Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 264-273)
av Knut Mørken, Hanne Sølna og Ilan Dehli Villanger
Undervisning, utdanning og læring påvirkes av svært mange ulike faktorer: Pensum og faglig innhold, undervisning og undervisningsformer, studentenes grunnkompetanse, forventninger til studiet, vurdering (eksamen), lokaler og mye annet. Hvert av ...
SammendragEngelsk sammendrag

Undervisning, utdanning og læring påvirkes av svært mange ulike faktorer: Pensum og faglig innhold, undervisning og undervisningsformer, studentenes grunnkompetanse, forventninger til studiet, vurdering (eksamen), lokaler og mye annet. Hvert av disse elementene er i sin tur mangfoldige og har mange fasetter, så det er ikke lett å vite hva som er viktig og hva som er mindre viktig, hva som er årsak og hva som er virkning. Dette kompliseres ytterligere ved at vi som tilretteleggere for læring opplever noen tiltak som enkle og andre som kompliserte og krevende. Ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MN-fakultetet) ved UiO har vi kommet fram til at noe av det mest grunnleggende vi kan gjøre for å legge forholdene til rette for læring er å sørge for at alle studenter helt fra starten kan etablere gode sosiale relasjoner seg i mellom. Relatert til dette er tilrettelegging for en kultur for samarbeid og deling. Om vi ikke tar disse sidene av læringsmiljøet på alvor, kan mange studenter bruke mye energi på bekymring over manglende sosial tilhørighet og konkurransekultur istedenfor på læring.

I en tid der det er mye fokus på IT som en katalysator for læring er det viktig å understreke at et slikt relasjonelt læringsmiljø ikke kan lastes ned fra Internett. Samtidig er et godt relasjonelt læringsmiljø en forutsetning for to grunnleggende utdanningselementer: (i) det å kunne hjelpe studentene med personlig utvikling, bevissthet om egen personlighet og personlig læringsstil og (ii) studentaktive undervisningsformer, som det er velkjent at gir bedre læring.

I denne artikkelen skal vi komme nærmere inn på grunnlaget for vårt fokus på de sosiale og relasjonelle sidene av læringsmiljøet, hvordan vi arbeider med dette på tvers av studieprogrammer på et helt fakultet, hvilke konkrete tiltak vi har iverksatt og hvordan dette inngår som deler av en helhetlig satsing på utdanning.

Nøkkelord: Sosialt og relasjonelt læringsmiljø, tilhørighet, samarbeid, helhetlig tilnærming til utdanning, humanistisk psykologi.

Teaching, education, and learning are influenced by a large number of different factors: The syllabus and scientific content, teaching and forms of teaching, the students’ background competencies and expectations, evaluation (exams), physical locations and many other aspects. Each one of these elements is in turn multifaceted, which makes it difficult to know what is important and what is less important, what is cause and what is effect. This is complicated further by the fact that as facilitators for learning, we think of some initiatives as simple and some as complicated and demanding. At the Faculty for Mathematics and Natural Sciences at the University of Oslo, we have concluded that perhaps the most fundamental contribution we can make to the learning environment is to help establish good relations between all students. Related to this is facilitation for a culture of collaboration and sharing. If these aspects of the learning environment are not addressed seriously, many students will waste energy worrying about lack of social belonging and a competitive culture, rather than learning.

At a time when there is much focus on IT as a catalyst for learning, we emphasise that such a relational learning environment cannot be downloaded from the Internet. At the same time, a good relational learning environment is a prerequisite for two basic elements of education: (1) helping the students with their personal development and raising awareness of their personality and personal style of learning, and (2) student-active forms of teaching which are known to lead to better learning.

In this paper, we will address more closely the foundation for our focus on the social and relational aspects of the learning environment, how we work with this across several educational programs and disciplines, what concrete steps have been taken, and how this integrates with a holistic approach to education. 

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 274-283)
av Solve Sæbø, Trygve Almøy og Helge Brovold
In a study conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), 288 students volunteered to answer an electronic questionnaire constructed to classify their personality type (16 categories), their work habits and ...
SammendragEngelsk sammendrag

I en studie utført ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) fylte 288 studenter frivillig ut et elektronisk spørreskjema for å kartlegge deres personlighetstype (16 typer), deres arbeidsvaner og -preferanser, operative verdier og foretrukket ledelse. I tillegg ble det gitt tilgang til eksamenskarakterer for ni lavere grads kurs, noen matematiske og noen ikke-matematiske, for de samme studentene. Statistiske analyser viste en klar sammenheng mellom eksamenskarakterer og noen av personlighetsvariablene. Dette bør ikke tolkes dithen at det skyldes forskjeller i evner, men heller som en indikasjon på at undervisningsstilen og den pedagogiske strukturen favorisere enkelte framfor andre. Resultatene viser på tvers av fagene at den tradisjonelle undervisningsformen med forelesninger i store auditorier med lite dialog, et fast og strukturert pensum, lærebokstudier og tekstoppgaver klart er i disfavør av studenter som kan karakteriseres som ekstroverte og kontekstuelle/ relasjonsorienterte, og til en viss grad også de som er intuitive og «feeling». Blant disse studentene finner vi typisk de som kan sies å være altruistiske, kreative og som «tenker utenfor boksen». Det er tankevekkende at akademia antagelig i stor grad mislykkes med å bringe slike ressurssterke personer fram til posisjoner, for eksempel innen forskning, hvor de virkelig kan gjøre en forskjell.

Nøkkelord: Personlighet, Myers-Briggs, Big Five, eksamensresultat, pedagogikk, favoriserende undervisningsform.

In a study conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), 288 students volunteered to answer an electronic questionnaire constructed to classify their personality type (16 categories), their work habits and preferences, operational values and preferred direction (leadership). In addition, examination grades from nine undergraduate subjects, some mathematical and some non-mathematical, were obtained for the same students. Statistical analyses revealed a clear connection between grades and certain personality characteristics. This should by no means interpreted as differences in skills, but rather as an indication of biased teaching style and pedagogical structure in the university. The results across all the nine subjects show that the traditional teaching structure in universities with lectures in large auditoriums with limited dialogue, a rigid and structured curriculum, textbook reading and paper-and-pencil tests, clearly disfavors students who can be characterized as extraverted and contextual/relational, and to some extent also those who are intuitive and feeling. Among these students, we typically find those who are altruistic, creative and out-of-the box thinkers. It is suggestive that academia, probably to a large extent, fails to bring such resourceful people to positions where their talents can really make a difference, for instance in research.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 284-292)
av Bjørn Sortland
Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk emne på 7,5 SP for alle studenter på høyere grad ved NTNU. Om lag 2000 studenter tar EiT hvert år. Emnets mål er å lære ...
SammendragEngelsk sammendrag

Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk emne på 7,5 SP for alle studenter på høyere grad ved NTNU. Om lag 2000 studenter tar EiT hvert år. Emnets mål er å lære studentene å samarbeide i tverrfaglige team. EiT er erfaringsbasert, og refleksjon over de samarbeidssituasjoner som oppstår underveis er sentralt i emnet, se: www.ntnu.no/eit

EiT bidrar til økt selvforståelse, trening i selvrefleksjon og utvikling av sosiale ferdigheter som kan være viktige for fremtidig prosjektsamarbeid i arbeidslivet. Et kontinuerlig fokus på det mellommenneskelige i samarbeidet, mener vi, legger til rette også for innovative prosesser.

EiT har helt siden starten i 2001 vært et pedagogisk utviklingsprosjekt. Den erfaringsbaserte læringsformen fordrer høy lærertetthet og behov for opplæring av lærerne. Det systematiske utviklings- og kvalitetsarbeidet har resultert i at nå rapporterer om lag 70 % av studentene at de er fornøyd med EiT.

Nøkkelord: Tverrfaglig, samarbeidskompetanse, teamarbeid, Eksperter i team, fasilitering, erfaringsbasert.

Experts in Teamwork (EiT) is a compulsory course at 7.5 ECTS for all students at the second-degree level at the NTNU. Annually, approximately 2,000 students take the subject. The students are placed in interdisciplinary teams, and their task is to complete a major project together. For more information, see: http://www.ntnu.edu/eit

The main learning objective is to develop teamwork skills, but also to train the students to utilize their academic competence in interdisciplinary settings, nationally and internationally, to reach an enhanced project output. EiT is experience-based; reflections and feedback on situations that arise in the teamwork are pivotal activities in this kind of learning arenas.

EiT aims to increase the students’ awareness of how they contribute as collaborative members in a team. The development of such social skills is of importance for their future workplace and careers. By keeping a continuous focus on the students’ interpersonal collaborative skills, we believe, the training may also facilitate an innovative processes.

Experienced-based learning requires a high number of teachers and mandatory training to complete their tasks within the framework of EiT. Since the beginning in 2001, the EiT program has been under continuous development. Today, about 70% of the students report that they are satisfied with EiT.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 294-302)
av Erik Wahlström og Jonas Persson
Vi presenterar resultat från en pågående omläggning av laborationerna i fysik för civilingenjörsstudenter till en projektbaserad arbetsform baserad på enkla försök med tydliga ingenjörsbetonade uppgifter. Studenternas svar på en kursutvärdering ...
SammendragEngelsk sammendrag

Vi presenterar resultat från en pågående omläggning av laborationerna i fysik för civilingenjörsstudenter till en projektbaserad arbetsform baserad på enkla försök med tydliga ingenjörsbetonade uppgifter. Studenternas svar på en kursutvärdering och observationer i laboratoriesalen ligger till grund för en analys av studenternas respons till förändringen. De studenter som förstått idén bakom omläggningen förefaller vara positiva, samtidigt som examensfokuserade studenter tycks anse laboratoriearbete som slöseri med tid. Vi diskuterar de problem som uppstår ur studentperspektiv från en utbildnings- och studiekontext, och den roll harmonisering med både studieprogram och examensformer spelar för att uppnå optimalt resultat. Vi diskuterar också assistenternas ökade roll i en projektbaserad laborationsform, särskilt vid massundervisning.

Nøkkelord: Laboratorieøving, fysikk, projektbasert, sivilingeniørstudier, omstrukturering.

We present results from an ongoing restructuring of the labs in physics for engineering students to a project-based methodology based on simple experiments with emphasis on the engineering perspective of physics. The students' response to course evaluations and observations in the laboratory hall form the basis of the analysis of their responses to the change. The students who understood the concept behind the shift appear to be positive, while exam-focused students appear to consider the laboratory work as a waste of time. We discuss the problems arising from a student perspective, in an educational and teaching context. We analyse the role of harmonization with both the study and exam forms for achieving optimal results. We also discuss the assistants’ increased role in a project-based laboratory form, especially in mass education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 303-310)
av Anders Malthe-Sørenssen, Morten Hjorth-Jensen, Hans Petter Langtangen og Knut Mørken
Beregninger har blitt et grunnleggende verktøy i utøvelsen av fysikkfaget både i forskning og industri, men det har tradisjonelt ikke vært en integrert del av undervisningens innhold eller form i ...
SammendragEngelsk sammendrag

Beregninger har blitt et grunnleggende verktøy i utøvelsen av fysikkfaget både i forskning og industri, men det har tradisjonelt ikke vært en integrert del av undervisningens innhold eller form i fysikk. Vi har integrert beregninger i utdanningen fra første dag, og det gjør det mulig for oss å legge om hvordan vi underviser de grunnleggende fysikkfagene. Vi kan nå i større grad la studentene arbeide med realistiske, anvendte problemstillinger tidlig i studiet, og vi kan la studentene lære gjennom den samme arbeidsflyten som karakteriserer den profesjonelle utøvelsen av faget. Dette åpner for en rekke nye pedagogiske angrepsmåter som aktiviserer både studenter og undervisere, og det gjør det også mulig å la studentene ta del i faktiske forskningsprosjekter tidlig i utdanningsløpet. Vi presenterer her eksempler på implementasjon og gjennomføring av kurs hvor beregninger er integrert i hele kurset, i studier av studentenes læringsprosess, og i erfaringer med studentdeltakelse i forskningsprosjekter allerede i andre studiesemester.

Nøkkelord: Læring, realfag, beregninger, studentaktivitet, undervisningspraksis, interdisciplinaritet

Computing is now a fundamental tool of physics, applied in both research and industry, but computing has not been an integrated part of either the contents or the form of the traditional physics education. We have integrated computing in the education from day one. This allows us to make fundamental changes in how and what we teach in the basic physics courses. The students can now work with realistic, applied problems to a large degree early in their education, and they learn to apply a problem-solving workflow that closely reflects realistic workflows they will meet in research or industry. This change in curriculum also allows for a series of new pedagogical approaches which involves both students and teachers more actively, and it allows students to participate in real research projects early in their studies. Here, we present examples of how this change in curriculum is implemented and realized in courses where computing is integrated into the course curriculum; we present studies of the students’ learning process, and we present experience from student participation in research projects as early as their second semester.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 311-318)
av Marius Thaule
Matematikk er et av de mest sentrale basalfagene i teknologiutdanningen ved NTNU. Alle teknologistudenter tar minst fire emner innen matematikk og statistikk gjennom sin studietid. Disse matematikkemnene er i stadig ...
SammendragEngelsk sammendrag

Matematikk er et av de mest sentrale basalfagene i teknologiutdanningen ved NTNU. Alle teknologistudenter tar minst fire emner innen matematikk og statistikk gjennom sin studietid. Disse matematikkemnene er i stadig utvikling og har sett innslag av programmering som et supplement i undervisningen i senere tid. Denne artikkelen fokuserer på et pilotprosjekt som tar sikte på å forbinde matematikk og programmering. Pilotprosjektet ser på tre matematikkemner som inneholder laplacetransformasjon, fourierrekker og -transformasjon, partielle differensialligninger og numerisk matematikk. Spesielt vil det bli gitt en gjennomgang av de tiltak som har vært gjennomført og hvilke resultater tiltakene kan ha bidratt til.

Nøkkelord: Matematikk, programmering, ingeniørutdanning, teknologiutdanning.

Mathematics is one of the most important basic subjects in the engineering education at NTNU. All engineering students take at least four courses within mathematics and statistics while studying to become engineers at NTNU. These mathematics courses are constantly evolving and have seen elements of programming being included in recent years as a supplementary educational tool. This paper focuses on a pilot project that aims to connect mathematics and programming. In particular, the project focuses on three mathematics courses, all of which include Laplace transformation, Fourier series and Fourier transformation, partial differential equations and numerical mathematics. The paper outlines the different measures that have been employed and what results they may have contributed to.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 319-326)
av Frode Rønning
I denne artikkelen beskrives et prosjekt ved NTNU som har som mål å modernisere undervisningen i grunnleggende matematikkemner for å øke studentenes læringsutbytte. Basert på spørreundersøkelser og intervjuer beskrives foreløpige ...
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen beskrives et prosjekt ved NTNU som har som mål å modernisere undervisningen i grunnleggende matematikkemner for å øke studentenes læringsutbytte. Basert på spørreundersøkelser og intervjuer beskrives foreløpige erfaringer og funn fra prosjektet.

Nøkkelord: Matematikkundervisning for ingeniører, video, databasert vurdering, veiledningstjeneste.

This paper describes a project at NTNU where the aim is to modernize education in the basic mathematics subjects in order to increase students’ learning outcomes. Based on surveys and interviews, the paper reports on preliminary experiences and findings from the project.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 327-335)
av John Haugan og Marius Lysebo
Høsten 2014 ble det gjort endringer i begynnerundervisningen i matematikk og fysikk ved ett av studieprogrammene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle arbeidskravene ble fjernet, og medstudentvurdering ble innført. Målet ...
SammendragEngelsk sammendrag

Høsten 2014 ble det gjort endringer i begynnerundervisningen i matematikk og fysikk ved ett av studieprogrammene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle arbeidskravene ble fjernet, og medstudentvurdering ble innført. Målet er å gi studentene rask tilbakemelding på arbeidet deres, og stimulere til jevn og kontinuerlig arbeidsinnsats underveis. Erfaringene så langt er at studentene arbeider et riktig antall timer per uke, mens studentenes selvrapporterte utbytte av medstudentvurderingen er varierende. I denne artikkelen presenteres bakgrunnen for de innførte endringene, sammen med en konkret beskrivelse av de ulike formene for medstudentvurdering som forfatterne har forsøkt. Til slutt oppsummeres og diskuteres erfaringene så langt.

Nøkkelord: Medstudentvurdering, studentaktiv læring, formativ vurdering, ingeniørutdanning, matematikk, fysikk.

In the fall of 2014, we made some changes in the first-semester courses in mathematics and physics in one of the bachelor engineering programs at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. All the compulsory assignments were removed, and student-based formative assessment was introduced. The aim was to give prompt feedback on the students’ work and to stimulate them to steady and continuous work effort during the academic year. So far, we have seen that the students put in work hours in accordance with the expected time. However, the students report that the usefulness of the student-based feedback varies. This article presents the background for the changes introduced, and a description of the different forms of student-based formative assessment we have designed and tried. We discuss our experiences with student-based formative assessment so far.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 337-344)
av Knut Bjørkli og Ketil Arnesen
Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter ved HiST høsten 2013, hvor korte, digitale flervalgstester inngikk som en del av den summative vurderingen i matematikkfaget. Testene ble ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter ved HiST høsten 2013, hvor korte, digitale flervalgstester inngikk som en del av den summative vurderingen i matematikkfaget. Testene ble gjennomført på de ordinære forelesningene, hvor studentene brukte det HiST-utviklede testverktøyet Peer Learning Assessment System (PeLe) til å besvare testene med sine egne mobile enheter. Undervisningsopplegget foregikk over 2 x 45 minutter, og i den første, summative halvdelen besvarte studentene den digitale testen individuelt. Testverktøyet gjorde resultatene umiddelbart tilgjengelig for læreren, som kunne bruke svarfordelingene som utgangspunkt for læringsaktiviteter i oppleggets andre, formative del. Læringsaktivitetene la vekt på samarbeid mellom studentene og ga studentene muligheten til å vise at de hadde lært av egne, og hverandres, feil. Læringseffekten av undervisningsopplegget ble målt i form av resultater på en ordinær, skriftlig matematikkeksamen, hvor kontrollgruppa besto av studenter som fulgte et identisk matematikkpensum, men som ikke gjennomførte digitale underveistester. Testgruppa fikk signifikant bedre resultater enn kontrollgruppa på en tradisjonell skriftlig matematikkeksamen etter å ha gjennomført undervisningsopplegget med kombinerte summative og formative tester.

Nøkkelord: formativ vurdering, summativ vurdering, mobillæring, IKT-støttet læring, læringseffekt.

We present results from a study on an introductory mathematics course for first-year engineering students at HiST in the autumn of 2013, in which digital multiple-choice tests were used as a part of the summative assessment in this subject. Six lecture sessions throughout the term were used for these tests, which were run using a HiST-developed tool called Peer Learning Assessment System (PeLe). Tests comprised 2 x 45 minute-sessions: in the first, summative part; students answered a digital test individually, the result of which would count towards their final grade. The PeLe tool immediately made the results available to the teacher, who would then use the data to plan the formative review phase in the second half. During the review, students engaged in peer learning activities, and the PeLe tool enabled students to show their ability to learn from their mistakes. Learning outcomes were measured in the form of an ordinary, constructed response exam at the end of the term. The control group was made up of students who followed an identical curriculum, but who did not participate in digital tests. The test group performed significantly better on the final exam than did the control group, after having taken part in combined summative and formative tests throughout the term.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 346-352)
av Ragnhild Johanne Rensaa
I denne artikkelen diskuteres studentenes bruk av læringsverktøy med spesielt fokus på et nettbasert tilbud. Egne forelesninger i et emne i lineær algebra for master ingeniørstudenter, fjerde år, har blitt ...
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuteres studentenes bruk av læringsverktøy med spesielt fokus på et nettbasert tilbud. Egne forelesninger i et emne i lineær algebra for master ingeniørstudenter, fjerde år, har blitt streamet og publisert, og jeg har undersøkt hvordan studentene har brukt disse forelesningene. Data er innsamlet første og tredje gang dette ble gjort, og hovedvekten i denne artikkelen er lagt på to kvantitative datainnsamlinger. Den første innsamlingen fra første streamingår hadde fokus på web-forelesninger; hvordan studentene oppfatter selve undervisningssituasjonen og i hvilken grad de utnytter de ulike mulighetene som fins ved en nettforelesning i sann tid som også blir gjort tilgjengelig som opptak etterpå. Denne undersøkelsen ble videreutviklet og nye data samlet inn tredje undervisningsår. I den videreutviklede utgaven er perspektivet utvidet til å omfatte flere typer læringsmateriell, som lærebøker og forelesningsnotater i tillegg til web-forelesninger. Dette er gjort for å kartlegge hvordan nettforelesningene kan inngå i en større helhet for læring av lineær algebra. Basert på undersøkelsene stiller jeg følgende spørsmål: Hvordan bruker master ingeniørstudenter nettbaserte forelesninger i lineær algebra og hvordan vektlegges nettbaserte forelesninger i forhold til annet læringsmateriell? Tolkning av de innsamlede dataene kan bidra til å besvare spørsmålet og gi innspill for bedre tilrettelegging av nettbaserte tilbud i matematikk.

Nøkkelord: Ingeniørstudenter,web-forelesninger, lineær algebra, læringsmateriell, læring.

This paper discusses the students’ use of learning materials with particular focus on web-based lectures. Own lectures in a linear algebra course for master’s engineering students in their fourth year of studies have been streamed and published, and I have investigated how the students have used these lectures. Data was collected the first and the third time lectures were streamed, and the main emphasis in the present paper is placed on two quantitative data collections. The first collection, from the first year of streaming, focuses on web-lectures; how students perceive the actual teaching situation and to what degree they utilize the possibilities that exist when a lecture is streamed and published in real time, but also made available as a recording afterwards. The investigation was further developed as new data were collected in the third academic year. In this further development, the perspective was expanded to include more types of learning materials: textbooks and lecture notes as well as web-lectures. This was done to study how web-lectures may be a part of the learning environment when studying linear algebra. Based on the investigation, I ask the following questions: How do master’s engineering students use web-lectures in linear algebra, and how do they emphasize web-lectures compared to other learning materials? Interpretations of the collected data can help to answer the question and give input to better facilitate web presentations in mathematics.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 353-362)
av Mette Andresen
Artiklen præsenterer studiet af en mindre ændring i organiseringen af undervisningen på et førsteårskursus, gennemført i efteråret 2013 på Matematisk Institut, UiB (Universitetet i Bergen, Norge). Underviseren ønskede at omorganisere kurset ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen præsenterer studiet af en mindre ændring i organiseringen af undervisningen på et førsteårskursus, gennemført i efteråret 2013 på Matematisk Institut, UiB (Universitetet i Bergen, Norge). Underviseren ønskede at omorganisere kurset, så de studerende blev mere ansvarlige for deres egen læring. Artiklen bringer didaktiske refleksioner over underviserens belæg for den gennemførte omorganisering. Studiet, som præsenteres, var hverken kvantitativt eller komparativt. Det indsamlede datamateriale tyder ikke på, at de studerendes arbejdsformer eller indbyrdes samarbejde adskilte sig fra tidligere år. Men de studerende på kurset fik bedre resultater til eksamen end tidligere år, idet gennemførelsesprocenten var højere.

Nøkkelord: Begynderundervisning tertiært niveau, udvikling af undervisning, studerendes arbejdsmønstre, professionel autonomi, kvalitativ metode, studiegennemstrømning.

This article presents a study of a minor reversion of a first year course in calculus at Mathematics Department, University of Bergen, Norway. The lecturer’s goal was to force the students to take responsibility for their own learning. The article brings reflections upon the lecturer’s professional autonomy and background for the revision of the course. The study was neither quantitative nor comparative. Data do not suggest that the students’ working habits had changed. The rate of passing students, though, had increased.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 364-372)
av Tiina M. Komulainen, Christine Lindstrøm og Tengel Aas Sandtrø
Denne artikkelen beskriver bruk av omvendt undervisning og studentaktive læringsmetoder i et teknologirikt undervisningsrom, kalt ProLab, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i kurset Dynamiske Systemer høsten 2014. Grundig pedagogisk ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen beskriver bruk av omvendt undervisning og studentaktive læringsmetoder i et teknologirikt undervisningsrom, kalt ProLab, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i kurset Dynamiske Systemer høsten 2014. Grundig pedagogisk design og teknisk støtte var viktig for vellykket implementering av aktive læringsmetoder i ProLab for cirka 60 studenter. Opplegg for mye gruppearbeid og studentpresentasjoner i klasserommet var vellykket, studentene var fornøyde med kurset og resultatet ble økt læringsutbytte. Kurset i Dynamiske Systemer kan forbedres ved å innføre sterkere insentiver for å få studentene til å forberede seg til undervisningstimene.

Nøkkelord: Omvendt undervisning, teknologi-støttet læring, studentaktiv læring.

Abstract

This article describes the use of flipped classroom and student-active teaching methods in a technology-rich classroom, called ProLab, at Oslo and Akershus University College, for a course in Dynamic Systems during fall semester 2014. Careful pedagogical design and technical support were crucial for successful implementation of active teaching methods in ProLab for approximately 60 students. Implementation of group work and student presentations in class was successful; the students were satisfied with the course, and an increased learning gain was measured. The course in Dynamic Systems can be further improved by introducing stronger incentives for the students to prepare prior to class.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 374-380)
av Øystein Lund
Artikkelen bygger på en forskningsbasert evaluering av prosjektet Y-veinord, som er et samarbeidsprosjekt mellom petroleumsnæringen, Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet har som målsetting å sikre ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en forskningsbasert evaluering av prosjektet Y-veinord, som er et samarbeidsprosjekt mellom petroleumsnæringen, Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet har som målsetting å sikre tilgang til kompetanse for petroleumsnæringen og også øvrig næringsliv i Nord-Norge. «Y-veien» er en betegnelse for høyere utdanning på bachelornivå som er åpen for søkere uten studiekompetanse, forutsatt at de har fagbrev som er relevant for den aktuelle studieretningen. Evalueringen er gjennomført med fire ulike perspektiver: petroleumsnæringens perspektiver, studiestedenes perspektiver, fag- og fagfeltenes perspektiver og studentenes perspektiver. Teoretiske perspektiver som legges til grunn i arbeidet er kritisk konstruktiv didaktikk og teori om situert læring.

Artikkelen peker på muligheter og gevinster, men også utfordringer som y-vei-alternativet representerer, både for enkeltpersoner og for høyere utdanning. Studien bygger på gruppeintervju med y-veistudenter ved Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet, samt på intervju med ledelse og fagpersoner ved studiestedene og med aktører på ulike nivå innen petroleumsnæringen. Data for rekruttering, gjennomføring og resultater fra «Database for statistikk om høgre utdanning» fra NSD anvendes også.

Artikkelen konkluderer med anbefalinger til prosjektledelsen og til fagfeltet, og peker på aktuelle spørsmålsstillinger for videre forskning.

Nøkkelord: Ingeniørutdanning, fagbrev, y-vei, prosjekt, evaluering, petroleumsnæring, kompetanse, rekruttering.

The article refers to a research-based evaluation of the project «Y-veinord», which is conducted in collaboration between the petroleum industry, Narvik University College and UiT The Arctic University of Norway. The project aims to provide better recruitment to the petroleum industry and related industry in northern Norway. «Y-veien» is a term describing education at bachelor level, open to applicants without formal admission to higher education, assuming they have a certificate of apprenticeship that is relevant to the current study. The evaluation is carried out with four different perspectives: the perspectives of the employer, of the university sector, of the academic subjects and of students. Theoretical perspectives that form the basis of this work is critically constructive didactic and theory of situated learning.

The article discusses the possibilities and gains, but also challenges the «y-vei» option represents, both for individuals and for higher education. The study is based on group interviews with students, as well as with university management and professionals and with management within the petroleum industry. Data from «Database for Statistics on Higher Education» are also used.

The article concludes with recommendations concerning further development of «y-veien» and is also suggesting topics for further research.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 381-389)
av Welie Annett Schaathun, Hans Georg Schaathun og Robin Trulssen Bye
Aktiv læring har vore ein viktig trend i utdanningssektoren i lang tid med både klassiske og moderne proponentar. I praksis skjer det likevel at aktiv læring vert sekundær til tradisjonelle ...
Sammendrag

Aktiv læring har vore ein viktig trend i utdanningssektoren i lang tid med både klassiske og moderne proponentar. I praksis skjer det likevel at aktiv læring vert sekundær til tradisjonelle førelesingar og annan passiv formidling. Då får studentane ansvaret for å aktivisera seg sjølve, og ikkje alle klarer det like bra.

I samband med ny rammeplan for ingeniørutdanninga frå 2012 har HiÅ lagt om fleire emne for å fremja aktiv læring som primær læringsmetode, m.a. i programemnet Mikrokontrollarar for programområda data og elektro, med både elektronikk og programmering som læringsmål. Eit hovudelement er å setja studentane tidleg i gang med praktiske øvingar som dannar grunnlag for vidare teorilæring.

Kvalitativ, samfunnsvitskapleg forskingsmetode har gjeve oss langt djupare evaluering og analyse enn det som er mogleg gjennom det ordinære kvalitetssikringsarbeidet. Datamaterialet er hovudsakleg fokusgrupper med studentar, men omfattar òg lærarintervju.

Aktiv læring og praktisk labarbeid skaper både trivsel og god læring, men me har enno ikkje funne ei optimal form. Studentane peiker på ein verdifull vekselverknad mellom førelesing og lab, og denne kan ein truleg utnytta betre. Læringsutbytet er for mange for lite samanlikna med arbeidsmengda. Desse to observasjonane ser me i samanheng med generell teori frå litteraturen og drøftar moglege forbetringar.

Nøkkelord: Aktiv læring, fokusgruppe, dataingeniør, automasjonsingeniør, evaluering, labøving.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 390-397)
av Elin Rødahl Thingnes, Ragna Stalsberg og Beathe Sitter
Radiografstudiet er en kombinasjon av teoretisk undervisning og ferdighetstrening ved utdanningsinstitusjon og praksisstudier ved forskjellige bildediagnostiske og kliniske enheter. Radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) benytter ulike pedagogiske verktøy ...
SammendragEngelsk sammendrag

Radiografstudiet er en kombinasjon av teoretisk undervisning og ferdighetstrening ved utdanningsinstitusjon og praksisstudier ved forskjellige bildediagnostiske og kliniske enheter. Radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) benytter ulike pedagogiske verktøy for å imøtekomme Kvalitetsreformens krav om tettere oppfølging og utnytting av ny teknologi i undervisningen. Tilbudet av andre ressurser enn forelesning for læring er stort og økende, delvis gjennom anbefalt og ønsket bruk av ny teknologi ved utdanningsinstitusjonene. Samtidig er forelesningen beholdt som sentral undervisningsform. Vedvarende lavt oppmøte til forelesninger er bakgrunnen for denne evalueringen av forelesning som undervisningsform, gjennom dens betydning for læring og relevans for studentenes læringsstrategier. Tilstedeværelse for i alt 106 studenter, i ti emner fordelt på tre studieår, ble registrert for studieåret 2013/2014 og koblet til karakterdata. Nyttelsesgrad av tilrettelagte nettressurser ble kartlagt i de utvalgte emnene. Det ble gjennomført dybdeintervju med sju studenter om forelesningsoppmøte og hvordan forelesningen og andre ressurser inngår i egen læring. Resultatene bekrefter sammenheng mellom eksamenskarakter og oppmøte. Videre viste nyttelsesgrad av tilrettelagte nettressurser og studenters beskrivelse av egen læringsstrategi stor grad av instrumentell tilnærming for læring av teori. Intervju med studenter viste tydelig at de ønsker forelesninger, og at kunnskap tilegnet i forelesninger er grunnleggende for dybdelæring i praksisstudier.

Nøkkelord: Radiograf, oppmøte, intervju, læringsstrategi, dybdelæring.

The radiography education comprises theoretical subjects and training of practical skills in the educational institution, and clinical practice in radiological and clinical units. To meet the requirements of closer student follow-up and utilization of technological tools in teaching from the Quality Reform of Norwegian higher education, the radiography education at Sør-Trøndelag University College applies a variety of pedagogical tools in teaching. Students experience a vast and increasing number of resources for learning, partly through the recommended application of new technology at educational institutions. However, the classroom lecture is still a central element in the education. Persistent low student attendance in lectures underlies this evaluation of classroom lectures, through its importance for learning and its current relevance for students’ learning strategies. Lecture attendance for 106 students, in ten courses over three study years, was registered in the study year 2013/2014 and matched with student scores in the final exams. The degree to which students utilize the various resources in the e-learning platform was also registered for the selected courses. Seven students were interviewed about lecture attendance and importance of lectures and other resources for learning. The results confirm a correlation of lecture attendance and scores in final exams. Registered utilization of material in the e-learning platform, and students’ descriptions of learning strategies in interviews, reveal essentially instrumental approaches when acquiring knowledge in theoretical subjects. The interviewed students clearly stated that they wanted classroom lectures, and that knowledge acquired in lectures is basic for in-depth learning when in practice.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon