Denne artikkelen fokuserer på lærerstudenters refleksjoner etter å ha hatt deler av praksisopplæringa i zambiske skoler. Empirien er 31 refleksjonstekster studentene skrev etter at de var tilbake i Norge. For å få fatt i essensen av studentenes opplevelser, hva de reflekterte over, ble tekstene først analysert gjennom en induktiv, åpen koding. Det ble identifisert fire fellestrekk: mangel på ressurser, lavt nivå på lesing og skriving, de mange språkene og hierarkisk kontroll. Neste steg i analysen var ei deduktiv tilnærming for å få tak i hvordan studentene reflekterte over erfaringene. Begrepet kraftfull refleksjon (Søndenå, 2004) ble brukt som analyseredskap. Fire ulike former for refleksjon ble identifisert: å utfordre det tatt-for-gitte, en utforskende tilnærming, argumentasjon ved hjelp av teori og å stille spørsmål ved mulige sammenhenger. Funnene gir grunnlag for å si at relativt kortvarige utenlandsopphold i utdanninga har verdi for personlig og profesjonell utvikling.

Nøkkelord: praksisopplæring, utenlandsopphold, refleksjon, lærerstudenter

Utdannings- og forskningsdepartementet fremhever evnen til refleksjon som en betydningsfull variabel for å kunne møte pasientenes behov for kvalitet og koordinerte tjenester. Det ble tilrettelagt for reflekterende veiledning for intervensjonsgruppen midtveis i praksisperioden for å øke studentenes refleksjonsferdigheter, og for å se om disse ferdighetene ville influere på studentenes læringsutbytte. Spørsmål som dekket læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden, og selvrapporterte erfaringer fra refleksjonsseminaret ble besvart av 58 studenter før og etter praksisperioden. Studentene ble tilfeldig fordelt til reflekterende veiledning og tradisjonell veiledning. Resultatene viser at studentene som mottok reflekterende veiledning snakket mer om sine erfaringer fra praksis, noe som indikerer et personlig læringsutbytte og en mer reflektert atferd sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller når det gjaldt akademisk læringsutbytte. Studien peker på betydningen av reflekterende veiledning som et verktøy for å forsterke evidensbasert praksis, men det kreves lengre varighet for å oppnå effekt når det gjelder akademisk læringsutbytte.

Nøkkelord: evidensbasert praksis, veiledning, feedback, læring, selvevaluering, refleksjon

Studentresponssystem (SRS) har vært brukt over lengre tid i flere utdanninger, men har forholdsvis nylig blitt tatt i bruk innen sykepleierutdanningen. Å ta i bruk SRS i større klasser er en tilnærming for å aktivisere og engasjere studenter under forelesning. Hensikten med studien var å beskrive hva sykepleierstudenter opplever som hensiktsmessig bruk av SRS med tanke på deres læring. Data ble samlet fra ett fokusgruppeintervju med fire andreårs sykepleierstudenter som gjennomførte kurs i palliativ omsorg i 2013. Tre temaer ble identifisert; valg av pedagogisk metode som fremmer læring, tilbakemelding til og fra lærer, og gjennomføring av avstemning. Funnene tyder på at hensiktsmessig bruk av SRS forutsetter engasjerte lærere som kombinerer SRS med pedagogiske metoder som tilrettelegger for refleksjon og interaksjon mellom studentene, og mellom studenter og lærer.

Nøkkelord: palliativ omsorg, forelesning, studentresponssystem, sykepleierstudenter