Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 5-6)
av Anne Line Wittek
Universiteter og høgskoler har verden over gjennomgått omfattende reformer og end-ringer, og styres i dag som kunnskapsbedrifter. Det er dette som settes i fokus i den første artikkelen i ...
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-17)
av Brit Hanssen, Dag Husebø og Vegard Moen
SammendragEngelsk sammendrag

Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer i skolen fører til endringer i lærerrollen og lærernes arbeid. Tilsvarende endringer i høyere utdanning de siste 20 årene, og funn i en studie blant nye kollegaer ved egen institusjon, gir grunn til også å diskutere universitetslærerrollen. Empirigrunnlaget i studien er spørsmål 75 nytilsatte kollegaer har stilt og ønsket å diskutere i veiledningsmøter, i tillegg til skriftlige fortellinger de har gitt om sitt første halvår som universitetslærere. Forskningsmaterialet er produsert som del av et obligatorisk veiledningsprogram for nytilsatte i vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Stavanger i perioden 2012–2015. Målet med artikkelen er å utfordre implisitte forståelser av dagens universitetslærerrolle og gjennom analyser av empirien argumentere for at funksjonene som ligger til arbeidet bør konstituere rollen. Vi stiller følgende forskningsspørsmål: Hva kan nytilsatte kollegaer fortelle oss om innholdet i universitetslærerarbeidet?

A focus on accountability and implementation of new of school governance methods have led to changes in teacher roles and teachers’ work situation. Similar changes in higher education over the past 20 years, as well as the results of a study among new colleagues at our own institution, give reason to discuss the role of the university teacher as well. The study is empirically based on questions put forward by 75 newly appointed colleagues as a point of departure for dialogues during tutorial meetings. In addition, they have written narratives about their first half year as university teachers. The research material has been produced as part of a compulsory tutoring programme for newly appointed scientific staff at the University of Stavanger 2012–2015. The aim of the article is to present implicit perceptions of university teachers’ role today, and argues that the functions linked to teachers’ work should constitute the role. We ask: What can new colleagues tell us about the content of teachers’ work in higher education?

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 18-37)
av Rune Johan Krumsvik og Lise Øen Jones
SammendragEngelsk sammendrag

Denne posisjonsartikkelen (position paper) ser nærmere på hva som konstituerer god utdannings-, studie- og undervisningskvalitet i høyere utdanning i dag med et spesielt fokus på digital læring og forelesningen som undervisningsform. Man ser dette i lys av både styringsdokument og forskning på området, samt noen PEK-prosjekt hvor tre digitale paradoks blir brukt som eksempel på hvor viktig studentene er som medspillere for å heve undervisningskvaliteten. Artikkelen finner at det fremdeles er et gap mellom formulerings- og realiseringsarenaen når det gjelder digitale læringsformer i høyere utdanning og at det mellom annet er nødvendig å utvikle indikatorer for utdannings-, studie- og undervisningskvalitet for å minske dette gapet. For å klare dette peker posisjonsartikkelen på at man også må ha et sterkere fokus på to nye begrep – digitalt lederskap og læringsledelse – for å lykkes med å forbedre utdannings-, studie- og undervisningskvaliteten i høyere utdanning

This position paper examines what constitutes good educational, study and teaching quality in higher education today with a special focus on digital learning and lecturing as teaching method. One sees this in the light of policy documents and research in the area, as well as some PEK-projects where three digital paradoxes are used as an example of how important the students are as partners in raising the quality of teaching. This article finds that there is still a gap between formulation- and realization arena when it comes to digital forms of learning in higher education and that we need to develop indicators for educational, study and teaching quality to reduce this gap. To achieve this, it seems to be necessary to have a stronger focus on two new concepts – digital leadership and learning management – to succeed in improving education, study and teaching quality of higher education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-53)
av Vidar Gynnild
SammendragEngelsk sammendrag

NOKUT benytter ekspertpaneler for å vurdere om kvalitetssystemene i høyere utdanning holder mål. Denne undersøkelsen retter seg mot fem institusjonelle kvalitetssystemer som ikke ble godkjent, og analyserer sannsynlige årsaker med utgangspunkt i ekspertpanelenes evalueringsrapporter. Artikkelen består av to metodisk sett ulike deler. Utgangspunktet er en empirisk studie av fem evalueringsrapporter, mens andre del er konseptuell og konstruktiv i den forstand at jeg skisserer tankemodeller til mulig videreutvikling av kvalitetssystemene. Analysen viser at studiekvalitetsarbeidet skjer med utgangspunkt i intensjoner som ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Rapporteringen framstår som beskrivende, uten dypere analyser, vurderinger og konklusjoner. Evalueringspanelene kommenterer dette, men bidrar ikke med konseptuelle løsninger som hjelper institusjonene. Vesentlige utfordringer ligger i overgangen fra beskrivelse til analyse og teoriarbeid basert på en systemforståelse av handlingsfeltet.

The Norwegian Quality Assurance Agency (NOKUT) employs expert panels to decide whether or not institutional quality systems should be approved. This study examines expert panels’ reports of five failing institutions to investigate why their quality systems were disapproved. The article is made up of two parts – the first part is empirically based while the second suggests conceptual approaches that might support the amendment of existing quality systems. The study brings evidence of a significant gap between impeccable intentions at one end and harsh realities at the other end. Typically, self-reporting at the institutional level appears descriptive rather than analytical, providing few, if any helpful conclusions. Expert panels in their evaluation reports pointed to such shortcomings but failed to provide conceptual contributions that would make any difference. Key issues remained conceptually unresolved, particularly the transition from description to analysis in view of a systems approach.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-67)
av Katja Hakel
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg læringsassistenters plass i arbeidet med utdannings-kvalitet ved tre norske UH-institusjoner. Selv om nasjonale forskrifter implisitt omfatter bruken av læringsassistenter som del av kvalitetsarbeidet, viser en komparativ analyse av dokumenter knyttet til kvalitetssystemene ved disse institusjonene at læringsassistenter er utelatt fra de formelle beskrivelsene av kvalitetsarbeidet. En mulig grunn til dette kan være at institusjonene mangler en bevissthet rundt formål og fokus med kvalitetssystemene, og at kvalitetsarbeid både er rettet mot sikring og mot utvikling av utdanningskvalitet, med et fokus på både undervisning og læring. En annen grunn ligger i institusjonenes tilnærming til bruken av læringsassistenter. I artikkelen bruker jeg matrisen Aims in Quality Management utviklet av Gynnild (2014, s. 87) for å undersøke hvordan læringsassistenter kan integreres i kvalitetssystemene på en slik måte at de kan bidra til kvalitetsarbeid rettet mot utvikling av studenters læring.

In this article, I am investigating the place of learning assistants in quality systems at three Norwegian HE-institutions. Even though national regulations regarding educational quality implicitly include the use of learning assistants, a comparative analysis of documents related to quality work at these institutions shows that learning assistants have no place in the formal descriptions of their quality systems. One possible reason could be the institutions’ lack of awareness of the purpose of their quality systems, meaning that these aim vaguely at both quality assurance and quality enhancement, related to both teaching and learning. Another reason could be that learning assistants are looked upon more as a measure than as an agent. In this article, I am using the matrix Aims in Quality Management developed by Gynnild (2014, p. 87) to examine how learning assistants could be integrated into quality systems so that they can contribute to the enhancement of students’ learning.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-85)
av Eli Lejonberg, Eyvind Elstad og Tove Seiness Hunskaar
SammendragEngelsk sammendrag

Lærerutdanningene er blitt kritisert for å fokusere for mye på teoretisk kunnskap med manglende relevans for praktisk lærerarbeid. Økt innslag av praksis er blitt trukket frem som løsning på utfordringen. Arbeid med profesjonell utvikling i praksis er imidlertid utfordrende, og det er et hovedpoeng i denne artikkelen at økt praksisandel i seg selv ikke er løsningen på lærerutdanningens utfordringer. Vi argumenterer for tett samarbeid mellom lærerutdanningene, veilederutdanningene og praksisskolene i «det tredje rom», samt for profesjonalisering av veiledere i praksis som satsningsområde i arbeidet med videre-utvikling av kvalitet i lærerutdanningens praksisdel. Vi presenterer tre modeller for å belyse samarbeidsrelasjonen mellom lærerutdanning og praksisskoler. Benevnelsen «profesjonsrettet praksis» brukes for å benevne kvalifisert og teoribasert arbeid med lærerstudenters profesjonelle utvikling i lærerutdanningens praksis. Artikkelen belyser vurderinger knyttet til utfordringer og veivalg i det videre arbeidet med utviklingen av en profesjonsrettet praksis i lærerutdanningen.

Teacher education has been criticized for focusing on theoretical knowledge that lacks relevance for teachers’ practical work. An increased inclusion of practice in schools has been suggested as the solution to this challenge. However, work with professional development in student teachers’ practice is challenging, and it is a main argument of this article that an increased share of practice in itself is not the solution to the challenges in teacher education. We highlight collaboration between teacher education, mentor education and practice schools in ‘the third space’, as well as professionalization of mentors as priorities in the further development for quality in practical training for student teachers. We present three models to elucidate cooperative relationships between teacher education and practice schools. The term ‘profession-oriented practice’ is used to denote qualified and theory-based work with student teachers’ professional development in practices. The article highlights considerations related to challenges and choices in the future work on the development of a profession-oriented practice in teacher education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-100)
av Kenneth Myhre, Trine Løkke og Frode Moen
SammendragEngelsk sammendrag

Tidligere studier har antydet at idrettstrenere ikke får sitt behov for læring og kompetanseutvikling tilfredsstilt av formelle utdanningssystemer. Med bakgrunn i dette er målet med denne studien å undersøke faktiske og foretrukne læringskilder blant norske trenere. I et strukturert spørreskjema vurderte 510 trenere 19 ulike typer læringskilder på en 7-delt Likert-skala, med utgangspunkt i læringskildens betydning henholdsvis for deres kompetanseutvikling hittil i karrieren, og for deres videre utvikling. Kilder knyttet til kommunikasjon med kolleger og refleksjon rundt egen erfaring ble høyest vurdert. Når læringskildene ble kategorisert som «formelle», «uformelle» eller «selvstyrte», fremsto selvstyrte læringskilder som signifikant viktigere enn formelle og uformelle læringskilder, både for trenernes utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling (p < 0,01). Formelle læringskilder ble vurdert som signifikant mindre viktig for videre utvikling, sammenlignet med for utvikling hittil i trenerkarrieren (p < 0,01). Vurderingen av formelle og selvstyrte læringskilders betydning for utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling var dessuten signifikant avhengig av nivået trenerne praktiserte på (p < 0,05). Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning, og forsøkes sett i et helhetlig perspektiv både når det gjelder trenernes egenutvikling og utdanningsinstitusjonenes rolle i denne sammenheng. Retninger for videre forskning foreslås med utgangspunkt i dette.

Previous studies have suggested that formal education does not meet the complete learning needs of sport coaches. Therefore, this study aimed to examine Norwegian sport coaches’ perspective on actual and preferred learning sources. In a structured questionnaire, coaches (n=510) were asked to evaluate 19 different learning sources on a 1-7 Likert-scale, regarding their effect on their development as coaches hitherto, and their potential importance for their further development, respectively. Sources related to communication with peers and reflection on own experience appeared as most important. When categorized as “formal”, “non-formal” or “informal”, informal learning sources appeared as significantly more important than formal and informal learning sources for the coaches’ learning hitherto, and for their future development (p < 0.01). Moreover, formal learning sources were considered significantly less important for the coaches’ further development, compared to their development until now (p < 0.01). The importance of formal and informal learning sources varied significantly depending on coaching level, both for development hitherto, and for future development (p < 0.05). Findings are discussed in light of previous research, emphasizing both the role of the educational institutions and the coaches’ self-directed learning and development. Finally, directions for further research are suggested.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon