Interesse for utdanning i entreprenørskap og innovasjon har for alvor skutt fart det siste tiåret i Norge og Europa. Beslutningstakere betrakter utvikling av entreprenørielle ferdigheter som en viktig nøkkel til en sterkere innovasjonskultur, noe som forventes å øke konkurranseevne og bidra til effektivisering og økonomisk vekst i privat og offentlig sektor. For å nå disse målene er det imidlertid viktig at utdanningssystemene går fra å være tradisjonelle til kreative, interaktive og student-sentrerte med en større andel praksisbasert utdanning som viktige elementer i denne utviklingen. Nasjonale policydokumenter som «Kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring» og «Felles handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen» (EiU), har i denne sammenhengen spilt en viktig rolle i oppfølgingen av regjeringens ambisjoner om utvikling av entreprenørskapsfeltet innen høyere utdanning. Ulike tilbud er etablert nær sagt ved alle høgskoler og universiteter her til lands, og hvor samarbeidsprosjektet Gründerskolen med sin internasjonale praksisarena og for øvrig masterprogrammene ved UiT, NTNU, NMBU, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og UiO utmerker seg.

Følgeforskningen på entreprenørskapsutdanning i Norge (NIFU rapport 2, 2015) konkluderte med at man i mindre grad kjenner kvaliteten eller læringsutbyttet på disse tilbudene, og at det er et behov for kontinuerlig oppfølging og nasjonal forskning på entreprenørskapsutdanningen. Dette temanummeret tar denne konklusjonen på alvor gjennom å synliggjøre både progresjonen, kvaliteten og utbyttet av entreprenørskapsutdanningen slik den fremstår i dag. Temanummeret er videre inspirert av ledende debatter innenfor entreprenørskapsutdanning i Europa, spesielt gjennom pågående fagdiskusjoner på den årlige entreprenørskapskonferansen 3E (ECSB Entrepreneurship Education Conference).

Fra klassisk entreprenørskapslitteratur og forskning kan vi lese at essensen i entreprenørskap er individets utnyttelse av muligheter til verdiskapingsformål (Shane & Venkataraman, 2000). Men hva er verdi og hvordan skapes verdier? Og hva er en mulighet? Skapes mulighetene, eller er de der, for så å bli oppdaget? Med andre ord kan muligheter eksistere uavhengig av hvem som ser? (Alvarez & Barney, 2007). Hvis det er slik at mulighetene er «der ute», og de må oppdages, så bør vi trene studentene i å være årvåkne og å utforske og agere på muligheter i omgivelsene rundt dem. Hvis det er slik at disse verdiskapende mulighetene skapes gjennom sosial samhandling, så må vordende entreprenører lære seg å forandre kreativt (designe den fremtidige) virkeligheten i dialog og samhandling med sine medstudenter og andre eksterne aktører. Hvis entreprenørskap dreier seg om godt skjønn, kan vi derimot trene studentene i å gjøre gode forretningsmessige vurderinger og utvikle hva vi kaller for en forretningsteft. Ulike forståelser for hva entreprenørskap er skaper dermed ulike innretninger for læring og pedagogisk praksis. Det eksisterer av den grunn mange ulike formater for denne typen utdanning, og ingen nasjonal standard bidrar til koordinering på tvers av institusjoner. Derfor er ambisjonen og formålet med dette temanummeret å synliggjøre ulike operasjonaliseringer og fasetter av entreprenørskap i høyere utdanning, da feltet fortsatt er ungt i en akademisk sammenheng.

I lys av dette bakteppet, bidrar internasjonale forskere innen entreprenørskapsutdanning stadig til en nyere og mer sammensatt forståelse av læring i entreprenørskap. Et nyere paradigme foreslår en mer kompetansebasert tilnærming til entreprenørskap som legger vekt på utviklingen av en form for entreprenøriell læringskompetanse eller metode på metanivå (Blenker et al., 2011; Neck & Greene, 2011; Sarasvathy & Venkataraman, 2011), som således kan integreres i mange ulike utdanningspraksiser og fagdisipliner. Skandinaviske entreprenørskapsprogrammer holder en høy standard med hensyn til den kompetansebaserte tilnærmingen, noe som bekreftes gjennom programevalueringer og deltakelse på internasjonale entreprenørskapsarenaer. Vi trenger derfor å synliggjøre denne kvaliteten gjennom en nasjonal forskningsmobilisering, noe som er viktig for faglig utvikling, erfaringsutveksling blant fagfeller og ikke minst legitimering av entreprenørskapsutdanning som selvstendig forskningsfelt i Norge.

Dette temanummeret ønsker å belyse nye modeller og måter å anlegge entreprenørskapsutdanningen på, som bidrar til å forandre studentenes så vel som de faglige ansattes tankegang. På denne måten håper vi å forberede studentene og akademia på fremtidens komplekse utfordringer. Spørsmålene vi typisk stiller er: «Hvordan kan vi best fasilitere for entreprenørskap i utdanningen?» og «Hvordan utvikler vi entreprenørielle ferdigheter hos studentene?» Vi håper at denne mobiliseringen kan representere opptakten til videre forskning på disse spørsmålene.

Realiseringen og suksessen med enhver spesialutgave, skyldes viktig engasjement og bidrag fra flere fagfeller i prosessen mot mål. Først vil vi takke ansvarlig redaktør professor Line Wittek og redaksjonskomiteen for å omfavne ideen om et slikt temanummer og for tillatelse til å utvikle og samarbeide om det redaksjonelle ansvaret for denne utgivelsen. Dernest ønsker vi å takke alle bidragsytere som har sendt artikler til fagredaksjonen. Denne utgaven hadde ikke sett dagens lys uten deres forpliktelse og ønske om synliggjøring av forskningsfeltet. Til slutt vil vi få takke våre to internasjonale og fire nasjonale anonyme refereer som har jobbet tett med oss for å sikre kvaliteten i forskningsartiklene som foreligger her. Vi er takknemlige for at vi har fått med noen av de mest fremtredende og ledende innenfor utdanningsforskning til å gi forfatterne gode tilbakemeldinger på deres forskning.

I dette temanummeret søkte vi både konseptuelle og empiriske bidrag som adresserer essensielle aspekter ved høyere entreprenørskapsutdanning, inkludert bidrag som kan utfordre og bidra til debatt, ny forståelse og teori på feltet. Vi presenterer herved vitenskapelige arbeider som vi mener oppfyller disse kriteriene.

Et verdiskapende perspektiv på entreprenørskap mangler et tydeligere svar på spørsmålet: «Hva er egentlig verdi?» Dette viktige temaet diskuteres grundig i den første artikkelen skrevet av Martin Lackéus med tittelen «“What is value?” – A framework for analyzing and facilitating entrepreneurial value creation». Lackéus problematiserer begrepet verdi gjennom sitt konseptuelle bidrag. Artikkelen fremlegger nye svar og flere nyanser i forståelsen av verdibegrepet ved å presentere et rammeverk som består av ulike perspektiver på verdi; økonomisk, glede, sosial, harmoni og innflytelse og verdi for seg selv og for andre. Artikkelen bidrar derfor til en viktig grunnleggende diskusjon i forkant av all tilrettelegging for entreprenørskap i utdanningen. Rammeverket kan brukes som et konkret verktøy til å måle effekter av entreprenørskap i utdanningen og videre til pedagogisk planlegging av tiltak innen feltet.

Den andre artikkelen er skrevet av Odd Rune Stalheim og bærer tittelen «Hurtigpraksis- ein entreprenøriell respons på opplevd yrkesdistanse». Med utgangspunkt i arkitektutdanningen, ser forfatteren på et studentdrevet praksistiltak og hvordan dette kan bidra til entreprenøriell læring i et kortere tidsrom. Artikkelen bidrar i en viktig diskusjon om verdien av entreprenøriell læring utenfor tradisjonelle entreprenørskapsprogrammer som typisk er å finne innenfor teknologi og økonomisk administrative fagfelt, og er dermed viktig og relevant for andre utdanninger som balanserer teori og praksis.

Den tredje artikkelen med tittelen «Eierskap og teamprosess i aksjonsbasert entreprenørskapsutdanning» er skrevet av Dag Håkon Haneberg, Sigrid Westad Brandshaug og Torgeir Aadland. Gjennom sin empiriske undersøkelse belyser forfatterne i hvilken grad eierskap påvirker teamarbeidet i en VCP-utdanning («Venture Creation Programs»). Forfatterne tar fatt i begrepet eierskap som vinkling og utvikler et rammeverk hvor eierskap blir foreslått som en modererende faktor i studentenes tilkobling til teamet. Forfatterne aktualiserer dermed en sentral dimensjon ved denne formen for erfaringslæring som vi som fagansvarlige bør være bevisste på.

Vi må heller ikke glemme at utdanning er mer enn kun ervervelse av ny kunnskap. Et viktig formål er dannelsesaspektet og læreprosesser som fører til personlig utvikling. Den fjerde artikkelen, som er skrevet av Elin Kubberød og Inger Beate Pettersen, tar for seg dette temaet i artikkelen med tittelen «Exploring students’ entrepreneurial identity matching through cross-cultural learning». Artikkelen utvikler et analytisk rammeverk for identitetstilpasning gjennom praksisbasert entreprenørskapsutdanning og bruker dette til empirisk å utforske utvikling av entreprenøriell identitet hos entreprenørskapsstudenter som deltar i et internasjonalt internship i USA gjennom Gründerskolen. Studien illustrerer hvordan praksisdeltakelse i utenlandsk entreprenørskapskultur representerer en muliggjørende dimensjon til utvikling av en entreprenøriell identitet gjennom økt kulturell bevissthet og selvforståelse.

Selv om debatten pågår mellom fagfeller om hvordan entreprenørskap i utdanningen skal organiseres og tilrettelegges, eksisterer det imidlertid lite kunnskap rundt implementering og suksessfaktorer for dette sett fra institusjonelle perspektiver. Den siste empiriske artikkelen bærer tittelen «En fugl i hånden kan begynne noe: Effektuering av entreprenørskap i en entreprenørskapsutdanning» og er skrevet av Benedicte Brøgger og Birgit Helene Jevnaker. Artikkelen omhandler utviklingen av entreprenørskapsutdanning ved en klassisk handelshøyskole i et historisk perspektiv sett fra de faglige ansvarliges ståsted, de pedagogiske entreprenørene. Artikkelen belyser og drøfter viktige premisser og suksesskriterier for implementering av entreprenørskapsutdanning og peker samtidig på utfordringer som oppstår over tid. Artikkelen kan derfor være til inspirasjon for andre fagfolk som arbeider med implementering av entreprenørskapsutdanning og kan bidra til viktige innspill av betydning for intern forankring og legitimering.

Oppsummert plasserer dette temanummeret seg godt i den gjeldende forskningsdebatten om kompetanseutvikling innenfor entreprenørskapsutdanning (e.g. Hoppe et al., 2017; Jones et al., 2017; Vanevenhoven & Drago, 2015) og forlater dermed den tradisjonelle oppfatningen om at entreprenørskapsutdanning bør resultere i etablering av nye bedrifter. Artikkelsamlingen representerer i stedet studier av ulike pedagogiske vinklinger til læreprosesser i entreprenørskap og utvikling av entreprenøriell kompetanse hos studenter i høyere utdanning.

Referanser

Alvarez, S. A., & Barney, J. B. (2007). Discovery and creation: Alternative theories of entrepreneurial action. Strategic Entrepreneurship Journal, 1(1–2), 11–26. DOI: http://dx.doi.org/10.1002/sej.4.

Blenker, P., Korsgaard, S., Neergaard, H., & Thrane, C. (2011). The questions we care about: paradigms and progression in entrepreneurship education. Industry and Higher Education, 25(6), 417–427. DOI: https://doi.org/10.5367/ihe.2011.0065.

Hoppe, M., Westerberg, M., & Leffler, E. (2017). Educational approaches to entrepreneurship in higher education: A view from the Swedish horizon. Education +Training, 59(7/8), 751–767. https://doi.org/10.1108/ET-12-2016-0177.

Jones, P., Pickernell, D., Fisher, R., & Netana, C. (2017). A tale of two universities: graduates perceived value of entrepreneurship education. Education + Training, 59(7/8), 689–705. DOI: https://doi.org/10.1108/ET-06-2017-0079.

Neck, H. M., & Greene, P. G. (2011). Entrepreneurship education: known worlds and new frontiers. Journal of Small Business Management, 49(1), 55–70. DOI: http://10.1111/j.1540-627X.2010.00314.x.

NIFU (2015). Entreprenørskapsutdanning i Norge – status og veien videre: Sluttrapport fra følgeforskningsprosjektet om entreprenørskap i utdanningen. Rapport 2/2015. Oslo: NIFU.

Sarasvathy, S. D., & Venkataraman, S. (2011). Entrepreneurship as method: Open questions for an entrepreneurial future. Entrepreneurship theory and practice, 35(1), 113–135. DOI: http://10.1111/j.1540-6520.2010.00425.x.

Shane, S., & Venkataraman, S. (2000). The promise of entrepreneurship as a field of research. Academy of Management Review, 25(1), 217–226. DOI: http://10.5465/AMR.2000.2791611.

Vanevenhoven, J., & Drago, W.A. (2015). The structure and scope of entrepreneurship programs in higher education around the world. I Rae, D. & Wang, C. L. (red.), Entrepreneurial Learning: New Perspectives in Research (s. 117–133). Education and Practice, Routledge, New York.