Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-18)
av Henrik Herrebrøden
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer forskning som tilsier at tester og testtilbakemeldinger kan bidra til dypere læring blant studenter. Testing har vist seg å forbedre langtidshukommelsen av innlært kunnskap sammenlignet med repetert lesing, noe som kalles for testeffekten. For at testeffekten skal optimaliseres, bør tester utformes med mål om å bidra til dyp prosessering av innlært kunnskap. Testtilbakemeldingers rolle i utdanning kan være å bidra til økt metakognitiv selvregulering blant studenter. For at selvregulering skal promoteres best mulig, bør testtilbakemeldinger inneholde utdypende informasjon. Samlet ser tester og testtilbakemeldinger ut til å være nyttige læringsverktøy og potensielle bidragsytere til dypere læring blant studenter.

Nøkkelord: Test, testtilbakemelding, dyp læring, dyp prosessering, metakognisjon, testeffekten

This article discusses research supporting that tests and test feedback are learning tools that may promote deeper learning among students. Testing improves long-term retention of knowledge compared to repeated study, a phenomenon known as the testing effect. In order to promote the testing effect, tests should facilitate deep processing of knowledge among students. Test feedback has the potential to increase students’ metacognitive self-regulation. For this type of metacognition to be enhanced, feedback should contain elaborate information. Conclusively, tests and test feedback appear to be valuable learning tools and potential promoters of deeper learning.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-31)
av Eva Bjerkholt, Elin Ødegård, Kari Søndenå og Finn R. Hjardemaal
SammendragEngelsk sammendrag

Kunnskap om tilrettelegging for kritisk tenkning er vesentlig i barnehage og skoler, i lærerutdanning og i veilederutdanning. Artikkelen presenterer og døfter eksempler på hvordan veiledningssamtaler mellom nyutdannede og deres veiledere åpner for kritisk tenkning ved å vise til data fra to doktorgradsavhandlinger (Bjerkholt, 2013a; Ødegård, 2011). Denne åpningen kommer til uttrykk ved at deltakerne tydeliggjør og gransker beslutningsgrunnlaget for pedagogiske valg. Analysene viser at spor av kritisk tenkning er tydeligere i noen samtaler enn i andre. Sporene varierer i form og omfang, og de arter seg forskjellig. Forhold som barnehage- og skolekontekst, veiledningskontekst og relasjoner mellom de nyutdannede og veilederne samt veiledernes kompetanse har betydning for hvordan og i hvilken grad veiledningssamtaler åpner for kritisk tenkning.

Nøkkelord: Kontekstualisering, relasjoner, antakelser, begrunnelser, perspektiver, autonom, funksjonær, demokrati

Knowledge of how to facilitate critical thinking is essential in kindergartens and schools, in teacher education and in the education of mentors. This article presents and debates examples of how mentoring sessions between the new teachers and their mentors create room for critical thinking, by referring to data from two doctoral dissertations. The analyses of the mentoring sessions show how the sessions, to a certain extent, provide room for critical thinking. This opening for critical thinking is reflected in the way the participants clarify and examine the basis for pedagogical choices. The analyses also show that traces of critical thinking are more apparent in some sessions than in others. These traces vary in form and magnitude, and they appear in different ways. Various factors have important influence on how and to what degree the mentoring sessions open up for critical thinking; for example, the conditions in kindergartens- and school contexts, mentoring context, and relations between the new teachers and their mentors, as well as the mentors’ abilities and competences.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-45)
av Mette Sagbakken og Maria Theresa Konow-Lund
SammendragEngelsk sammendrag

Veiledning av studenter er blitt beskrevet som den mest private undervisningsformen ved høyskoler og universiteter, men det finnes relativt lite empirisk forskning som utforsker hva som karakteriserer veiledning av studenter på dette nivået. Denne artikkelen søker å utforske hvordan veiledere og masterstudenter erfarer og vurderer ulike veiledningsformer samt hvordan veiledningen er organisert. Studien tar utgangspunkt i både læreres og studenters betraktninger i et masterstudie i sykepleie og i et masterstudie i journalistikk. Funnene viser at veiledning forstås og erfares på ulike måter av veiledere og studenter, men noen særtrekk skiller de to utdanningene fra hverandre. Veiledere og studenter ved masterstudiet i journalistikk ser ut til å praktisere en mer tradisjonell undervisningsmodell, der studenten innehar en passiv, mottagende rolle. Veiledere og studenter ved masterstudiet i sykepleie lener seg i større grad mot en partnerskapsmodell, der både studenter og lærere er opptatt av maktutjevning og likeverdighet i dialogen. Artikkelen skisserer noen mulige forklaringer til denne ulikheten. En forklaring kan ligge i selve organiseringen av veiledningen ved masterutdanningen i sykepleie. I tillegg til individuell veiledning, arrangeres jevnlige seminarer der lærere og studenter diskuterer ulike sider ved den enkelte students masteroppgave. Det arrangeres også seminarer hvor ulike sider ved veiledningspraksis diskuteres kollegaer imellom. Denne typen organisering ser ut til å ha forankring i bevisste pedagogiske strategier, og er med på å sikre transparente og refleksive veiledningsprosesser. Studien aktualiserer spørsmål om hvorvidt veiledning bør profesjonaliseres i større grad, og derav potensielt øke kvaliteten på en viktig dimensjon av arbeidet med masterstudenter.

Nøkkelord: Veiledning, masterstudenter, undervisningsmodell, partnerskapsmodell, journalistikk, sykepleie

Supervision of students has been described as the most private form of instruction in colleges and universities, but there is relatively little empirical research that explores what characterizes supervision of students at this level. This article explores how supervisors and Master students experience and view different forms of supervision, as well as how supervision is organized. The study is based on both professors’ and students’ considerations, in a Master of Nursing program and a Master of Journalism program. The findings show that supervision is understood and experienced in different ways by supervisors and students, and some results demonstrate clear differences between nursing and journalism studies. Supervisors and students in the journalism program tend to practice a more traditional teaching model where the students hold a passive, receiving role. Supervisors and students in the nursing program to a greater extent lean towards a partnership model, where both students and professors seek power equalization and symmetry in the dialogue. The article outlines some possible explanations for these differences. One explanation seems to relate to how supervision is organized in the Master’s program in Nursing. In addition to individual supervision, there are regular seminars where different aspects of the students’ master theses are discussed among professors and fellow students. Different challenges related to supervision are regularly discussed in seminars in between colleagues. This type of organization seems to be founded in conscious pedagogical strategies, and contributes to securing transparent and reflective processes of supervision. The study raises a question of whether a more professionalized supervision model will increase the quality of an important dimension of the work with master students.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-57)
av Raymond Bjuland og Reidar Mosvold
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på ei gruppe lærerstudenters refleksjoner etter en praksisopplæringsperiode. To sekvenser fra dialogen i et gruppeintervju blir analysert ved hjelp av et teoretisk rammeverk for utvikling av læringsfellesskap, og vi belyser noen utfordringer som kan oppstå mellom studentene som kan hindre utviklingen av læringsfellesskap. Dette blir diskutert i lys av et teoretisk rammeverk som består av de tre dimensjonene gruppeidentitet, felles område og felles handlemåter. Artikkelen belyser hvordan dette teoretiske rammeverket for utvikling av læringsfellesskap kan hjelpe oss til å forstå utfordringene som kommer fram fra gruppedialogen. Resultatene indikerer tre momenter som kan lede til slike utfordringer i utviklingen av læringsfellesskap: studentenes innstilling og engasjement, kjemien mellom studentene og studentenes kommunikasjon og deltakelse. Når utfordringer oppstår mellom studenter i ei praksisgruppe, er det viktig at de kan få hjelp fra faglærere i lærerutdanning og praksislærere til å utnytte sine komplementære roller slik at læringsfellesskapet kan utvikles på en positiv måte.

Nøkkelord: lærerutdanning, praksisopplæring, gruppeintervju, gruppeidentitet, felles område, felles handlemåter

This article is focused on the reflections of a group of student teachers after a period of field practice. We use a theoretical framework for developing learning communities to analyze two sequences of dialogue from a group interview that was held after field practice. Through the analysis, we illustrate some challenges that might develop among the students and that might hinder the development of a learning community. A theoretical framework is used to discuss the findings and consists of three dimensions: group identity, shared domain and shared interactional repertoire. In the article, we illustrate how this theoretical framework can help us understand the challenges that became visible through the group dialogue. The results reveal three indicators that might lead to challenges: students’ attitude and engagement, the chemistry between students, and their communication and participation. When challenges develop among student teachers in a practice group, it is important that the teacher educators as well as the mentor teachers help them take advantage of their complementary roles in order to enhance a positive development of a community of learning.

Open access
Automatisk formativ feedback kan gi god motivasjon og læring
Implementering av god tilbakemeldingspraksis i interaktive regnearkoppgaver
Vitenskapelig publikasjon
(side 58-72)
av Bernt Arne Bertheussen
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen presenterer vi et konsept der en student løser tradisjonelle finansoppgaver i regneark i stedet for på papir. Oppgavene er interaktive. Dette betyr at studentene kan få formative tilbakemeldinger automatisk når de selv ønsker det. Målet med tilbakemeldingene er å hjelpe studentene til å komme et skritt videre med problemløsingen sin. Den innovative algoritmen som evaluerer studentenes arbeid gir tilbakemeldinger ikke bare på løsningsresultatet, men også på deloppgavene som fører frem til dette. Algoritmen gir tips og kommentarer som studentene kan bruke i arbeidet med å forbedre løsningene sin. En evaluering viser at interaktive oppgaver med formative tilbakemeldinger tilpasset den enkelte engasjerer og motiverer til oppgaveløsing. Studentene opplever også et godt læringsutbytte av å bruke interaktive oppgaver.

Nøkkelord: interaktive økonomioppgaver, formative tilbakemeldinger, regnearkmodellering, aksjonsforskning

This article presents a concept where business students solve problem-solving tasks using a spreadsheet instead of paper. The tasks are interactive, which means that students can get academic formative feedback on their own request. The feedback focuses both on the process and the final result of the problem-solving. The aim is to guide the student in the right direction. An evaluation reveals that individual formative feedback provided automatically engages students and motivates to problem-solving. The students are also pleased with the learning outcomes from using the digital learning objects.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon