Hvordan kan våre institusjonelle praksiser på best mulig måte støtte studenter i deres læreprosesser? Dette er et høyst sentralt fokus for dette tidsskriftet, og spørsmålet behandles inngående i alle artiklene som er med i denne utgaven av UNIPED. Spørsmål som handler om studenters læring og hvordan undervisningsprogrammer kan stimulere læring og motivere studenter kan imidlertid ikke besvares i generelle termer. Det er for store kontekstuelle forskjeller til at vi kan gjøre det, både når det gjelder kunnskapsformer og måter å tenke og handle på innen ulike disipliner og profesjoner.

I denne utgaven illustreres slike fagspesifikke variasjoner meget godt, og også betydningen av å undersøke oppfatninger om undervisning og læring som finnes i kulturen som «common sense» og institusjonelle tradisjoner for organisering av læringsaktiviteter. Det vi tilbyr våre lesere i denne utgaven starter på Hardangervidda, med en beinhard øvelse vinterstid som læringsarena. Det er kadetter fra Krigsskolen som er på øvelse, og siktemålet med sitasjonen er at studentene skal lære å håndtere oppgaver som de kan komme opp i etter endt utdanning på mest mulig adekvate måter. Men er det nødvendigvis slik at de etablerte tradisjonene som Krigsskolen har operert med i svært lang tid gir de beste læringsbetingelsene for kadettene? Forfatterne av denne artikkelen har interessante innganger til dette spørsmålet!

Fra øvelse på Hardangervidda og skytetrening som pedagogiske aktiviteter, går vi videre til teambasert læring (TBL) i legestudiet. Gjennom TBL som pedagogisk metode må studentene jobbe både alene og sammen om konkrete problemstillinger for å finne frem til løsninger på profesjonelle utfordringer. Videre går ferden til undersøkelser av hva og hvordan studenter lærer innen utdanning for topptrenere og i praksisdelen av lærerutdanningen. Vi har også med to artikler som setter søkelyset spesielt på studenters læring sett i lys av hvordan eksamen og innleveringer er lagt opp, en av dem diskuterer dette særskilt i lys av utdanning innen administrative og økonomiske fag.

Den første artikkelen har tittelen «Pathei Mathos» og er skrevet av Magnussen og Boe. Pathei mathos (lid og lær) henspiller på de greske gudenes resept mot hovmod: «personlige utvikling» eller danning. Idealer som tradisjonelt knyttes til krigeren er at hen har de nødvendige indre ressursene til å håndtere selv de vanskeligste utfordringer, og mye av den moderne militærutdannelsen både i Norge og i andre land bygger ifølge forfatterne på nettopp slike idealer. Da er det viktig å lære å tåle motgang, å holde ut over tid og tilegne seg den riktige mentale innstillingen. Slit og opplevelse av mestring er sentralt i lederdanning også i dag, skriver Magnussen og Boe. I Krigsskolens styringsdokument «Konsept for offisersutvikling» vektlegges det for eksempel at det er av stor betydning at studentene får nye og utfordrende erfaringer i ledertreningen. På det beste er dette erfaringer som utfordrer kadettene, for disse har det største potensialet for utvikling og læring. I denne artikkelen er det to læringssituasjoner i andre studieår som blir beskrevet og analysert i lys av mestrings- og læringsteori; kryssingen av Hardangervidda på ski vinterstid og skytetrening.

Bakgrunnen for den andre artikkelen (til Lillebo, Slørdahl og Nordrum) er at studentaktiviserende undervisning er viktig for å oppnå god læring i legeutdanningen. Den læringsformen som er prøvet ut er teambasert læring (TBL), der studentene aktiviseres både individuelt, gruppevis og i plenum under ledelse av faglærer. TBL er i liten grad prøvd ut og evaluert i medisinsk utdanning i Norge. Forfatterne ville derfor undersøke hvorvidt TBL kunne være egnet som undervisningsform i grunnutdanningen av leger. TBL ble benyttet i generell patologi for andreårs medisinstudenter. Gruppenes prestasjoner viste seg å være bedre enn eller like gode som de individuelle prestasjonene. TBL ble av studentene oppfattet som en engasjerende og lærerik undervisningsform som egner seg til oppsummering og som tilbakemelding på eget kunnskapsnivå. Til tross for at tidsbruken ble beskrevet som unødvendig høy, var studentene tydelige på at TBL burde integreres i medisinstudiet. Forfatterne anbefaler TBL som undervisningsform i grunnutdanningen i medisin.

Den tredje artikkelen er skrevet av Andreasen og Høigaard. Praksislærere har en sentral rolle i utdanningen av nye lærere og påvirker i stor grad hvordan lærerstudenter utvikler sitt repertoar av pedagogiske strategier og forståelse for sin profesjonelle lærerrolle. Formålet med den studien som det rapporteres fra var å undersøke lærerstudenters oppfatning av veiledningskvalitet. Veiledningskvalitet ble bestemt ved å identifisere grad av autonomistøttende læringsklima, interaksjon mellom praksislærer og studenter og studentenes samarbeid i praksis. Resultatene fra studien viser at studentene opplevde svært varierende veiledningskvalitet i praksisopplæringen, og at praksisperioder preget av høy veiledningskvalitet var kjennetegnet av et autonomistøttende læringsklima og høy grad av veiledende interaksjon.

Det neste bidraget er skrevet av Myhre og Moen og tematiserer formell trenerutdanning. Ifølge forfatterne er det tidligere antydet at trenerutdanning har positiv effekt på situasjonsspesifikk mestringstro blant idrettstrenere. På tross av dette er det ikke undersøkt om tilnærming og læringsmetode i formell trenerutdanning har betydning for nivået av situasjonsspesifikk mestringstro. Studien som det rapporteres fra hadde til hensikt å undersøke hvorvidt situasjonsspesifikk mestringstro varierer mellom trenere med ulik utdanningsbakgrunn fra det formelle utdanningssystemet. Når mulige kjønnsforskjeller ble tatt høyde for, og 15 antall år med formell utdanning og praksiserfaring som trener ble brukt som kovariater, hadde 16 trenere med «Topptrener»-utdanning signifikant høyere skår med situasjonsspesifikk mestringstro enn trenerne i de to andre gruppene.

Andreassen, Olsen og Solstads artikkel har fokus på studenter i økonomisk/administrative fag, og går spesielt inn på dette at studentene tar eksamen i mange ulike emner. Mange studenter opplever studiet som fragmentert fordi emnene har forskjellige fokus, innhold og arbeidsmetode. Praktiske problemstillinger lar seg imidlertid sjelden løse med innsikt fra bare ett av emnene som studentene tar eksamen i, hevder forfatterne. For å kunne delta i faglige diskusjoner er det nødvendig både med kunnskap om enkeltemner og en forståelse av den sammenhengen denne kunnskapen skal bidra i. I artikkelen ser forfatterne på hvordan sammenhenger mellom de ulike emnene i studieplanen fremstår i norske bachelorprogrammer i økonomisk/administrative fag. Den undersøkelsen som det rapporteres fra tyder på at det er en gryende erkjennelse av betydningen av helhetsperspektivet i fagområdet, men at det fortsatt er et stort fokus på fordypning innenfor ett av hovedfagområdene i utdanningen.

Den siste artikkelen i denne utgaven er skrevet av Persson. Utgangspunktet for denne teksten er at det i høyere utdanning er en økende tendens til å bruke flervalgsoppgaver. Dette kan bli problematisk når man benytter samme karakterskala som for tekstbaserte eksamensoppgaver. I teksten undersøkes dette problemfeltet. Til sist i denne utgaven finner du en bokanmeldelse som er skrevet av Kim Hermann. Boken som anmeldes, heter Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer og er skrevet av Arild Raaheim.

God lesning!