Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
(side 281-283)
av Anne Line Wittek
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 284-298)
av Ragnhild Sandvoll, Kine Dørum og Mariann Solberg
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien utforsket vi et utvalg «Min undervisningsfilosofi»-tekster for å søke svar på hva vitenskapelig ansatte trekker frem når de reflekterer over egen undervisning.

  Arbeidet tok utgangspunkt i idéen om at for å utvikle og øke kvaliteten på sin undervisning er det nødvendig at vitenskapelig ansatte for det første tilegner seg teoretisk kunnskap om undervisning og læring (Handal, 2006), og for det andre utfordres og settes i stand til å utforske egne holdninger og verdier gjennom kritisk refleksjon (Rowland, Byron, Furedi, Padfield & Smyth, 1998). Teori og refleksjon utgjør, sammen med praksis, stammen i Program for pedagogisk basiskompetanse. I teksten «Min undervisningsfilosofi» artikulerer og drøfter de vitenskapelig ansatte sitt personlige perspektiv på nettopp dette. Gjennom vår analyse fant vi at om lag halvparten av tekstene beskrev det vi valgte å kalle for omslag, det vil si en sammenligning av tidligere og nåværende egenskaper, oppfatninger og tanker om egen undervisning. Disse omslagene var knyttet til tre områder: hva de tidligere gjorde som undervisere, sammenlignet med hva de i dag gjør; hva de tidligere visste om undervisning, sammenlignet med hva de i dag vet; og hvem de anså seg for å være som undervisere mot hvem de opplever at de i dag er som undervisere.

In the present study, we explored a sample of teaching philosophy texts, seeking to identify what faculty members highlight when reflecting on their own teaching. The work was based on the idea that developing and enhancing the quality of teaching requires faculty to firstly, acquire theoretical knowledge about teaching and learning (Handal, 2006); and secondly, to be challenged and encouraged to explore their own attitudes and values through critical reflection (Rowland, 1998). Theory and reflection are, alongside practice, the main components of the Programme for Basic Pedagogical Competence. In the teaching philosophy texts, the faculty members articulate and discuss their personal perspectives on these aspects. Our analysis revealed that about half the texts described what we chose to call “shifts”, i.e. a comparison of previous and present characteristics, beliefs, and thoughts about own teaching. These shifts related to three domains: what they previously did as teachers compared to what they do now; what they previously knew about teaching compared to what they know now; and how they saw themselves as teachers compared to how they currently see themselves.

Open access
Et tidlig gløtt inn i den nye norske lærerutdanningen
En komparativ studie av allmennlærer- og masterutdanning i naturfag for grunnskolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 299-311)
av Solveig Karlsen, Magne Olufsen, Ole Anton Haugland og Steinar Thorvaldsen
SammendragEngelsk sammendrag

Fra 2017 innføres det i Norge masterutdanninger for alle grunnskolelærerstudenter. UiT Norges arktiske universitet innførte allerede i 2010 som eneste utdanningsinstitusjon en integrert 5-årig masterutdanning for grunnskolelærere. I denne pilotstudien sammenlignes tidligere og ny lærerutdanning i naturfag, og våre resultater kan derfor gi et tidlig gløtt inn i den nye lærerutdanningen. Motivasjon, interesse for fag og karakternivå fra videregående skole er generelt gode og relativt uforandret mellom studentgruppene. Masterstudentene har fått betydelig mer fagpraksis sammenlignet med allmennlærerstudentene. Studentene rapporterer at det fremdeles er utfordringer knyttet til studieinnsats og arbeidsmengde, men de opplever en bedring når det gjelder integrasjon av fagdidaktikk og fag.

From 2017 the primary and lower secondary teacher education in Norway will be a master education. But already in 2010, as the first teacher education institution, UiT The Norwegian Arctic University started a 5-year integrated master program for this group of teachers. In this pilot study the former and the new program in science are compared. The results might give an early glance at what will be the new teacher education in Norway. Our results show that motivation, interest for the science subjects and grades from upper secondary school are in general good and relatively unchanged between the two groups of students. The master students get significantly more school practice in science compared to students in the former teacher program. Unfortunately, students do not report higher study effort or higher workload in the new master program. A positive result however is that subject matter knowledge and pedagogical content knowledge seem to be better integrated in the science courses.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 312-324)
av Reidun Bottenvann †
Sammendrag

Artikkelen handlar om korleis ein gjennom samarbeid på tvers av fagdisiplinar i grunnskolelærarutdanninga kan freiste å utvikle skriveopplæringa i lærarutdanninga og dermed forbetre skrivekompetansen til lærarstudentane. I artikkelen blir eit kompetanseutviklingsprosjekt presentert og drøfta i lys av aktuell teori om skriveforsking. Utviklingsmodellen som er nytta er inspirert av praksisretta aksjonsforsking, der målet er eit ønske om å forbetre praksis. Innsamling av empiri om studentars haldningar til skriving, deira bruk av skrivestrategiar og deira tankar om kva som skal til for å gjere dei til betre fagskrivarar, gir innsikt i kva endringar som kan vere naudsynte for å styrke skriftkyndigheita og tekstmedvitet til studentane. Erfaringane frå prosjektet kan nyttast for å utvikle ei meir heilskapleg skriveopplæring i grunnskolelærarutdanninga.

Open access
Bacheloroppgaven – hvordan skal denne sjangeren forstås?
En undersøkelse av bacheloroppgavens rammebetingelser
Vitenskapelig publikasjon
(side 325-345)
av Ingrid Stock
SammendragEngelsk sammendrag

I kjølvannet av Kvalitetsreformen ble bacheloroppgaven innført på flere universiteter og høyskoler for å styrke bachelorgraden. I noen fag er oppgaven en helt ny sjanger som har ført til en del usikkerhet både blant faglærere og studenter. Denne artikkelen undersøker og diskuterer sjangeren bacheloroppgaven og dens muligheter. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av emnebeskrivelser og andre dokumenter fra Det humanistiske fakultetet på NTNU undersøker jeg hvordan bacheloroppgaven beskrives, hvilket læringsutbytte som er tilsiktet, og hvilke læringsaktiviteter som skal føre til ønsket resultat. Undersøkelsen viser stor variasjon mellom de ulike fagene. Samtidig ser det ut som om bacheloroppgaven stort sett forstås som et selvstendig, vitenskapelig arbeid hvor det legges stor vekt på utvikling av forsker- og skrivekompetanse. Ved hjelp av faglitteratur og andre studier diskuteres resultatene, og bacheloroppgavens muligheter belyses. Slik skal denne artikkelen være et innspill i diskusjonen om økt kvalitet i høyere utdanning.

In the wake of the Quality Reform, the bachelor thesis has been introduced in many universities and university colleges in order to strengthen the bachelor degree. However, this new genre leads to uncertainty among both teachers and students. This article investigates and discusses the bachelor thesis and its potential. Based on a qualitative content analysis of course descriptions and other documents from the Faculty of Humanities at NTNU, this paper seeks to address the following questions: How is the bachelor thesis described? What are its intended learning outcomes? What kind of learning activities are offered or required to achieve the intended learning outcomes? The findings reveal considerable variations among different disciplines. However, the bachelor thesis seems mainly to be regarded as the result of independent research, and the development of competence in both research and writing as an important skill. Drawing on other studies and literature about writing, the potential of the bachelor thesis is discussed. Hence, the aim of this article is to contribute to the current discussion about quality in higher education.

Open access
”A tale of two cities”
Ändringar i attityder och föreställningar hos första års-studenter i civilingenjörsutbildningen i fysik och matematik vid NTNU och CTH
Vitenskapelig publikasjon
(side 346-360)
av Jonas R. Persson
SammendragEngelsk sammendrag

Studenters attityder till och föreställningar om ämnet och lärande i ämnet kan påverkas av och påverka studieteknik och studieresultat, i tillägg kan studiets uppbyggnad, inlärningsresurser och värderingssystem också påverka attityderna. En studie om förändringar i attityder gentemot fysik under första studieåret av civilingenjörsutbildningarna vid Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) och Chalmers Tekniska Högskola (CTH) samt Bachelor-utbildningen i Fysik vid NTNU har genomförts med Colorado Learning Attitudes about Science Survey (CLASS) och resultaten visar på en skillnad mellan universiteten och en könsrelaterad skillnad. Vid NTNU finns en signifikant minskning av expertliknande attityder, speciellt för kvinnor, något som inte observerats vid CTH eller i Bachelor-utbildningen vid NTNU. Resultaten indikerar ett underliggande problem vid civilingenjörs-utbildningen vid NTNU, som påverkar kvinnliga studenter mer än manliga.

Students’ attitudes and beliefs about the subject and learning can affect and be affected by students’ study skills and academic performance, in addition to the effect of learning resources and evaluation. A study of the changes in attitudes towards physics during the first year of the Master of Engineering program in Physics programs at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the Chalmers University of Technology (CTH) and the Bachelor program in Physics at NTNU have been conducted using the Colorado Learning Attitudes about Science Survey (CLASS). The results indicate a difference between the universities and a gender-related difference. At NTNU, a significant decrease in the expert-like attitudes have been observed, particularly for women, which is not observed at CTH or the Bachelor program at NTNU. The results indicate an underlying problem in the Master of engineering program in Physics at NTNU, which affects female students more than male students.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 361-373)
av Irene Aasen Andersen, Anders Bærheim og Gro Hovland
SammendragEngelsk sammendrag

Lege- og sjukepleiestudentar i praksis ved Førde Sentralsjukehus jobbar i tverrprofesjonelle team. Studentane planlegg og gjennomfører utgreiing, pleie og behandling for ein pasient med uklar/ kompleks tilstand, og er under rettleiing av ansvarleg sjukepleiar og lege.

  Analyse av tre fokusgruppeintervju med studentar synte at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan medverke til at studentar oppfattar kvarandre som likeverdige partnarar og at dei utfyller kvarandre i arbeidet med pasienten. Sjølv om studentane har ulik historie og akademisk fortid, opplevde dei ikkje ulikheit i maktforholdet i teamet. Dei jobba sjølvstendig og fekk ansvar, noko som gav dei ei oppleving av meistring. Dei følte seg også tryggare på den andre profesjonen sine oppgåver.

  Førdemodellen kan vere ein aktuell organisering av tverrprofesjonell praksis for andre område i helse- og sosialtenesta.

Medical and nurse students who have practice at Førde Central Hospital are working in interprofessional teams. The students plan and implement care and treatment for a patient with unclear/complex conditions, and are supervised by a responsible nurse and physician.

  Analyse of three focus group interviews showed that the interprofessional collaborative learning can contribute to students experiencing each other as equal partners and that they complement each other in their work with the patients. Although the students had a different history and academic past, they did not experience any differences in the power relationships within the team. They worked independent, were given responsibility, something that gave them a sense of achievement. They also felt safer about the work tasks of the other profession.

  The Førde model may be a relevant organization of interprofessional practice for other area of the health and social services.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 374-385)
av Kari Søndenå og Mikhail Gradovski
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med artikkelen er å vise korleis nyutdanna profesjonsutøvarar sine eigne innspel kan bidra til kvalitet og profesjonstilhøyrigheit i rettleiingsarbeidet. Kronotopar er uttrykk for meiningsinnhaldet i dei sakene nyutdanna profesjonsutøvarar sjølve meiner dei treng rettleiing på, og dei sikrar inkludering av dei nyutdanna sine eigne perspektiv i rettleiingsprosessane. Tilnærminga er basert på kartlegging av kronotopar i barnevernspedagogar, sosionomar og vernepleiarar sine skriftlege tekstar. Kronotopane er kartlagde gjennom ein studie av 12 tekstar. Sentrifugalkronotopen, sentripetalkronotopen og ein kronotop med konkurrerande stemmer framstår som dei sentrale kronotopane i pre-tekstane.

The main aim behind this article is to show how newly graduated professionals’ own understandings can contribute to the quality in professional supervision. These chronotopes are considered to be meaningful utterences related to cases that the professionals experienced themselves at work and that they mean they need help with. The chronotopic analysis used in the research is a part of the scientific approach used in this article. Altogether twelve pre-texts by Norwegian Child Protection officers, social workers and social educators were analysed to identify chronotopes. Centrepretal chronotope, centrefugal chronotope and a chronotope with conflicting voices were identified as the main types of chronotopes in the pre-texts.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon