Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Praksis som læringsmetode i ingeniørutdanningen – erfaringer fra ingeniørstudiet i undervannsteknologi - drift og vedlikehold ved Høgskolen i Bergen (HiB)



Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Bergen, Norge. E-post: lailall@broadpark.no

Norsk ingeniørutdanning har blitt kritisert for å være for teoretisk. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) m.fl. startet derfor prosjektet «Lærlingeordning i høyere utdannelse». Høgskolen i Bergen dro nytte av erfaringene derfra, og i 2007 – da bachelorstudiet i undervannsteknologi startet – var forutsetningen at studiet skulle ha stor praksisandel og mye kontakt med lokalt næringsliv. Studiet har blitt Norges mest etterspurte treårige ingeniørstudium. Frafallet har vært lavere enn ved andre ingeniørstudier. Studiet har inneholdt flere praksisformer, hvorav bacheloroppgave i bedrift, ingeniørpraksis og verkstedpraksis ble regnet som de mest utbytterike ut fra svar i spørreundersøkelsene. 72 % av studentene anså praksis som en viktig årsak til at de søkte. Faglig interesse og utsikt til gode jobber var dog viktigst. 71 % av studentene opplevde at praksis underveis ville gjøre dem til bedre ingeniører, mens 55 % mente det hadde innvirkning på at de fullførte studiet. Praksisbedriftene har tjent ved bedret rekruttering, de største opptil 0,7 ansatt per praksisplass. Praksisorganisering er krevende, og kvalitetssikring og oppfølging er viktig for å få et godt resultat. Bedriftsnettverk er gode støttespillere, men skolen må også avsette nok ressurser til arbeidet. Siden skader kan skje i industrien, må forsikringsordninger av studenter i praksis settes på den politiske agendaen slik at regelverket kan endres.

Norwegian engineering studies has been criticized of being too theoretical. Bergen University College used experiences from the project “Apprenticeship in higher education” when starting the engineering program in Subsea technology in 2007. Much practice and contact with local industry was requested. The program has become popular and dropout is lower than in comparable programs. Student surveys revealed the most rewarding practice to be a company-based Bachelor thesis, engineer internships and workshop internships. 72% indicated that such placements were a reason for applying; professional interest and prospect of jobs were thus more important. 71% said internships would make them better engineers while just 55% said it influenced them in completing their degree. Organizing internships is time consuming and quality assurance and close follow-up are essential for good results. Injuries may happen in industry; it is, therefore, essential to ensure that insurance for students is set on the political agenda.

Innledning

Praksis i ingeniørutdanningen har blitt etterspurt både fra næringsliv og politisk hold (NHO, 2005; Mønsterbryterne, 2005; Brandt, 2005; Rambøll management, 2007; Olsen & Bondestad, 2007). Nasjonal arbeidsgruppe for vurdering av studentpraksis i teknologiske utdanninger konkluderte med «en sterk anbefaling til institusjonene med ingeniørutdanning (bachelor i ingeniørfag) om å legge organisert studentpraksis inn som en integrert del av studiet» (UHR/NRT, 2005, s. 2).

Da ingeniørstudiet i «Undervannsteknologi - drift og vedlikehold» (UVT) ved Høgskolen i Bergen (HiB) startet i 2007, var det et mål å ha mye praksisundervisning. For å sikre industrinærhet, ble studiet lagt til Fjell kommune utenfor Bergen, der mye av subsea-industrien (undervannsteknologi) er lokalisert. Inneværende artikkel tar for seg erfaringer og utfordringer ved innføring av studentpraksis så langt.

Lærlingordning i norsk høyere utdannelse

Praksis har vært mye brukt i helsefaglig profesjonsutdanning og lærerutdanning. For ingeniørstudier har det imidlertid vært mindre vanlig. NHO uttalte i 2005 at «utdanningen tas oftest helt uten kontakt med arbeidslivet. Resultatet er vansker med overgangen fra utdanning til arbeid for svært mange og kandidater som må omlæres i virksomhetene før de kan komme til nytte» (NHO, 2005, s. 13). Som følge av dette igangsatte NHO sammen med Norgesuniversitetet og NIFU STEP prosjektet «Lærlingordning i høyere utdannelse». Prosjektet kartla praksisbasert høyere utdanning og igangsatte pilotprosjekter. Kartleggingen konkluderte med «at veiledning i praksisen var avgjørende», «at tidlig praksis var viktig for motivasjon og sen praksis for profesjonelt arbeid», «at lærestedet bør skaffe praksisplassen» og «at mange praksisperioder i hele studiet er krevende» (Brandt, 2005, s. 91–94). Pilotprosjektene innen teknologiske fag ble valgt blant høgskoler som alt hadde startet med praksis, som høgskolene i Vestfold (HiVE), Østfold (HiOF), Telemark (HiT) og Gjøvik (HiG) (Martinsen, Strand, Sannerud & Holtskog, 2007). Ved flere av de nevnte høgskolene er praksis fordelt utover studieåret med én dag per uke. Studentene får tildelt en fast bedrift og en oppgave de jobber med i bedriften. HiVE har også AS-ordningen, der det siste studieåret kjøres som deltidsstudium over to år kombinert med jobb i bedrift.

Andre ingeniørutdanninger som har prøvd ut studentpraksis er høgskolene i Nord-Trøndelag (HiST) (Kaldani & Hammer, 2005), Stord/Haugesund (HiSH) (Hagen, 2004) og Bergen (HiB). Ved HiST og HiB får anleggsingeniørstudentene i 3. klasse tilbud om studentpraksis over seks uker i august/september, med tre uker på anleggsplass og tre uker som ingeniør. Dataingeniørstudentene ved HiB får ingeniørpraksis som valgfag i 3. klasse. En oversikt over kjente praksisordninger ved norske treårige ingeniørutdanninger er vist i tabell 1.

 

Tabell 1. Praksisordninger ved norske ingeniørstudier

Ordning Studie Studiested Studiepoeng Obligatorisk eller valgfritt Navn på fag Ant. stud. per år Krever følgende tilrettelegginger
En dag i uken gjennom hele studiet Maskiningeniør HiG 10 Obligatorisk TEK1021-Læring i bedrift ukjent Styrt timeplan med en dag «fri» til jobb i bedrift.
Prosjekt i ulike fag gjennom studiet:
1. kl.: 1 uke i bedrift
2. kl.: 2 uker
3. kl.: 3 uker
Byggingeniør HiG 0     ukjent Lærere i faget må tilrettelegge praksisoppgaver innad i faget.
6 uker fulltid med 3 uker på anleggsplass og 3 i prosjekt. Starter 1. aug. Byggingeniør

Bygg (anleggsteknikk)
HIST


HiB
5


10
Obligatorisk


Obligatorisk
BYG400T-Styrt praksis med prosjektarbeid
TOB054-Styrt praksis med prosjektarbeid
ukjent Undervisning i 5. semester kan først begynne i midten av september.
2–3 dager per uke i januar/mars i 3. klasse Dataingeniør

Undervannsteknikk
HiB


HiB
5 el. 10


7,5
Valgfritt


Valgfritt
TOD135-Praksisfag

TVM050-UVT praksis 2 (ingeniørpraksis)
20


20
Bacheloroppgave kommer litt seinere i gang. Veiledning fordeles på instituttets ansatte. Student finner selv bedrift.
3,5 uker konsentrert i mai/juni i 1. klasse Undervannsteknikk HiB 5 Obligatorisk TOM071-UVT praksis 1 (verkstedpraksis) 40 Lærer finner og tildeler bedrift. Eksamener må konsentreres tidlig i eksamensperioden.
AS-ordning. Forlenger studiet med ett år ved å ta jobbe 3 dager i uken 3. året og 2 dager i uken 4. året   HiVE 0 Valgfritt      
Ekskursjoner og gjesteforelesninger gjennom studiet Mange De fleste 0 Engasjerte lærere med stort industrinettverk.
Bachelorprosjekt i bedrift Mange De fleste 0 Bedrifter som er villige til å ta inn studenter.

Evalueringer av pilotprosjektene ble gjort lokalt av bl.a. KOMSAM (Martinsen et al., 2007) og nasjonalt av Brandt et al. (2008). Martinsen et al. (2007) konkluderte at studentene var positive til læring i bedrift, og at utfordringene var knyttet til å finne arbeidsoppgaver av passende omfang samt å koordinere praksisfaget med allmennfagene. I forhold til det organisatoriske, påpeker Martinsen at bedriftsnettverk er nyttige som hjelp i å finne praksisplasser og at forankring på ledernivå i bedriftene er viktig. Læring i bedrift ved HiG har ofte vært enkle FOU-oppdrag, og de fant at bruk av SkatteFUNN var et godt grunnlag for å starte samarbeid med bedrifter.

Brandt et al. (2008) var kun en forstudie, og skisserer mulige effekter for flere aktører. Arbeidslivet vil kunne dra nytte av samarbeidet gjennom enklere rekruttering og økt evne til innovasjon. Studentene vil kunne få kunnskap og ferdigheter som utdanningsinstitusjonene ikke har mulighet å tilby samt økt motivasjon og bedre studietilfredshet. Utdanningsinstitusjonene vil kunne tjene på økt gjennomstrømning og bedret omdømme, hvilket igjen bedrer økonomien. På den negative siden nevnes at det er økonomisk og personalmessig krevende med slikt samarbeid og at det kan trekke ressurser fra andre deler av virksomheten.

Studentpraksisordninger i andre land

Flere land har sett viktigheten av yrkeserfaring underveis i utdannelsen. I Danmark har diplomingeniørstudiet ett obligatorisk arbeidssemester. Dette forlenger utdannelsen med et halvt år, men gir studentene en forsmak på yrkeslivet før bacheloroppgaven. I tillegg startes første skoleår med praksisfag på skolen. I Canada gir Co-op-ordningen studentene 4–6 praksisperioder spredt utover et normalt fireårig bachelorprogram. Dette forlenger studiet med ett år, men gir studenten lønnet arbeid underveis. Programmet er avhengig av fleksibilitet i fagrekkefølge og tresemesters ordning. PEP-ordningen består tilsvarende av en enkeltstående 12–16 måneders periode i bedrift. I motsetning til i Danmark, der alle diplomingeniører må ha praksis, er ordningene i Canada frivillig.

Materiale og metoder

Implementeringen

Da UVT-studiet ble planlagt, var målet 20 % praksisundervisning (Søgnen, personlig kommunikasjon, 6. august 2007). Dette ble antatt gjennomførbart siden næringslivet selv ønsket studiet initiert og Bergensregionen har mange sterke næringsklynger. Studieplanen ble utarbeidet av en arbeidsgruppe fra næringsliv og høgskole, og inneholdt generelle ingeniørfag, maskinfag, elektrofag og programspesifikke fag. Det var ønske om å få inn flere fag, men rammeplanen (UFD, 2005) ga ikke rom for dette om man skulle få plass til praksisfag.

Litteraturstudier og samtaler med erfarne praksiskoordinatorer fra HiG, HiSH og HiOF ble utført, og opplegget ble diskutert med næringslivet. Flere bedrifter hadde erfaring med TAF-ordningen i videregående skole, der elevene har 1–3 dagers yrkespraksis parallelt med skolen og derved får både studiekompetanse og fagbrev etter fire år, men advarte mot et slikt opplegg ved HiB siden det ville gi for lite kontinuitet. Da andre høgskoler rapporterte at studenter ikke ble integrert i bedriften ved kun én dags praksis i uken, valgte HiB heller å gå for opplegg med flere påfølgende praksiselementer:

Punktpraksis besto av 1 uke gruppeoppgave i miljøbedrift, som en integrert del av faget kjemi og miljø. Læringsutbyttet ble presentert for klassen. Verkstedpraksis besto av 3,5 uker med praktisk arbeid i verksted mai/juni første studieår. Studentene lærte seg håndtering av oljerelatert utstyr samt skrev dagslogg og rapporter. De ble fulgt opp av lærer underveis. En typisk ukerapport omhandlet hva de hadde gjort og lært samt læringsmål og en plan for oppnåelse av dette. En typisk sluttrapport ga info om bedrift, om arbeidsoppgaver, om teknisk utstyr eller system samt en oppsummering av hva de hadde lært. Ingeniørpraksis i 1. klasse var et opplegg for studenter som allerede hadde praktisk fagbrev. Disse jobbet på kontor, men opplegget tilsvarte ellers verkstedpraksis. Semesteroppgave i bedrift var en integrert del av fagene kvalitetsledelse, drift og vedlikehold samt logistikk og innkjøp, der studentgrupper selv fant bedrift og løste en bedrifts- og fagrelevant oppgave som senere ble presentert for klassen. Ingeniørpraksis i 3. klasse var et valgfag der studentene jobbet med ingeniørrettede oppgaver i 24 spredte dager i januar/februar i siste studieår. Typiske arbeidsoppgaver var prosedyreskriving, teknisk tegning, regelverktolking, datapunching osv. Oppfølgingen var lik verkstedpraksis, bortsett fra at studentene selv fant bedrift. Bachelorprosjekt i bedrift var en større gruppeoppgave der studentene løste en bedriftsrelevant ingeniørfaglig problemstilling. Studentene hadde som oftest både veileder i bedrift og brukte mye tid i bedriften. Deltagelse på messer og konferanser som Offshore Technology Days, SPE One-Day seminar, Feltutviklingskonferansen, Offshore drift- og vedlikehold og Underwater Technology Conference. Siden dette er langt mer enn normalt ved tilsvarende studier, ble også dette regnet som et praksiselement. Bedriftsforedrag, gjesteforelesere og ekskursjoner der en rekke bedrifter hadde foredrag på skolen om fagrelevante tema og fremtidig yrke. Det ble også gjennomført verkstedsbesøk og ekskursjoner.

Tallmaterialet

Tallmaterialet er hovedsakelig hentet fra tre spørreundersøkelser utført våren 2010, 2011 og 2012 for hhv. 2007-, 2008- og 2009-kullet i mars siste studiesemester. Undersøkelsen ble gjort via anonymt spørreskjema på læringsplattformen itslearning, der studentene besvarte ca. 50 spørsmål om praksisopplegg og studiet generelt. Undersøkelsen ble besvart av 84 personer, hhv. 35, 28 og 21 fra 2007-, 2008- og 2009-kullet, derav hhv. 7, 11 og 4 jenter.

En ekstra spørreundersøkelse angående søknadsmotivasjon ble gjort høsten 2012 for 2012-kullet. Av klassen på 62 personer, svarte 39 personer på undersøkelsen, 13 jenter og 26 gutter.

Resultater

Søknadsmotivasjon

UVT-studiet har i løpet av de første seks opptakene blitt Norges mest populære treårige ingeniørutdanning (regnet som antall første prioritetssøkere per studieplass) (Samordna opptak, 2012). For å finne årsaken til dette, ble 2012-kullet bedt om å gradere viktighet av 10 potensielle søknadsmotivatorer på en skala fra 1 til 5, der 1 står for liten viktighet og 5 for stor. Faglig interesse var den viktigste søknadsmotivatoren (tabell 2) med gjennomsnittssvar på 4,7. Hele 97 % sa at dette var en over middels viktig faktor (kategori 4 +5) til søknad på dette studiet. Utsikt til godt betalte jobber var nest viktigst (snitt 4,2 og 85 %). Praksis underveis og kontakt med lokal industri kom som tredje viktigste søknadsmotivator (snitt 3,8 og 72 %).

 

Tabell 2. Motivasjonsfaktorer for å søke undervannsteknologistudiet ved HiB (1=liten viktighet og 5=stor)

  Rangering fra jenter Rangering fra gutter Rangering totalt Andel 4+5 svar jenter (%) Andel 4+5 svar gutter (%) Andel 4+5 svar totalt (%)
1-Spennende fagfelt 4,7 4,8 4,7 100 96 97
2-Godt betalte jobber 4,2 4,3 4,2 92 81 85
3-Praksis underveis 4,3 3,6 3,8 92 62 72
10-Mye kontakt med lokal industri 4,0 3,8 3,8 69 69 69
4-At det er i Bergens-regionen 4,4 3,4 3,7 92 52 66
6-At det er klasseundervisning 4,6 3,1 3,6 100 50 67
8-Har hørt mye godt om det fra venner 3,8 2,9 3,2 62 42 49
7-Har lest mye positivt i media 3,5 3,0 3,1 46 35 38
9-Brasil-tur og andre muligheter for internasjonal erfaring 3,2 2,7 2,8 54 24 34
5-At det er på Sotra 3,5 1,8 2,4 46 12 23

Verdt å merke seg er forskjellen i svarene mellom gutter og jenter på tanker om praksisens viktighet, lokal tilknytning og viktigheten av klasseundervisning. Her svarte 100 % av jentene at klasseundervisning var en viktig faktor for hvorfor de valgte nettopp dette studiet, mens kun 50 % av guttene svarte det samme. Når det gjaldt praksisens viktighet, mente 92 % av jentene og 62 % av guttene at dette var viktig for at de valgte studiet.

Fornøydhet med studiet

De fleste var fornøyd med sitt studievalg. På en skala fra 1 til 5, der 1 står for ikke fornøyd og 5 for fornøyd, var gjennomsnittlig fornøydhet lik 4,3. Jentenes svar var noe høyere enn guttenes, med 4,5 kontra 4,1 for gutter. Hele 91 % av jentene og 85 % av guttene hadde anbefalt andre å ta samme studium. De få negative kommentarene som kom, gikk i hovedsak på enkeltstående lærerkrefter, mens de positive gikk på tett industrikontakt.

Virkning av studentpraksis på yrkesutøvelse og fullføringsmotivasjon

Blant studentene i hovedundersøkelsen, mente storparten (71 %) at praksis var en over middels viktig faktor (på en skala fra 1 til 5, der 1 står for liten viktighet og 5 for stor) for å gjøre dem til bedre ingeniører (figur 1). Jentene var mest overbevist om dette, med middels svarverdi på 4,3, mens guttenes var på 3,9.

Figur 1. Praksisens viktighet på fremtidig yrkesutøvelse
 

Studentpraksis opplevdes som viktigere for god yrkesutøvelse enn for fullføringsmotivasjonen, da kun 55 % svarte at studentpraksis var viktig for fullføring (figur 2). Middels svarverdi var 3,9 for jenter og 3,5 for gutter. Flere sa at de nok hadde fullført studiet uten praksisfag. Nevnte tilleggsfaktorer var godt studiemiljø, muligheten for jobb i fremtiden, nærhet med industri, gode lærere, klassetur til Brasil, støtte fra familie og venner og ikke minst eget driv til å fullføre det man starter.

Figur 2. Praksisens viktighet på fullføringsmotivasjon
 

Praktisk erfaring før studiet påvirket opplevelsen av studentpraksisens viktighet for god yrkesutøvelse (tabell 3). Studentene rangerte egen praktisk bakgrunn på en skala fra 1 til 5, der 1 står for absolutt ingen praktisk bakgrunn, mens 5 står for har fagbrev i praktisk fag. De med mest erfaring opplevde studentpraksis som mest viktig, mens de med minst erfaring opplevde det som minst viktig. Sammenhengen ble vist med en signifikant økende lineær korrelasjon mellom nivå på praktisk erfaring og opplevelse av studentpraksisens viktighet på fremtidig yrkesutøvelse. Det var ingen slik sammenheng på fullføringsmotivasjonen.

 

Tabell 3. Opplevelse av praksisens betydning på yrkesutøvelse og fullføringsmotivasjon (1=liten betydning og 5=stor)

  I-Absolutt ingen praktisk bakgrunn II-Så å si ingen praktisk bakgrunn III-Har mekket litt IV-Var ganske god før studiene V-Har fagbrev i praktisk fag
Påvirkning på yrkesutøvelse 3,8 3,8 4,0 4,1 4,3
Påvirkning på fullføringsmotivasjon 3,8 3,5 4,2 3,9 3,2

Til tross for at jentene generelt hadde mindre praktisk erfaring enn guttene (erfaringssnitt lik 2,4 mot guttenes 3,4), svarte 100% av jentene at de mente praksis ville få positiv innflytelse på yrkesutøvelsen. Selv om det var færre som mente at praksis var av avgjørende betydning for fullføringsmotivasjonen enn for god yrkesutøvelse, var gjennomsnittssvarene godt over 4 både for de med lite og de med mye praktisk bakgrunn.

De ulike praksistypenes betydning

Studentene opplevde alle praksisformene som verdt innsatsen (tabell 4). Semesteroppgaver, verkstedpraksis, ingeniørpraksis og bachelorprosjekt ble opplevd som viktigst for faglig innsikt, mens messer og konferanser opplevdes viktigst for motivasjonen. Flere studenter opplevde bekreftelse av studievalg på slike konferanser (Mjelva & Flaaten, 2011). Punktpraksis og gjesteforelesninger opplevdes som like viktig for begge.

 

Tabell 4. Betydning av de ulike praksistypene

  Antall som tok faget Utbytte (skala 1–5, der 1=lite og 5=betraktelig) Verdt innsatsen? (%) Opplevd viktigst for motivasjon (%) Opplevd viktigst for faglig innsikt (%)
Bachelorprosjekt i tilknytning til bedrift 72 4,5 99 32 68
Ingeniørpraksis i 3. klasse 44 4,3 89 37 63
Verkstedpraksis 75 4,1 92 27 73
Semesteroppgaver i bedrift 79 3,9 80 18 82
Bedriftsforedrag, gjesteforelesere og ekskursjoner 81 3,7 97 50 50
Deltagelse på messer og konferanser 77 3,4 83 62 38
Ingeniørpraksis i 1. klasse 17 3,3 73 26 74
Punktpraksis 29 2,6 61 50 50

Utbyttegrad av de ulike praksistypene varierte. Bacheloroppgave i bedrift, ingeniørpraksis i 3. klasse og verkstedpraksis ga alle et gjennomsnittlig utbytte over 4, på en skala der 1 står for lite utbytte og 5 for betraktelig. Med unntak av punktpraksis, ga de resterende praksisformene utbytte over middels.

Punktpraksis ble til tross for lavt faglig utbytte opplevd som verdt innsatsen da det ga «en grei avveksling fra hverdagen» (studentkommentar). Det ble også kommentert at utbyttet varierte etter type bedrift, at en uke var for lite og at de andre praksisformene var mer direkte rettet mot fremtidig yrke. For høgskolen ble punktpraksis problematisk, siden det både ble tydelig at studentene kun lærte pensumdelen som deres bedrift jobbet med og at arbeidet med organiseringen ble for omfattende. Ordningen ble derfor avviklet. Alle de andre praksistypene ga positive vurderinger og ble videreført inntil ny rammeplan for ingeniørutdanning ble tatt i bruk høsten 2012. Når det gjaldt verkstedpraksis, kom det dog en del kommentarer vedrørende viktigheten av å finne relevante praksisplasser. Alle var ikke like fornøyde med bedrift og planlegging/oppfølging derfra.

Figur 3 gir et mer detaljert bilde av utbyttet fra de ulike praksistypene. Den viser at en stor andel av studentene valgte katrgori 5 for bachelorprosjekt i bedrift, ingeniørpraksis i 3. klasse og verkstedpraksis. Disse tre praksisformene utpeker seg ved at hele 40–60 % av studentene sa at disse var av «betraktelig betydning» (svarkategori 5). Viktige var også semesteroppgaver i bedrift og bedriftsforedrag, gjesteforelesere og ekskursjoner. Mindre positive var studentene til ingeniørpraksis i 1. klasse og punktpraksis.

Figur 3. Sammenligning av utbytte fra de ulike praksistypene (1=lite og 5=betraktelig)
 

Gjennomstrømming

Tall fra DBH (database over høyere utdanning) viser at norsk ingeniørutdanning har en gjennomføringsprosent på rundt 50 %. De tre første UVT-kullene har ligget på 68 %. Det var hovedsakelig tre tidspunkt under studiet at frafallet skjedde:

1) Rett etter oppstart. Dette gjaldt de som kun møtte for å motta plassen, men ikke fulgte studiet videre. 2) I løpet av første studieår. Dette gjaldt studenter som tidlig erkjente at fagfeltet var uriktig eller innså at studiet ikke lot seg gjennomføre samtidig med jobb. Det har også vært studenter med fulle bachelorgrader som kun brukte studiet som springbrett til en jobb i oljeindustrien. 3) Ved oppstart av siste semester. Dette var som oftest studenter som hang såpass etter i enkeltfag (særlig matte) at de ikke oppfylte poengkravene for å ta bacheloroppgave samtidig med resten av klassen. En del ga opp på dette stadiet, mens andre brukte lengre tid og fullførte senere.

Hva gjør studentene etterpå?

Av 2007-kullet som skrev bacheloroppgave våren 2012, var 97 % (32/33 studenter) i gang med jobb eller videre studier tre måneder etter eksamen. Tilsvarende tall for 2011 og 2010 var 42/44 og 36/37. En stor del fikk jobb alt før de var uteksaminert. De største leverandørene av praksisplasser fikk en gevinst på ca. 0,7 ansatt per praksisplass, mens snittet blant praksisbedrifter generelt var 0,3. Fra de tre kullene har 15 studenter gått videre på mastergrad.

Diskusjon

Innføring av praksis som læringsmetode i UVT-studiet ved HiB har vært vellykket. Rekrutteringen har økt, gjennomføringen har økt, studentene var fornøyde med studievalg og opplevde at praksis og industrikontakt hadde stor betydning for fremtidig profesjonalitet. Dette stemmer med signaler både fra NRT, NHO, NITO, UFD og KD. Mange av de positive effektene som Brandt et al. (2008, s. 16–17) skisserte som mulige effekter av økt samarbeid mellom industri og utdanningsinstitusjoner har derved vist seg å stemme.

Søknadsmotivasjon

Det er kanskje ikke uventet at faglig interesse var den høyest rangerte søknadsmotivatoren for 2012-kullet. Innen disse startet, var studiet kjent via media og venner. Oljeindustrien søkte nye ingeniører, og det ble profilert som en spennende og økonomisk lønnsom karriereveg. Det var derfor de flinkeste og mest motiverte studentene som kom inn. Resultatet samstemmer også med den landsdekkende «Vilje-con-valg»-undersøkelsen (Schreiner, Henriksen, Sjaastad, Jensen og Løken, 2010) som viste at alle studentene, uavhengig av kjønn, fremholdt interesse og selvrealisering som avgjørende faktorer for fremtidig yrke.

De store forskjellene i gutter og jenters svar angående de andre faktorene, er imidlertid interessant. Alle UVT-jentene og kun halvparten av guttene fremholdt klasseromsundervisning som en viktig søknadsmotivator. Stort sprik var det også i spørsmålet om praksisens betydning og hvorvidt lokasjon var viktig. Schreiner et al. (2010) forklarte kjønnsforskjeller i valg av høyere utdannelse med at jenter generelt er mer opptatt av idealisme og mening, mens guttene var mer opptatt av å utvikle, bygge og bruke verktøy. De viste også at jenter vektla studiemiljø, undervisningsopplegg og trivsel i det sosiale mer enn guttene. Dette kan nok være noe av årsakene til at UVT-jentene vektla den tettere oppfølgingen klasseromsundervisning kunne gi samt lokasjonen nær hjemstedet høyere enn guttene.

En annen faktor som ble vist i Schreiner et al. (2010), var at jenter generelt har en lavere mestringsforventning. Dette kan ha medvirket til at klasseromsundervisning ble opplevd som en tryggere innfallsport til et teknologisk tungt studium enn det tradisjonelle universitetsopplegget med mye auditorieundervisning og større krav til selvstendighet. Studentpraksis kan ha virket på samme måte. Om man er usikker på om man vil klare jobben som ingeniør, vil det at man får prøve seg litt i forkant virke betryggende. Manglende mestringsforventning hos jenter kan derfor ha vært en av årsakene til at jentene verdsatte praksisfagene høyere enn guttene både når det gjaldt søknadsmotivasjon og følelse av innvirkning på fremtidig yrkesutøvelse.

Ut fra tankene ovenfor, skulle man forventet at en større andel jenter ville søkt seg til studier med små klasser og tett oppfølging (høgskoler) enn til studier med en mer åpen undervisningsform (universiteter). I Bergen vil typisk to studier rekruttere til oljebransjen: UVT-studiet ved HiB samt petroleums- og prosessteknologi (PTEK) ved Universitetet i Bergen (UiB). Begge disse studiene var populære i 2012. Jenteandelen av førsteprioritetssøkermassen var 19 % ved UVT-studiet og 29 % ved PTEK. Året etter, i 2013, var andelen 29 % ved begge studier. Derved viste det seg at våre resultater, som tydet på at jenter foretrekker studier med tettere oppfølging, kanskje ikke stemmer i en større skala. Riktignok støtter undersøkelsen til Schreiner et al. (2010) opp under våre resultater, men det viser seg nok at faglig interesse er en langt mer tungtveiende faktor for søknadsmotivasjonen enn tett oppfølging og praksis underveis. Andre faktorer, som mulighet til å gå rett videre på mastergrad ved PTEK-studiet, kan naturligvis også ha vært medvirkende i dette, samt at PTEK-studiet er tettere linket mot kjemi som tradisjonelt søkes av flere jenter.

Refleksjon rundt praksistype, struktur og kvalitetssikring

Praksistype

Praksistypene bachelorprosjekt i bedrift og ingeniørpraksis i 3. klasse ble rangert som mest utbytterike. Disse krevde relativt lite av skolen, siden studentene selv fant praksisplass. For å finne dette, kreves det imidlertid et stort utvalg av bedrifter og at studentene har etablert kontakt med disse på forhånd. Fordi UVT-studentene alt hadde fått mye industrikontakt, gikk dette relativt enkelt, men noen få strevde med respons og måtte skrive mer teoretiske eller laboratorieorienterte oppgaver. Ved HiB tilbyr flere andre studieprogram også bacheloroppgave i bedrift. For disse studentene er dette ofte første møte med industrien. Flere har ytret ønske om at de også vil ha slik praksis som UVT-studentene har før bacheloroppgaven.

Verkstedpraksis er praksistypen som mer enn andre er blitt UVT-studiets kjennetegn siden den er obligatorisk. Selv om den kun er 3,5 uker, er det her studentene, mange for første gang, får hands-on erfaring med verktøy og utstyr. Særlig jentene – som vanligvis har fått få muligheter til å skaffe seg praktisk erfaring tidligere – blomstrer opp i denne perioden. Selv om faget kun ble rangert som nr. 3 vedrørende utbytte (tabell 3), spørs det om utbyttet av påfølgende praksisfag hadde vært like godt om studentene ikke hadde vært i verksted først.

Selv om studentene fra UVT-studiet lett får jobb i lokal industri, er det foreløpig ikke kommet noen tilbakemelding fra industrien på at UVT-studenter er blitt bedre ingeniører enn andre. For å avklare eventuelle forskjeller, må nye undersøkelser av bedriftenes erfaringer utføres.

Struktur

Det er viktig å merke seg at studentpraksis er langt mer enn en sommerjobb. I praksisfag kan det stilles større krav til læringsinnhold enn ved lønnet arbeid. Den faglige oppfølgingen fører også til at studentene reflekterer over egen læring samt at bedriftene føler større forpliktelse til å gi et godt faglig opplegg.

UVT-studentene var i bedrift flere komprimerte perioder. Om man sammenligner med praksisfaget Læring i bedrift ved HiG, er praksisopplegget ved UVT mer frikoblet fra allmennfagene og det er bedriften som spesifiserer innholdet ut fra fagplanens krav. Fordelen med HiGs opplegg var det langsiktige perspektivet med en enkelt bedrift der allmennfagene ble inkorporert i oppgaven, mens UVT-studiets fordel var en mer praktisk tilnærming. Her må nok enhver høgskole vurdere hvilken ordning som passer for seg, med det utvalg av bedrifter som fins i nærmiljøet. Det er viktig at bedriftene ser nytten av opplegget for å kunne opprettholde det på sikt.

Praksisordningene i både Canada og Danmark virker gode, men forlenger studietiden. Om slikt skal kunne innføres i Norge, bør det i så fall bli politisk initiert. I så fall ville problematikken rundt forsikring bli løst. Studentpraksis på skolestedet, slik som i Danmark, eller som økt tid i laboratorier, kan absolutt anbefales om ressursene tillater dette.

Kvalitetssikring

Kvalitetssikring av praksisbedrift og faglig opplegg er essensielt for utbyttet. Brandt (2005, s. 93) anbefaler at lærestedet finner praksisplassene. Ved UVT-studiet har faglærer funnet praksisplasser i første praksisperiode. Dette både for å hindre at bedriftene overlesses av forespørsler og trekker seg, men også for å sikre at alle studentene, uavhengig av tidligere erfaring, skulle få et godt tilbud.

Utfordringer

Nok praksisplasser

Som flere høgskoler har påpekt, er det utfordrende å få nok relevante praksisplasser. Bergensregionen har flere store næringssammenslutninger, som f.eks. NCE Subsea, Vest næringsråd (VNR), Business Region Bergen (BRB), Norsk Petroleumsforening (NPF) og Society og Petroleum Engineers (SPE). Ved å ta i bruk deres nettverk, delta på møter og besøke bedrifter, har det latt seg gjøre å finne nok plasser, men det har blitt vanskeligere etter hvert som nyhetsinteressen har avtatt. Også HiG (Martinsen et al., 2007) anbefaler bruk av bransjenettverk. Fra 2012 har HiB etablert flerårige kontrakter med bedriftene i håp om et mer forutsigbart og mindre arbeidskrevende opplegg.

Studentpraksis og yrkesskadeforsikring

Industripraksis kan være farlig, og skader har skjedd. Manglende yrkesskadeforsikring for studenter i praksis er en faktor flere høgskoler har problematisert (Holtskog, personlig kommunikasjon, oktober 2007). Studenter har ingen forsikringsdekning gjennom institusjonen, med mindre skadene skjer «på undervisningsstedet i undervisningstiden» (UHR, 2012, s. 9, med henvisning til folketrygdloven § 13-10 første ledd). Studenter i praksis omfattes riktignok både av lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Men for at studentene skal være omfattet, må de være regnet som arbeidstakere, og praksisstedet vil i så fall være arbeidsgiver og derved ansvarlig for å tegne yrkesskadeforsikring.

Dette forholdet er imidlertid ikke helt entydig. «Dersom studenten i praksisutplasseringen i realiteten ikke utfører noen aktivitet i arbeidsgivers interesse, vil dette være et argument for at studenten ikke omfattes av loven» (UHR, 2012, s. 11). Noen få ukers verkstedpraksis for en ufaglært student vil neppe bli regnet som «aktivitet i arbeidsgivers interesse».

For å unngå å utsette studentene for usikkerheten i lovverket, krever HiB at bedriftene signerer på at de forsikrer studentene i det obligatoriske praksisfaget før de godkjennes som praksisbedrift. Bedrifter har imidlertid valgt å slutte som praksisbedrift da de ble oppmerksomme på ansvaret. Ved praksis valgfag, der studentene selv finner bedrift, må de selv få praksisbedriften til å signere skriv om forsikring. Om bedriften ikke er villig til å dekke dette, må studentene selv tegne personforsikring.

Arbeidsmengde

Faglærers tidsbruk varierer stort etter tiden som brukes på å skaffe praksisbedrifter. Siden norske høgskoler ikke opererer med timeføring, men en arbeidsplan som tildeler undervisningstimer basert på studiepoeng og antall studenter i gruppen, faller dette uheldig ut for lærere i praksisfag, der man både har individuell faglig oppfølging og alt forarbeidet med å finne praksisplasser og lage forsikringsavtaler. Praksisfag i sykepleie og lærerutdanning har til sammenligning et eget praksiskontor som tar seg av forarbeidet. Rambølls rapport for KD (2007, s. 27–34) viser drivkrefter og barrierer for praksisundervisning. Der løftes frem at lite administrativ støtte samt dårlig utviklet finansierings- og meritteringssystem kan virke som barrierer for bedriftssamarbeid. Det vil derfor være viktig å få opprettet støttefunksjoner tilsvarende det som fins i lærer- og sykepleierutdanningene også innen ingeniørutdanningene.

Praksisfag i tiden fremover

Høsten 2012 startet norske ingeniørstudier opp etter ny rammeplan (KD, 2011). Den legger føringer på at ingen fag skal være mindre enn 10 studiepoeng (stp.), at to nye allmennfag innføres, at bacheloroppgaven økes fra 15 til 20 stp. og at valgfagkvoten økes fra 10 til 30 stp. Det skal også kunne tilbys valgfri ingeniørpraksis på 10 stp. Mange av endringene er gode, men pga. plassbegrensning blir ikke lenger verkstedpraksisfaget tilbudt som enkeltstående fag, kun som en obligatorisk del av et teoretisk fag, med dertil fare for desimering over tid. HiG har måttet fjerne praksisfaget etter endringene. Rammeplanendringene ser derfor på kort sikt ut til å hindre praksis i ingeniørutdanningen. Forhåpentligvis vil det også føre til at flere studenter ved andre studier tar valgfaget ingeniørpraksis i 3. klasse. Utdanningsinstitusjonene må i så fall være bevisst faren for at dette lett kan bli en mindre styrt undervisningsform og at forsikringsaspektet ikke lenger blir ivaretatt.

Konklusjon

Innføringen av praksisfag ved UVT-studiet har vært vellykket. Søknadstallet har steget, og hele 72 % av studentene oppga industrikontakt og praksis som viktig for at de søkte dette studiet. Faglig interesse rangerte dog høyest.

Studentene var fornøyd med studievalget, og 85 % hadde anbefalt studiet til andre. 71 % sa at praksisen underveis ville gjøre dem til bedre ingeniører, mens 55 % sa at det var essensielt for at de fullførte. Gjennomføringsprosent på 68 % kontra landsgjennomsnittet på ca. 50 % viser at praksis sammen med faktorer som bl.a. godt studiemiljø har hatt en effekt. UVT-studentene er blitt ettertraktet, og blant de tre kullene fikk 96 % relevant jobb eller studieplass innen tre måneder.

Bachelorprosjektet i bedrift, ingeniørpraksis i 3. klasse og verkstedpraksis i 1. klasse har vært de mest utbytterike praksisformene. Bedriftsforedrag, ekskursjoner og messe/konferanse-deltagelser har også vært viktig, likeså semesteroppgaver.

Det er krevende å skaffe praksisplasser og gi faglig individuell veiledning til en stor gruppe studenter. Praksisfagenes arbeidsbelastning på faglærer bør derfor tas med i vurderingen ved innføring. Det kreves også et aktivt lokalt næringsliv som er villig til å bidra med praksisplasser over et langt tidsperspektiv.

Studenter i verkstedpraksis blir utsatt for en stor risiko, og ulykker skjer. Det bør jobbes videre politisk for å få staten til å påta seg ansvaret for yrkesskadeforsikring av studenter i ekstern praksis, hvis dette er noe staten ønsker at ingeniørutdanningen skal fortsette med.

Litteratur

Brandt, E. (2005). Kartlegging av praksisbasert høyere utdanning (NIFU STEP skriftserie 8/2005). Oslo: NIFU STEP.

Brandt, E., Dæhlen, M., Hagen, A., Hertzberg, D., Kaloudis, A., Seip, Å. A., Støren, L. A., Thune, T. & Vabø, A. (2008). Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv – en forstudie (Fafo-notat 2008:11). Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2008/effekter-av-samarbeid-mellom-hoyere-utda.html?id=507628.

Hagen, B. Chr. (2004). Praksis for praksis – innføring av praksismoduler i ingeniørutdanningen. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund, Ingeniørutdanningen.

Kaldani, J. S. & Hammer, W. W. (2005). Etablering og organisering av praksis ved HiNT, ingeniørutdanningen. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Levanger: Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Kunnskapsdepartementet (2011). Forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-03-107.

Kvernes, S. (2011). Kunnskapsbasert næringsutvikling. Høyere utdanning/forskning og næringsutvikling/regional utvikling. (SINTEF A177211, ISBN: 9788214050738). Trondheim: SINTEF.

Martinsen, K., Strand, T. R., Sannerud, R. & Holtskog, H. (2007). Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter. KOMSAM (Høgskolen i Akershus, Småskrift nr. 2/2007). Oslo: Høgskolen i Akershus.

Mjelva, H. K. & Flaaten, G. (2011, 24. april). Rekordmange vil nå studere med Marit (21). Bergens Tidende, s. 12.

Mønsterbryterne (2005). En ledende kompetansenasjon? Behov og muligheter for en mer samordnet kompetansepolitikk. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.

NHO (2005). Utdanning, kompetanse og FoU. Læring for arbeidslivet – i arbeidslivet (ISBN 82-7511-089-0). Oslo: NHO.

Olsen, B. & Bondestad, P. E. (2007). NITOs syn på praksis. Foredrag fra NRT rådsmøte 25–26. oktober 2007 ved Høgskolen i Oslo. Hentet fra http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/nasjonale_rad/nrt/oppgaver.

Rambøll management (2007). Utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Sluttrapport på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Samordna opptak (2012). Alle studier rangert etter antall søkere førstevalg per planlagte studieplass, hentet fra http://www.samordnaopptak.no/tall/2012/mai/foerstevalg/plasser/rangert.

Schreiner, C., Henriksen, E. K., Sjaastad, J., Jensen, F. & Løken, M. (2010). Vilje-con-valg: Valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning (Naturfagsenterets skriftserie, nr. 2, 2010). Oslo: Kimen, Naturfagsenteret.

Universitets- og høgskolerådet (UHR)/NRT (2005). Studentpraksis i ingeniørutdanningen – anbefalinger fra arbeidsgruppe under Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (MSR/08.04.2005, presentert på NRT møte 1/05. Høgskolen i Sør-Trøndelag). Hentet fra http://www.uhr.no/documents/Referat_1_05_1.doc.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) (2012). Veiledning: Forskrift- og erstatningsrettslige spørsmål vedrørende studenter i universitets- og høgskolesektoren. Hentet fra http://www.uhr.no/documents/Rapport_forsikring.pdf.

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (2005). Rammeplan for ingeniørutdanning. Toårig og treårig ingeniørutdanning. Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/Andre/Rammeplan_for_ingeniorutdanning_05.pdf.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon