Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 189-191)
av Anne Line Wittek
Hvordan kan våre institusjonelle praksiser på best mulig måte støtte studenter i deres læreprosesser? Dette er et høyst sentralt fokus for dette tidsskriftet, og spørsmålet behandles inngående i alle artiklene ...
Open access
Pathei mathos!
Mestringsopplevelser i ulike læringssituasjoner blant kadetter ved Krigsskolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 192-206)
av Leif Inge Magnussen og Ole Christian Boe
Pathei mathos (lid og lær) er gudenes resept mot hybris i hærføreren Agamemnons «personlige utvikling» eller danning (Steinsholt, 2011). Motstand i form av slit, friksjon og møter med det ukjente var ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter hvordan kontekst påvirker kadettenes opplevelse av læringsprosesser. To læringssituasjoner er undersøkt; kryssingen av Hardangervidda om vinteren og trening på skytebanen. Analysen tar utgangspunkt i etnografiske data som feltnotater, intervjuer og et spørreskjema. Kadettene rapporterer slit, men mestring under kryssingen av vidda. I en situasjon med rangering etter dyktighet knyttet til tid brukt og antall treff, er det noen kadetter som rapporterer generelt mismot. De to læringssituasjonene blir drøftet i lys av mestrings- og målorienteringsteori, men også med perspektiver fra læringsteorien. En implikasjon er at gruppeorientert læring kan gi et mestringsorientert læringsklima og således bygge mestringstro. Et annet resultat er at et konkurranseorientert klima kan gi redusert mestringstro i en samlet kadettgruppe. Dette har betydning for utviklingen av narrativet: Det går bra til slutt!

Pain, mastery and learning are core elements within the exercises Norwegian army officers endure in their leadership education. This paper builds on ethnographic data gathered in two different locations and contexts: winter mountains and a firing range. The concepts of mastery and self-efficacy are utilised in the interpretations of the two learning contexts. A central finding is that the sense of mastery is strongest in a situation recognized by autonomous groups where nature forms the tasks and resistance. On the other hand, the sense of mastery is diminished in a competitive setting where the challenges are man-made. The effect of a lot of competition is reduced «self-efficacy». A potential positive effect of competition within a focus on participation and community in a leadership-training context can form the necessary «structural optimism» that the officers can draw upon in new and demanding future situations and missions.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 207-221)
av Børge Lillebo, Tobias S. Slørdahl og Ivar Skjåk Nordrum
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Studentaktiviserende undervisning er viktig for å oppnå god læring. I teambasert læring (TBL) aktiviseres studentene individuelt, gruppevis og i plenum under ledelse av faglærer. TBL er i liten grad prøvd ut og evaluert i medisinsk utdanning i Norge. Vi ville derfor undersøke hvorvidt TBL kan være egnet som undervisningsform i grunnutdanningen av leger.

Materiale og metode: Vi arrangerte TBL i generell patologi for andreårs medisinstudenter i 2013 og 2014. TBL-sesjonen varte i tre timer og inkluderte individuell og gruppevis oppvarmingstest, gruppearbeid, plenumsdiskusjon og oppsummering fra faglærer. Svarene på oppgavene ble samlet inn for å sammenlikne individuelle og gruppevise prestasjoner på testene. Studentene ble også bedt om å evaluere undervisningen.

Resultater: Gruppenes prestasjoner var bedre enn eller like gode som 84 % (2013) og 72 % (2014) av de individuelle prestasjonene. TBL ble av studentene oppfattet som en engasjerende og lærerik undervisningsform som egner seg til oppsummering og som tilbakemelding på eget kunnskapsnivå. Til tross for at tidsbruken ble beskrevet som unødvendig lang, var studentene tydelige på at TBL burde integreres i medisinstudiet.

Fortolkning: Vi anbefaler TBL som undervisningsform i grunnutdanningen i medisin.

Background: Activating students is important to foster deep learning. In team-based learning (TBL) students are activated individually, in groups and in plenary discussions. To date, there are no evaluations of TBL in higher education in Norway. We wanted to evaluate TBL as a teaching/learning activity in undergraduate medical education.

Materials and methods: We conducted TBL in general pathology for second year medical students in 2013 and 2014. The TBL session lasted three hours and included individual and team readiness assurance tests, team applications, plenary discussions and teacher’s summarizing comments. Individual and team test results were collected, and students filled out an evaluation form at the end of the TBL session.

Results: All team results were better than or equal to 84% (2013) and 72% (2014) of the students' individual results. The students commented that TBL was engaging, provided much feedback and fostered learning. On the negative side, the students commented that the time spent on this TBL session was unnecessarily long. However, the students were positive to integrating TBL as part of the teaching/learning activities in undergraduate medical education.

Conclusion: We recommend TBL as a teaching/learning activity in undergraduate medical education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-234)
av Johan Kristian Andreasen og Rune Høigaard
SammendragEngelsk sammendrag

Praksislærere har en sentral rolle i utdanningen av nye lærere og påvirker i stor grad hvordan lærerstudenter utvikler sitt repertoar av pedagogiske strategier og forståelse for sin profesjonelle lærerrolle. Formålet med denne studien er å undersøke lærerstudenters oppfatning av veiledningskvalitet gjennom å undersøke grad av autonomistøttende læringsklima, interaksjonen mellom praksislærer og studenter og studentenes samarbeid i praksis. Utvalget består av 200 studenter på 3. og 4. år i grunnskolelærerutdanningene, med en gjennomsnittsalder på 23.8 år (SD = 3.9). Utvalget er rekruttert fra et universitet i Norge, og svarprosenten i undersøkelsen er 61 %. Resultatene viser at studentene opplever svært varierende veiledningskvalitet i praksisopplæringen, og at praksisperioder preget av høy veiledningskvalitet kjennetegnes av et autonomistøttende læringsklima og høy grad av veiledende interaksjon.

Cooperating teachers play a central role in the training of new teachers, and greatly affect how student teachers develop a repertoire of teaching strategies and their understanding of professional practice. This study aims to investigate student teachers’ perception of mentoring in their teacher education field placements with an emphasis on: (a) how cooperating teachers manage to facilitate a learning climate supportive of autonomy; (b) aspects of the interaction between cooperating teachers and student teachers, and (c) how student teachers consider issues of cooperation in their practice group. The participants in this study were 200 third and fourth-year student teachers in primary teacher education from one university. The average age of participants was 23.8 years (SD = 3.9) and the response rate was 61 %. We find that student teachers’ experiences with mentoring are characterized by major differences with regard to quality. Key emerging characteristics of quality are the experience of a learning climate supportive of autonomy, and guidance interaction between cooperating teachers and student teachers.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-248)
av Kenneth Myhre og Frode Moen
Sammendrag

Coaching education is previously suggested to have a positive influence on coaching efficacy among coaches in sport. However, little is known about whether differences in learning approaches in formal coaching education lead to various outcomes in coaching efficacy. With this as a background, the current study explores whether coaching efficacy varies between coaches with different types of formal educational background. Special focus is put on the experience-based and practice-oriented «Topptrener» education programs. A sample of 614 Norwegian coaches from different sports such as cross-country skiing, cycling, athletics, soccer, and handball participated in the investigation. The coaches were split into three groups based on their formal educational background: (1) coaches with «conventional sport-related higher formal education», (2) coaches with «no sport-related higher formal education», and (3) coaches with «experiential and practice-oriented formal education through the ‘Topptrener’-programs». When possible, gender differences were accounted for, and years of education and coaching experience were used as covariates; the «Topptrener coaches» showed significantly higher coaching efficacy than coaches in the two other groups (p < .05). These findings are discussed with regard to applied explanations and implications, and possible future research is suggested.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-260)
av Viggo Andreassen, Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad
SammendragEngelsk sammendrag

Studenter i økonomisk/administrative fag tar eksamen i mange emner. Mange studenter opplever studiet som fragmentert fordi emnene har forskjellig fokus, innhold og arbeidsmetode. Praktiske problemstillinger lar seg imidlertid sjelden løse med innsikt fra bare ett av emnene som studentene tar eksamen i. For å kunne delta i faglige diskusjoner er det nødvendig både med kunnskap om enkeltemner og en forståelse av den sammenhengen denne kunnskapen skal bidra i. I denne artikkelen ser vi på hvordan sammenhenger mellom de ulike emnene i studieplanen fremstår i norske bachelorprogrammer i økonomisk/administrative fag. Våre data tyder på at det er en gryende erkjennelse av betydningen av helhetsperspektivet i fagområdet, men at det fortsatt er et stort fokus på fordypning innenfor ett av hovedfagområdene i utdanningen.

The curriculum in business schools is multidisciplinary and includes a wide variety of subjects. Each subject has its own focus, content and methods. When students enter the workforce, however, they cannot solve problems and challenges using knowledge and skills from just one of these subjects. In order to participate in professional discussions, they will in addition need knowledge about how they can apply and integrate knowledge across subjects. In this paper, we report from an exploratory study of curricula in Norwegian bachelor programs in business schools. Our findings indicate a growing realization of the need to focus on students’ comprehensive understanding of the subject area. However, it seems that the main focus still is on specialization within one of the subject areas.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 261-274)
av Jonas R. Persson
SammendragEngelsk sammendrag

I högre utbildning har användandet av flervalsuppgifter för examination ökat. Detta medför problem när man använder samma betygsgränser som för textbaserade uppgifter, då gissning blir lönsamt. Här undersöks effekterna av gissning i fallet med flervalsuppgifter och jämförelser mellan olika poängsättningsalgoritmer. Olika algoritmer jämförs i fallet med ett standardtest med 100 frågor, där kunskapsnivån ger en poäng och resten av frågorna besvaras slumpmässigt för att imitera gissning. Resultatet är att gissning ger en icke-försumbar påverkan på sannolikheten att få ett betyg som inte svarar mot kunskapsnivån i fallet med en dikotom poängsättning.

In higher education, multiple choice tests are becoming increasingly used. This poses a problem when applying the same marking scheme as for ordinary questions, as guessing becomes profitable. I examine the effect of guessing in multiple choice tests and compare different marking algorithms. Different algorithms are compared using a 100-item standard test, where the true knowledge levels are added to the result of guessing on other items. The result show that guessing increases the probability for a higher grade using a dichotomous algorithm.

Bokmelding
Open access
(side 275-276)
av Kim J. Herrmann
Hvad er egentlig nytten af at afholde eksamen? Hvorfor fokuserer vi så meget på kontrol og så lidt på læring, når vi afholder eksamen? Og kan en boganmeldelse være et ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon