Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 5-9)
av Elin Kubberød, Inger Beate Pettersen, Truls Erikson og Leif Christian Lahn
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 10-28)
av Martin Lackéus
SammendragEngelsk sammendrag

Entrepreneurship viewed as new value creation is a perspective gaining ground in entrepreneurial education. Educators have found it to be a helpful approach in order to escape a situation where the two established ways to infuse entrepreneurship into education are both quite problematic. A value creation view on entrepreneurship, however, currently lacks a clear answer to a crucial question: What is value? Responding to this research gap, the article presents a value framework consisting of five different kinds of value: economic, enjoyment, social, harmony and influence value. Each kind of value can be experienced and created both for oneself and for others, thus constituting a total of ten different perspectives on value. This value framework has in practice been useful for teachers working with educational design. It has also been useful for research on assessment of the impact entrepreneurial education has on students, leading to new insights that could improve the effectiveness of entrepreneurial education. The value framework also casts new light on what entrepreneurship is and why people engage in entrepreneurship. A limitation of the work presented here is the inherent difficulty in conducting a systematic literature review on a term as generic as “value”.

Entreprenörskap definierat som nytt värdeskapande för andra är ett allt vanligare perspektiv vid införande av entreprenörskap i utbildning. Detta nya perspektiv har underlättat för utbildare genom att avhjälpa en situation där två etablerade sätt att införa entreprenörskap i utbildning båda är relativt problematiska. Ett värdeskapande perspektiv på entreprenörskap saknar dock ett tydligt svar på frågan: Vad är värde? Denna artikel bidrar med nya svar på denna avgörande fråga genom att presentera ett ramverk för värde bestående av fem olika typer av värde; ekonomiskt, glädje-, socialt, harmoni- och inflytandevärde. Varje typ av värde kan upplevas och skapas både för en själv och för andra, vilket ger totalt tio olika perspektiv på värde. Detta värderamverk har visat sig vara användbart inom både forskning och utbildning. Forskare har använt ramverket för att utvärdera effekter av entreprenörskap i utbildning. Lärare har använt ramverket i pedagogisk planering. Nya insikter har genererats som kan öka effekten av entreprenöriell utbildning. Värderamverket bidrar också med nya perspektiv på vad entreprenörskap är och varför människor ägnar sig åt entreprenörskap. En begränsning i forskningen som presenteras här är den inneboende svårigheten i att genomföra en systematisk litteraturgenomgång kring ett begrepp så generiskt som ”värde”.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-41)
av Odd Rune Stalheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen ser på det studentinitierte tiltaket Hurtigpraksis (HP) driven av og for studentar på arkitektutdanninga. Initiativet oppstod som ein respons på ei utdanning mange studentar oppfattar som tradisjonell og med lite kontakt med den verkelege verda. Sentrale styremakter og studiar tar på grunn av dette til orde for meir entreprenøriell læring i utdanninga, og ein nærare relasjon til yrkeslivet. Målet med studien er å studera desse utspela frå eit studentperspektiv. Artikkelen bidreg i diskusjonen om verdien av entreprenøriell læring utanfor tradisjonell marknadstankegang. HP engasjerar studentar i arkitekturpraksis gjennom eit årleg to-vekers program med korte praksisar og vitjing på ulike kontor og institusjonar. I tillegg deltar studentane i faglege diskusjonar og seminar. Utgangspunktet for studien er intervju og observasjon av grunnleggjarar, arrangørar og deltakarar i HP. Studien gir innsikt i korleis studentane ser på seg sjølv i møte med profesjonen og kva erfaringar dei får i å utvikle entreprenørielle dugleikar gjennom HP. Artikkelen gir eit blikk inn i ei studentrøynd der uvissa kring arkitektrolla er gjeldande. Studentane gir uttrykk for at utdanninga har utfordringar med tanke på å førebu dei til framtida, og at dei i liten grad får høve til å eksperimentera med ulike metodar for læring i nær kontakt med profesjonen.

Architectural education tends to have paused in an archaic tradition, consisting of traditional teaching methods with little contact with the profession. As a result, there are studies advocating a need for an entrepreneurial change due to vocational training and a closer relation to the profession. The purpose of this study has been to examine these opinions from a student perspective. The paper contributes to the discussion of the value of entrepreneurial skills outside of the traditional business school setting. The study does so by examining the student-led initiative “Hurtigpraksis (HP)” (“Architectural students in Speed Practice”). HP aims to engage students directly with architectural practices, through an annual two-week program of miniature internships, office seminars, and professional discussions. Based on a series of interviews with founders, organizers and participating students of the workshop, the paper provides an insight into how architecture students perceive themselves in relation to their profession and examine their experience with developing entrepreneurial skills. The paper offers a glimpse into a reality where students express a feeling of insecurity concerning their ability to fill the architect role and reveals an impression of an education with challenges due to the ability to prepare students for real life.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-53)
av Dag Håkon Haneberg, Sigrid Westad Brandshaug og Torgeir Aadland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter oppmerksomheten mot teamarbeid i entreprenørskapsutdanning og fokuserer på en type utdanning der studenter starter og driver en egen oppstartsbedrift – «Venture Creation Programs» (VCP). Forskningsspørsmålet for studien undersøker hvordan teamarbeid i en VCP-utdanning påvirkes hvis medlemmene opplever ulik grad av eierskap til oppstartsbedriften.

For å adressere dette utvikler forfatterne et teoretisk analyserammeverk hvor eierskap blir foreslått som modererende faktor for i hvilken grad individene tilkobles teamet i entreprenørskapsutdanning. Det gjøres en kvalitativ case-studie av to studentteam ved NTNUs Entreprenørskole som tok emnet Eksperter i team i 2016. Datautvalget kommer fra fokusgruppeintervju med hvert av de to teamene og følger deres samarbeidsprosess i dybden.

Resultatene viser stor variasjon i eierskap innad i de to teamene både i den entreprenørielle prosessen knyttet til oppstartprosjektet og samarbeidsprosessen. Noen av studentene som opplevde liten grad av eierskap til oppstartprosjektet fokuserte i større grad på akademiske resultater fra arbeidet med oppstartsbedriften. Disse studentene utgjorde mer en konsulentrolle og ble ikke en del av det entreprenørielle teamet på samme måte som de som hadde mer eierskap. Gjennom å vise hvordan samarbeidsprosessen påvirkes av ulik grad av eierskap presenterer denne artikkelen praktiske problemstillinger relevant for teamarbeid i entreprenørskapsutdanning.

The paper focuses on teamwork in entrepreneurship education and specifically a type of education where students create and run their own start-up companies – «Venture Creation Programs» (VCP). The research question asks how teamwork in VCPs is influenced by variation in students’ perceived ownership of the start-up company.

In order to address this, the authors develop a theoretical frame of reference from which ownership is suggested as a moderator for how individuals are associated to the team in entrepreneurship education. A qualitative case-study of two student teams at the NTNU School of Entrepreneurship which took the course Experts in Teamwork in 2016 is performed. The empirical data is collected through focus group interviews with each of the two teams and follows their collaborative process in-depth.

The results show large variations in ownership within the two teams. Some students that experienced a low degree of ownership to the start-up project, were more focused on the academic results from their work with the start-up project. They were more acting as consultants for the rest of the team and did not become members of the team to the same degree as students with more ownership. This study demonstrates how the teamwork process is influenced by variations in ownership and thereby presents practical challenges relevant for teamwork in entrepreneurship education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-67)
av Elin Kubberød og Inger Beate Pettersen
SammendragEngelsk sammendrag

Entrepreneurship education programs have shown to be powerful identity workspaces, where students, through real-life practice, make sense of who they can be as entrepreneurs. Through identity matching, they personalize their observations, experiment with new entrepreneurial behaviors, and make judgements about concrete role model behaviors in the practice and whether or not these match with their own personal identity. This phenomenological in-depth study explores how students’ identity matching process unfolds through an international internship in the United States. We conducted qualitative research using the focus group method on student cohorts from two university master’s programmes. Our findings show that all students were confronted with new ways of doing entrepreneurial tasks. The cross-cultural learning experience contributed to developing a higher level of self-awareness. The cultural contrasts and comparative learning made their own values more explicit and additionally served to define and protect the students’ own personal integrity and identity. Moreover, the cross-cultural learning experience added a richer repertoire of entrepreneurial behaviors that may be internalized in a future possible self. The study highlights the value of cross-cultural learning in entrepreneurship courses. We additionally develop a conceptual model of identity matching process through transformational cross-cultural learning.

Entreprenørskapsutdanningsprogram kan fungere som virkningsfulle identitetsbyggere for studenter. Det er spesielt gjennom praksisbasert læring på virkelige «entreprenørielle» arenaer at studenter kan få en forestilling av hvem de kan bli som fremtidige entreprenører. Gjennom en identitetsutforskning og -tilpasning (i teorien kalt «identity-matching»), vil studentene gjøre seg egne observasjoner og erfaringer og eksperimentere med ny entreprenøriell atferd. I en slik identitetsprosess vil de evaluere typiske rollemodellers atferd i praksis og vurdere hvorvidt disse passer til deres egne personlige identitet. Gjennom denne kvalitative studien utforsker vi entreprenørskapsstudenters identitetstilpasning gjennom et praksisopphold i USA over en lengre periode. Vi brukte fokusgruppemetoden på to studentpopulasjoner fra to masterprogram i Norge. Resultatene våre viste at studentene ble konfrontert med nye entreprenørielle arbeidsmåter i USA. Den tverrkulturelle læringen bidro til å utvikle et høyere nivå av selvforståelse. De kulturelle ulikhetene og den komparative læringen gjorde egne verdier mer tydelige og medvirket til å både identifisere og beskytte studentenes personlige integritet og identitet. Den tverrkulturelle læringen tilførte også et rikere repertoar av nye entreprenørielle arbeidsmåter og praksis som kan internaliseres i studentenes egne væremåter og personlige identitet. Studien synliggjør dermed verdien av tverrkulturell læring i entreprenørskapsprogrammer. Forfatterne utvikler også en konseptuell modell for identitetstilpasning gjennom transformativ tverrkulturell læring.

Open access
«En fugl i hånden … kan begynne noe»
Effektuering av entreprenørskap i en entreprenørskapsutdanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-79)
av Benedicte Brøgger og Birgit Helene Jevnaker
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelyset mot utvikling av utdanning i entreprenørskap ved en norsk handelshøyskole. Artikkelen har en eksplorativ form og drøfter noen grep som ble tatt for å utvikle entreprenørskapsprogrammer på Handelshøyskolen BI. Tema for drøftingen er pedagogisk entreprenørskap i et gradsgivende studieprogram. Vi har studert utviklingen over tid i én kontekst sett fra spesielt faglæreres engasjement og handlinger. Vi redegjør også for samspillet med eksterne samarbeidspartnere på ulike tidspunkter. Vi forstår utviklingen som et resultat av «effektuering», en «man tager hva man haver»-tilnærming, fordi det var slik den foregikk i praksis. Entreprenørskapsutdanning foregår ikke bare i klasserom, men like gjerne i inkubatorer og tettere integrert i økonomiske økosystemer enn det som er vanlig ved akademiske gradsgivende programmer. Dermed er det større behov for samarbeid enn når en akademisk institusjon har tilnærmet monopol på å bestemme utdanningens innhold og form. I artikkelen identifiserer vi tre suksesskriterier for pedagogisk entreprenørskap i et gradsgivende studieprogram: institusjonelle koblinger til eksterne parter, praksis i klasserommet og balanse mellom statiske kvalitetskrav og aktive studenter.

This article brings into focus the development of education in entrepreneurship at a Norwegian business school. The article has an exploratory form and discusses some measures that were taken to develop entrepreneurial degree programs at the BI Norwegian Business School. The framing of the discussion is pedagogical entrepreneurship. We have studied the development over time in one context seen from especially the commitment and actions of faculty and some high level managers. We account for the interactions with external partners at different times. We understand the results as emerging from a process of “effectuation”, a “make use of what you have”-approach, because this is how it was conducted in practice. Entrepreneurship education takes place not only in classrooms, but just as easily in incubators and more closely integrated into the economic ecosystems than is usual in academic degree programs. Thus there is a greater need for cooperation than when an academic institution has virtually monopoly on deciding the content and form of the education. In the article we identify three action rules for pedagogical entrepreneurship: institutional links to external parties, practice in the classroom, and balance between static quality standards and active students.

1-2018, vol 41

www.idunn.no/uniped

Uniped publiserer forskning som belyser studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler. Artiklene er i hovedsak konseptuelle, empiriske eller praksisbaserte, og vi publiserer også bokanmeldelser av nye, relevante utgivelser.

Uniped ønsker stor bredde i tidsskriftets innhold og at ulike disipliner og profesjoner skal være representert. Artiklene er fagfellevurdert (peer reviewed) av forskere utenfor redaksjonen, og tidsskriftet er rangert på nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets oversikt over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler.

Alt innhold i tidsskriftet er åpent tilgjengelig på nett for alle (open access). Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Unipeds lesere er blant annet forskere og lærere i hele bredden av fag i høyere utdanning. Artiklene er i hovedsak på norsk, men vi publiserer også bidrag på dansk, svensk og engelsk.�

Ansvarlig redaktør

Anne Line Wittek (UiO)

Fra UHRs sekretariat

Vidar Røeggen (UHR)

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonskomité

Ragnhild Sandvoll (UiT) – leder av redaksjonskomiteen

Yael Harlap (UiB)

Kristin R. Tholin (HSN)

Leif Hokstad (NTNU)

Vegar Moen (UiS)

Thomas de Lange (UiO)

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord AS

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN online: 1893-8981

DOI: 10.18261/issn.1893-8981

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY 4.0.

© Universitetsforlaget 2018. Alle rettigheter knyttet til logo, omslag, kolofon, innholdsfortegnelse og nettformater forvaltes av Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon