Kim Jesper Herrmann og Anna Bager-Elsborg

Effektiv holdundervisning: En håndbog for nye undervisere på universitetsniveau

Samfundslitteratur (2014)

Effektiv holdundervisning er en praktisk håndbok for undervisere på universitets- og høyskolenivå, med spesielt ferske eller mindre erfarne undervisere som hovedmålgruppe. Det danske ordet «holdundervisning» viser her til grupper på 20–40 studenter og tilsvarer det vi forbinder med klasser eller seminargrupper i en norsk kontekst. Forfatterne er i denne boken spesielt opptatt av hvordan undervisningen innenfor dette formatet kan bli mest mulig utbytterikt ved å ta i bruk studentaktive metoder og undervisningsformer.

Boka er kort (124 s.), oversiktlig og lettlest. Tematisk dekker den alt fra begrunnelser for seminar- og gruppeundervisning, hvordan dette er læringsteoretisk forankret og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Boka er grovt sett delt i tre hoveddeler i tillegg til en siste «attpåklatt»: kapittel 1–3 omhandler perspektiver på undervisning og læringsteoretiske begrunnelser, kapittel 4–6 omhandler planleggingsarbeid og forberedelser, mens kapittel 7–9 fokuserer på praktisk arbeid og aktivitetsinnslag brukt i gjennomføring av undervisningen. «attpåklatten» kapittelet 10, er et enkeltkapittel som tematiserer samarbeid, etterarbeid og evaluering.

Det som gjennomsyrer hele boken er at alle kapitlene inneholder praktiske tips. Videre holder forfatterne seg konsekvent til det studentaktiviserende prinsippet og er nøye med å presisere at seminar og gruppeunderviseren bør utnytte sin gruppestørrelse maksimalt ved å la studenten jobbe aktivt med lærestoffet. En kjerne ved studentaktiv undervisning er at studentene blir konfrontert med konkrete oppgaver eller problemstillinger. Styrken med denne formen er at det både kan synliggjøre svakheter og misforståelser i studentens kunnskapsgrunnlag, og åpne muligheten for å gi tilbakemeldinger om hvordan studenten kan jobbe med svakhetene.

Spesielt kapittel 7–9 inneholder mange gode (om enn velkjente) eksempler, der en underviser med relativt enkle grep kan involvere studenter i et variert spekter av læringsarbeider. I kapittel 7 byr forfatterne på tips innen spørreteknikker, fulgt av beskrivelse av konkrete læringsaktiviteter i kapittel 8, og hvordan man kan dra best mulig nytte av hjelpemidler som PowerPoint, tavle m.m. Majoriteten av tipsene har bred anvendelsesmulighet som er aktuelle i praktiske og teoretiske fag, ulike fagdisipliner og ulike nivåer. Samtidig er forfatterne påpasselige med å nyansere de praktiske eksemplene ved å vise til begrensninger og faremomenter ved feilbruk eller overforbruk.

Oppsummert treffer boken godt den målgruppen den er skrevet for. Ferske undervisere vil trolig kunne ha glede av både de praktiske tipsene, få gode ideer og kunne oppsøke råd om planlegging og praktisk gjennomføring. Samtidig er boken tuftet på et faglig fundament som er godt forankret i læringsteori og rådende forskning på feltet. Her har forfatterne gjort klokt i å utvise forsiktighet ved å være nyansert og unngå «absolutte sannheter». Boken tilbyr dermed et relativt åpent repertoar av verktøy, ispedd med litt kritisk refleksjon, som også en erfaren underviser vil kunne ha glede av. Og selv om boken ikke går grundig inn i teori og forskning, er kildehenvisningene et godt utgangspunkt for den mer gravende og interesserte leser. Som en sluttbemerkning kan det nevnes at studentevaluering blir håndtert litt lettvint. Spesielt formativ studentevaluering kunne vært beskrevet mer utfyllende, ettersom dette kan være et viktig verktøy for uerfarne undervisere. Men helhetsinntrykket av boka står seg godt og boka vil kunne komme til nytte for langt flere enn bare ferske undervisere i høyere utdanning.