Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-23)
av Glenn Ole Hellekjær
I artikkelen argumenteres det for at studenter i norsk høyere utdanning aktivt må forberedes for et arbeidsliv hvor de vil trenge det som kalles en dobbel kompetanse, det vil si ...
SammendragEngelsk sammendrag
I artikkelen argumenteres det for at studenter i norsk høyere utdanning aktivt må forberedes for et arbeidsliv hvor de vil trenge det som kalles en dobbel kompetanse, det vil si en akademisk grad i kombinasjon med avanserte, arbeidsrelevante engelskferdigheter. Det brukes data fra to analyser av behovet for og bruken av engelsk i norske departementer. Den første, en survey av 846 departmentsansatte, viser at de aller fleste må bruke engelsk på hyppig basis i arbeidssammenheng. Til tross for at de fleste har høyere utdanning, må over 80 prosent basere seg på engelskkunnskaper fra videregående skole. En oppfølgende studie av 485 stillingsannonser fra de samme departementene viser at engelsk kun etterspørres i kombinasjon med en akademisk grad. Avhengigheten av engelskferdigheter fra videregående skole kan forklares ved at få norske utdanningsinstitusjoner tilbyr engelskmoduler, og dermed forberedes ikke studentene godt nok for dagens arbeidsliv, verken i offentlig eller privat sektor. Artikkelen diskuterer hvordan studentene bedre kan forberedes for kravene til engelskkunnskaper i arbeidslivet, og ett av forslagene er å bevisst integrere språklæringsmål i engelskspråklig undervisning i ikke-språkfag.

Nøkkelord: høyere utdanning,behovsanalyser,engelsk for arbeidslivet,engelskspråklig undervisning
In this article I argue that Norwegian higher education needs to prepare their students for careers where they will need advanced English for Occupational Purposes skills in combination with a professional degree. To do so it uses data from two studies of English use and needs in Norwegian government ministries. The first, a survey of 846 highly educated ministerial employees, shows that the majority has to use English on a frequent basis, for which more than 80 percent are forced to rely on their upper secondary school English skills. A follow-up study of 485 job advertisements from the same ministries reveals that English is invariably required in addition to a professional degree. That few institutions of higher education offer English modules as an integrated part of their degrees can explain the strong reliance on upper secondary school English. In this way Norwegian higher education fails to prepare their students for future careers, in the public or in the private sector. One suggested solution is integrating language-learning goals in the many English-Medium Instruction courses offered in higher education.

Keywords: higher education,needs analysis,English for Occupational Purposes,English-Medium instruction
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-36)
av Jorun Ulvestad
I denne artikkelen løfter jeg fram en rekke myter om kvinnelige forskeres kompetanse- og karriereløp til toppnivå i akademia, og trekker linjer til kjønnsforskning, politisk historie og filosofi. Implisitt i ...
SammendragEngelsk sammendrag
I denne artikkelen løfter jeg fram en rekke myter om kvinnelige forskeres kompetanse- og karriereløp til toppnivå i akademia, og trekker linjer til kjønnsforskning, politisk historie og filosofi. Implisitt i artikkelen ligger påstanden om at myten er et budskap som historien bærer med seg og som er sann og uvirkelig på en og samme gang. Gjennom mytenes naturaliserende budskap skjer det en avpolitisering, der samfunnsutfordringene forsvinner og den enkelte kvinnelige forsker selv blir gjort ansvarlig for å overskride det kulturen har definert som kvinnens egen natur. To av mytene blir deretter tematisert i lys av den franske sosialfilosofen Michel Foucaults begreper om makt og motmakt – og danner i neste omgang ansatsen til en generativ teori om nødvendigheten av samspill mellom kvinnelige forskere og ledere i akademiske institusjoner.

Nøkkelord: demokrati, makt, karriereløp, kjønnsbalanse, generativ teori, institusjonsfeminisme, Foucault
In this article, I present a number of myths concerning female scientists’ competence and career paths towards the top level of academia and draw lines to gender research, political history, and philosophy. Implicitly, I claim that a myth is a message brought on by history, being both real and unreal at the same time. The naturalizing message of myths has a depoliticizing function, which makes societal challenges disappear. Consequently, the individual female scientist gets responsible for exceeding what culture has defined as the female nature. Two of the myths are themed in light of the French social philosopher Michel Foucault’s concepts of power and resistance. The discussion results in a generative theory that emphasizes the need for cooperation between female researchers and leaders in academic institutions.

Keywords: democracy, power, career paths, gender balance, generative theory, institution feminism, Foucault
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 37-46)
av Jonas R. Persson
Vilka attityder till och föreställningar studenter har om lärande kan påverka deras sätt att studera ett ämne, något som studeras i ökande grad inom forskningen. En studie har genomförts för ...
SammendragEngelsk sammendrag
Vilka attityder till och föreställningar studenter har om lärande kan påverka deras sätt att studera ett ämne, något som studeras i ökande grad inom forskningen. En studie har genomförts för att se vilka förändringar i attityder gentemot fysik som sker under det första studieåret i civilingenjörsutbildningen i fysik vid Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet (NTNU). För ändamålet har The Colorado Learning Attitudes about Science Survey (CLASS) använts. Resultatet visar på en minskning av de expert-liknande attityderna och föreställningarna under det första årets studier. En minskning som går emot trender för «Physics Majors». Dock är minskningen större hos kvinnor än hos män, vilket indikerar ett underliggande könsberoende problem.

Nøkkelord: attityder, föreställningar, expertis, genus, fysik
Attitudes and beliefs among students towards learning, can influence the way they study a subject, research in this is becoming increasingly common. A study on the changes in attitudes and beliefs during the first year at the physics master education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) has been done. The Colorado Learning Attitudes about Science Survey (CLASS) was used in the study. The result shows a decrease in expert-like thinking during the first year of study. A decrease that is normally not visible for physics majors. However, the decrease is more apparent for female students, indicating an underlying gender issue.

Keywords: attitudes, beliefs, expertise, gender, physics
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 47-60)
av Finn-Steinar Heimly og Bernt Arne Bertheussen
En lærer på en handelshøyskole speilvendte klasserommet («flipped the classroom») på et stort innføringskurs i bedriftsøkonomi i et forsøk på å skape mer tilfredse førsteårsstudenter, redusere strykprosenten og oppnå bedre ...
SammendragEngelsk sammendrag
En lærer på en handelshøyskole speilvendte klasserommet («flipped the classroom») på et stort innføringskurs i bedriftsøkonomi i et forsøk på å skape mer tilfredse førsteårsstudenter, redusere strykprosenten og oppnå bedre karakterer. I grove trekk fant speilvendingen sted ved at de tradisjonelle muntlige monologene (forelesningene) ble komprimert til spissformulerte videoer og distribuert til studentene via internett slik at de kunne «gå på forelesning» når de ville og hvor de ville. De frigjorte undervisningsressursene ble anvendt til dialoger og oppgaveløsning i auditoriet. I artikkelen presenterer vi intervensjonene som ble implementert og en evaluering av eksperimentet. Resultatene viser at studentene var mer tilfredse med det speilvendte emnedesignet enn det tradisjonelle. Dessuten gikk strykprosenten ned med 35,2 % samtidig som karaktersnittet gikk opp med ca 1/3 bokstavkarakter.

Nøkkelord: «flipped classroom», designprinsipper, studenttilfredshet, evaluering,  karaktergjennomsnitt, strykprosent
In an effort to create more satisfied freshmen, reduce the failure rate and achieve better mean grades, a teacher at a Norwegian business school «flipped the classroom» in a large introductory course in business economics. In broad terms the classroom was «flipped» by compressing the traditional vocal lecture monologues into articulated videos and distributed to the students via Internet so that they could «attend lectures» where and when they wanted. The teaching resources released were applied to problem-solving in the auditorium. In this article we discuss the interventions which were implemented in the course design and we evaluate the experiment. The results show that the students were more satisfied with the «flipped» course design than the traditional. Moreover, the failure rate decreased by 35.2% while the average grades rose by about 1/3 letter grade.

Keywords: «flipped classroom», student satisfaction, evaluation, grade average,  failure rate
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 61-77)
av Marit Ulvik og Kari Smith
Artikkelen retter søkelyset mot lærerutdannere, en gruppe som hittil har blitt viet liten oppmerksomhet i forskningslitteraturen. I europeisk sammenheng er det ingen enhetlig forståelse for yrkesgruppen og for hvilke kvalifikasjoner ...
Sammendrag
Artikkelen retter søkelyset mot lærerutdannere, en gruppe som hittil har blitt viet liten oppmerksomhet i forskningslitteraturen. I europeisk sammenheng er det ingen enhetlig forståelse for yrkesgruppen og for hvilke kvalifikasjoner lærerutdannere trenger. Den eksplorative studien som presenteres her, undersøker hvordan lærerutdannerne selv forstår sin profesjonelle rolle, og hvordan dette samsvarer med studenters forståelse av hva de skal kunne. Rammen for undersøkelsen er hovedsakelig lærerutdanningen for trinn 8–13. Målet med studien er å få en dypere innsikt i lærerutdanneres arbeid. Studien viser at lærerutdannerne har en variert selvforståelse i spenningsfeltet mellom praksis og teori, og at evnen til å koble praksis og teori regnes som en spesifikk kompetanse. Studentene verdsetter lærerutdannere med praksiserfaringer, men har også eksempler på at skoleerfaring kan erstattes av andre kvalifikasjoner. Som implikasjon av studien foreslår artikkelforfatterne å se på lærerutdanning som et eget fagfelt og det å være lærerutdanner som en egen profesjon. Tematikken vil ha paralleller til andre profesjonsutdanninger.

Nøkkelord: lærerutdanner, lærerutdanning, profesjonell selvforståelse
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 78-93)
av Rune Johan Krumsvik, Marianne Øfstegaard og Lise Øen Jones
Den artikkelbaserte doktoravhandlingen blir stadig vanligere både nasjonalt og internasjonalt. Men hva er retningslinjene for en slik avhandling og hvordan vurderes kvaliteten på en slik avhandling? Det er dette denne ...
SammendragEngelsk sammendrag
Den artikkelbaserte doktoravhandlingen blir stadig vanligere både nasjonalt og internasjonalt. Men hva er retningslinjene for en slik avhandling og hvordan vurderes kvaliteten på en slik avhandling? Det er dette denne artikkelen fokuserer på i lys av både internasjonal og nasjonal forskning omkring temaet. Gjennom en litteraturreview finner vi at det er publisert relativt få vitenskapelige artikler om temaet, og det er en variasjon både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder om utdanningsinstitusjonene har retningslinjer og vurderingskriterier for slike avhandlinger eller ikke. For de utdanningsinstitusjonene som har dette finner man både nasjonalt og internasjonalt mange likhetstrekk, men også en del ulikheter, om hva man forventer av en slik avhandling, hvilke krav det blir stilt til innholdet, samt hvordan den blir vurdert. På basis av dette anbefaler artikkelen at selv om et mangfold tidvis kan være bra, er forutsigbarhet og transparens når det gjelder retningslinjer, krav og vurderingskriterier for kandidatene viktig ut fra et vurderingsperspektiv. Ut fra dette og at PhD-graden er en tverrdisiplinær, internasjonal grad bør man ha noenlunde felles retningslinjer, krav og vurderingskriterier på tvers av fagdisipliner, institusjoner og landegrenser når det gjelder den artikkelbaserte avhandlingen.

Nøkkelord: ph.d, artikkelbasert avhandling, retningslinjer, vurderingskriterier
PhD by publication is becoming increasingly more common both nationally as well as internationally. But what are the guidelines for such a thesis, and how is such a thesis assessed? This is what the present article focuses on, in light of international as well as national research on the topic. Through a literature review we find that there are relatively few scientific articles published on the topic, there is a variation both nationally and internationally in terms of whether educational institutions have policies and criteria for such theses or not. The article finds that there are many similarities both nationally and internationally, but also some differences with regards to what is expected from such a thesis, requirements when it comes to the content, and how it gets assessed. Based on this, the present article recommends that, although diversity can be good at times, predictability and transparency when it comes to guidelines, requirements and evaluation criteria for the candidates are important with regards to evaluation. On this basis and the fact that PhD is a cross-disciplinary, international degree one should as far as possible have fairly common guidelines, requirements and assessment criteria across disciplines, institutions and countries when it comes to the article-based dissertation.

Keywords: ph.d, article-based dissertation, guidelines, assessment criteria
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon