Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
(side 105-108)
av Anne Line Wittek
Den som har satt foten sin på et universitet eller en høgskole, den foreleseren som fikk en til å åpne øynene og se verden på en ny måte. Slik innledes ...
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-128)
av Lars Henrik Erlandsen og Thomas de Lange
Denne artikkelen retter søkelys på hvordan medstudentveiledning kan være et virkemiddel for å øve opp praktisk veilederkompetanse i profesjonsutdanninger. Siktemålet med artikkelen er å legge fram empirisk dokumentasjon på hvordan ...
SammendragEngelsk sammendrag

Erfaringsbasert undervisning fremheves ofte som godt egnet i praksisorienterte profesjonsutdanninger, fordi studenten utfordres til aktivt å vurdere hvordan fag knyttes til yrkesrelevante situasjoner. En utfordring med denne undervisningen er at studenten opplever læringsarbeidet som sammensatt og komplekst. Denne kompleksiteten blir ofte håndtert ved å trekke inn fagstøtte i form av faglig erfarne veiledere. På krigsskolens lederutdanning har denne veilederstøtten blitt håndtert ved å implementere medstudentveiledning. Denne medstudentveiledningen praktiseres i det avsluttende året på profesjonsstudiet, der ansatte veiledere erstattes med en medstudent fra samme studienivå. Artikkelen dokumenterer hvordan denne ordningen fungerer, hvilke utfordringer studentene støter på og hvilke sider av denne ordningen som fremstår som spesielt konstruktive. Det empiriske materialet i artikkelen er basert på fokusgruppeintervjuer som dekker både studentveilederes og medstudenters perspektiv. Funnene fra analysen viser at samtlige parter opplever ordningen positiv og særlig fruktbar hva angår yrkesrelevant ledelsestrening. En utfordring med ordningen er at medstudentveiledere og studenter i liten grad er forberedt på de spesifikke utfordringene som ligger i å veilede medstudenter og personer på samme faglige nivå.

Student-centered and experience-based teaching is often forwarded as a favorable approach in professional education, making students actively explore the relation between content knowledge to professional practices. A challenge of this teaching format is that students often experience these settings as complex and challenging. This complexity is commonly handled by bringing in supportive supervision and tutoring to guide students in their work. In the final year of leadership training at the Military Academy in Norway, this supervision is established through a peer-based arrangement where students act as tutors for their peers. This article documents empirically the experiences from implementing a specific peer tutoring strategy. The article is based on focus group interviews covering both the tutor and tutee perspective. The findings from the study reveal generally positive experiences with peer tutoring, especially with respect to practical leadership training. A challenge of the peer tutoring strategy relates to preparing students adequately in the role as supervisors in support of equally competent and experienced tutees, which illustrates a contrast with strategies more common in conventional supervision based on expert knowledge.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 129-139)
av Jonas R. Persson, Eirik Wattengård og Elisabeth Egholm Jacobsen
Sammendrag

The production and use of video in education has increased during recent years. However, most videos are not properly designed to enhance attention and learning. In this article, we report on the design of an instructional video based on existing multimedia learning principles as well as on film and video theory, and the result of an eye tracker study of students watching it. The eye tracker technology enables us to study objectively the effects of the design elements. We show that the design principles used in the production help viewers to focus on important aspects in the video.

Open access
Refleksjoner rundt et utviklingsprosjekt
Forbedring av undervisningsopplegget i MAT101 ved Universitetet i Bergen
(side 140-154)
av Amir M. Hashemi
SammendragEngelsk sammendrag

Høyere utdanningsinstitusjoner står overfor store utfordringer for å holde førsteårsstudenter aktive, engasjerte og motiverte. Dette arbeidet presenterer endringer i undervisningsopplegget og forbedringer av pedagogiske aktiviteter i matematikkemnet Brukerkurs i matematikk (MAT101), i første semester for realfagstudenter ved Universitetet i Bergen i perioden 1988–2013, med fokus på 2005–2013. Hensikten har vært å tilrettelegge undervisningstilbudet for å dekke studentenes faglige behov, samt prøve å aktivisere de mindre engasjerte studentene. Resultatene bekrefter at disse endringene har vært en viktig årsak til forbedringene.

Institutions of higher education face challenges in keeping first year students active, engaged and motivated. This work presents changes in the teaching program and improvements of educational activities in the Applied Mathematics course (MAT101), in the first semester for science students at the University of Bergen in the period 1988–2013, focusing on 2005–2013. The intention has been to facilitate the tuition to cover students’ academic needs and try to energize the less engaged students. The results confirm that these changes have been a major reason for the improvements.

Open access
Mangelfull opplæring i grunnleggende skriveferdigheter
En studie av barnehagelæreres forkunnskaper for argumenterende skriving i samfunnsfag
Vitenskapelig publikasjon
(side 155-169)
av May Olaug Horverak og Kari-Mette Walmann Hidle
SammendragEngelsk sammendrag

Måloppnåelse i høyere studier forutsetter at studenter kan skrive en drøftende tekst på skriftlige innleveringer og eksamener. Denne studien undersøker i hvilken grad et utvalg barnehagelærerstudenter har lært dette fra tidligere skolegang og hvilke utfordringer de har med argumenterende skriving om samfunnsfaglige emner. Funnene i studien er at barnehagelærerstudenter i varierende grad har lært å skrive argumenterende tekster, og at de har ulike utfordringer med å mestre dette. Noen av de elementene som går igjen som spesielt problematiske er å tydeliggjøre en problemstilling i innledningen, å drøfte en sak fra flere sider, samt å bruke og henvise til kilder på en hensiktsmessig måte. Dette er ferdigheter som det er nødvendig å mestre i en rekke fag, og som kommer til nytte i dagliglivet. Ut fra disse funnene konkluderer studien med at det er viktig med tiltak i videregående skole for å sikre opplæring i grunnleggende skriveferdigheter, samt at lærerutdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utdanne lærere som kan gi skriveopplæring i alle fag.

Mastering argumentative writing is a prerequisite for success in higher education. This study explores the degree to which a sample of Norwegian students in Preschool Teacher Education have been taught argumentative writing at earlier stages of their education, and the challenges they face when discussing topics in social sciences in writing. The findings show that the extent to which these students have learnt argumentative writing varies, and they have different challenges when writing such texts. Some of the elements which prove difficult are: clarifying the question for discussion, providing arguments and counterarguments, using sources to support arguments, and referencing correctly. These are writing skills which are relevant across disciplines, and useful in daily life. Based on these findings, this study concludes that measures in upper secondary school are important to ensure training in basic skills, and that teacher training institutions have a responsibility to educate teachers who can provide writing instruction in all subjects.

Open access
(side 170-184)
av Sylvi Stenersen Hovdenak og Eline Wiese
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen diskuteres hva som kjennetegner en profesjonell lærerutdanning. I internasjonal forskning om profesjonsutdanning, er forholdet mellom de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis satt på dagsordenen og blir diskutert og problematisert. Artikkelens teoretiske utgangspunkt fokuserer integrasjonen mellom disse tre kunnskapsformene der fronesis, forstått som praktisk klokskap, blir viet særlig oppmerksomhet. Når denne kunnskapsformen nå blir fokusert i internasjonal forskning, er det fordi den er sett på som et motsvar til en økende instrumentell rasjonalitet som synes å innta en stadig sterkere posisjon i ulike profesjonsutdanninger.

Den teoretiske dimensjonen i artikkelen blir drøftet og sammenlignet med et empirisk materiale som viser hvilke kunnskapsformer som blir vurdert som særlig viktige blant lærerstudenter i deres utvikling av profesjonalitet. I artikkelen diskuteres også hvordan fronesis kan komme til uttrykk og integreres på ulike læringsarenaer. Her drøftes forholdet mellom auditoriet som læringsarena og fronesis som kunnskapsform, likeså fokuseres seminaret som læringsarena for utvikling av fronesis. Den tredje læringsarenaen som vies oppmerksomhet, er skolen som praksisfelt. Også her drøftes hvordan fronesis kan ivaretas og videreutvikles i en profesjonell lærerutdanning.

Avslutningsvis er spørsmålet hvordan fremtidens lærerutdanning i større grad skal kunne fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere betydningen av den til lærerstudenter og fremtidens lærere.

In this paper, we discuss what characterises a professional teacher education. Currently, international research on professionally oriented education problematises and discusses the relationship between the three Aristotelian forms of knowledge: episteme, techne and phronesis. In this paper, we discuss the integration between these three forms of knowledge and emphasise the phronetic dimension – understood as practical wisdom. This form of knowledge is currently seen as the answer to an increasingly instrumental rationalism, expanding in professionally oriented educations.

The empirical data highlight the forms of knowledge students in teacher education see as important in the development of their professionalism. We also discuss how phronesis is recognised and integrated in different learning arenas, and discuss the significance of the auditorium as well as the seminars as arenas necessary for the development of a professionalism oriented towards phronesis. Furthermore, we discuss how phronesis can be attended to in the schools during teaching practice.

Finally, we ask the question of how teacher education can promote a phronetic form of knowledge to a larger degree, and communicate the importance of an integrated professionalism to teacher education students and the teachers of the future.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon