Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-210)
av Ida K. R. Hatlevik
Prosesskvalitet handler om kvaliteten på læringsprosessen, og er det aspektet ved utdanningskvalitet som er av størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I ...
SammendragEngelsk sammendrag

Prosesskvalitet handler om kvaliteten på læringsprosessen, og er det aspektet ved utdanningskvalitet som er av størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I artikkelen identifiseres kjennetegn ved prosesskvalitet i høyere utdanning, med et særlig fokus på profesjonsutdanninger. Deretter drøftes bruk av ulike datakilder og dokumenteringsmetoder for kontroll og utvikling av prosesskvalitet. Dokumentering av prosesskvalitet med tanke på kontroll foreslås delt inn i to trinn. Trinn én innebærer en grovmasket kartlegging på programnivå. Denne kan gi informasjon til ledelsen sentralt om behov for et eventuelt trinn to med grundigere undersøkelser. Det konkluderes med at det er behov for en myndiggjøring av systemet for å sikre kvalitetsutvikling. Det er de som er i kontakt med studentene gjennom sin undervisning og veiledning, som må gjøre endringer dersom en skal heve prosesskvaliteten. Hva den enkelte i undervisningspersonalet selv gjør for å evaluere egen undervisning og for å utvikle sin pedagogiske kompetanse, er derfor viktig for kvalitetsutviklingen. Sentralt for både kvalitetsutvikling og kvalitetskontroll er derfor hvilke rutiner som finnes for oppfølging av undervisningspersonalet og hvilke incentiver som gis fra institusjonen for at den enkelte underviser og praksisveileder skal bruke tid og krefter på utvikling av prosesskvaliteten.

Nøkkelord: dokumentering, sikring, undervisningskvalitet, praksiskvalitet, studieinnsats og profesjonsutdanning

Process quality is about the quality of the learning process, and is the aspect of educational quality that most influences students’ learning gain. However, there is a lack of well-established indicators of process quality. This article identifies characteristics of process quality in professional programmes. Furthermore, the article discusses the use of different data sources and methods for documenting, ensuring and developing process quality. I suggest dividing the documentation of process quality for the purpose of control into two steps. Step 1 involves a coarse program level measurement, which can provide information to the leadership. If there is a need for more detailed research, this would constitute Step 2. The article concludes that in order to assure process quality, the system must be empowered. To increase process quality, changes must be made by teachers who are in contact with the students. Crucial for quality development is therefore the teachers’ own attempts to evaluate the learning opportunities that they provide for the students, as well as what they do to develop their own teaching competence. Promoting staff engagement in developing process quality requires guidance and incentives given by the educational institution.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 211-227)
av Nils Rune Birkeland, Turid Skarre Aasebø, Dag Nome og Marit Wergeland-Yates
Barnehagelærerutdanningen planfester obligatorisk bacheloroppgave i studiet. I 2012-2014 innførte enkelte utdanningsinstitusjoner overgangsordninger som integrerte bacheloroppgave i førskolelærerutdanningen. Denne artikkelen er basert på en kvantitativ studie av slike bacheloroppgaver. Innføring av bacheloroppgaven ...
Sammendrag

Barnehagelærerutdanningen planfester obligatorisk bacheloroppgave i studiet. I 2012–2014 innførte enkelte utdanningsinstitusjoner overgangsordninger som integrerte bacheloroppgave i førskolelærerutdanningen. Denne artikkelen er basert på en kvantitativ studie av slike bacheloroppgaver.

Innføring av bacheloroppgaven forsterker et kritisk perspektiv på profesjonen samtidig som studenter introduseres for en forskningsrettet tilnærming til barnehagefeltet. Dette aktualiserer spørsmålet om forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Profesjonsforståelsen studentene utvikler gjennom utdanningsforløpet oppstår i spennet mellom en teoriorientert kultur formidlet gjennom den akademiske utdanningsinstitusjonen og en praksisorientert kultur, som studentene særlig kommer i kontakt med i praksisbarnehagene.

Den felles fagforståelsen ligger i idealet om forskningsbasert utdanning, og innføringen av obligatorisk bacheloroppgave er et uttrykk for dette. Samtidig kan sterk praksisorientering antas å være det som tydeligst etablerer felles profesjonsforståelse.

Studien vår undersøker hvordan slik praksisorientering kommer til uttrykk, og hvordan den teoriorienterte fagkulturens fordringer om forskningsbasering gjenspeiles i bacheloroppgaven som akademisk skrivearbeid for studentene. De undersøkte bacheloroppgavene imøtekommer forventningen om å være praksisorientert og profesjonsrelevant, samtidig som de tilfredsstiller akademias krav om å være forskningsbasert. Selv om utdanningsinstitusjonen i sluttvurderingen til en viss grad favoriserer studentarbeider med sterkere teoretisk orientering, ser bacheloroppgaven ut til å skape en syntese av de to dimensjonene som kan bidra positivt i utviklingen av studentenes profesjonsforståelse.

Nøkkelord: barnehagelærerutdanning, forskningsbasert, praksisorientering, profesjon, teoriorientering

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 228-239)
av Kjellaug Kildal Hansen og Pia Rosa Kahn
Det stilles økte krav til profesjonsutdanningene om å legge til rette for at yrkesutøvelsen bygger på forskningsbasert kunnskap (Meld. St. 13 (2011-2012)). Dette fordrer utdanninger hvor studenter lærer om forskning og deltar ...
SammendragEngelsk sammendrag

Det stilles økte krav til profesjonsutdanningene om å legge til rette for at yrkesutøvelsen bygger på forskningsbasert kunnskap (Meld. St. 13 (2011–2012)). Dette fordrer utdanninger hvor studenter lærer om forskning og deltar i forskningslignende aktiviteter. Artikkelen belyser hvordan sykepleierstudenter i 2. studieår evaluerer læringsutbytte i informasjonskompetanse og kunnskapshåndtering etter 8 ukers prosjektorganiserte praksisstudier. Forskningsprosessen danner struktur for prosjektets fremdrift. 78 studenter besvarte spørreskjemaet. Studentene i studien vurderte deltagelse i et forskningsliknende læringsprosjekt som viktig for tilegnelse av innsikt i og forståelse for forskning. På spørsmål om studentene opplever at forskning vil være nyttig for fremtidig sykepleiepraksis svarte 79,6 % «i stor grad». En studentaktiv læringsform har bidratt til læring.

Nøkkelord: evalueringsstudie, forskningsbasert utdanning, informasjonskompetanse prosjektorganisert studie, studentsentrert læringsform

Professional education will increasingly be required to facilitate professional practice that is based on research evidence (Meld. St. 13 (2011–2012)). This requires education in which students learn about research and participate in research-related activities. This article describes how second year nursing students evaluate learning outcomes in information literacy and knowledge management after an eight-week practical project period. The project period is structured as a research process. Seventy-eight students completed the questionnaire. The students rated participation in a research-like project as important for acquiring insight into and understanding of research. When asked whether they consider research to be useful for future nursing practice, most (79.6 %) answered, “greatly”. The student active learning process does contribute to learning.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 240-253)
av Carl Cato Wadel og Eilef Johan Gard
Artikkelen fokuserer på hvordan universitetslærere ved to norske universiteter har erfart mottaket, introduksjonen og oppfølgingen de fikk som nyansatte. Studien viser at universitetene har utviklet gode sentrale opplegg for introduksjon ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen fokuserer på hvordan universitetslærere ved to norske universiteter har erfart mottaket, introduksjonen og oppfølgingen de fikk som nyansatte. Studien viser at universitetene har utviklet gode sentrale opplegg for introduksjon og veiledning av nyansatte, men at praksisen knyttet til mottak og oppfølging av nyansatte på instituttnivå er svært varierende. Universitetslærerne hadde som nyansatte behov som ikke ble dekket av det eksisterende introduksjonsprogrammet og de savnet at sentrale kurs- og veiledningsprogram ble fulgt opp på instituttet. Disse funnene danner utgangspunkt for å drøfte betydningen av introduksjonen og oppfølgingen av nyansatte universitetslærere i deres møte med undervisning og hvor godt forberedt de opplever å være til undervisningsoppgaven.

Nøkkelord: nyansatt, universitetslærer, mottak, introduksjon, oppfølging, undervisning

This article looks at the induction of new university teachers. The article is based on empirical data from two universities in Norway. The study shows that the universities have developed central systems for the introduction and supervision of new employees, but that they do not have well-established procedures for the introduction and following up of new employees at the department level. These findings form the basis for discussing the importance of the introduction process for how enabled new hires feel in their teaching.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 255-270)
av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen
Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ, deskriptiv studie som ser på hva norskfaget i studieforberedende utdanningsprogram vektlegger når det gjelder akademisk tekstkyndighet og hvilken tekstkyndighet elevene viser i sitt avsluttende ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ, deskriptiv studie som ser på hva norskfaget i studieforberedende utdanningsprogram vektlegger når det gjelder akademisk tekstkyndighet og hvilken tekstkyndighet elevene viser i sitt avsluttende skoleår. Har elevene den kompetansen som er relevant og nødvendig for fagspesifikt tekstarbeid i høyere utdanning? Studien viser at studenter som har gjennomført studiespesialiserende utdanningsprogram har et relativt godt utgangspunkt for å videreutvikle sin tekstkyndighet i fagspesifikke diskurser. Likevel finner nye studenter det vanskelig å anvende kunnskapene fra videregående skole i studiesammenheng, og har behov for veiledning og strategier for å se sin egen tekst i en faglig sammenheng og utvikle metabevissthet omkring tekst og egen tekstkyndighet. Artikkelen konkluderer med at fagskriving må betraktes som en del av en fagdiskurs, og at faglig argumentasjon og relevant tekstkyndighet må læres bort av fagets lærere. Ved å diskutere tekstoppbyggingen og tekstelementenes ulike funksjoner i ulike fagtekster, hvordan argumentasjonen føres og slutninger tas i en fagspesifikk sammenheng, vil tekstkompetansen fra videregående skole få reell verdi for studentene.

Nøkkelord: studieforberedthet, skriving, akademisk tekstkompetanse

The present article, drawing on the findings of a qualitative study carried out in 2013/14, investigates what the teachers and students emphasize concerning academic literacy in the final semester in upper secondary school. Are the students prepared for academic literacy in Higher Education (HE) and discipline specific writing? The findings reveal that students having graduated from upper secondary school, are sufficiently prepared for further developing their academic literacy demanded in discipline specific contexts in Higher Education. Nevertheless, when entering HE, the students tend to meet great challenges in making use of their textual competences in their studies. They are still in need of guidance and strategies to view their own texts in a discipline specific context, and to establish textual meta-perspectives. The article underlines the necessity of understanding that texts represent both knowledge and ways of knowing, doing and believing in a disciplinary community, and demonstrates the importance of embedded literacy pedagogy. Building upon the students’ competencies, and thus making former knowledge relevant and developing relevant disciplinary literacy practices, requires dialogs on texts and what constitutes academic literacies, emphasizing textual structure, disciplinary argumentation and rhetorical devices.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 272-285)
av Kaare Skagen
Artikkelen presenterer og drøfter funn fra en nasjonal spørreundersøkelse om undervisning, pensum og eksamen i fagemnet utdanningshistorie i faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i Grunnskolelærerutdanningen (GLU) og pedagogikkfaget i PPU ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer og drøfter funn fra en nasjonal spørreundersøkelse om undervisning, pensum og eksamen i fagemnet utdanningshistorie i faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i Grunnskolelærerutdanningen (GLU) og pedagogikkfaget i PPU. Svarprosenten fra lærestedene ligger på 60 og 70 prosent. Hovedfunnene er at utdanningshistorie er styrket i de nye retningslinjene i statlige styringsdokumenter. Både retningslinjene for GLU og gjeldende retningslinjer for PPU har en tydeligere formulering om utdanningshistorie enn før 2002. Over 80 % av lærestedene med GLU har offentlige pensumlister og 50 % pensumstoff i utdanningshistorie. 5 av de lærestedene som tilbyr PPU oppgir at de tilbyr undervisning i utdanningshistorie til sine studenter. Det ble funnet i alt to PPU-utdanninger med pensum, mens det ble funnet i alt 10 utdanninger uten klart definerte utdanningshistoriske tekster. Opplysningene om eksamen i det innhentede materialet har lav svarprosent. Det er store variasjoner i eksamensformer innenfor utdanningshistorie, og dette inkluderer eksamensformer der studentene i stor grad kan velge bort deler av pensum. En samlet konklusjon er at utdanningshistorie enda ikke har fått en stabil didaktisk forankring i praktisk-pedagogiske studier (PPU) og grunnskolelærerstudier (GLU).

Nøkkelord: skolehistorie, lærerutdannelse, nasjonal spørreundersøkelse, variasjoner i pensum, ustabil didaktisk posisjon

This article presents findings from a national survey on teaching, curriculum and exams in the course school history in the subject Pedagogy in Teacher Education (PEL) in Teacher Education for primary and lower secondary school (GLU) and the pedagogy subject of PPU. The response rates from the educational institutions are 60 and 70 percent. The main findings are that school history courses are more important in the new guidelines in state policy documents. Both the guidelines for GLU and the current guidelines for PPU have a clearer formulation of school history than they did before 2002. Over 80% of institutions with GLU have published reading lists and 50% include syllabus material in school history. Five of the institutions that offer PPU say they offer lectures in school history to their students. Two PPU educations include school history texts in their syllabus, however 10 institutions do not include clearly defined school history texts. The information about the examinations in the collected material has a low response rate. There are large variations in the examination forms within school history, and these include examination forms where students may exclude parts of the syllabus. An overall conclusion is that school history has not yet attained a stable didactic position in Norwegian teacher education.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon