Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-22)
av Anne-Grethe Naustdal og Egil Gabrielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Skikkethetsvurdering av studenter ble i 2006 utvidet til å omfatte 26 helse-, lærer- og sosialarbeiderutdanninger i Norge. Begrunnelsen for ordningen er hensynet til «den svake part»; en ønsker å hindre at barn, elever, pasienter og brukere av ulike tjenester skal møte yrkesutøvere som ikke er skikket for det arbeidsområdet de vil utdanne seg til.

Artikkelen inneholder en kort historisk gjennomgang av hvordan ordningen med skikkethetsvurdering har utviklet seg i Norge. Med bakgrunn i flere kartlegginger blant institusjonsansvarlige og i tall fra Database for statistikk om høgere utdanning (DBH), er det grunnlag for å hevde at utdanningsinstitusjonene har ulik beredskap for å behandle denne typen saker. Mens tvil om skikkethet ved noen institusjoner meldes jevnlig, er det fortsatt universiteter og høgskoler som verken har registrert tvilsmeldinger eller reist skikkethetssaker. Med dette som bakgrunn drøftes de utfordringer våre høgskoler og universiteter står overfor når de skal gjennomføre lovpålagt skikkethetsvurdering av en betydelig del av sine studenter.

Nøkkelord: uskikket, høyere utdanning, helse-, lærer- og sosialarbeiderutdanninger, portvoktere, personlige kvaliteter, profesjonell standard

Abstract

In 2006, in Norway, the system for appraising the dispositional suitability of students for their chosen field of work was expanded to include twenty-six areas of health, teacher and social work education. This system is designed to take into account and protect and the needs of “the less empowered party”: the desire to prevent children, pupils, patients and users of various services from coming into contact with workers who lack the appropriate personal qualities, characteristics or disposition required in their proposed field of work.

This article includes a brief historical presentation of the development of the system of assessing student suitability, in Norway. Earlier surveys and statistics from the DBH (the Database for Higher Education) indicate that the teaching institutions appear to have varying levels of capability and competence in dealing with cases of this nature. While some institutions regularly report cases where doubts have been raised regarding the suitability of students, other universities and colleges have never reported an instance where suitability is an issue.

In this article, we present a picture of how those who have been charged with the responsibility of maintaining preparedness for suitability appraisals at our colleges and universities – the people in charge of suitability issues at the institution – evaluate the various aspects of this assessment scheme.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-38)
av Liselott Aarsand og Erna Håland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dagens debatt innenfor høyere utdanning er sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv et stadig tilbakevendende tema. I denne artikkelen utforsker vi dette samspillet basert på intervjuer med studenter på et tverrfaglig masterprogram. Vi finner at sammenhengen og relevansen mellom den utdanningen studentene deltar på og pågående eller senere arbeidssituasjon ikke kun er noe som etableres etterpå, men er noe som produseres og reproduseres av alle involverte aktører gjennom hele studieløpet. Med utgangspunkt i det empiriske materialet og et sosiokulturelt rammeverk, utvikler vi tre kategorier som har betydning for dette samspillet: gi arbeidserfaring betydning, legge til rette for involvering og forpliktelse, og kultivere genuine interesser. Vi konkluderer med at et godt og holdbart samspill mellom utdanning og arbeidsliv handler om å finne en balanse mellom både å gi studentene muligheter for frihet, og stille krav til studentenes forpliktelse, når man legger til rette for læring.

Nøkkelord: arbeid, høyere utdanning, livslang læring, relevans, samspill

Abstract

Within contemporary discussions on higher education the question of how student participation interacts with other practices in everyday life is often addressed. Particularly, the connection to working life is highlighted, which could easily be noted by catchwords such as 'employability' and 'societal relevance'. In the present article, we explore the relationship between higher education and job positions by describing some students’ experiences within an interdisciplinary master’s programme in Norway. This programme does not offer any internship possibilities, instead the link between education and work is considered a dynamic interplay of everyday social interactions – something constantly produced and reproduced by the involved actors. Drawing upon interviews with four students and using a socio-cultural framework, we present three themes when discussing this interplay: making work experience matter, facilitating involvement and commitment, and cultivating genuine interests. We conclude that to establish sustainable links between higher education and working life in terms of opportunities for learning, a main concern is to find an adequate balance between students’ freedom and commitment when designing teaching and learning situations.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 40-52)
av Åge Gjøsæter og Øyvin Kyvik
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Til tross for et rikt teoretisk innhold, kritiseres høyere organisasjons- og ledelsesstudier for ikke å kvalifisere studentene for arbeidslivet. Artikkelen diskuteer denne problematikken basert på hva som karakteriserer henholdsvis teoretisk og praktisk organisasjons- og ledelseskunnskap. Utfordringer relatert til å utvikle reflekterte praksisaktører drøftes med referanse til personrelaterte faktorer, undervisningsrelaterte faktorer og faktorer knyttet til organisatoriske praksiskontekster. Hovedkonklusjonen som fremmes, er at utvikling av reflekterte praksisaktører fordrer dybdelæring, som igjen krever balanse mellom teoretisk og praktisk organisasjons- og ledelseskunnskap. Tilrettelegging for dybdelæring framstår som særlig utfordrende når målgruppen er unge studenter med begrenset praktisk erfaringskunnskap.

Nøkkelord: høyere utdanning, teoretisk og praktisk organisasjons- og ledelseskunnskap, læreprosesser, reflekterte praksisaktører

Abstract

In spite of their broad theoretical content, educational programs in organization and leadership are criticized for not satisfactorily preparing students for working life. This article debates this challenge, based on the differentiating characteristics of, respectively, theoretical and practical organizational and leadership knowledge. The possibilities of developing reflective practitioners are debated with references to the personal learning conditions, the study programs as such, as well as the organizational practice environments. It is argued that the development of reflective practitioners requires in-depth learning, based on a balance between theoretical and practical organizational and leadership knowledge. Facilitation for in-depth learning in the management sciences education is considered to be particularly challenging when aimed at young students with limited practical work experience.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-73)
av Øystein Olav Skaar og Rune Johan Krumsvik
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Artikkelen ynskjer å skildre studentar i høgare utdanning sine haldningar til og oppfatningar av førelesing, og særskilt bruk av multimodale presentasjonsprogram (t.d. PowerPoint) og tradisjonell tavleundervising. Det vart utvikla to haldningsskalaar med fire påstandar, for å måle studentane sine oppfatningar av (1) undervisingsstruktur, (2) læringsutbytte, (3) motivasjon til å delta på undervising og (4) interaksjon mellom studentar og forelesar når ein av to undervisingsmedium vart brukt. Studentar (N = 174, 94,8% fullføringsrate) frå anten Universitetet i Bergen eller Norsk Lærarakademi (NLA) vart spurde om ta del i ein eksplorativ studie som tok i bruk eit personleg responssystem («clickers»). Studien gir indikasjonar på at mange studentar ynskjer meir bruk av komplekse multimodale presentasjonar, som inkluderer animasjonar og/eller videoar. Samstundes er positive haldningar til multimodale presentasjonsprogram avhengig av studenten sitt føretrekte undervisingsformat og studenten si oppfatning av forelesar sin digitale og didaktiske kompetanse.

Nøkkelord: digital kompetanse, undervisingsmedium og metodar, høgare utdanning, kognitiv teori om multimedialæring

Abstract

The present study aim to describe students’ attitudes and perceptions toward plenary lectures, and more specifically, the use of multimodal presentations (e.g., PowerPoint) and traditional lectures (e.g., chalk and talk). Two attitude scales were built upon four items measuring students’ perception of the (1) lecture structure, (2) learning outcome, (3) motivation to attend lectures and (4) interaction between students and lecturer when one of the two lecturing mediums were used. Students (N = 174, 94.8% completion rate) from either the University of Bergen or NLA University College were asked to take part in an exploratory survey using a personal response system (“clickers”). The study suggest that many students wish for more use of complex multimodal presentations (including animations and/or videos). Yet, positive attitudes toward such mediums are conditional on students’ preferred lecture format and students’ perception of their lecturers’ digital and didactic competence.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 75-91)
av Rie Troelsen, Lilli Zeuner og Anne Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Abstract

Universiteterne udbyder i stigende grad interdisciplinære uddannelser, hvor forskellige fagområder indgår i samme uddannelsesforløb. Spørgsmålet er, hvordan der skabes sammenhæng mellem disciplinerne, og hvem der skaber den. Artiklen præsenterer resultatet af analyser af interview med i alt 15 undervisere ved 3 forskellige uddannelser i Danmark. Gennem interviewene søger vi at afdække undervisernes visioner for de studerendes udvikling og de typer af undervisning, som underviserne praktiserer med henblik på at indfri disse visioner. Undersøgelsen viser, at interdisciplinariteten institutionaliseres forskelligt i de tre uddannelser, og at sammenhængskraften sikres på forskellig vis: 1. Underviserne skaber sammenhængen gennem et forskningsbaseret valgfagsudbud. 2. Praksisgenererede problemstillinger skaber sammenhængen gennem et tæt samarbejde undervisere imellem. 3. Studerende skaber sammenhængen i kraft af deres valg af projektemner igennem uddannelsen. Den enkelte uddannelses institutionalisering af interdisciplinariteten får betydning for, hvilken slags forventninger uddannelsen stiller og kan stille til sine studerende.

Nøkkelord: interdisciplinaritet, institutionaliseringsteori, uddannelsesorganisering, undervisningspraksis

Abstract

Universities provide to an ever greater extent interdisciplinary study programmes in which different disciplines are part of the same study programme. The question is how cohesion between the disciplines is created and who creates it? The article presents results from an interview study with fifteen teachers at three different universities in Denmark, covering issues on students’ development and teaching practices. The study shows that interdisciplinarity is institutionalized differently in the three study programmes and that interdisciplinary cohesion is secured in different ways: (1) the teachers create cohesion by the means of a range of research-based elective courses; (2) a work-based curriculum creates the cohesion together with close cooperation between the teachers; and (3) students themselves create cohesion on the grounds of their choice of project topics throughout the study programme. The way the specific study programme institutionalizes interdisciplinarity affects the kind of expectations the study programme has of their students.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-107)
av Pål Runsjø
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen er innenfor fagemnet musikkformidling, jeg problematiserer musikalsk kommunikasjon mellom utøver og publikum i lys av et relasjonelt perspektiv. Et relasjonelt perspektiv står i kontrast til at man forklarer musikk med at det «transporteres» musikk fra en utøver til en lytter. Mine erfaringer med selv å spille er at jeg opplever et fellesskap mellom utøver og publikum, fellesskapet kan ikke forklares med en overføringsmodell.

Teksten bør være interessant og overførbar for alle som forklarer formidling og undervisning med kommunikasjonsmodeller. Forskningsspørsmålet for studien er som følger: Hvordan kan man forstå samhandling mellom utøver og lytter ved en musikkfremføring? Jeg har gjort en studie av faglitteratur, og relasjonsaspektet kaller jeg for musisk samhandling. Tilsvarende kunne formidling innen flere fagområder vært basert på uttrykket faglig samhandling.

Jeg konkluderer med at fagemnet musikkformidling i større grad kan anvende et relasjonelt perspektiv i faglitteratur for å forklare forholdet utøver-lytter.

Nøkkelord: musikkformidling, musikalsk kommunikasjon, faglig kommunikasjon, musikkrelasjoner, lærebokanalyse

Abstract

This article examines music performance communication. The aim of the research is to identify how to understand music performances. The author has made a study of textbooks and literature and his experience is that the model “musician music listener” does not include a relational understanding well enough. In the article, this is discussed and the author concludes that the discipline of performance communication must to a great extent apply an interaction and the relationship between performer and listener.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon