Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 164-179)
av Kine Dørum og Gunnar Grepperud
Denne artikkelen belyser arbeidet med implementering av IKT og læring i norsk høyere utdanning med utgangspunkt i Norgesuniversitetets virksomhet innen sektoren. Vurderingen er basert på gjennomgang og kvantitativ analyse av ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen belyser arbeidet med implementering av IKT og læring i norsk høyere utdanning med utgangspunkt i Norgesuniversitetets virksomhet innen sektoren. Vurderingen er basert på gjennomgang og kvantitativ analyse av søknader om prosjektstøtte fra perioden 2010–2012, samt intervjudata fra et utvalg ansatte i høyere utdanning med langvarig kjennskap til organisasjonens arbeid. Våre funn indikerer at Norgesuniversitetet strategisk sett framstår som en bærer av en årelang tradisjon som karakteriseres av satsning på enkeltprosjekter med fokus på individer som drivere av praksisendring og implementering. Med basis i et kulturelt perspektiv på innovasjon og implementering anbefaler vi at Norgesuniversitetet kobler seg tettere på utdanningsinstitusjonene i arbeidet med å styrke kvalifiseringen av ledere, administrativt ansatte og fagansatte. Dette vil potensielt kunne bidra til et mer helhetlig løft av IKT og læring på et organisatorisk plan, samt å sikre Norgesuniversitetets posisjon som en relevant aktør i sektoren i tiden som kommer.

Nøkkelord: organisasjonskultur, praksisendring, kvalifisering, teknologi, innovasjon.

Abstract

This article sheds light on the work of implementing ICT and learning in Norwegian higher education, based on the Norway Opening University’s activities within the sector. The evaluation is based on a review and quantitative analyses of project funding applications from 2010-2012, in addition to interview data from a sample of higher education employees with long-standing knowledge of the organisation’s work. Our findings indicate that, strategically, the Norway Opening University stands as a bearer of a decades-long tradition characterised by commitment to singular projects that focus on individuals as drivers of change in practice and implementation. Based on a cultural perspective on innovation and implementation, the authors recommend that the Norway Opening University collaborates more closely with higher education institutions in the work of improving the qualification process for leaders, administrative staff, and academic staff. This could potentially contribute to a more comprehensive strengthening of ICT and learning at an organisational level, as well as securing the Norway Opening University’s position as a relevant player in the sector in the period to come.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 180-191)
av Anne Mette Bjørgen og Astrid Berntsen
Artikkelen belyser faglærernes opplevelse av planlegging og gjennomføring av et fleksibelt høgskolestudium der bruk av blogg skulle prøves ut. Analyser av intervjuer med faglærerne og spørreskjema mot studentene viser at ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen belyser faglærernes opplevelse av planlegging og gjennomføring av et fleksibelt høgskolestudium der bruk av blogg skulle prøves ut. Analyser av intervjuer med faglærerne og spørreskjema mot studentene viser at bloggen ikke ble brukt slik intensjonen var i søknaden til Norgesuniversitetet. Med dette som utgangspunkt, belyser vi hvordan didaktisk planlegging er utfordrende når det involverer teknologi, og når planleggingen går på tvers av avdelinger og kompetanseområder. Med utgangspunkt i en sosiokulturell teoriramme, rettes fokus mot betydningen av å se hvordan faglærere gir mening til teknologi. Ved å dreie oppmerksomheten bort fra teknologien og over mot subjektive opplevelser, bidrar artikkelen til økt forståelse for hvorfor teknologi ikke alltid brukes som planlagt. Vi argumenterer for at det er viktig at tilbydere og utviklere av fleksibel utdanning tar hensyn til hvordan faglæreres opplevelser, erfaringer og kompetanser virker på teknologibruk. Vi diskuterer hvordan høgskoler kan støtte faglærere slik at muligheter med ny teknologi kan utnyttes i fleksible studier. Artikkelen bidrar således inn i didaktisk tenking omkring fleksibel høyere utdanning.

Nøkkelord: didaktikk, blogg, opplevelser, samarbeid, digital kompetanse.

Abstract

This article highlights teachers’ experiences of planning and implementing a flexible college course where the use of a blog was tested. Analyses of interviews with teachers and questionnaires from students show that the blog was not used as intended in an application to the Norway Opening Universities. On this basis, we highlight how didactic planning is challenging when it involves technology, and when planning cuts across departments and areas of expertise. Based on a sociocultural framework, we focus on the importance of how teachers make sense of technology. By turning attention away from technology and towards subjective interpretations, this article contributes to increased understanding of why technology is not always used as planned. We argue that it is important that providers and developers of flexible education take into account how professionals’ experiences and competencies are significant for technology use. We discuss how university colleges can support professionals so that opportunities with new technology can be utilized in flexible studies. The article thus contributes in didactical thinking about flexible higher education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 192-212)
av Jens E. Kjeldsen og Frode Guribye
Forskningen på bruk av digitale presentasjonsteknologier (DPT), som PowerPoint, i undervisning har økt kraftig i omfang siden begynnelsen av 2000-tallet. Men vi vet fremdeles lite om foreleseres holdninger til slik ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forskningen på bruk av digitale presentasjonsteknologier (DPT), som PowerPoint, i undervisning har økt kraftig i omfang siden begynnelsen av 2000-tallet. Men vi vet fremdeles lite om foreleseres holdninger til slik teknologi. Denne artikkelen presenterer en undersøkelse av holdningene forelesere ved Universitetet i Bergen har til digitale presentasjonsteknologier, samt av deres bruk av slike teknologier. I spørreundersøkelsen oppgir 92 prosent av respondentene at de benytter seg av slik teknologi i sine forelesninger. Datamaterialet består også av mange utdypende, kvalitative kommentarer (762). Undersøkelsen viser at det er minst tre funksjoner slik teknologi har i undervisningen: som støtte til forberedelser, som manus eller disposisjon under forelesningen, og som visuell pedagogisk støtte. Materialet viser også at foreleserne generelt har et bevisst og reflektert forhold til bruk av presentasjonsteknologier. Vi diskuterer på bakgrunn av respondentenes svar hva som kan karakterisere informert bruk av digitale presentasjonsteknologier, og identifiserer noen konkrete aspekter av slik informert bruk.

Nøkkelord: forelesning, PowerPoint, presentasjonsteknologi, høyere utdanning, undervisning.

Abstract

Research on the use of digital presentation technologies (DPT), such as PowerPoint, have increased dramatically over the last fifteen years. Still, not much is known about lecturers’ attitudes towards such technologies. This paper presents a survey of the attitudes that lecturers at the University of Bergen hold towards digital presentation technologies and their use of these technologies. The survey shows that ninety-two percent of the respondents apply these tools in their lectures. The empirical material also consists of many qualitative comments (762).

   This material shows that there are three different functions such technology can have in teaching: to support the preparation of lectures, as a manuscript during lectures, and as a visual pedagogic aid. Furthermore, the material shows that the lecturers have a conscious and reflective use of such technologies. We discuss, on the basis of the respondents’ answers, what characterizes an informed use of digital presentation technologies, and identify some concrete aspects of such informed use.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 214-228)
av Sylvi Stenersen Hovdenak og Torsten Risør
Artikkelen analyserer revidert studieplan for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Vi spør i hvilken grad og på hvilken måte den nye studieplanen ivaretar profesjonalitet. Praktiske ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen analyserer revidert studieplan for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Vi spør i hvilken grad og på hvilken måte den nye studieplanen ivaretar profesjonalitet. Praktiske synteser og koherens samt kunnskapskoder og kunnskapsformer danner et begrepsmessig utgangspunkt for analysen. Søkelyset rettes mot ulike kunnskapskoder der en integrasjonsorientert kunnskapskode blir fremhevet. Denne koden stimulerer til meningsfulle sammenhenger mellom ulike læringsarenaer. Evalueringen av revisjonsprosessen som blant annet bygger på en kvalitativ undersøkelse blant legestudenter, viser at studieplanens hovedprinsipper om fagintegrering, problemorientering, praksisorientering og studentorientering synes å være ivaretatt. Funnene sammenlignes med legestudenters opplevelse av den tidligere studieplanen der viktige forskjeller blir påvist.

Nøkkelord: studieplananalyse, legeutdanning, profesjonalitet, kunnskapskoder og kunnskapsformer, meningsfull læring, studentperspektiv.

Abstract

The present paper analyses the revised medical program at the University of Tromsø. Focus is on the concept of professionalism. In this respect, two different pedagogic codes are discussed: a collection code and an integrated code. The authors argue that an integrated code is preferable, as it includes the concepts of coherence and phronesis, and focuses on a meaningful relationship to professional practice. The evaluation of the program also includes a qualitative study among medical students which shows how the main principles of the program are operationalized, based on a) integration of different subjects, b) problemsolving, c) practical teaching and learning in different pedagogic settings, and d) caring about students’ learning. The findings are compared to students’ experiences with the previous program, and shows important differences between the two.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 229-246)
av Vidar Gynnild og Kristin Melum Eide
Forfatterne undersøker hvordan læringsmål ble implementert i studieprogrammet «Bachelor for nordisk språk og litteratur» ved NTNU. En av forfatterne spilte en sentral rolle i dette arbeidet, og fikk dermed innblikk ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forfatterne undersøker hvordan læringsmål ble implementert i studieprogrammet «Bachelor for nordisk språk og litteratur» ved NTNU. En av forfatterne spilte en sentral rolle i dette arbeidet, og fikk dermed innblikk i holdninger og praksis. Artikkelen fokuserer på et uttrykt krav om god språkføring og evne til skriftlig og muntlig framstilling i studieprogrammet. Vi undersøker hvordan dette kravet ble kommunisert til studentene, og hvordan læringsmålene eventuelt kommer til syne i undervisnings- og læringsopplegg, i arbeidskrav og ved eksamen. Undersøkelsen viser at det ikke eksisterer noen felles praksis for bruken av læringsmål, og at det heller ikke finnes retningslinjer for hvordan læringsmål tenkes implementert på emnenivå. Konklusjonen er at mye arbeid gjenstår før det uttrykte kravet om god språkføring er effektivt innarbeidet i studieprogrammet, inkludert større vekt ved eksamen og karaktersetting.

Nøkkelord: læringsmål; språkføring; nordisk språk og litteratur.

Abstract

The authors examine how learning objectives were implemented in a study program named “Bachelor of Scandinavian language and literature” at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). One of the authors played a crucial role in this process, thereby obtaining insights into attitudes and practices of the faculty involved. The focus of the article is on established writing and oral presentation skill requirements in the study program. We examine the extent to which these requirements were communicated to the students, and how learning objectives were transformed into teaching and learning structures, in assignments and exams. This study confirms the lack of a solid shared practice for implementing and utilizing learning objectives. Moreover, there is clearly a need for guiding principles displaying how learning objectives may be used at course level. Much work still remains before the aforementioned established language and presentation skills are effectively implemented into the study program, including greater relative emphasis in exams and as guidelines for grading.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon