learning groups are intended as an arena for professional development and training for later teamwork in early childhood education and care institutions. Although the potential learning outcome is significant, conflicts and issues that arise from working together are common. A supervisor may help to maximize the potential learning outcome associated with learning groups. This article aims to explore supervisors’ understanding of their role when interacting with the learning groups. In order to address this, a focus group interview with four supervisors in an early childhood teacher education programme was conducted. The results show considerable uncertainty regarding the role of supervisor for student groups. This uncertainty includes the degree of closeness to the students and follow-up of the group’s academic work and role in conflicts within the group. A system of peer coaching is one measure that may contribute to a better understanding of the role as supervisor, which in turn may have a positive effect on the students’ learning outcome.

Open access
Teknologi og nye undervisningspraksiser
Videofortellinger som redskap for pedagogisk refleksjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 133-146)
av Toril Aagaard, June Breivik, Inger C. Erikson, Hjørdis Hjukse, Anne B. Swanberg, Anna Therese Steen-Utheim og Oddgeir Tveiten
SammendragEngelsk sammendrag

Ved universiteter og høgskoler tar ledelsen og støtte- og utviklingsmiljøer ulike grep for å motivere fagansatte til å utforske digitale teknologiers pedagogiske potensialer. De ønsker også å utvikle mer aktive og fleksible undervisningspraksiser enn de som tradisjonelt har preget sektoren. I denne studien har vi undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert i artikkelen. Diskusjonene som er studiens analyseobjekt, foregikk på et kurs i UH-pedagogikk (vår 2016). Før kurset så informantene to videofortellinger om omvendt undervisning. Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon.

Lately, higher education leaders and units supporting teaching development have worked to motivate academic staff to explore the pedagogical potential of digital technologies when used in teaching and learning. In the present study, we investigate one such initiative – the use of video stories as a tool for promoting reflection on teaching practices amongst academic staff. We have analyzed observational data gathered when 13 teachers from different study programs and disciplines discussed the flipped classroom method in a teaching and learning course (spring 2016). As a preparation to the course, the teachers watched two video stories about flipped classroom practices. Although academic and subject-specific traditions to some extent hamper reflections about new teaching practices, the data shows that video stories in combination with given questions promoted reflection in the cross-disciplinary group we studied.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 147-163)
av Guttorm Sindre, Michail Giannakos, Birgit R. Krogstie, Robin Munkvold og Trond Aalberg
SammendragEngelsk sammendrag

To prepare IT graduates for professional careers, their education must provide them with “real-life” experience. There are many tasks beyond those of core software engineering and development for which students need training: project management, team building, software estimation and planning, progress tracking, and communication. Project-based learning offers ways to transfer learning of foundational and practical knowledge into “real projects for real clients”. The emphasis on projects in IT education follows naturally from the fact that projects are the main working style in the IT industry. IT study programs maintain a share of more traditional courses in which the dominant learning activities are textbook reading, lectures and weekly exercises, so the education as such is not fully project-based. Furthermore, it is difficult to turn to an entirely project-based style when there are compulsory courses from different disciplines, for instance generic mathematics courses with a huge number of students. Hence, despite the numerous benefits of project-based learning, several practical challenges need to be addressed when implementing this strategy in a hybrid educational context. The question posed in this article is: How can project-based courses be implemented under different educational contexts to support IT students’ gradual development into professional practitioners? Projects can be extended between or across different courses in different ways, each with potential advantages and challenges. For instance, projects can be supported in the contemporary learning systems for fast feedback and continuous monitoring of the progress. Projects can also be shared among several courses taking place in the same semester, or among courses taking place in consecutive semesters. Even more radically – extrapolating the idea of a student e-portfolio – one could consider each student’s entire university education as a project, the project goals being the learning goals for the study program in question, and single courses being considered as work packages contributing to these overall goals. This might motivate students and allow them to appreciate the whole picture rather than looking at courses as narrow and isolated achievements with a strong focus on exams and grades. The paper provides a classification of different ways in which project learning can be taken beyond the single course context even in study programs where it is (at least in the short term) unavoidable to have a mixture of projects and more traditional teaching.

For å forberede nyutdannede IT-kandidater til deres fremtidige yrkeskarriere er det avgjørende å gi studentene relevant og realistisk erfaring i løpet av utdanningen. Det er mange elementer i tillegg til ren programvareutvikling som er viktige i denne sammenheng, deriblant prosjektledelse, teambygging, kommunikasjon, sporing av fremdrift og programvare-estimering og –planlegging. Prosjektbasert læring tilbyr flere metoder for tilegning av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter nødvendig innen «reelle prosjekter for virkelige kunder». Vektleggingen av prosjekter i IT-utdanninger følger naturlig av at prosjekter er den mest sentrale arbeidsmåten i IT-bransjen, selv om vi fortsatt finner en stor andel tradisjonelle kurs hvor dominerende læringsaktiviteter er lærebok-baserte med forelesninger og ukentlige øvelser. Videre er det vanskelig å endre til en fullstendig prosjektbasert stil når det er obligatoriske kurs i ulike fag, for eksempel matematikk, med et stort antall studenter. Til tross for at det er mange fordeler med prosjektbasert læring er det altså mange utfordringer som må tas hensyn til. Spørsmålet som stilles i denne artikkelen er: Hvordan kan prosjektbaserte kurs implementeres under ulike pedagogiske kontekster for å støtte utdanningen av IT-kandidater? Prosjekter kan utvides og utføres mellom eller på tvers av ulike kurs på ulike måter, hver med gitte fordeler og utfordringer. Eksempelvis kan prosjekter støttes gjennom moderne læringssystemer med rask tilbakemelding og kontinuerlig overvåking av progresjonen. Prosjekter kan også deles mellom flere kurs i samme semester, eller blant kurs som foregår i påfølgende semestre. Det er også mulig å se en students utdanning som et prosjekt i seg selv – definert som en e-portefølje – hvor prosjektmålene for utdanningsprogrammet og de enkelte kurs inngår som arbeidspakker tilknyttet det overordnede målet. Dette kan virke motiverende da studentene gjennom et slikt perspektiv får en mer overordnet forståelse for sin utdanning i stedet for å kun ha fokus på de enkelte kurs. I denne artikkelen presenteres en klassifisering av hvordan prosjektbasert læring kan implementeres ut over de enkelte kurs i utdanningen, selv i utdanninger som legger opp til en miks av prosjektbaserte og mer tradisjonelle læringsaktiviteter.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 164-181)
av Tore Bonsaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Background: The shortening of measurement scales may improve their feasibility, but may also affect the scales’ measurement properties. This study investigated the psychometric properties of the short Norwegian Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) among occupational therapy students.

Methods: The students (n = 148) completed the Norwegian ASSIST and provided socio-demographic data. Scale structure was examined with Principal Components Analysis (PCA). Scale consistency was assessed with Cronbach’s α. Bivariate associations between the full and short scales were examined with Pearson’s r. Linear regression analyses were used to assess associations between scale scores and the students’ average exam grade.

Results: Three factors were confirmed, but one item did not fit within the deep approach scale. Cronbach’s α for the scales ranged 0.64–0.71. The full-length scales were strongly associated with the corresponding short scales, r ranging 0.85–0.87. For the surface scales, the full-length and short scale scores were both associated with the students’ average exam grade. For the strategic scale, only the full-length scale scores were associated with exam grade.

Conclusions: The short scales of the Norwegian ASSIST have satisfactory psychometric properties and represent a feasible way of assessing students’ study approaches in Norwegian higher education.

Bakgrunn: Å forkorte måleinstrumenter kan gjøre instrumentene mer anvendelige, men kan også påvirke måleegenskapene deres. Denne studien undersøkte måleegenskapene til den forkortede norske versjonen av Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) i et utvalg ergoterapistudenter.

Metode: Studentene (n = 148) fylte ut den norske ASSIST og oppga sosiodemografiske data. Skalastruktur ble undersøkt med prinsipal komponentanalyse. Skalaenes interne konsistens ble undersøkt med Cronbach’s α. Bivariate sammenhenger mellom skalaene i fullversjon og kortversjon ble undersøkt med Pearson’s r. Lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke direkte sammenhenger mellom studentenes skåringer på skalaene og deres gjennomsnittlige eksamenskarakter i studiet.

Resultater: Tre faktorer ble bekreftet, men ett spørsmål passet ikke inn på skalaen dyp tilnærming. Cronbach’s α for skalaene varierte mellom 0.64 og 0.71. Skåringene på skalaene fra fullversjonen var sterkt forbundet med skåringene på kortversjonens skalaer, og r varierte mellom 0.85 og 0.87. Begge skalaene for overflatisk tilnærming var forbundet med studentenes gjennomsnittlige eksamenskarakter i studiet, mens kun den fullstendige skalaen for strategisk tilnærming var forbundet med karakterer.

Konklusjon: De forkortede skalaene i den norske ASSIST har tilfredsstillende måleegenskaper og representerer en anvendelig måte å vurdere studenter i norsk ergoterapiutdanning med henblikk på deres tilnærminger til læring.

2-2018, vol. 41

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (UiO)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (UHR)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (UiT) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (UiB)

Kristin R. Tholin (HSN)

Leif Hokstad (NTNU)

Vegar Moen (UiS)

Thomas de Lange (UiO)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: 10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2018. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon