Under konferansen «Dannelse i praksis – utdanning for morgendagens liv» understreket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen betydningen av å lære studentene å tenke selvstendig og kritisk rundt eget fag. Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom UHR og HiOA i januar 2015. I en nettartikkel om konferansen (Balci 2015) blir dette sitatet fra kunnskapsministeren gjengitt:

Man må lære å vurdere kilder og lære å ta egne faglige valg. Alle utdanninger må vekke faglig nysgjerrighet eller faglig drivkraft. En høyere utdanning må lære å sende kandidatene ut i arbeidslivet med et engasjement og en driv etter å bruke de faglige kunnskapene sine til å lære å oppdage mer.

For oss som jobber med universitets- og høgskolepedagogikk er det lett å si seg enig med Isaksen i det han sier her! En viktig oppgave for oss som har ansvarsoppgaver innen høyere utdanning, er å organisere undervisningen på måter som stimulerer fremtidige arbeidstakere til å utøve faglig kreativitet og med evne til å søke løsninger på tvers av faggrenser. Samfunnet trenger reflekterte arbeidstakere som mestrer å ta i bruk ulike kunnskapsformer på måter som former gode og levedyktige praksiser. Da må vi, som Isaksen sier i foredraget sitt, tilby undervisning som stimulerer adekvat bruk av teori mot spesifikke praksisfelt. Ved å involvere studentene til deltakelse i læringsarbeidet legger vi et best mulig grunnlag for reflektert profesjonell praksis.

I denne utgaven av UNIPED er refleksjon et hovedtema. Det første bidraget er skrevet av Vivi Nilsen, og i hennes artikkel er kraftfull refleksjon et sentralt begrep. Nilsen setter søkelyset på lærerstudenters refleksjoner etter å ha hatt deler av praksisopplæringen i zambiske skoler. Empirien er 31 refleksjonstekster studentene skrev etter at de var tilbake i Norge, og med utgangspunkt i disse tekstene har Nilsen identifisert fire fellestrekk for hva studentene reflekterte over: mangel på ressurser, lavt nivå på lesing og skriving, de mange språkene og hierarkisk kontroll. Søndenås begrep kraftfull refleksjon benyttes som analyseredskap. Fire ulike former for refleksjon pekes ut på basis av de empiriske analysene; å utfordre det tatt-for-gitte, en utforskende tilnærming, argumentasjon ved hjelp av teori og å stille spørsmål ved mulige sammenhenger. Funnene gir grunnlag for å si at relativt kortvarige utenlandsopphold i utdanninga har verdi for personlig og profesjonell utvikling.

Den andre artikkelen I denne utgaven handler også om refleksjon. Høium, Klintwall og Lunde beskriver hvordan reflekterende veiledning for intervensjonsgrupper i sykepleierutdanningen har blitt benyttet midtveis i praksisperioden for å øke studentenes refleksjonsferdigheter. Det man ønsker å undersøke mer konkret var hvorvidt reflekterende veiledning ville influere studentenes evne til å møte pasientenes behov for kvalitet og koordinerte tjenester. Spørsmålene som ble stilt dekket læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden, og selvrapporterte erfaringer fra refleksjonsseminaret ble besvart av 58 studenter før og etter praksisperioden. Studentene ble tilfeldig fordelt til reflekterende veiledning og tradisjonell veiledning. Resultatene viser at studentene som mottok reflekterende veiledning snakket mer om sine erfaringer fra praksis, noe som indikerer et personlig læringsutbytte og en mer reflektert atferd sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller når det gjaldt akademisk læringsutbytte. Studien peker på betydningen av reflekterende veiledning som et verktøy for å forsterke evidensbasert praksis, men det kreves lengre varighet for å oppnå effekt når det gjelder akademisk læringsutbytte.

Steindal, Aasbrenn og Bingen har skrevet en artikkel om studentresponssystem (SRS) slik det benyttes i sykepleierutdanningen. Mer konkret ser de på bruk av SRS i større klasser som en tilnærming for å aktivisere og engasjere studenter under forelesninger. Hensikten med den konkrete studien var å beskrive hva sykepleierstudenter opplever som hensiktsmessig bruk av SRS med tanke på deres læring. Data ble samlet fra ett fokusgruppeintervju med fire andreårs sykepleierstudenter som gjennomførte kurs i palliativ omsorg i 2013. Tre temaer ble identifisert; valg av pedagogisk metode som fremmer læring, tilbakemelding til og fra lærer, og gjennomføring av avstemning. Funnene tyder på at hensiktsmessig bruk av SRS forutsetter engasjerte lærere som kombinerer SRS med pedagogiske metoder som tilrettelegger for refleksjon og interaksjon mellom studentene, og mellom studenter og lærer.

Litteratur

Balci, S. (2014). Ulik dannelse for ulike utdanninger. Hentet fra http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Ulik-dannelse-for-ulike-utdanninger