Nøkkelord: Kvalitetssystem, kvalitetsperspektiv, læringsprosesser, læringsresultater, studenttilfredshet
- English version
- *IDUNN_NORWEGIAN_VERSION*
- Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
leder
Open access
Et sentralt tema i artikkelen er at «kvalitet» i utdanningen kan forstås ut fra perspektiver som hver for seg eksemplifiserer ulike aspekter av kvalitet. Undersøkelsen dokumenterer hvordan et undervisningsperspektiv og et resultatperspektiv gjør bruk av ulike typer data, som hver for seg ender i ulike konklusjoner med hensyn til kvalitet. Dersom oppmerksomheten rettes mot «input», framstår studenttilfredshet med undervisningen som et naturlig referansepunkt. Og motsatt, dersom interessen rettes mot «output», er oppnådde læringsresultater et selvfølgelig kriterium. Den metodiske bekymringen knyttet til det undersøkte kvalitetssystemet består i at ett valgt perspektiv utses til å si noe om «kvaliteten», og at denne synes å bli oppfattet som et absolutt snarere enn et relativt fenomen. «Kvalitet» som fenomen står dermed i fare for å forsvinne som et felt for nærmere utforskning til fordel for et evalueringsregime som bidrar til å svekke mulighetene til innsikt i mer vesentlige sammenhenger for bedre læring.
Nøkkelord: Kvalitetssystem, kvalitetsperspektiv, læringsprosesser, læringsresultater, studenttilfredshet
The construct of ‘quality’ in higher education may be approached from different perspectives, each of which generates evidence of particular aspects of quality. This study illustrates how two perspectives – a teaching approach and an achievement approach – produce different sets of data, uncovering different realities of the same course. In the first instance, student satisfaction of teaching is used as a key criterion of success, whereas the achievement approach seeks evidence in learning outcomes. The researcher argues that the main concern of the current quality assurance system is that one single perspective aspires to measure the ‘quality’ of the course more generally. This practice impedes the exploration of ‘quality’ from multiple perspectives, reducing the likelihood of professors acquiring a better understanding of how intended learning outcomes can be promoted and achieved by more students.
Keywords: Quality assurance, quality perspective, learning processes, learning outcomes, student satisfaction
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-22)
av Vidar Gynnild
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: Kvalitetssystem, kvalitetsperspektiv, læringsprosesser, læringsresultater, studenttilfredshet
Keywords: Quality assurance, quality perspective, learning processes, learning outcomes, student satisfaction
Open access
Når spenninger eller konflikter oppstår i klasserommet, oppleves det gjerne som et hinder for læring. Mange undervisere betrakter konfliktsituasjoner som et problem som må håndteres for å reetablere ro og orden. Vi vil imidlertid hevde at ønsket om kontroll over situasjonen kan forsterke mekanismene som utløste konflikten. En del klasseromskonflikter er ikke situasjonsbetinget i snever forstand, men er resultat av maktmekanismer som knytter seg til den akademiske institusjonen og samfunnsformasjonen generelt. Trangen til å begrense problemet til situasjonen og gjenopprette harmoni kan stenge for muligheten til å problematisere mekanismer som markerer et sosialt hierarki. Vi bruker begrepet mikroaggresjon til å belyse slike uformelle maktmekanismer. For å illustrere hvordan mikroaggresjon kan komme til uttrykk i klasserommet, presenterer vi to caser fra egen undervisning. Vi avrunder med en diskusjon av hva som skjer med læringsbetingelsene når en tar hensyn til såkalte utenomfaglige faktorer i læringssituasjonen.
Nøkkelord: Konflikt, maktmekansimer, mangfold, hierarki, identitet, marginalisering
Most educators perceive tension and conflict in teaching and learning situations – so called ‘hot moments’ – as a problem that must be solved in order to reestablish calm and order. However, we argue that the desire for control can reinforce the mechanisms that triggered the hot moment. Some classroom conflicts are not situational in a narrow sense, but are a result of power relations that are woven into academia and society at large. Understanding the classroom conflict only in terms of the immediate situation, and uncritically attempting to restore harmony, forecloses the opportunity to investigate and problematize these hierarchical power relations for the benefit of student learning. We use the concept of microaggression and two cases from our own teaching practice to highlight these kinds of informal power mechanisms.
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-33)
av Randi Gressgård og Yael Harlap
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: Konflikt, maktmekansimer, mangfold, hierarki, identitet, marginalisering
Open access
Vi har i denne studien skissert hvordan en konkret læringsaktivitet i form av en faglig konkurranse har bidratt til dybdelæring for en spesifikk gruppe studenter. Effekten er at de har prestert bedre til eksamen enn øvrige studenter. Årsakene synes å ligge i at en uformell og ufarlig inngangsbillett til faget bidro til at de kom raskt i gang med studiene, samt at man underveis i semesteret ble stimulert av personlige og raske tilbakemeldinger fra faglærer. Vi finner også at Handelshøyskolen BI gjennom storklasseundervisning ikke oppleves som gode nok til å stimulere de flinkeste studentene i andre fag. Om BI er unike i høyskole/universitetssammenheng i så måte vet vi ikke, men vi tillater oss å tro at så ikke er tilfelle. På grunn av undersøkelsens karakter, skal vi selvsagt være forsiktige med å generalisere for hele BI og universitetssystemet for øvrig. Likevel vil vi hevde at denne undersøkelsen gir interessante funn som danner godt utgangspunkt for videre studier.
Nøkkelord: Konkurranse, læringsaktivitet, tilbakemelding, dybdelæring, motivasjon, effektiv læring, relasjon
This paper investigates how a certain learning activity for a particular group of students has contributed to deep learning. These students have acquired better grades than other students. The reason seems to be rooted in a low-entry barrier to the competition in this subject, as well as personal and timely feedback from the lecturer. Another finding is that BI Norwegian Business School tends not to stimulate the best students sufficiently in subjects taught in large classes; this finding is also valid for other subjects. However, due to the applied method, we must be careful not to generalize the findings. Nonetheless, this study is a fruitful point of departure for further research.
Hvordan stimulere de flinkeste studentene?
Konkurranse som aktivitet for dybdelæring
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-48)
av Terje Berg og Morten Erichsen
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: Konkurranse, læringsaktivitet, tilbakemelding, dybdelæring, motivasjon, effektiv læring, relasjon
Open access
Pedagogisk sett er kombinasjonen av flere høyskolestudenter uten grunnleggende studieferdigheter og tradisjonelle forelesninger en utfordring. Fremmøte og aktivitetsnivå på forelesningene er lavt. Utenfor forelesninger skjer det mest i perioden før eksamen. Studentene er ikke bevisste muligheten til aktiv bruk av andre studenter og læreren i sin læringsprosess i løpet av semesteret. Resultatet er utilfredsstillende forståelse av faget og manglende evne til kontinuerlig læring. Med utgangspunkt i et kurs i det første semesteret av bachelorstudier i økonomi, blir de største utfordringene identifisert og vellykkete tiltak fra utenlandsk litteratur eksperimentert med: øvelser i studieorientering, skreddersydde arbeidskrav for ulike studieretninger og små oppgaver i ad hoc-grupper rundt terskelbegreper i ansikt-til-ansikt-forelesningene. Resultatene for to førsteårsgrupper er oppmuntrende i læring, men ikke i studenttilfredshet.
Nøkkelord: dyp læring, studieorientering, hybridkurs, formativ evaluering, kursutvikling
Traditional lectures to larger and larger numbers of freshmen with modest academic credentials is a pedagogical challenge. Attendance and classroom participation are low. Activity level outside the classroom is at its highest just before the exam. Students do not initiate contact with fellow students or faculty for their learning. They may pass the exams, but do not adopt skills for continuous learning. The paper gives a short review of problems with large freshman classes and the biggest challenges, and promising new ideas from international pedagogical literature: results from experimenting with self-judging, tailored assignments, and activities around threshold concepts with instant feedback in the classroom are presented. The results are encouraging when it comes to learning effects, but not in terms of student satisfaction at large.
Keywords: deep learning, orienting, hybrid course, formative evaluation, course development
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-62)
av Marjo Rynning
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: dyp læring, studieorientering, hybridkurs, formativ evaluering, kursutvikling
Keywords: deep learning, orienting, hybrid course, formative evaluation, course development
Open access
I kjølvannet av Bologna-prosessen arbeides det med å standardisere karakterpraksisene ved de høyere lærestedene i Norge. I denne artikkelen presenteres erfaringene fra et vurderingsarbeid innen sosiologifaget, der et seksmanns sensurpanel hver for seg og kollektivt vurderte tolv bacheloroppgaver fra seks læresteder. Resultatene viser til dels betydelige avvik i hvordan eksamensarbeidene ble vurdert. I seks av ti tilfeller satte panelsensorene en annen karakter enn den opprinnelige. Mellom deltakerne i sensurpanelet er det også betydelige forskjeller, både i nivå og rangering av oppgavene. Det er likevel sjelden snakk om store avvik, som i de fleste tilfellene dreier seg om ett trinn på karakterskalaene. Erfaringene fra sosiologifaget styrkes av tilsvarende undersøkelser i andre samfunnsvitenskapelige fag. Forskjellene i sensorenes vurderinger knyttes til mangelen på eksplisitte standarder for hva som representerer god akademisk kvalitet, hvordan studentenes arbeider skal vurderes opp mot disse standardene og endelig hva de forskjellige karakterene representerer – om C er en «god» eller «dårlig» karakter. Skal Bologna-prosessens mål om enhetlige nasjonale og europeiske karaktersystemer innfris, er det derfor behov for mer eksplisitte retningslinjer for karaktersetting. Det fordres også for utvikling av uformelle kulturer som bidrar til at forskjellige sensorer faktisk standardiserer sine karakterpraksiser i det daglige sensorarbeidet.
In the wake of the Bologna process, the Norwegian higher education system is working to improve grading standardization. This paper reports results from an evaluation of twelve bachelor theses delivered at the six Norwegian universities offering bachelor studies in sociology. A panel of six graders evaluated the theses, both individually and collectively. Results show substantial divergence in grading. In six out of ten cases, the individual graders deviated from the original committee’s decision. There were also substantial inconsistencies between the panel member’s grading. However, in most cases discrepancies were modest and without any clear pattern. Discrepancies seem to follow from graders’ different standards of «good» science, different readings of students’ works, and different interpretations of the grading scale. The findings suggest the need for a stronger standardization of grading practices across institutions to meet the Bologna objectives.
Konsistente karakterer?
En undersøkelse av sensorreliabilitet i sosiologifaget
Vitenskapelig publikasjon
(side 63-77)
av Johan Fredrik Rye
SammendragEngelsk sammendragOpen access
I Norge forventes det at jordmødre og helsesøstre samarbeider om en helhetlig svangerskaps- og barselomsorg på helsestasjonen. I praksis viser det seg at de to gruppene helsepersonell har et begrenset både formelt og uformelt samarbeid. Jordmor- og helsesøsterutdanningen er pålagt oppgaven med å utvikle studentenes samhandlingskompetanse til det beste for brukerne. På bakgrunn av dette ble det ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomført et tverrfaglig prosjekt med jordmor- og helsesøsterstudenter. Hensikten var å utvikle studentenes forståelse for et tverrfaglig samarbeid i svangerskaps- og barselomsorgen. Formålet med dette vitenskapelige essayet er å se prosjektet i lys av den didaktiske relasjonsmodellen til Bjørndal og Lieberg. De seks kategoriene i modellen utdypes, samtidig som de seks fasene i prosjektet beskrives.
In Norway, it is expected that midwives and public health nurses will collaborate in providing integrated antenatal and postnatal care at the public health clinic. In practice, however, the extent of formal and informal collaboration between these two groups of health professionals appears limited. Midwifery and public health nurse education have the responsibility of developing the students’ interaction skills to the benefit of service users. In this context, an interprofessional project was initiated, bringing together student public health nurses and midwives in an educational programme. The objective was to develop the students’ understanding of interprofessional collaboration in antenatal and postnatal care. The aim of this scientific essay is to view the project in the light of the didactic relational model of Bjørndal and Lieberg. The six categories in the model are described, as well as the six phases of the project.
Vitenskapelig publikasjon
(side 78-92)
av Ingvild Aune og Vibeke Olufsen
SammendragEngelsk sammendragOpen access
Artikkelen drøfter problembasert læring og casemetodikk som metode for å oppfylle både vitenskapelige og profesjonsrettede læringsmål på et tidlig nivå i rettsstudiet. Især rettes spørsmålet mot hvordan man ivaretar av den teoretiske siden av utdanningen. I artikkelen drøftes anvendelsen av problembasert læring ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslos (UiO) metode som har noe likhet med casemetodikk. Artikkelen tar ikke mål av seg å gi noe klart svar på spørsmålet, men antyder at opplegget for jusstudenter i Oslo egner seg til å fremme elitetenkning ved å gi
plass for de faglig sterkeste studentene til å forberede egen karriere fremfor å bidra til fellesskapets utvikling slik opplegget i Bergen ser ut til å stimulere.
The article discusses problem-based learning and case study methods in terms of their ability to meet both scientific and professional targeted learning objectives during early levels of the law study in Norway. In particular, the question is directed towards the safeguarding of the theoretical side of the education. The article is based on the application of problem-based learning at the University of Bergen and the method used at University of Oslo, which has some resemblance to the case study methodology. The article suggests that the methods at University of Oslo may promote elite thinking to a higher degree than the methods at University of Bergen, by providing space for the academically strongest students to prepare their own career, rather than contributing to the fellowship's development as the methods used in Bergen seem to do.
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-101)
av Karen Eg Taraldrud
SammendragEngelsk sammendrag