Erfaringsbasert undervisning fremheves ofte som godt egnet i praksisorienterte profesjonsutdanninger, fordi studenten utfordres til aktivt å vurdere hvordan fag knyttes til yrkesrelevante situasjoner. En utfordring med denne undervisningen er at studenten opplever læringsarbeidet som sammensatt og komplekst. Denne kompleksiteten blir ofte håndtert ved å trekke inn fagstøtte i form av faglig erfarne veiledere. På krigsskolens lederutdanning har denne veilederstøtten blitt håndtert ved å implementere medstudentveiledning. Denne medstudentveiledningen praktiseres i det avsluttende året på profesjonsstudiet, der ansatte veiledere erstattes med en medstudent fra samme studienivå. Artikkelen dokumenterer hvordan denne ordningen fungerer, hvilke utfordringer studentene støter på og hvilke sider av denne ordningen som fremstår som spesielt konstruktive. Det empiriske materialet i artikkelen er basert på fokusgruppeintervjuer som dekker både studentveilederes og medstudenters perspektiv. Funnene fra analysen viser at samtlige parter opplever ordningen positiv og særlig fruktbar hva angår yrkesrelevant ledelsestrening. En utfordring med ordningen er at medstudentveiledere og studenter i liten grad er forberedt på de spesifikke utfordringene som ligger i å veilede medstudenter og personer på samme faglige nivå.

The production and use of video in education has increased during recent years. However, most videos are not properly designed to enhance attention and learning. In this article, we report on the design of an instructional video based on existing multimedia learning principles as well as on film and video theory, and the result of an eye tracker study of students watching it. The eye tracker technology enables us to study objectively the effects of the design elements. We show that the design principles used in the production help viewers to focus on important aspects in the video.

Høyere utdanningsinstitusjoner står overfor store utfordringer for å holde førsteårsstudenter aktive, engasjerte og motiverte. Dette arbeidet presenterer endringer i undervisningsopplegget og forbedringer av pedagogiske aktiviteter i matematikkemnet Brukerkurs i matematikk (MAT101), i første semester for realfagstudenter ved Universitetet i Bergen i perioden 1988–2013, med fokus på 2005–2013. Hensikten har vært å tilrettelegge undervisningstilbudet for å dekke studentenes faglige behov, samt prøve å aktivisere de mindre engasjerte studentene. Resultatene bekrefter at disse endringene har vært en viktig årsak til forbedringene.

Måloppnåelse i høyere studier forutsetter at studenter kan skrive en drøftende tekst på skriftlige innleveringer og eksamener. Denne studien undersøker i hvilken grad et utvalg barnehagelærerstudenter har lært dette fra tidligere skolegang og hvilke utfordringer de har med argumenterende skriving om samfunnsfaglige emner. Funnene i studien er at barnehagelærerstudenter i varierende grad har lært å skrive argumenterende tekster, og at de har ulike utfordringer med å mestre dette. Noen av de elementene som går igjen som spesielt problematiske er å tydeliggjøre en problemstilling i innledningen, å drøfte en sak fra flere sider, samt å bruke og henvise til kilder på en hensiktsmessig måte. Dette er ferdigheter som det er nødvendig å mestre i en rekke fag, og som kommer til nytte i dagliglivet. Ut fra disse funnene konkluderer studien med at det er viktig med tiltak i videregående skole for å sikre opplæring i grunnleggende skriveferdigheter, samt at lærerutdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utdanne lærere som kan gi skriveopplæring i alle fag.

I artikkelen diskuteres hva som kjennetegner en profesjonell lærerutdanning. I internasjonal forskning om profesjonsutdanning, er forholdet mellom de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis satt på dagsordenen og blir diskutert og problematisert. Artikkelens teoretiske utgangspunkt fokuserer integrasjonen mellom disse tre kunnskapsformene der fronesis, forstått som praktisk klokskap, blir viet særlig oppmerksomhet. Når denne kunnskapsformen nå blir fokusert i internasjonal forskning, er det fordi den er sett på som et motsvar til en økende instrumentell rasjonalitet som synes å innta en stadig sterkere posisjon i ulike profesjonsutdanninger.

Den teoretiske dimensjonen i artikkelen blir drøftet og sammenlignet med et empirisk materiale som viser hvilke kunnskapsformer som blir vurdert som særlig viktige blant lærerstudenter i deres utvikling av profesjonalitet. I artikkelen diskuteres også hvordan fronesis kan komme til uttrykk og integreres på ulike læringsarenaer. Her drøftes forholdet mellom auditoriet som læringsarena og fronesis som kunnskapsform, likeså fokuseres seminaret som læringsarena for utvikling av fronesis. Den tredje læringsarenaen som vies oppmerksomhet, er skolen som praksisfelt. Også her drøftes hvordan fronesis kan ivaretas og videreutvikles i en profesjonell lærerutdanning.

Avslutningsvis er spørsmålet hvordan fremtidens lærerutdanning i større grad skal kunne fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere betydningen av den til lærerstudenter og fremtidens lærere.