Som ansvarlig redaktør for UNIPED er jeg stolt av å kunne melde om fire nye utgaver av UNIPED dette kalenderåret. To av utgavene er temanumre som utvikles i nært samarbeid med dyktige gjesteredaktører. Nummer 2, 2016 handler om engasjement i undervisningen, og nummer 4, 2016 har medisinutdanning som tema. I tillegg byr vi på to ordinære utgaver med den vanlige bredden for vårt tidsskrift. Bredde henspiller da både på tema og faglig forankring. Årets første utgave består av seks artikler som illustrerer denne bredden.

I artikkelen til Hellekjær argumenteres det for at studenter i norsk høyere utdanning aktivt må forberedes for et arbeidsliv hvor de vil trenge det som kalles en dobbel kompetanse, det vil si en akademisk grad i kombinasjon med avanserte, arbeidsrelevante engelskferdigheter. I artikkelen brukes data fra to analyser av behovet for og bruken av engelsk i norske departementer. Studiene viser at studentene ikke forberedes godt nok for dagens arbeidsliv, verken i offentlig eller privat sektor. Artikkelen diskuterer hvordan studentene bedre kan forberedes på kravene til engelskkunnskaper i arbeidslivet, og ett av forslagene er å bevisst integrere språklæringsmål i engelskspråklig undervisning i ikke-språkfag.

I den andre artikkelen, skrevet av Ulvestad, løftes det fram en rekke myter om kvinnelige forskeres kompetanse- og karriereløp til toppnivå i akademia. Linjer trekkes både til kjønnsforskning, politisk historie og filosofi. Gjennom mytenes naturaliserende budskap skjer det en avpolitisering, hevder forfatteren. Den enkelte kvinnelige forsker blir selv gjort ansvarlig for å overskride det kulturen har definert. Avslutningsvis understrekes nødvendigheten av samspill mellom kvinnelige forskere og ledere i akademiske institusjoner.

I Perssons artikkel er det studenters forestillinger om læring som tematiseres, og hvordan slike forestillinger kan ha innflytelse på studentenes måte å organisere eget studiearbeid på. Forfatterne rapporterer fra en surveyundersøkelse av førsteårsstudenter i fysikk ved NTNU. Resultatene viser en reduksjon av «expert-liknende forestillinger» gjennom det første studieåret. Reduksjonen er imidlertid mest fremtredende blant de kvinnelige studentene, hvilket indikerer et underliggende kjønnsbasert problem.

Den neste artikkelen er skrevet av Heimly og Bertheussen. Teksten rapporterer fra et prosjekt med bruk av speilvendte klasserom («flipped classroom») på et stort innføringskurs i bedriftsøkonomi. Speilvendingen fant sted ved at forelesningene ble komprimert til spissformulerte videoer som ble distribuert til studentene via internett. De frigjorte undervisningsressursene ble anvendt til dialoger og oppgaveløsning i auditoriet. Resultatene fra undersøkelsen viser at studentene var mer tilfredse med det speilvendte emnedesignet enn det tradisjonelle. Dessuten gikk strykeprosenten ned med 35,2 % samtidig som karaktersnittet gikk opp med cirka 1/3 bokstavkarakter.

Ulvik og Smith retter i sin artikkel søkelyset mot lærerutdannere. Den eksplorative studien som presenteres, viser at lærerutdannerne har en variert selvforståelse i spenningsfeltet mellom praksis og teori, og at evnen til å koble praksis og teori regnes som en spesifikk kompetanse. Studentene verdsetter lærerutdannere med praksiserfaringer, men studien viser også eksempler på at skoleerfaring kan erstattes av andre kvalifikasjoner. Som implikasjon av studien foreslår artikkelforfatterne å se på lærerutdanning som et eget fagfelt og det å være lærerutdanner som en egen profesjon.

Den siste artikkelen er skrevet av Krumsvik, Øfstegaard og Jones og tar opp artikkelbaserte avhandlinger. Disse blir mer og mer vanlig i de fleste fag, både i Norge og internasjonalt. Hva er kriteriene for slike avhandlinger, spør forfatterne, og hvordan vurderes artikkelbaserte avhandlinger? Basert på en litteraturundersøkelse konkluderer forfatterne med at det er behov for at det utvikles omforente tverrdisiplinære kriterier for vurdering av artikkelbaserte avhandlinger.