Profesjonsutdanning skal forberede studenter til et yrkesliv med høye krav til kunnskap og ferdigheter. Selvsagt er det store forskjeller mellom ulike profesjonsutdanninger, men noen utfordringer har de til felles. For eksempel er det nødvendig at studentene utvikler sine personlige kunnskaper og ferdigheter som profesjonsutøvere, prosesser som med nødvendighet må være tett koblet til profesjonens handle- og tenkemåter, slik de har etablert seg over tid. En annen utfordring som står sentralt i profesjonsutdanninger, er behovet for å bygge bro mellom praksisbaserte og teoribaserte dimensjoner i de fagfelt man opererer i. De tre første artiklene i denne utgaven av UNIPED pakker ut noe av denne kompleksiteten. Hatlevik, som har skrevet den første artikkelen, fokuserer særlig på profesjonsutdanninger når hun definerer prosesskvalitet som kvaliteten på læringsprosessen. Hun hevder at dette er det aspektet ved utdanningskvalitet som har størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I artikkelen identifiseres kjennetegn ved prosesskvalitet i høyere utdanning med et særlig fokus på profesjonsutdanninger. Dokumentering av prosesskvalitet med tanke på kontroll foreslås delt inn i to trinn. Trinn én innebærer en grovmasket kartlegging på programnivå. Denne kan gi informasjon til ledelsen sentralt om behov for et eventuelt trinn to med grundigere undersøkelser. Det konkluderes med at det er behov for en myndiggjøring av systemet for å sikre kvalitetsutvikling. Det er de som er i kontakt med studentene gjennom sin undervisning og veiledning, som må gjøre endringer dersom en skal heve prosesskvaliteten.

Innføring av bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen (BLU) bidrar til å forsterke et kritisk perspektiv på profesjonen samtidig som studenter introduseres for en forskningsrettet tilnærming til barnehagefeltet, hevder Birkeland et al. i sitt bidrag. Profesjonsforståelsen studentene utvikler gjennom utdanningsforløpet generelt og skriving av bacheloroppgaven spesielt oppstår i spennet mellom en teoriorientert kultur formidlet gjennom den akademiske utdanningsinstitusjonen og en praksisorientert kultur som studentene særlig kommer i kontakt med i praksisbarnehagene. Artikkelen undersøker hvordan slik praksisorientering kommer til uttrykk, og hvordan den teoriorienterte fagkulturens fordringer om forskningsbasering gjenspeiles i bacheloroppgaven som akademisk skrivearbeid for studentene. Basert på en kvantitativ studie av bacheloroppgaver konkluderes det med at bacheloroppgavene imøtekommer forventningen om å være praksisorientert og profesjonsrelevant, samtidig som de tilfredsstiller akademias krav om å være forskningsbasert. Bacheloroppgaven ser her ut til å skape en syntese av de to dimensjonene, som kan bidra i utviklingen av studentenes profesjonsforståelse.

Hansen og Kahns artikkel handler om en annen type profesjonsutdanning, nemlig sykepleierutdanning. Utgangspunktet for artikkelen er at det stilles økte krav til profesjonsutdanningene om å legge til rette for at yrkesutøvelsen bygger på forskningsbasert kunnskap. Dette fordrer utdanninger hvor studenter lærer om forskning og deltar i forskningslignende aktiviteter. Artikkelen belyser hvordan sykepleierstudenter i 2. studieår evaluerer læringsutbytte i informasjonskompetanse og kunnskapshåndtering etter 8 ukers prosjektorganiserte praksisstudier. Studentene i studien vurderte deltagelse i et forskningsliknende læringsprosjekt som viktig for tilegnelse av innsikt i og forståelse for forskning.

Den fjerde artikkelen handler ikke om profesjonsutdanning som sådan, men flytter oppmerksomheten over mot introduksjon og oppfølging av nyansatte universitetslærere. Wadel og Gard viser til en undersøkelse ved to norske universiteter. Studien viser at universitetene har utviklet gode sentrale opplegg for mottak og veiledning av nyansatte, men at praksisen på instituttnivå er svært varierende. Universitetslærerne hadde som nyansatte behov som ikke ble dekket av de eksisterende oppleggene, og de savnet at sentrale kurs- og veiledningsprogrammer ble fulgt opp på instituttet. Disse funnene danner utgangspunkt for å drøfte introduksjonsprosessens betydning for hvordan nyansattes første møte med undervisning blir og hvor forberedte de opplever å være til undervisningsoppgaven.

Bidrag nummer fem skifter igjen tema. I artikkelen til Greek og Jonsmoen rettes fokus mot akademisk skriving, og spesifikt mot overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Basert på en empirisk studie hevder forfatteren at det er noen vesentlige forskjeller, blant annet at elevene ikke lærer å betrakte egne tekster fra et metaperspektiv, noe som vanskeliggjør overføring av kunnskap fra ett område til ett annet.

Punktum for dette temanummeret settes med artikkelen til Skagen. Her presenteres og drøftes funn fra en nasjonal spørreundersøkelse om undervisning, pensum og eksamen i fagemnet utdanningshistorie i faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i Grunnskolelærerutdanningen (GLU) og pedagogikkfaget i PPU. Hovedfunnene er at utdanningshistorie er styrket i de nye retningslinjene i statlige styringsdokumenter. Både retningslinjene for GLU og gjeldende retningslinjer for PPU har en tydeligere formulering om utdanningshistorie enn før 2002. Det er store variasjoner i eksamensformer innenfor utdanningshistorie, og dette inkluderer eksamensformer der studentene i stor grad kan velge bort deler av pensum. En samlet konklusjon er at utdanningshistorie enda ikke har fått en stabil didaktisk forankring i praktisk-pedagogiske studier (PPU) og grunnskolelærerstudier (GLU).

God lesning!