Et sentralt tema i artikkelen er at «kvalitet» i utdanningen kan forstås ut fra perspektiver som hver for seg eksemplifiserer ulike aspekter av kvalitet. Undersøkelsen dokumenterer hvordan et undervisningsperspektiv og et resultatperspektiv gjør bruk av ulike typer data, som hver for seg ender i ulike konklusjoner med hensyn til kvalitet. Dersom oppmerksomheten rettes mot «input», framstår studenttilfredshet med undervisningen som et naturlig referansepunkt. Og motsatt, dersom interessen rettes mot «output», er oppnådde læringsresultater et selvfølgelig kriterium. Den metodiske bekymringen knyttet til det undersøkte kvalitetssystemet består i at ett valgt perspektiv utses til å si noe om «kvaliteten», og at denne synes å bli oppfattet som et absolutt snarere enn et relativt fenomen. «Kvalitet» som fenomen står dermed i fare for å forsvinne som et felt for nærmere utforskning til fordel for et evalueringsregime som bidrar til å svekke mulighetene til innsikt i mer vesentlige sammenhenger for bedre læring.

Nøkkelord: Kvalitetssystem, kvalitetsperspektiv, læringsprosesser, læringsresultater, studenttilfredshet

Når spenninger eller konflikter oppstår i klasserommet, oppleves det gjerne som et hinder for læring. Mange undervisere betrakter konfliktsituasjoner som et problem som må håndteres for å reetablere ro og orden. Vi vil imidlertid hevde at ønsket om kontroll over situasjonen kan forsterke mekanismene som utløste konflikten. En del klasseromskonflikter er ikke situasjonsbetinget i snever forstand, men er resultat av maktmekanismer som knytter seg til den akademiske institusjonen og samfunnsformasjonen generelt. Trangen til å begrense problemet til situasjonen og gjenopprette harmoni kan stenge for muligheten til å problematisere mekanismer som markerer et sosialt hierarki. Vi bruker begrepet mikroaggresjon til å belyse slike uformelle maktmekanismer. For å illustrere hvordan mikroaggresjon kan komme til uttrykk i klasserommet, presenterer vi to caser fra egen undervisning. Vi avrunder med en diskusjon av hva som skjer med læringsbetingelsene når en tar hensyn til såkalte utenomfaglige faktorer i læringssituasjonen.

Nøkkelord: Konflikt, maktmekansimer, mangfold, hierarki, identitet, marginalisering

Vi har i denne studien skissert hvordan en konkret læringsaktivitet i form av en faglig konkurranse har bidratt til dybdelæring for en spesifikk gruppe studenter. Effekten er at de har prestert bedre til eksamen enn øvrige studenter. Årsakene synes å ligge i at en uformell og ufarlig inngangsbillett til faget bidro til at de kom raskt i gang med studiene, samt at man underveis i semesteret ble stimulert av personlige og raske tilbakemeldinger fra faglærer. Vi finner også at Handelshøyskolen BI gjennom storklasseundervisning ikke oppleves som gode nok til å stimulere de flinkeste studentene i andre fag. Om BI er unike i høyskole/universitetssammenheng i så måte vet vi ikke, men vi tillater oss å tro at så ikke er tilfelle. På grunn av undersøkelsens karakter, skal vi selvsagt være forsiktige med å generalisere for hele BI og universitetssystemet for øvrig. Likevel vil vi hevde at denne undersøkelsen gir interessante funn som danner godt utgangspunkt for videre studier.

Nøkkelord: Konkurranse, læringsaktivitet, tilbakemelding, dybdelæring, motivasjon, effektiv læring, relasjon

Pedagogisk sett er kombinasjonen av flere høyskolestudenter uten grunnleggende studieferdigheter og tradisjonelle forelesninger en utfordring. Fremmøte og aktivitetsnivå på forelesningene er lavt. Utenfor forelesninger skjer det mest i perioden før eksamen. Studentene er ikke bevisste muligheten til aktiv bruk av andre studenter og læreren i sin læringsprosess i løpet av semesteret. Resultatet er utilfredsstillende forståelse av faget og manglende evne til kontinuerlig læring. Med utgangspunkt i et kurs i det første semesteret av bachelorstudier i økonomi, blir de største utfordringene identifisert og vellykkete tiltak fra utenlandsk litteratur eksperimentert med: øvelser i studieorientering, skreddersydde arbeidskrav for ulike studieretninger og små oppgaver i ad hoc-grupper rundt terskelbegreper i ansikt-til-ansikt-forelesningene. Resultatene for to førsteårsgrupper er oppmuntrende i læring, men ikke i studenttilfredshet.

Nøkkelord: dyp læring, studieorientering, hybridkurs, formativ evaluering, kursutvikling

I kjølvannet av Bologna-prosessen arbeides det med å standardisere karakterpraksisene ved de høyere lærestedene i Norge. I denne artikkelen presenteres erfaringene fra et vurderingsarbeid innen sosiologifaget, der et seksmanns sensurpanel hver for seg og kollektivt vurderte tolv bacheloroppgaver fra seks læresteder. Resultatene viser til dels betydelige avvik i hvordan eksamensarbeidene ble vurdert. I seks av ti tilfeller satte panelsensorene en annen karakter enn den opprinnelige. Mellom deltakerne i sensurpanelet er det også betydelige forskjeller, både i nivå og rangering av oppgavene. Det er likevel sjelden snakk om store avvik, som i de fleste tilfellene dreier seg om ett trinn på karakterskalaene. Erfaringene fra sosiologifaget styrkes av tilsvarende undersøkelser i andre samfunnsvitenskapelige fag. Forskjellene i sensorenes vurderinger knyttes til mangelen på eksplisitte standarder for hva som representerer god akademisk kvalitet, hvordan studentenes arbeider skal vurderes opp mot disse standardene og endelig hva de forskjellige karakterene representerer – om C er en «god» eller «dårlig» karakter. Skal Bologna-prosessens mål om enhetlige nasjonale og europeiske karaktersystemer innfris, er det derfor behov for mer eksplisitte retningslinjer for karaktersetting. Det fordres også for utvikling av uformelle kulturer som bidrar til at forskjellige sensorer faktisk standardiserer sine karakterpraksiser i det daglige sensorarbeidet.

I Norge forventes det at jordmødre og helsesøstre samarbeider om en helhetlig svangerskaps- og barselomsorg på helsestasjonen. I praksis viser det seg at de to gruppene helsepersonell har et begrenset både formelt og uformelt samarbeid. Jordmor- og helsesøsterutdanningen er pålagt oppgaven med å utvikle studentenes samhandlingskompetanse til det beste for brukerne. På bakgrunn av dette ble det ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomført et tverrfaglig prosjekt med jordmor- og helsesøsterstudenter. Hensikten var å utvikle studentenes forståelse for et tverrfaglig samarbeid i svangerskaps- og barselomsorgen. Formålet med dette vitenskapelige essayet er å se prosjektet i lys av den didaktiske relasjonsmodellen til Bjørndal og Lieberg. De seks kategoriene i modellen utdypes, samtidig som de seks fasene i prosjektet beskrives.

Artikkelen drøfter problembasert læring og casemetodikk som metode for å oppfylle både vitenskapelige og profesjonsrettede læringsmål på et tidlig nivå i rettsstudiet. Især rettes spørsmålet mot hvordan man ivaretar av den teoretiske siden av utdanningen. I artikkelen drøftes anvendelsen av problembasert læring ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslos (UiO) metode som har noe likhet med casemetodikk. Artikkelen tar ikke mål av seg å gi noe klart svar på spørsmålet, men antyder at opplegget for jusstudenter i Oslo egner seg til å fremme elitetenkning ved å gi plass for de faglig sterkeste studentene til å forberede egen karriere fremfor å bidra til fellesskapets utvikling slik opplegget i Bergen ser ut til å stimulere.