Uniped

Leder

På vei mot en ny lege – eller?

(side 291-292)

av Anita Iversen og Torsten Risør

Open access

Legeutdanning i og for distriktene

Vitenskapelig publikasjon

(side 293-303)

av Ivar J. Aaraas

SammendragEngelsk sammendrag

Med medisinstudiet i Tromsø som utgangspunkt belyser vi den internasjonale utviklingen av distriktsorienterte legeutdanninger fra 1960-tallet og fram til i dag. Basert på ulike perspektiver; universitetenes, studentenes, lærernes, pasientenes og befolkningens perspektiver, framlegges erfaringer med å anvende distriktene og kommunehelsetjenesten som undervisningsarena i legers grunnutdanning. De distriktsorienterte modellene har vist seg nyttige for å rekruttere leger til distrikter og underpriviligerte områder – og for å bidra til mer likeverdig helsetjeneste for befolkninger i disse områdene. Dessuten er modellene vel tilpasset framtidens kompetanseutfordringer med økte krav til samhandling og overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Nøkkelord: legeutdanning, distrikt, primærhelsetjeneste, rekruttering, tilgjengelighet til helsetjenester

With the medical school in Tromsø as an original example, we describe the international development of rurally oriented medical education from the 1960s until today. Based on the perspectives of involved partners (universities, students, teachers, patients and populations), we present experiences with rural communities and primary care as locations for undergraduate medical education. These models have turned out to be useful for recruiting doctors to rural and underprivileged areas, and for improving equity of care for populations in these areas. In addition, the models are well adjusted to meet future challenges for competence related to co-ordination of care and tasks transferred from specialist to primary health care.

Keywords: rural medical education, primary health care, recruitment, access to health care

Open access

Medisinsk grunnutdanning – hvordan har universitetene forholdt seg til signaler om nye kompetansekrav?

Vitenskapelig publikasjon

(side 304-315)

av Jan C. Frich

SammendragEngelsk sammendrag

Kunnskapsutviklingen innen medisin, ny teknologi og endringer i befolkningens forventninger og behov fører til stadige endringer i helsevesenet. Hvilke signaler har norske myndigheter gitt de siste ti år når det gjelder innholdet i medisinstudiet, og hvordan har norske universiteter forholdt seg til disse? En gjennomgang av offentlige dokumenter og rapporter viser at norske helse- og utdanningsmyndigheter forventer at nyutdannede leger tilegner seg kunnskap om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og har forståelse for systemer og behandlingsforløp. Det kreves videre at leger kan samarbeide i team på tvers av tjenestenivåer og profesjonelle grupper, kan involvere pasienter og brukere, og har kompetanse innen elektronisk samhandling og forebyggende helsearbeid. Norske universiteter har forholdt seg til nye kompetansekrav og signaler fra myndighetene ved å iverksette endringer og revisjoner i de medisinske studieplanene. Utviklingen av medisinstudiet fordrer dialog mellom universitetsmiljøene og nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer, myndigheter, studenter, arbeidsgivere og representanter for brukere og pasienter. Statlig detaljstyring av studiets innhold vil kunne hemme lokal innovasjon og universitetenes eget kontinuerlige arbeid med å utvikle og kvalitetssikre studieplanene.

Nøkkelord: medisinstudiet, profesjonalitet, kompetanse, regulering

Advancement in medical knowledge and technology, and changes in the population’s expectations and needs lead to constant changes in health care. What requirements have Norwegian governmental authorities articulated during the last ten years about the content of basic medical education, and how have Norwegian universities responded to these signals? A review of public documents and reports shows that Norwegian authorities expect that medical graduates acquire knowledge of quality improvement and patient safety, and understand systems and care pathways. It is required that graduates are able to work in teams across service levels and professional groups, have competencies in patient and user involvement, and have acquired expertise in electronic communication and preventive health care. Norwegian universities have responded to new competence requirements and signals from governmental authorities by implementing changes and revisions in the medical curricula. Developing medical curricula requires a dialogue between universities and national and international professional organisations and research communities, governmental authorities, students, employers, and representatives of users and patients. Detailed governmental regulation of the medical curriculum may inhibit local innovation and universities’ continuous work with quality assurance development of the curricula.

Keywords: medical curriculum, professionalism, competency, regulation

Open access

Brukermedvirkning og mestring – emner i fremtidens legeutdanning?

Vitenskapelig publikasjon

(side 316-329)

av André Vågan og Helge Skirbekk

Legeutdanningen har en lang tradisjon for å kvalifisere studenter for behandling av pasienter med akutt sykdom. I dag møter leger imidlertid flere og flere pasienter og brukere som må lære ...

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Legeutdanningen har en lang tradisjon for å kvalifisere studenter for behandling av pasienter med akutt sykdom. I dag møter leger imidlertid flere og flere pasienter og brukere som må lære å leve med kronisk sykdom og langvarige helseutfordringer. Brukermedvirkning og sidestilt samarbeid mellom helsepersonell og brukere og pasienter har i mange år blitt løftet frem som en god måte å bidra til mestring. Vi har imidlertid lite kunnskap om hva og hvordan legestudenter lærer om brukermedvirkning og personer som har langvarige helseutfordringer. I denne artikkelen beskriver vi forskningslitteratur på området og peker på muligheter og utfordringer ved å introdusere brukermedvirkning og mestring som emner i fremtidens legeutdanning.

Nøkkelord: langvarige helseutfordringer,pasientdeltagelse,legestudenter,medisinutdanning

Abstract

There is a longstanding tradition in medical education for qualifying students to treat patients with acute illness. Medical doctors now increasingly deal with patients who have long-term illnesses and need to adapt to their changed life conditions. In recent years, user involvement and shared decision-making between health care personnel and patients have gained increased attention. However, we lack knowledge about what medical students learn about user involvement and people who suffer from long-term illnesses. In this article, we describe research literature that looks at possibilities and challenges in introducing these subjects to future medical doctors.

Keywords: long-term illnesses,patient participation,medical students,medical education

Open access

Fronesis som kunnskapsform i legeutdanningen

Vitenskapelig publikasjon

(side 330-344)

av Sylvi Stenersen Hovdenak

SammendragEngelsk sammendrag

I internasjonal forskning ser vi en økende interesse for den aristoteliske kunnskapsformen fronesis, praktisk klokskap, når det gjelder utvikling av profesjonalitet i ulike utdanningskontekster. I artikkelen blir fronesis som kunnskapsform diskutert, problematisert og relatert til dagens profesjonsutdanning i medisin. Videre stilles det grunnleggende spørsmålet om hvorfor fronesis bør ha en sentral posisjon i legeutdanningen. Denne problemstillingen søkes belyst ved hjelp av ulike faglige perspektiver hentet fra forskere som er opptatt av medisinsk utdanning. I artikkelen argumenteres det blant annet for at fronesis som kunnskapsform kan forstås som et motsvar til en stadig økende instrumentell tenkning relatert til profesjonell utdanning, profesjonell praksisutøving og politiske beslutninger. Det tredje spørsmålet som blir tatt opp i artikkelen er hvordan fronesis kan komme til uttrykk i legeutdanningen. For å belyse denne problemstillingen blir det presentert data fra evalueringen av revisjonen av studieplanen for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Her refereres det til studentenes perspektiver på hva som kjennetegner en god legeutdanning, og i hvilken grad fronesis kommer til uttrykk i dagens og fremtidens legeutdanning. Det blir også pekt på hvilke fremtidige utfordringer som kan knyttes til den videre utviklingen av fronesis som kunnskapsform.

Nøkkelord: kunnskapsformer, fronesis,legeutdanning, læringsarenaer, profesjonell kompetanse

International research on professional education increasingly focuses on the Aristotelian form of knowledge named phronesis, sometimes prudence or practical wisdom. In this paper, the concept of phronesis will be discussed, problematized and related to medical education. The analysis of phronesis shows why this concept is fruitful when included in designing a curriculum in the making of physicians. Researchers who have been dealing with the concept of phronesis are mentioned and cited in the paper, showing that this form of knowledge can be regarded as a response to an instrumentalised approach in medical education. Its use can be understood as seeking to fill a void in understanding professional work. Professional practice is more than technical application. Another important aspect is how phronesis can be expressed in medical education, and in this respect data from an ongoing study at the University of Tromsoe, The Arctic University of Norway, is presented. The study program is being revised, and some of the students’ perspectives on phronesis in medical education are reported and analysed. Future opportunities and challenges when including the concept of phronesis in designing education are discussed.

Keywords: medical education, forms of knowledge, phronesis, professional competence, students’ perspectives

Open access

Hvordan kan legestudiet ivareta grunnleggende profesjonelle verdier?

Vitenskapelig publikasjon

(side 345-356)

av Per Brodal

SammendragEngelsk sammendrag

Legenes kontrakt med samfunnet er basert på et sett av profesjonsverdier. Kontrakten er i hovedsak moralsk og innebærer en forpliktelse til å sette pasientenes og samfunnets interesser foran egeninteresser i yrkesutøvelsen. I dag trues denne kontrakten av industrialisering av helsevesenet og dehumanisering av medisinen. Det er derfor viktig at legestudiet i størst mulig grad bidrar til å utvikle studentenes profesjonalitet slik at de er rustet til å holde profesjonelle verdier i hevd. Fem områder peker seg ut som særlig viktig for å utvikle studentenes profesjonalitet: læringsmiljøet, som i stor grad formes av lærere som i ord og handling viser hva profesjonalitet er; studieopplegg og lærere som stimulerer til integrasjon og helhetstenkning; organisering av studiet som prioriterer kontinuitet i lærer-student- og student-pasientkontakt; prioritering av interprofesjonelt samarbeid; og til sist eksamen og evalueringsformer som harmonerer med utvikling av alle aspekter ved profesjonalitet, ikke bare de enklest målbare.

Nøkkelord: profesjonalitet, studieplan, dehumanisering, lege

The contract between the medical profession and society is based on a set of professional values. The contract is mainly of a moral character, implying that physicians place the interests of the patients and the society above their self-interests. Today this contract is threatened by industrialization of the health service and dehumanization of medicine. Therefore, it is of great importance that medical schools see their responsibility in developing the students’ professionalism. Five areas are emphasized here as being of special importance in this context: a good learning environment, which is created mainly by teachers who show in practice what professionality is; curriculum organization and teachers that facilitate integration and holistic thinking; a curricular organization that prioritizes continuity of teacher-student and patient-student contact; interprofessional education; and finally, assessment and evaluation methods that support the development of all aspects of professionalism, not only those easily measured.

Keywords: professionalism, curriculum, dehumanization, physician

Open access

Dannelse til lege - Pasientkontakt og profesjonalitet i første fase av medisinstudiet

Vitenskapelig publikasjon

(side 357-367)

av Edvin Schei

SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen beskriver et nytt undervisningsopplegg hvor førsteårs medisinstudenter i løpet av seks måneder møter 20 alvorlig syke pasienter og veiledes gjennom refleksjon og teori mot større innsikt i sykdom og helse, i legerollens utfordringer, i menneskelig mangfold, og i forståelse av egen utvikling mot profesjonell identitet som medisinstudent og lege. Formålet er å legge til rette for at studentene skal utvikle trygghet og praktisk kompetanse i å mestre legerollen på måter som skaper nødvendig tillit hos pasienter og samfunn. Undervisning som sikter mot personlig utvikling og dannelse av karakteregenskaper, verdier og holdninger er utfordrende, med mange fallgruver. Det er paralleller mellom undervisning og legearbeid: Leger må evne å skape løsninger i komplekse og rotete situasjoner preget av variasjon, usikkerhet og motstridende interesser. Det samme må undervisere som vil legge til rette for danning av profesjonelle kompetanser. I artikkelen drøftes nødvendigheten av samsvar mellom form og innhold, god modellæring, og kombinasjoner av erfaringslæring, teori og improvisasjon.

Nøkkelord: profesjonalitet, kommunikasjon, pasientsentrert medisin, erfaringslæring, undervisning, dannelse

The paper presents an introductory course in which first-year medical students meet 20 seriously ill patients over six months and are guided, through reflection and theory, toward deeper insight into the phenomena of sickness and health, the challenges of physicianship and professional identity development. The aim is to promote students’ sense of security and practical competencies that may increase trust from patients and society at large. Group-based educational practices targeting the development of character, values and attitudes are both intellectually and emotionally challenging. Parallels exist between doctoring and teaching. Physicians must be able to create solutions in complex, messy situations characterized by variation, uncertainty and competing interests. So must instructors who try to foster the formation of professional competencies. The paper discusses the challenges of creating concordance between content and format, adequate role modelling, and a balancing of experiential learning with theory and improvisation.

Keywords: professionalism, communication, patient-centered medicine, experiential learning, teaching, character development

ISSN Online: 1893-8981
ISSN Print:
DOI: 10.18261/issn.1893-8981
Utgiver: Universitetsforlaget