Nøkkelord: praksisopplæring, utenlandsopphold, refleksjon, lærerstudenter
- English version
- *IDUNN_NORWEGIAN_VERSION*
- Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
Denne artikkelen fokuserer på lærerstudenters refleksjoner etter å ha hatt deler av praksisopplæringa i zambiske skoler. Empirien er 31 refleksjonstekster studentene skrev etter at de var tilbake i Norge. For å få fatt i essensen av studentenes opplevelser, hva de reflekterte over, ble tekstene først analysert gjennom en induktiv, åpen koding. Det ble identifisert fire fellestrekk: mangel på ressurser, lavt nivå på lesing og skriving, de mange språkene og hierarkisk kontroll. Neste steg i analysen var ei deduktiv tilnærming for å få tak i hvordan studentene reflekterte over erfaringene. Begrepet kraftfull refleksjon (Søndenå, 2004) ble brukt som analyseredskap. Fire ulike former for refleksjon ble identifisert: å utfordre det tatt-for-gitte, en utforskende tilnærming, argumentasjon ved hjelp av teori og å stille spørsmål ved mulige sammenhenger. Funnene gir grunnlag for å si at relativt kortvarige utenlandsopphold i utdanninga har verdi for personlig og profesjonell utvikling.
Nøkkelord: praksisopplæring, utenlandsopphold, refleksjon, lærerstudenter
Keywords: field experience, stays abroad, reflection, student teachers
Vitenskapelig publikasjon
(side 112-126)
av Vivi Nilssen
Denne artikkelen fokuserer på lærerstudenters refleksjoner etter å ha hatt deler av praksisopplæringa i zambiske skoler. Empirien er 31 refleksjonstekster studentene skrev etter at de var tilbake i Norge. For å ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: praksisopplæring, utenlandsopphold, refleksjon, lærerstudenter
Abstract
The article focuses on the reflections student teachers make after having done part of their practical training in Zambian schools. The empirical material consists of thirty-one reflection texts written by student teachers after their return to Norway. To capture the essence of their experiences, what they reflected on, the texts were first analysed through inductive open coding. Four common features were identified: lack of resources, low levels of reading and writing skills, the many languages and hierarchical control. The next step in the analysis was to use a deductive approach to ascertain how the student teachers reflected on their experiences. The concept of powerful reflection (Søndenå, 2004) was used as an analytical tool. Four types of reflection were identified: challenging the taken-for-granted, an exploratory approach, argumentation assisted by theory and questioning possible relationships. The findings provide the grounds for claiming that relatively short-term stays abroad during education are valuable for personal and professional development.Keywords: field experience, stays abroad, reflection, student teachers
Open access
Utdannings- og forskningsdepartementet fremhever evnen til refleksjon som en betydningsfull variabel for å kunne møte pasientenes behov for kvalitet og koordinerte tjenester. Det ble tilrettelagt for reflekterende veiledning for intervensjonsgruppen midtveis i praksisperioden for å øke studentenes refleksjonsferdigheter, og for å se om disse ferdighetene ville influere på studentenes læringsutbytte. Spørsmål som dekket læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden, og selvrapporterte erfaringer fra refleksjonsseminaret ble besvart av 58 studenter før og etter praksisperioden. Studentene ble tilfeldig fordelt til reflekterende veiledning og tradisjonell veiledning. Resultatene viser at studentene som mottok reflekterende veiledning snakket mer om sine erfaringer fra praksis, noe som indikerer et personlig læringsutbytte og en mer reflektert atferd sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller når det gjaldt akademisk læringsutbytte. Studien peker på betydningen av reflekterende veiledning som et verktøy for å forsterke evidensbasert praksis, men det kreves lengre varighet for å oppnå effekt når det gjelder akademisk læringsutbytte.
Nøkkelord: evidensbasert praksis, veiledning, feedback, læring, selvevaluering, refleksjon
Keywords: evidence-based practice, counseling, peer feedback, learning, self-rating, reflection
Vitenskapelig publikasjon
(side 128-141)
av Kari Høium, Lars Klintwall og Gerd Hilde Lunde
Utdannings- og forskningsdepartementet fremhever evnen til refleksjon som en betydningsfull variabel for å kunne møte pasientenes behov for kvalitet og koordinerte tjenester. Det ble tilrettelagt for reflekterende veiledning for intervensjonsgruppen ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: evidensbasert praksis, veiledning, feedback, læring, selvevaluering, refleksjon
Abstract
According to the Norwegian Ministry of Education and Research, practitioners´ ability to reflect is a significant variable in meeting the need of patients for quality and coordinated services. Reflective learning seminars were organized for an intervention group midway through practice placement in order to increase student reflection skills, and to see if these skills would influence the students’ learning outcomes. Questionnaires covering concrete learning goals and subjective experiences were administered before and after the internship period to fifty-eight students. These students were randomly assigned to either reflective or ordinary counseling. Results showed that the reflective counseling group talked more about their experiences from practice, indicating personal learning outcomes and more reflective behavior, compared to the control group. There were no differences in academic learning outcomes. The study points to the importance of reflective counseling as a tool for enhancing students’ evidence-based practice, but longer durations of counseling might be needed to achieve an effect on academic learning outcomesKeywords: evidence-based practice, counseling, peer feedback, learning, self-rating, reflection
Open access
Studentresponssystem (SRS) har vært brukt over lengre tid i flere utdanninger, men har forholdsvis nylig blitt tatt i bruk innen sykepleierutdanningen. Å ta i bruk SRS i større klasser er en tilnærming for å aktivisere og engasjere studenter under forelesning. Hensikten med studien var å beskrive hva sykepleierstudenter opplever som hensiktsmessig bruk av SRS med tanke på deres læring. Data ble samlet fra ett fokusgruppeintervju med fire andreårs sykepleierstudenter som gjennomførte kurs i palliativ omsorg i 2013. Tre temaer ble identifisert; valg av pedagogisk metode som fremmer læring, tilbakemelding til og fra lærer, og gjennomføring av avstemning. Funnene tyder på at hensiktsmessig bruk av SRS forutsetter engasjerte lærere som kombinerer SRS med pedagogiske metoder som tilrettelegger for refleksjon og interaksjon mellom studentene, og mellom studenter og lærer.
Nøkkelord: palliativ omsorg, forelesning, studentresponssystem, sykepleierstudenter
Keywords: lecture, nursing education, student activity, interactions, response system, qualitative study
Vitenskapelig publikasjon
(side 143-156)
av Simen A. Steindal, Martin Aasbrenn og Hanne Maria Bingen
Studentresponssystem (SRS) har vært brukt over lengre tid i flere utdanninger, men har forholdsvis nylig blitt tatt i bruk innen sykepleierutdanningen. Å ta i bruk SRS i større klasser er ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: palliativ omsorg, forelesning, studentresponssystem, sykepleierstudenter
Abstract
Student Response System (SRS) has been used for some time in several disciplines, but it has been introduced relatively recently in nursing education. SRS is used as an approach in order to motivate and engage students during lectures. The aim of this study was to describe what nursing students experienced as appropriate use of SRS in terms of their learning. Data were collected from one focus group interview with four second-year nursing students who completed a course in palliative care in 2013. Three themes were identified: choice of pedagogical methods that promote learning, feedback to and from the teacher, and implementation of voting sessions. Our findings suggest that appropriate use of SRS requires dedicated teachers that combine SRS with pedagogical methods that facilitate reflection and interaction between students and between students and teachers.Keywords: lecture, nursing education, student activity, interactions, response system, qualitative study