Uttrykket «engasjement» brukes ofte for å beskrive fremragende undervisning, både blant studenter og universitetslærere. Ordet kan romme mange betydninger, men som kriterium på undervisning blir engasjement vanligvis karakterisert som et personlighetstrekk. Forskere har ofte anvendt operasjonaliserte læreratferder som er blitt forbundet med engasjerende undervisning, mens færre undersøkelser har vært opptatt av læreres egne oppfatninger av engasjement. I denne artikkelen presenteres noen funn fra en nettskjemaundersøkelse gjennomført ved Universitet i Oslo i 2015 som ble besvart av 1229 ansatte i ulike undervisningsstillinger. Grad av engasjement blir sett i lys av ulike undervisningsoppgaver. Mange universitetslærere vurderer engasjement som en personlig egenskap ved dem selv, men interessen for eget fag fremheves som enda viktigere for et slikt engasjement. Universitetslærernes beskrivelser av eget engasjement kan også inneholde ulike følelsesmessige aspekter. I tillegg impliserer mange beskrivelser at engasjement kan ha et relasjonelt aspekt, ved at det er ment å påvirke studenters læringsarbeid. Engasjement fremstår ikke bare som noe en kan bringe med seg til undervisningen, men også som noe en kan utvikle gjennom undervisningen. I tråd med dette antydes noen implikasjoner for kurs i universitetspedagogikk, med tanke på hvordan disse kan stimulere til utvikling av personlige og autentiske former for engasjement i undervisningen.
Nøkkelord: universitetslærere, egenrapportering, nettskjema, universitetspedagogikk