I denne studien utforsket vi et utvalg «Min undervisningsfilosofi»-tekster for å søke svar på hva vitenskapelig ansatte trekker frem når de reflekterer over egen undervisning.

  Arbeidet tok utgangspunkt i idéen om at for å utvikle og øke kvaliteten på sin undervisning er det nødvendig at vitenskapelig ansatte for det første tilegner seg teoretisk kunnskap om undervisning og læring (Handal, 2006), og for det andre utfordres og settes i stand til å utforske egne holdninger og verdier gjennom kritisk refleksjon (Rowland, Byron, Furedi, Padfield & Smyth, 1998). Teori og refleksjon utgjør, sammen med praksis, stammen i Program for pedagogisk basiskompetanse. I teksten «Min undervisningsfilosofi» artikulerer og drøfter de vitenskapelig ansatte sitt personlige perspektiv på nettopp dette. Gjennom vår analyse fant vi at om lag halvparten av tekstene beskrev det vi valgte å kalle for omslag, det vil si en sammenligning av tidligere og nåværende egenskaper, oppfatninger og tanker om egen undervisning. Disse omslagene var knyttet til tre områder: hva de tidligere gjorde som undervisere, sammenlignet med hva de i dag gjør; hva de tidligere visste om undervisning, sammenlignet med hva de i dag vet; og hvem de anså seg for å være som undervisere mot hvem de opplever at de i dag er som undervisere.

Fra 2017 innføres det i Norge masterutdanninger for alle grunnskolelærerstudenter. UiT Norges arktiske universitet innførte allerede i 2010 som eneste utdanningsinstitusjon en integrert 5-årig masterutdanning for grunnskolelærere. I denne pilotstudien sammenlignes tidligere og ny lærerutdanning i naturfag, og våre resultater kan derfor gi et tidlig gløtt inn i den nye lærerutdanningen. Motivasjon, interesse for fag og karakternivå fra videregående skole er generelt gode og relativt uforandret mellom studentgruppene. Masterstudentene har fått betydelig mer fagpraksis sammenlignet med allmennlærerstudentene. Studentene rapporterer at det fremdeles er utfordringer knyttet til studieinnsats og arbeidsmengde, men de opplever en bedring når det gjelder integrasjon av fagdidaktikk og fag.

Artikkelen handlar om korleis ein gjennom samarbeid på tvers av fagdisiplinar i grunnskolelærarutdanninga kan freiste å utvikle skriveopplæringa i lærarutdanninga og dermed forbetre skrivekompetansen til lærarstudentane. I artikkelen blir eit kompetanseutviklingsprosjekt presentert og drøfta i lys av aktuell teori om skriveforsking. Utviklingsmodellen som er nytta er inspirert av praksisretta aksjonsforsking, der målet er eit ønske om å forbetre praksis. Innsamling av empiri om studentars haldningar til skriving, deira bruk av skrivestrategiar og deira tankar om kva som skal til for å gjere dei til betre fagskrivarar, gir innsikt i kva endringar som kan vere naudsynte for å styrke skriftkyndigheita og tekstmedvitet til studentane. Erfaringane frå prosjektet kan nyttast for å utvikle ei meir heilskapleg skriveopplæring i grunnskolelærarutdanninga.

I kjølvannet av Kvalitetsreformen ble bacheloroppgaven innført på flere universiteter og høyskoler for å styrke bachelorgraden. I noen fag er oppgaven en helt ny sjanger som har ført til en del usikkerhet både blant faglærere og studenter. Denne artikkelen undersøker og diskuterer sjangeren bacheloroppgaven og dens muligheter. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av emnebeskrivelser og andre dokumenter fra Det humanistiske fakultetet på NTNU undersøker jeg hvordan bacheloroppgaven beskrives, hvilket læringsutbytte som er tilsiktet, og hvilke læringsaktiviteter som skal føre til ønsket resultat. Undersøkelsen viser stor variasjon mellom de ulike fagene. Samtidig ser det ut som om bacheloroppgaven stort sett forstås som et selvstendig, vitenskapelig arbeid hvor det legges stor vekt på utvikling av forsker- og skrivekompetanse. Ved hjelp av faglitteratur og andre studier diskuteres resultatene, og bacheloroppgavens muligheter belyses. Slik skal denne artikkelen være et innspill i diskusjonen om økt kvalitet i høyere utdanning.

Studenters attityder till och föreställningar om ämnet och lärande i ämnet kan påverkas av och påverka studieteknik och studieresultat, i tillägg kan studiets uppbyggnad, inlärningsresurser och värderingssystem också påverka attityderna. En studie om förändringar i attityder gentemot fysik under första studieåret av civilingenjörsutbildningarna vid Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) och Chalmers Tekniska Högskola (CTH) samt Bachelor-utbildningen i Fysik vid NTNU har genomförts med Colorado Learning Attitudes about Science Survey (CLASS) och resultaten visar på en skillnad mellan universiteten och en könsrelaterad skillnad. Vid NTNU finns en signifikant minskning av expertliknande attityder, speciellt för kvinnor, något som inte observerats vid CTH eller i Bachelor-utbildningen vid NTNU. Resultaten indikerar ett underliggande problem vid civilingenjörs-utbildningen vid NTNU, som påverkar kvinnliga studenter mer än manliga.

Lege- og sjukepleiestudentar i praksis ved Førde Sentralsjukehus jobbar i tverrprofesjonelle team. Studentane planlegg og gjennomfører utgreiing, pleie og behandling for ein pasient med uklar/ kompleks tilstand, og er under rettleiing av ansvarleg sjukepleiar og lege.

  Analyse av tre fokusgruppeintervju med studentar synte at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan medverke til at studentar oppfattar kvarandre som likeverdige partnarar og at dei utfyller kvarandre i arbeidet med pasienten. Sjølv om studentane har ulik historie og akademisk fortid, opplevde dei ikkje ulikheit i maktforholdet i teamet. Dei jobba sjølvstendig og fekk ansvar, noko som gav dei ei oppleving av meistring. Dei følte seg også tryggare på den andre profesjonen sine oppgåver.

  Førdemodellen kan vere ein aktuell organisering av tverrprofesjonell praksis for andre område i helse- og sosialtenesta.

Målet med artikkelen er å vise korleis nyutdanna profesjonsutøvarar sine eigne innspel kan bidra til kvalitet og profesjonstilhøyrigheit i rettleiingsarbeidet. Kronotopar er uttrykk for meiningsinnhaldet i dei sakene nyutdanna profesjonsutøvarar sjølve meiner dei treng rettleiing på, og dei sikrar inkludering av dei nyutdanna sine eigne perspektiv i rettleiingsprosessane. Tilnærminga er basert på kartlegging av kronotopar i barnevernspedagogar, sosionomar og vernepleiarar sine skriftlege tekstar. Kronotopane er kartlagde gjennom ein studie av 12 tekstar. Sentrifugalkronotopen, sentripetalkronotopen og ein kronotop med konkurrerande stemmer framstår som dei sentrale kronotopane i pre-tekstane.