I artikkelen diskuteres hva som kjennetegner en profesjonell
lærerutdanning. I internasjonal forskning om profesjonsutdanning,
er forholdet mellom de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme,
techne og fronesis satt på dagsordenen og blir diskutert og problematisert.
Artikkelens teoretiske utgangspunkt fokuserer integrasjonen mellom
disse tre kunnskapsformene der fronesis, forstått som praktisk klokskap,
blir viet særlig oppmerksomhet. Når denne kunnskapsformen nå blir
fokusert i internasjonal forskning, er det fordi den er sett på
som et motsvar til en økende instrumentell rasjonalitet som synes
å innta en stadig sterkere posisjon i ulike profesjonsutdanninger.
Den teoretiske dimensjonen i artikkelen blir drøftet og sammenlignet
med et empirisk materiale som viser hvilke kunnskapsformer som blir
vurdert som særlig viktige blant lærerstudenter i deres utvikling
av profesjonalitet. I artikkelen diskuteres også hvordan fronesis
kan komme til uttrykk og integreres på ulike læringsarenaer. Her
drøftes forholdet mellom auditoriet som læringsarena og fronesis
som kunnskapsform, likeså fokuseres seminaret som læringsarena for
utvikling av fronesis. Den tredje læringsarenaen som vies oppmerksomhet,
er skolen som praksisfelt. Også her drøftes hvordan fronesis kan
ivaretas og videreutvikles i en profesjonell lærerutdanning.
Avslutningsvis er spørsmålet hvordan fremtidens lærerutdanning
i større grad skal kunne fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere
betydningen av den til lærerstudenter og fremtidens lærere.
In this paper, we discuss what characterises a professional teacher
education. Currently, international research on professionally oriented
education problematises and discusses the relationship between the
three Aristotelian forms of knowledge: episteme, techne and phronesis.
In this paper, we discuss the integration between these three forms
of knowledge and emphasise the phronetic dimension – understood
as practical wisdom. This form of knowledge is currently seen as
the answer to an increasingly instrumental rationalism, expanding
in professionally oriented educations.
The empirical data highlight the forms of knowledge students
in teacher education see as important in the development of their
professionalism. We also discuss how phronesis is recognised and
integrated in different learning arenas, and discuss the significance
of the auditorium as well as the seminars as arenas necessary for
the development of a professionalism oriented towards phronesis.
Furthermore, we discuss how phronesis can be attended to in the
schools during teaching practice.
Finally, we ask the question of how teacher education can promote
a phronetic form of knowledge to a larger degree, and communicate
the importance of an integrated professionalism to teacher education
students and the teachers of the future.