Nr 02 - 2016 - Uniped - Idunn - tidsskrifter på nett

Uniped

02/2016
Open access Forhåndspublisering

Leder

Open access

Engasjement i undervisning og læring i høyere utdanning

(side 99-101)

av Arne Skodvin, Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal

Open access

Engasjement i undervisningen

Vitenskapelig publikasjon

(side 102-117)

av Arne Skodvin

SammendragEngelsk sammendrag

Uttrykket «engasjement» brukes ofte for å beskrive fremragende undervisning, både blant studenter og universitetslærere. Ordet kan romme mange betydninger, men som kriterium på undervisning blir engasjement vanligvis karakterisert som et personlighetstrekk. Forskere har ofte anvendt operasjonaliserte læreratferder som er blitt forbundet med engasjerende undervisning, mens færre undersøkelser har vært opptatt av læreres egne oppfatninger av engasjement. I denne artikkelen presenteres noen funn fra en nettskjemaundersøkelse gjennomført ved Universitet i Oslo i 2015 som ble besvart av 1229 ansatte i ulike undervisningsstillinger. Grad av engasjement blir sett i lys av ulike undervisningsoppgaver. Mange universitetslærere vurderer engasjement som en personlig egenskap ved dem selv, men interessen for eget fag fremheves som enda viktigere for et slikt engasjement. Universitetslærernes beskrivelser av eget engasjement kan også inneholde ulike følelsesmessige aspekter. I tillegg impliserer mange beskrivelser at engasjement kan ha et relasjonelt aspekt, ved at det er ment å påvirke studenters læringsarbeid. Engasjement fremstår ikke bare som noe en kan bringe med seg til undervisningen, men også som noe en kan utvikle gjennom undervisningen. I tråd med dette antydes noen implikasjoner for kurs i universitetspedagogikk, med tanke på hvordan disse kan stimulere til utvikling av personlige og autentiske former for engasjement i undervisningen.

Nøkkelord: universitetslærere, egenrapportering, nettskjema, universitetspedagogikk

The notion «enthusiasm» is commonly used to describe excellent teaching, among students as well as university teachers. The word may contain many connotations, but when applied as a criterion for teaching, enthusiasm is commonly categorized as a personality trait. Researchers have often studied operationalized instructional behaviors associated with enthusiastic teaching, whereas research on teachers’ own subjective views on enthusiasm are rarer. This article presents some findings from an online questionnaire administered at the University of Oslo in 2015, which was answered by 1 229 staff members holding different teaching positions. Degrees of enthusiasm in teaching are matched with data about different teaching obligations. Many university teachers regard enthusiasm as a personal trait, but interest in subject matter is considered even more important for their enthusiasm. Teachers’ descriptions of enthusiasm may include emotional aspects as well. In addition, their descriptions imply that enthusiasm can also have a relational dimension, in that it is intended to affect student engagement in learning. Finally, there are indications that enthusiasm may be of a developmental nature. In line with this, some implications for academic development courses are mentioned, that may stimulate cultivation of genuine and authentic forms of enthusiasm in teaching.

Keywords: university teachers, self-reports, online questionnaire, academic staff development

Open access

Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten

Vitenskapelig publikasjon

(side 118-130)

av Helge Strømsø

SammendragEngelsk sammendrag

I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Er god studentevaluering nødvendigvis en indikasjon på at studentene har lært noe? Etter 40 års diskusjon ønsket Peer og Babad (2014) å replikere den opprinnelige studien til Naftulin et al. (1973). Resultatene i den nye studien sammenfalt overraskende godt med den opprinnelige studien fra 1973, med hensyn til hvor fornøyde studentene var. Imidlertid ga den nye studien grunnlag for å stille spørsmål ved om studentene opplevde at de lærte så mye. I denne artikkelen vil en gjennomgå sentrale studier på den såkalte Dr. Fox-effekten og drøfte resultatene i forhold til hvilken betydning lærerens entusiasme kan ha for god undervisning.

Nøkkelord: engasjerende undervisning, studentevaluering, interesse, metakognisjon

In 1973, Naftulin, Ware and Donnelly published a paper titled «The Doctor Fox Lecture: A Paradigm of Educational Seduction». The researchers reported from several studies where an expressive and enthusiastic «expert» delivered a lecture on the topic of mathematical game theory and physician education. The lecture was without any meaningful content, but the audience liked it and the paper concluded that they had been seduced into an illusion of having learned something significant. The study has since been heavily cited and much debated. Much discussion has been related to the validity of students’ evaluation of teaching and whether such evaluations indicate learning. Forty years after the first Dr. Fox study, Peer and Babad (2014) decided to replicate the original study. Results were surprisingly consistent regarding students’ satisfaction with the lecturer, but the new study did not confirm that students were seduced into the illusion of having learned. In the present paper, I will review central studies on the «Dr. Fox effect» and discuss the possible impact of teachers’ enthusiasm on students’ learning.

Keywords: educational seduction, students’ evaluation of teachers, interest, metacognition

Open access

Peer engagement for teaching and learning: competence, autonomy and social solidarity in academic microcultures

Vitenskapelig publikasjon

(side 131-143)

av Katarina Mårtensson og Torgny Roxå

SammendragEngelsk sammendrag

Universitetslärares engagemang för undervisning är centralt för studenternas lärande. I artikeln undersöker vi var sådant engagemang har sitt ursprung. Vi använder ett sociokulturellt perspektiv för att utforska hur lärares kollegor och närmaste ledare, i vad vi kallar akademiska mikrokulturer, påverkar engagemanget för undervisning. En mikrokultur kan vara en arbetsgrupp, ett lärarlag, ett utbildningsprogram, en institution eller liknande. Det är ett kollegialt sammanhang som över tid gradvis utvecklar egna rutiner, återkommande praktiker, och ofta outtalade antaganden kring undervisningen. Detta medför specifika sätt att tänka kring, prata om och genomföra undervisning och examination. Artikeln hämtar empiri från två tidigare studier, av fem starka och fyra utvecklande mikrokulturer i ett forskningsintensivt skandinaviskt universitet. Resultaten visar att lärares engagemang för undervisning är väldigt kollegialt och kontextuellt.

Nøkkelord: ledarskap, kvalitet, meso-nivå, tillit, utveckling

University teachers’ engagement in teaching is a crucial aspect for the quality of student learning. In this article, we explore where such engagement comes from. We use a sociocultural perspective to investigate how teachers’ colleagues and leaders, in what we call academic microcultures, influence such engagement. A microculture can be a working group such as a teaching team, an educational programme, a department or the like. It consists of a collegial context functioning over time long enough to allow for traditions, recurrent practices and common, often tacit assumptions to evolve. In such environments, certain ways of teaching and assessing students, ways of talking about teaching and students gradually develop. This article draws upon two previous studies of five strong and four developing microcultures in a research-intensive Scandinavian university. The results show how engagement for teaching and student learning is highly collegial and very contextualised.

Keywords: development, leadership, meso-level, quality, trust

Open access

Utdanningsledelse - Stimulering av et felles engasjement for studieprogrammene?

Vitenskapelig publikasjon

(side 144-157)

av Tone Dyrdal Solbrekke og Bjørn Stensaker

Et typisk kjennetegn ved moderne studieprogrammer er at de består av en rekke ulike emner som er tenkt å utgjøre en helhet. Hvorvidt studieprogrammer alltid kjennetegnes av en slik helhet ...

SammendragEngelsk sammendrag

Et typisk kjennetegn ved moderne studieprogrammer er at de består av en rekke ulike emner som er tenkt å utgjøre en helhet. Hvorvidt studieprogrammer alltid kjennetegnes av en slik helhet kan det likevel settes spørsmålstegn ved. I våre dager fremheves gjerne utdanningsledelse som et sentralt virkemiddel for å styrke sammenhengen og progresjonen i studieprogrammene. I denne artikkelen identifiseres en rekke faktorer som bidrar til fragmentering av studieprogrammene, og de utfordringer dette skaper for dem som har et lederansvar for utdanningene. Samtidig argumenteres det for at utvikling av helhetlige studieprogram ikke bare er et spørsmål om ledelse, men også et spørsmål om å fremme engasjementet og det kollektive ansvaret hos lærerne som underviser i programmet.

Nøkkelord: fragmentering, kollegialitet, ansvar

Study programs in universities and colleges often consist of a number of smaller modules, which are combined with the intent to develop a coherent program. Whether study programs are always characterized by such coherence can be questioned, and study program leadership is currently seen as a measure that can address these issues. The article identifies factors contributing to fragmentation of study programs, and the challenges these create for those with a responsibility for coordination. It is argued that the development of coherent study programs is not only a question of leadership, but also of stimulating a collective engagement and responsibility among the teachers of the study program.

Keywords: fragmentation, collegiality, responsibility

Open access

Det fleksible engasjement

Vitenskapelig publikasjon

(side 158-170)

av Yvonne Fritze og Yngve Troye Nordkvelle

SammendragEngelsk sammendrag

Gunnar Handal skrev om den middelbare og den umiddelbare lærer i 1973. I utformingen av fleksibel undervisning vil kunsten å skape engasjement og utholdenhet hos studentene være avhengig av om de kvalitetene den umiddelbare lærer har, lar seg overføre til det middelbare formatet i fleksibel undervisning. Fjernundervisningens klassikere kalte det den «didaktiske dialogen», der studenten ledes fram i sin studieprosess i relativ ensomhet og uten de støttende strukturene deltakelse i et fysisk studiemiljø tilbyr. Spørsmålet vi ønsker å reise er hva denne transformasjonen fra det umiddelbare betyr av endringer for læreren i høyere utdanning når undervisningen foregår gjennom medier. Vi ser spesielt på de tradisjonelle undervisningsformer forelesningen og veiledning.

Nøkkelord: remediering, on-line undervisning, fjernundervisning, medier i undervisning

More than 40 years ago, Gunnar Handal made the distinction between the mediate and immediate teacher. When you teach distance education classes, the art of creating a spirit of engaged teaching and learning depend on your ability to engage as an immediate teacher, and how these qualities can be transformed to the mediated format of teaching online. In what the classics of distance education called «the guided didactic dialogue», the student was supervised in his or her process in relative solitude and without the supporting structures that are offered to students participating in the normal activities on campus. In the article we try to illuminate the issues that arise when we transform immediate to mediated teaching and learning, e.g. when we use media to teach. We pay attention to matters of teaching and supervision in particular.

Keywords: remediation, on-line teaching, distance education, media in education

Open access

Studentengasjement i høyere utdanning - Internasjonale perspektiver og norske studier

Vitenskapelig publikasjon

(side 171-183)

av Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal

SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for denne artikkelen er tanken om at studenter må være engasjerte for å lære. Det er imidlertid ulike oppfatninger om hva studentengasjement innebærer. Vi har derfor stilt spørsmålene: Hva menes med studentengasjement? Hvordan forskes det på studentengasjement? I denne artikkelen belyser vi disse spørsmålene gjennom internasjonal og norsk forskning på studentengasjement. Vi drøfter også noen konsekvenser av denne gjennomgangen for å stimulere til økt studentengasjement i høyere utdanning og avslutter med forslag til hvordan forskning på studentengasjement kan utvikles videre.

Nøkkelord: læring, motivasjon, involvering, emosjoner, deltaking

The point of departure for this paper is the notion that students must engage in order to learn. However, views differ on what student engagement means. We therefore raise two questions: What does student engagement mean? How is student engagement researched? This paper sheds light on these questions through a description of perspectives in international studies of student engagement. The paper further discusses Norwegian publications in the light of international perspectives on student engagement. We will also discuss how to support student engagement in higher education. In conclusion, we suggest how research in this area may be developed.

Keywords: learning, motivation, involvement, participation, emotions

Open access

Teacher engagement

(side 184-187)

av Graham Gibbs

Engelsk sammendrag

The term «engagement» has flooded through British universities the way that the term «student centred learning» once did, but faster and more irresistibly, drowning everything in its path. And just like «student centred learning» the meaning of «engagement» has become less clear the more it has been used. One of my last public presentations was about seven quite different uses of the term «engagement», in an attempt to try to make sense of all the very different university initiatives I had come across, and their very different rationales, that were all flourishing under the banner of «engagement». It is all very confusing.

Nearly all the work undertaken, round the world on «engagement» has been about student engagement, for reasons I discuss below. I would like to comment here on two rather different meanings of «engagement» as the term applies to teachers.

ISSN Online: 1893-8981
ISSN Print:
DOI: 10.18261/issn.1893-8981
Utgiver: Universitetsforlaget