Denne høsten har Kunnskapsdepartementet bedt om innspill til hvordan høyere utdanning kan styrkes gjennom sammenslåing av institusjoner. Statlige utdanningsinstitusjoner har også blitt bedt om å vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Dette kan tolkes som signaler på vesentlige strukturendringer i høyere utdanningssektor i årene som kommer. Det er politisk vilje til redusert antall utdanningsinstitusjoner, økte krav til samarbeid og en tydeligere arbeidsfordeling mellom institusjonene. Fokuset på og kravene til kvalitet i undervisningsprogrammene vil imidlertid ikke bli vesentlig endret, selv om nye konstellasjoner selvsagt vil kreve nye lokale rutiner for kvalitetsarbeid.

UNIPED er også på vei inn i en ny samarbeidskonstellasjon. Fra 1. januar 2015 flyttes tidsskriftets virksomhet over til Universitetsforlaget. I samarbeid med det nye forlaget, skal vi fortsette vår lange tradisjon med å publisere artikler om studiekvalitet, undervisning og læring i høyere utdanning. Klikk deg inn på IDUN på nyåret, der du vil finne UNIPEDs nye hjemmeside. Send oss gjerne et artikkelutkast – om nye eller allerede eksisterende utfordringer og tema.

Denne utgaven av UNIPED er altså ikke bare årets siste, men også den siste som publiseres av forlaget Co-action. Våre forlagskontakter har vært suverene i sin hjelpsomhet og vilje og evne til å finne gode og raske løsninger. En varm takk!

I denne utgaven presenterer vi fem artikler. Den første er skrevet av Herrebrøden, og diskuterer funksjoner ved tester og testtilbakemeldinger som i liten grad har blitt fremhevet i dette tidsskriftet tidligere. Forfatterens argument er nemlig at tester kan bidra til dypere læring blant studenter. Det hevdes at testing har vist seg å forbedre langtidshukommelsen av innlært kunnskap sammenlignet med gjentagende lesing. For at testeffekten skal optimaliseres, bør imidlertid testene utformes med mål om å bidra til dyp prosessering av innlært kunnskap.

Bjerkholt, Ødegård, Søndenå og Hjardemaal er forfatterne bak den neste artikkelen. Forfatterne hevder at kunnskap om tilrettelegging for kritisk tenkning er vesentlig i barnehage og skoler, i lærerutdanning og i veilederutdanning. Artikkelen presenterer og drøfter eksempler på hvordan veiledningssamtaler mellom nyutdannede og deres veiledere åpner for kritisk tenkning. Denne åpningen kommer til uttrykk ved at deltakerne tydeliggjør og gransker beslutningsgrunnlaget for pedagogiske valg.

Sagbakken og Konow-Lunds bidrag utforsker hvordan veiledere og masterstudenter erfarer og vurderer ulike veiledningsformer samt hvordan veiledningen er organisert. Studien tar utgangspunkt i både læreres og studenters betraktninger i masterstudier i hhv. sykepleie og journalistikk. Funnene viser at veiledning forstås og erfares på ulike måter av veiledere og studenter, og at noen særtrekk skiller de to utdanningene fra hverandre.

Bjuland og Mosvolds artikkel fokuserer på lærerstudenters refleksjoner etter en praksisopplæringsperiode. I teksten blir utfordringer som kan oppstå mellom studentene belyst, og forfatterne viser hvordan disse kan hindre utviklingen av læringsfellesskap. Resultatene indikerer tre momenter som kan lede til slike utfordringer: studentenes innstilling og engasjement, kjemien mellom studentene samt studentenes kommunikasjon og deltakelse.

Bertheussen presenterer i sin artikkel et opplegg der studenter løser tradisjonelle finansoppgaver i regneark i stedet for på papir. Oppgavene er interaktive, og studentene kan få formative tilbakemeldinger automatisk når de selv ønsker det. Målet med tilbakemeldingene er å hjelpe studentene til å komme et skritt videre med problemløsingen sin. En evaluering viser at interaktive oppgaver med formative tilbakemeldinger tilpasset den enkelte, engasjerer og motiverer til oppgaveløsing. Studentene opplever også et godt læringsutbytte av å bruke interaktive oppgaver.

God lesning og riktig god jul til dere alle!

Line Wittek, redaktør