Engasjement, engasjerende og engasjert er ord som både universitetslærere og studenter gjerne tyr til når de skal beskrive god undervisning og læring. Det er imidlertid ikke alltid like klart hva de legger i disse begrepene og om de refererer til ett og samme fenomen. Det samme gjelder når en treffer på ordene i tekster om undervisning og læring. Ordene forekommer ofte som et hverdagsbegrep som i liten grad blir gitt et mer presist og avgrenset innhold. Men det brukes utelukkende som betegnelse for noe positivt.

Dette temanummeret vil forsøke å bidra til økt presisjon og bredde i begrepsbruken. Vi kan starte med spørsmålene: Hvem er det som skal være engasjert / engasjere og hvordan kan man utvikle og vedlikeholde engasjementet i undervisning og læring? Det vi kanskje først og fremst tenker på, er lærerne. De kan gjennom sitt engasjement i faget formidle dette engasjementet til studentene i sin undervisning. Arne Skodvin skriver om det i artikkelen Engasjement i undervisningen, der han presenterer resultater fra en spørreskjemaundersøkelse til norske universitetslærere om hva de forstår med «engasjement i undervisningen». Hovedtyngden av svarene viser til lærernes eget engasjement, særlig i forklaringen av faget, men også at begrepet har et relasjonelt aspekt, for eksempel i et engasjement for studentene og deres forståelse.

Det kan virke som at tanken om at lærere kan spre sin entusiasme og sitt engasjement som «stjernestøv» over studentene i form av morsomme historier, spennende sammenligninger og andre «triks» er en standhaftig myte i høyere utdanning. Skeptikere stiller seg tvilende til dette, og lurer på om studenter egentlig lærer så mye av slike entusiaster. Dette har det vært forsket på i over 40 år under betegnelsen «Dr. Fox-effekten» etter det første eksperimentet. Noen forskere leide inn en skuespiller uten faglige kvalifikasjoner som ble presentert som «ekspert» på matematisk spillteori i legeutdanningen og som presenterte en livlig og underholdende populærvitenskapelig forelesning om dette temaet for legestudenter. Til tross for at forelesningen var preget av fiktive begreper, feilslutninger og motstridende påstander, vurderte studentene læringsutbyttet meget positivt – de var med andre ord blitt «forført». Siden har det blitt gjort en rekke studier som både har bekreftet og nyansert resultatene. Dette skriver Helge Strømsø om i Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

Engasjerte enkeltlærere er en ting – engasjerte grupper av lærere er noe annet. De kan dels være engasjert i faget og i studentene, men de kan også vise engasjement i forhold til sin egen gruppe av lærere og utgjøre det Katarina Mårtensson og Torgny Roxå kaller en «mikrokultur». I artikkelen Peer engagement for teaching and learning: competence, autonomy and social solidarity in academic microcultures viser de at ikke bare individuelle lærere kan spre sitt engasjement, men at mikrokulturer kan preges av engasjementet og fungere på måter som fremmer kvaliteten i det kollektive miljøet og dermed preger lærernes undervisning og studentenes læring. Med en felles grunnleggende tankegang blant lærerne i en mikrokultur, kan helheten i undervisningen bli tydeligere. Studiene som Mårtensson og Roxå gjennomfører av slike mikrokulturer, kan både vise hvordan de oppstår, hva som preger dem når de fungerer og hvilke resultater de kan oppvise.

Studenter må forholde seg til ulike lærere som underviser i det emnet eller studieprogrammet de følger. Det kan fra tid til annen oppleves som vanskelig, fordi de må tolke lærernes tanker gjennom måten de underviser på. Ulike emner i studieprogrammet kan oppleves på lignende måte hvis emnene fremtrer som sprikende eller fragmenterte i forhold til helheten i programmet. Her kan «utdanningsledere» – personer i funksjoner som har et nært lederansvar på emne- og programnivå – ha en viktig funksjon. Tone Dyrdal Solbrekke og Bjørn Stensaker tematiserer dette i sin artikkel Utdanningsledelse – stimulering av et felles engasjement for studieprogrammene? Der peker de både på utfordringer slike ledere står overfor og perspektiver for analyse og forståelse av disse utfordringene. De hevder at emner for eksempel kan bygges opp i skjæringspunktet mellom personalmessig fellesskap og individuelt eierskap. Dette er perspektiver som både kan supplere og utfordre det som skrives om mikrokulturer i den foregående artikkelen.

Hva skjer med engasjementet når det transformeres gjennom et teknologisk medium slik det blant annet skjer i nettbasert undervisning? Hvordan går det an å kompensere for den umiddelbare engasjerte autentisiteten i undervisning og veiledning der både lærer og studenter møtes på samme sted til samme tid? Ut fra egen forskning viser Yvonne Fritze og Yngve Troye Nordkvelle hva som kan gå tapt i denne transformasjonen. I artikkelen Det fleksible engasjement gir de konkrete eksempler på alternativer for autentisk og nærhetsskapende tiltak i mediert undervisning og veiledning. I artikkelen hevder de at utfordringen med å skape engasjement på nett er å skape nærhet over avstand og umiddelbarhet i elektronisk formidlet undervisning – og de skriver om dette på en måte som gir leserne eksempler på hvordan det kan skje.

Så langt har det vært «avsenderen» eller «formidleren» av undervisning som har vært i fokus. Hva så med studentenes engasjement? Det er jo dette som egentlig er «the proof of the pudding», som lærere, mikrokulturer og studieledelse bygger opp til. Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal skriver om det i artikkelen Studentengasjement i høyere utdanning – internasjonale perspektiver og norske studier. Etter å ha gjennomgått flere internasjonale metastudier og «sortert ut» fire ulike dimensjoner som blir brukt om studentengasjement, analyserer de det lille antallet norske studier om studentengasjement for å finne ut hva de sier om dette engasjementet. En av konklusjonene de trekker er behovet for flere studier som løfter frem studenters eget perspektiv på studentengasjement, noe som er underkommunisert i forskningen, men som kan gi viktige bidrag til forståelse av hva dette engasjementet er, hvordan det oppleves og hva som kan bidra til det.

Helt til slutt i temanummeret har vi invitert Graham Gibbs til å skrive en kort kommentar til temaet Teacher engagement. Graham er en fremtredende fagperson innen det internasjonale universitetspedagogiske feltet som i sin posisjon som pensjonist fortsatt har mye å bidra med. Han har en frisk og utfordrende stil og trekker på mye erfaring som grunnlag for sine kommentarer.

Lykke til med lesingen av dette temanummeret!